Gå til innhold

Hvorfor ignorerer alke hverandre på lekeplass?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nå jeg jeg nok erfaring med å ta barna mine på lekeplasser at jeg ser et mønster her. Som oftest ignorerer foreldre andre foreldre og tar ikke intiativ engang når barna vil leke med hverandre og står der bare monoton og ser i lufta ikke et smil eller hei engang  og ofte når barna prøver å leke med hverandre så tar dem barna og går. Altså hva feiler det dem? Blir helt paff på barna sine vegner er så kaldt. Jeg møter noen foreldre i ny å ned som ikke er slik som er mer oppegående imøtekommende, men dem fleste er slik. vi går på ulike lekeplasser og barnehager glere gsnger i uka så jeg har opplevd nok av det. Og jeg mener ikke at vi foreldte skal måtte prate med hverandre men når barna vil leke så burde vi kunnr være kitt imøtekommende og ikke så sure og kalde....for barna sine skymd i det minste!

Anonymkode: 12cf0...eab

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nordmenn i et nøtteskal. Jeg er ikke stolt av det, men er dessverre introvert selv. Enig at de gir et dårlig eksempel ovenfor sine barn. 

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå jeg jeg nok erfaring med å ta barna mine på lekeplasser at jeg ser et mønster her. Som oftest ignorerer foreldre andre foreldre og tar ikke intiativ engang når barna vil leke med hverandre og står der bare monoton og ser i lufta ikke et smil eller hei engang  og ofte når barna prøver å leke med hverandre så tar dem barna og går. Altså hva feiler det dem? Blir helt paff på barna sine vegner er så kaldt. Jeg møter noen foreldre i ny å ned som ikke er slik som er mer oppegående imøtekommende, men dem fleste er slik. vi går på ulike lekeplasser og barnehager glere gsnger i uka så jeg har opplevd nok av det. Og jeg mener ikke at vi foreldte skal måtte prate med hverandre men når barna vil leke så burde vi kunnr være kitt imøtekommende og ikke så sure og kalde....for barna sine skymd i det minste!

Anonymkode: 12cf0...eab

Helt enig med deg! Folk har ikke lært å si hei. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Oi. Dette har jeg aldri opplevd selv, og ned tre barn har jeg brukt ganske mange timer på lekeplasser rundt om. 

Anonymkode: 1f44d...7fe

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

For min del.. jeg har ikke lyst å prate med andre foreldre fordi jeg er der med barnet mitt og vil bruke tid med barnet mitt. Å stå å prate overfladisk med noen jeg ikke kjenner, er utrolig slitsomt. Jeg har en tendens til å bli ekstremt hyggelig, utadvendt og pratsom fordi jeg ikke klarer å regulere meg og sette grenser, og det er jo noen egenskaper som selvsagt blir misforstått og da som en invitasjon til videre kontakt. Sannheten er at jeg blir sykt sliten av det og vil egentlig ikke ha noe med noen å gjøre. Jeg øver på å ikke smile til folk eller prate med noen، etter jeg begynte på medisiner er det mye enklere å bli kaldere mot folk.

Anonymkode: f6717...183

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Dette har jeg ikke opplevd. Det ene barnet mitt er veldig utadvendt, så om hun ser at det er andre barn på en lekeplass, vil hun gjerne gå dit. Jeg er sjenert selv, og har absolutt ikke lett for å småprate med andre foreldre, men jeg pleier i det minste å smile og si hei. Jeg kan aldri huske å ha opplevd at andre voksne ikke har svart da (og jeg hadde sikkert husket det, for jeg har lett for å føle meg dum i slike situasjoner). Utover det er jeg som oftest stille hvis ikke de andre snakker til meg først. Jeg håper jeg ikke oppleves som kald. Jeg syns det er koselig om fremmede barn kommer bort, og prater gjerne med dem. Egentlig syns jeg det mest typiske er litt smalltalk mellom foreldrene også, da gjerne "hvor gammel er dine?" og "hvilken barnehage går de i?".

Anonymkode: 3383e...e9b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For min del.. jeg har ikke lyst å prate med andre foreldre fordi jeg er der med barnet mitt og vil bruke tid med barnet mitt. Å stå å prate overfladisk med noen jeg ikke kjenner, er utrolig slitsomt. Jeg har en tendens til å bli ekstremt hyggelig, utadvendt og pratsom fordi jeg ikke klarer å regulere meg og sette grenser, og det er jo noen egenskaper som selvsagt blir misforstått og da som en invitasjon til videre kontakt. Sannheten er at jeg blir sykt sliten av det og vil egentlig ikke ha noe med noen å gjøre. Jeg øver på å ikke smile til folk eller prate med noen، etter jeg begynte på medisiner er det mye enklere å bli kaldere mot folk.

Anonymkode: f6717...183

Jeg forstår deg veldig godt, og føler på mye av det samme selv.

Men ha i bakhodet at vi rollemodellerer sosial atferd for barna i slike situasjoner. Jeg mener ikke at man skal invitere til full pakke hver gang, tenke litt på hvordan man selv velger å være avvisende, avfeiende eller inviterende. 

Det er ulike måter å ikke være utadvendt og sosial på der og da, og barn imiterer voksnes (og spesielt foreldres) atferd mer enn vi ofte tenker over. Det er en måte de tilegner seg sosial kunnskap og kompetanse.

Anonymkode: 3c0be...7b1

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår deg veldig godt, og føler på mye av det samme selv.

Men ha i bakhodet at vi rollemodellerer sosial atferd for barna i slike situasjoner. Jeg mener ikke at man skal invitere til full pakke hver gang, tenke litt på hvordan man selv velger å være avvisende, avfeiende eller inviterende. 

Det er ulike måter å ikke være utadvendt og sosial på der og da, og barn imiterer voksnes (og spesielt foreldres) atferd mer enn vi ofte tenker over. Det er en måte de tilegner seg sosial kunnskap og kompetanse.

Anonymkode: 3c0be...7b1

Godt poeng egentlig. Det har blitt litt enklere nå fordi jeg er mye roligere og ikke er på alerten, så kan ha mer overfladiske samtaler uten at jeg tar initiativet til noe mer. Vil jo gjerne at barna skal bli høflige og ikke too much:)

Anonymkode: f6717...183

AnonymBruker
Skrevet

Storby fenomen. Folk bruker ikke energi på folk de ikke vil se igjen. 

Annerledes på små steder

Anonymkode: 7df06...83c

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg forstår deg veldig godt, og føler på mye av det samme selv.

Men ha i bakhodet at vi rollemodellerer sosial atferd for barna i slike situasjoner. Jeg mener ikke at man skal invitere til full pakke hver gang, tenke litt på hvordan man selv velger å være avvisende, avfeiende eller inviterende. 

Det er ulike måter å ikke være utadvendt og sosial på der og da, og barn imiterer voksnes (og spesielt foreldres) atferd mer enn vi ofte tenker over. Det er en måte de tilegner seg sosial kunnskap og kompetanse.

Anonymkode: 3c0be...7b1

Dette! Vi som voksne må huske på at vi er rollemodeller for barna våre. Å hilse, og å kanskje slå en liten prat - det er normal folkeskikk. Noe de aller fleste av oss ønsker at barna våre skal ha. 

Anonymkode: 1f44d...7fe

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Altså, hvis jeg drar på lekeplass med barna så er det for å få sjansen til å sone ut litt selv. Når barna er aktivisert så kan jeg lese bok, strikke, lese nyheter på telefonen etc. Så da er jeg ikke i modus til å småprat med andre foreldre, egentlig. Kan godt slå av en prat en gang i blant. Men for meg som er ganske introvert er det noe som krever energi og som sagt er jeg på lekeplass for å hente meg inn.

Anonymkode: f64a7...433

Skrevet

Har litt med smarttelefonen å gjøre, før satt foreldrene seg sammen å pratet, nå er Snap, FB, IG osv viktigere enn alt annet, folk følger mer med på telefonen enn barnet sitt, tragisk men sant

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

For min del.. jeg har ikke lyst å prate med andre foreldre fordi jeg er der med barnet mitt og vil bruke tid med barnet mitt. Å stå å prate overfladisk med noen jeg ikke kjenner, er utrolig slitsomt. Jeg har en tendens til å bli ekstremt hyggelig, utadvendt og pratsom fordi jeg ikke klarer å regulere meg og sette grenser, og det er jo noen egenskaper som selvsagt blir misforstått og da som en invitasjon til videre kontakt. Sannheten er at jeg blir sykt sliten av det og vil egentlig ikke ha noe med noen å gjøre. Jeg øver på å ikke smile til folk eller prate med noen، etter jeg begynte på medisiner er det mye enklere å bli kaldere mot folk.

Anonymkode: f6717...183

Høres ut som du har litt å ta tak i ja, men de fleste har det jo ikke slik. Mange vil bare ikke involvere seg med andre, fordi verden er blitt slik 😕 Er ikke rart det er mange ensomme mennesker der ute, når «ingen» gidd vise interesse tilbake når en prøver å få kontakt og snakke med andre. 

Anonymkode: 2a234...10d

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Gladgutten79 skrev (3 minutter siden):

Har litt med smarttelefonen å gjøre, før satt foreldrene seg sammen å pratet, nå er Snap, FB, IG osv viktigere enn alt annet, folk følger mer med på telefonen enn barnet sitt, tragisk men sant

Her tror jeg mye av forklaringen til egosamfunnet vi har blitt ligger. 

Anonymkode: 2a234...10d

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg reiser jevnlig på lekeplassen i en større by. Det er en lekeplass som dekker omtrent 1/4 av et typisk bykvartal, og den er IKKE inngjerdet på noen side. Parken grenser til sterkt trafikkert vei med 40-sone på to kanter.

Med 2 små barn så løper jeg etter den ene eller den andre for å holde dem innenfor parkens grenser omtrent kontinuerlig. Dersom de holder seg rolige på ett sted en liten stund, vil jeg gjerne sende en melding, sjekke nyhetene eller skrive handleliste. 

Så jeg smiler og sier hei til de andre voksne, men ellers utstråler jeg nok ganske hardt "ikke interessert i å prate", ja. For prate med andre voksne det gjør jeg hele dagen på jobb, pluss FAU-møter og diverse andre verv på kveldstid, voksenprat i alle barnebursdager og voksenprat i gangen på barnehagen og så har jeg tilogmed en mann jeg snakker med stadig vekk. Jeg har ikke det aller minste behov for å småprate med mennesker jeg antagelig ikke engang vil møte igjen. 

Anonymkode: ff06e...ecc

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her tror jeg mye av forklaringen til egosamfunnet vi har blitt ligger. 

Anonymkode: 2a234...10d

Da jeg vokste opp satt mødrene sammen, de hadde med mat og kaffe  og satt å røyket å snakket med hverandre ( de røyket på lekeplassen ja🤬) men det var helt normalt dengang da…

AnonymBruker
Skrevet

Glad jeg hadde småbarn for tretti år siden. Jeg var ny i byen, hjemmeværende og kjente ikke en sjel. Ble kjent med andre småbarnsmødre i nabolaget på lekeplassen. Hvis det hadde vært i dag, ville jeg nok følt meg veldig ensom og ekskludert. 

Anonymkode: 8f6fe...df0

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så lei ekstroverte, utadvendte mennesker som mener at deres måte å være på er den eneste riktige og at målet er at alle må snakke sammen alltid, hvis ikke er de sure og sære og uhøflige. Det er lov å oppholde seg på offentlig sted selv om man ikke er kontaktsøkende og heller ønsker seg noen rolige minutter i stillhet. 

Jeg var for øvrig stille og sjenert som barn også, og om andre ukjente foreldre skulle blande seg inn, om så bare for å hilse og vise interesse, fordi jeg tilfeldigvis var i kontakt med deres barn ville det i verste fall kunne ødelagt leken. 

Hvis man oppriktig ønsker å være inkludere, innebærer det aksept og forståelse for at andre har andre ønsker, behov og måter å være på enn en selv.

Anonymkode: 492fd...65b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er så lei ekstroverte, utadvendte mennesker som mener at deres måte å være på er den eneste riktige og at målet er at alle må snakke sammen alltid, hvis ikke er de sure og sære og uhøflige. Det er lov å oppholde seg på offentlig sted selv om man ikke er kontaktsøkende og heller ønsker seg noen rolige minutter i stillhet. 

Jeg var for øvrig stille og sjenert som barn også, og om andre ukjente foreldre skulle blande seg inn, om så bare for å hilse og vise interesse, fordi jeg tilfeldigvis var i kontakt med deres barn ville det i verste fall kunne ødelagt leken. 

Hvis man oppriktig ønsker å være inkludere, innebærer det aksept og forståelse for at andre har andre ønsker, behov og måter å være på enn en selv.

Anonymkode: 492fd...65b

Uansett om manner ekstrovert eller introvert så bør man inneha minimum av normal folkeskikk. 
Smile og si hei, er et minimum. Man trenger ikke prate i det lange og brede, man kommer langt med et smil. 

Anonymkode: 1f44d...7fe

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Bor i Bergen sentrum og opplevde det samme som deg når barnet mitt var lite.

Hvis det var noen foreldre jeg snakket litt med når barna våre lekte sammen, og jeg møtte de på butikken en dag eller to etterpå og jeg hilste, kjente de meg ikke igjen!

Folk er litt sånn:"Hvorfor snakker du til meg når vi ikke kjenner hverandre?"

Anonymkode: 1a597...f7a

  • Liker 1
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...