Refleksjoner rundt dette med å dumpe venner.

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du tar så lett på det? Fordi du har andre venner? Familie? Mann? Barn? Om man har mange kanskje ikke vennskap betyr så mye da? 

Anonymkode: 2f36f...e9c

[BeeKind]

Skal mye til før jeg «dumper» en venn, men da er det i så fall på grunn av at relasjonen med vedkommende ikke gjør meg godt og at jeg føler at det er nødvendig å ta avstand. Ikke fordi jeg ikke bryr meg eller ikke trenger vedkommende eller noe slikt.

[AnonymBruker]

Lett og lett, jeg gidder ikke bruke tid på såkalte venninner som ikke gir meg noe tilbake. For eksempel har jeg en barndomsvenninne som har blitt så spydig, da kjenner jeg at det gidder jeg ikke og bruker heller tiden min på andre.

Anonymkode: 26154...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva er grunnen til at du tar så lett på det? Fordi du har andre venner? Familie? Mann? Barn? Om man har mange kanskje ikke vennskap betyr så mye da? 

Anonymkode: 2f36f...e9c

En del vennskap kan være bygget på trusler, utpressing og slikt - enkelte ønsker seg ut av slikt. F.eks kan jo enkelte fått kjæreste, kone og slikt, fordi en truet seg til ting - en kan oppnå ved at vennene begår kriminelle handlinger, slik at en oppnår kjæreste og kone.

Anonymkode: 600a2...b56

[AnonymBruker]

De vennskap jeg har kuttet ut, har vært med mennesker som er dramatiske og uten sunn følelsesregulering, og skapte problemer gang på gang, ellers har det vært venninner som gjorde utilgivelige ting (en lå med min eks samme dagen vi gjorde det slutt, en annen spredte stygge rykter om meg for å ikke selv bli avslørt i utroskap og tyveri). 

Anonymkode: b4e61...343

[AnonymBruker]

Og jeg vil legge til at nei, jeg synes det er helt motsatt: 

Nettopp FORDI vennskap betyr så mye for meg, har jeg droppet vennskap som ikke gjør meg godt. 

Anonymkode: b4e61...343

[AnonymBruker]

Jeg har dumpet én venninne for mange år siden. Årsaken var at jeg avslørte at hun hadde løyet til meg flere ganger. Etterpå fikk jeg vite at hun hadde baksnakket meg og løyet om meg til andre.

Om jeg så ikke hadde hatt andre venner, hadde jeg ikke giddet å fortsette å omgås noen som oppførte seg sånn.

Anonymkode: e8718...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er grunnen til at du tar så lett på det? Fordi du har andre venner? Familie? Mann? Barn? Om man har mange kanskje ikke vennskap betyr så mye da? 

Anonymkode: 2f36f...e9c

Trenger ikke å dumpe venner, mulig de dumper deg, eller fader deg ut for du får barn, eller de selv får barn og familielivet krevet sitt. 

Anonymkode: 1344d...556

[AnonymBruker]

Dumpet to venninner i løpet av livet. Hun første spredde stygge rykter om meg for å gjøre seg selv interessant. 

Den andre fordi hun var en sjelevampyr som kun trengte meg som klagemur og overhodet ikke hadde rom for annet enn sin egen negative tilnærming til alt og alle.

Anonymkode: 1330c...03f

[AnonymBruker]

Jeg vil jo anta at det er lettere for de som har mange rundt seg (partner, familie, venner) å fase ut/bruke mindre tid på de som de "viber" minst med. 

Og motsatt, de som ikke har så mange holder på vennskap som kanskje ikke gir de så mye, eller til og med er rett og slett dårlige. Beggars cant be choosers, så man tar det man får. 

Jeg har opplevd begge deler. 

Men det betyr ikke nødvendigvis at de som faser ut venner eller reduserer tid med enkelte mens de er mer med andre nødvendigvis tar lett på det. Det handler vel mest om at man har en maks kapasitet på hvor mange forhold man kan pleie, og det er vel naturlig for de fleste å ønske å pleie de forholdene som gir en noe. Så det skjer vel gjerne automatisk uten at man tenker så mye på det, fordi man er opptatt av de man er mest interessert i å være opptatt av. 

Anonymkode: 3ddf0...dba

[AnonymBruker]

Jeg tror de færreste tar lett på å miste vennskap, selv når det er ens eget valg.  Hvorfor tror du folk tar så lett på det?

I løpet av livet mitt, har jeg kun hatt ett ordentlig "break up" med en venn. Årsaken er kompleks, men det var på ingen måte lett, men nødvendig. Andre vennskap har glidd mer naturlig fra hverandre. Det er ikke de nærmeste vennskapene, men typen der kontakten bare daler av over årene til man ikke har kontakt lenger. Trist selvfølgelig om det sitter en i den andre enden med følelse av å bli "dumpet" men da kan de selv ta initiativ. Er ikke snakk om noe uvennskap. 

Får jo dessverre en følelse av at du er en type person som ofte opplever å bli kuttet ut av venner, siden du spør slik du gjør. Hvis jeg har rett, så tenker jeg helt (brutalt) ærlig at du bør spørre deg hva det er du gjør som fører til at folk ikke orker å forbli i venner med deg. Jeg forstår at det er vondt å være den som stadig blir kuttet ut, men samtidig tenker jeg at det er fornuftig å reflektere over hva årsaken til det er. Har en venninne som ofte blir kuttet ut, og grunnen er at hun er veldig intens i vennskap. Hun har et større behov for å være sammen ofte og lenge, og kan gi folk dårlig samvittighet hvis de ikke ønsker å finne på noe like ofte som henne, til tross for at man allerde treffes ofte.  Folk føler seg kvelt og det er en enkel utvei å fase vennskapet. For dem er ikke vennskapet med henne verdt den stadige dårlige samvittigheten. Jeg har ikke valgt den utveien, men heller tatt den harde samtalen med henne, men jeg forstår de som har valgt annerledes. 

Anonymkode: 5216d...560

[AnonymBruker]

Hadde en venninne som plutselig sluttet å ta kontakt. Jeg prøvde et par ganger å få til å møtes, men innså at løpet var kjørt. Fikk ingen forklaring til hvorfor det ble slik. Da jeg møtte henne tilfeldig på butikken var hun helt rar og ville helst komme seg bort så fort som mulig. Skulle ønske jeg visste hvorfor og evt hva jeg gjorde galt. Vi hadde et utrolig fint vennskap, men mulig hun ikke var så positiv til det som meg. Skulle ønske hun hadde dumpa meg i stedet for å la det fade ut. Det tærer litt å ikke få noen forklaring.

Selv har jeg aldri dumpet noen, men har tatt avstand fra noen som ikke er så gode venner lenger. Vi er i samme gjeng, så vi treffes av og til, men vi er ikke nære. Ingen behov for dumping, da ingen av oss tar så mye initiativ lengre.

Anonymkode: 2729b...91a

[AnonymBruker]

Jeg valgte å avslutte kontakten med en venninne av to grunner;

Jeg var alltid den single og tilgjengelige, da jeg fikk kjæreste ble hun veldig bitter og mente jeg valgte han framfor henne. Ironisk siden hun var alltid i et forhold selv og knapt tid til meg.

Da hun ble single og involvert med en gift mann jeg kjente familien til følte jeg at jeg ikke kunne fortsette fordi det gikk på akkord med mine verdier.

Anonymkode: b94a9...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva er grunnen til at du tar så lett på det? Fordi du har andre venner? Familie? Mann? Barn? Om man har mange kanskje ikke vennskap betyr så mye da? 

Anonymkode: 2f36f...e9c

Tar lett på det? 

Har dumpet flere venner. Det var årevis av tanker før jeg gjorde det. Et par andre var mer akutte men kun en var på kort varsel.

En måtte jeg avslutte med fordi personen var ekstremt toxic. Hadde vært det i nesten 20 år. Jeg klarte ikke mer.

En var slem mot vennene sine, venner vedkommende sa var ekstremt betydningsfulle. Jeg sendte melding og sa at jeg ikke orket å ha noe mer med vedkommende å gjøre mer, fordi behandlingen vennene fikk (ikke direkte mot meg) var grusom. Viste seg at personen var slem mot meg bak min rygg også. Ingen i kretsen har mer med denne å gjøre.

En måtte jeg dumpe etter vedkommende begynte å prøve seg på min kjæreste. Det var den mest akutte.

Andre har blitt faset ut men da tenker jeg det var gjensidig.

Anonymkode: 9be74...dff

[AnonymBruker]

Jeg har fadet ut vennskap hvor vi har vokst totalt fra hverandre, eller vedkommende er mye styr med (feks dårlig følelsesregulering som noen her påpekte, at det alltid er litt drama, de misforstår / tar ting opp i verste mening osv). Altså vennskap som bare tar mye mer enn man får ut av det, da er det best for begge å slutte å henge. 

Anonymkode: 06ad1...693

Endret 7. september av Elaine Marley

[AnonymBruker]

Heller ingen vennskap enn dårlige vennskap. Så enkelt.

Anonymkode: 17997...850

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man ikke ta lett på det?

Anonymkode: c9ad6...47c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk ikke vet hvordan de kan sette grenser (og holde seg selv og andre til dem) og hvordan de kan snakke om vennskap og det som ikke går bra. Det er vel ikke helt "lov" her i Norge til å fortelle andre at de gjør noe feil og må endre oppførselen sin. At du ellers avslutter vennskapet.

Dessuten gjør de det ikke alltid bra selv, og vil de også ikke alltid jobbe med seg selv.

Vennskap krever at begge personer har gode personlige og sosiale ferdigheter som grunnlag. Ofte har begge personer det ikke. Og ingen av dem er villige til å jobbe med det. De er heller ikke vant til det. De vet kanskje ikke hvordan de kan gjøre det.

Hvis du ikke har lært noe annet enn å akseptere noen som de er eller avslutte vennskapet, må du avslutte vennskapet hvis du ikke kan akseptere personen som h*n er. 

Folk trenger å lære personlige og sosiale ferdigheter slik at de også kan jobbe med seg selv og vennskapet.

Anonymkode: b5b80...709

[AnonymBruker]

Jeg tar ikke lett på det, men jeg har avsluttet mange vennskap opp igjennom. Det har sjelden handlet om "dumping" da, men heller at jeg slutter å ta kontakt og lar vennskapet ebbe ut. Det er vanligvis fordi jeg ikke opplever at vi har noe særlig til felles lenger, eller at jeg ikke får noe utbytte av å tilbringe tid med vedkommende. Da synes jeg rett og slett ikke det er noe poeng lenger.

Anonymkode: 3b5ef...8f0

[AnonymBruker]

Man kan ikke stille krav til bekjente. Hvis ikke kjemien er på topp, så er det vanlig å ikke ta mye kontakt.

Anonymkode: 740a3...e8f