Din barndom med fattige foreldre, hva husker du best?

[AnonymBruker]

Husker godt vinterskoene jeg hadde som 12 åring. 2 str for store, under det tynne sorte trekket var det isopor så det ut som. Det ble hull i de etter få uker og da fikk jeg ikke nye. 

Leker, klær og utstyr var ofte arvet av andre. Første sykkelen min var arv gjennom hele familien. Som tenåring følte jeg meg heldig da jeg arvet klær av ei som fulgte moten 🙈 da lærte jeg meg å sy egne klær, tilpasse store kjøp eller sy om det som begynte å bli lite. 

Ski og skøyter måtte jeg låne på skolen, men jeg hadde ingen trening i slikt så jeg nektet ofte å være med. 

Vi burde ikke hatt dårlig råd, men en forelder var avhengig av spill og alkohol. 

Jeg har ikke god råd som alenemor selv, men følger barna sine ønsker og behov før mine egne hele veien. De har akkurat det samme som de andre på barneskole og barnehage. 

Hva er dine erfaringer og hvordan lever du i dag? 

Anonymkode: a1072...bb8

[AnonymBruker]

Det var også mange år uten middag, kun brødskiver. Vi fikk ofte middag hos naboen som hadde forstått dette. De årene frem til naboen oppdaget dette så sneik vi oss opp om nettene for å spise. 

Tror skolen også skjønte det med tiden da jeg alltid ville ha med rester hjem etter matlaging på skolen. Jeg ville dele med søsken. 

Anonymkode: a1072...bb8

[AnonymBruker]

Arvet det meste av klær og leker, var aldri på ferie el.l., fikk aldri ting jeg ønsket meg, mye skam og bekymringer..
Jeg skjønte tidlig at vi ikke hadde så god råd, så jeg sluttet tidlig med å spørre om ting osv.

M44. Lever ikke så mye, eksisterer bare.

Anonymkode: e219f...035

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg gikk i altfor store joggesko i 4 klasse. En dag skulle vi på skogstur med klassen for å grille. Den dagen regnet det men jeg hadde ikke noe annet enn joggeskoene. De ble klissvåte. Ene læreren syntes så synd på oss at hun sendte med en tusen lapp til mor, for at hun skulle kjøpe meg gode støvler. 
 

husker også jeg måtte kutte av mugg fra brødskivene mine når jeg lagde niste. Flere ganger latet jeg som at jeg hadde glemt maten min hjemme så jeg heller kunne få knekkebrød med syltetøy på lærerværelset. 
 

min mor var alene mor til tre barn, fikk kun sosial stønad på 4000 pluss noe barnetrygd. Vi sleit heftig. 
 

i dag er jeg 26, kjøpte første hus og eiendom med mannen min når vi var 23. har to barn og vi er langt ifra fattige. Jeg studerer master og venter feit lønn etter studier. Jeg ble ganske skremt av min mors tilværelse at jeg lovte meg selv fra ung alder å få meg hus og jobb med god lønn 😅

Anonymkode: 79388...9e0

[AnonymBruker]

Turte ikke ha besøk siden 3 klassen fordi det ble kommentert hvor lite ting vi hadde og at alt var i dårlig forfatning. Mamma var alene med 5 unger og uten far

Anonymkode: a047b...982

[AnonymBruker]

Husker jeg var den eneste i klassen som ikke hadde vært i syden. Og vi hadde ikke videospiller så når de andre lånte hverandre filmer kunne jeg ikke se dem. Mamma puttet gammelt brød i vaffelrøre og stekte vafler. Måtte stoppe sokker når det ble hull.

i dag lever jeg vel ganske normalt , men mange av venninne mine har arvet en del så det er forskjellen. Hytter og større hus. 

Anonymkode: 03038...1ca

[AnonymBruker]

Jeg bodde i en drabantby med veldig mange mennesker. Mange av de var utenlandske med hjemmeværende mødre. Jeg gikk på rundgang rundt og skaffet meg middag og kveldsmat. Det var så mange å "ta av", at det ikke ble lagt merke til de første årene. Vi hadde lite mat hjemme. Naboen ba meg ofte inn på litt mat etter skoletid, da jeg ofte var låst ute. 

Når det gjelder materielle ting, manglet jeg aldri noe, selv om en del var arvet. Mine første fotballsko, hadde vært igjennom tre fettere før de nådd meg. Men jeg hadde fotballsko. Det mest slitsomme var å komme seg til og fra kamp, uten at noen skulle forstå at jeg ikke hadde noen til å kjøre meg. Som 10 åring gikk jeg Drammen rundt. Jeg kunne gå opp mot en mil for å komme til kamp. Ble det for langt å gå, pantet jeg flasker til bussbillett. Som 12 åring, begynte jeg å stjele litt av tipspengene til mamma, så jeg hadde til transport og litt mat. 

Anonymkode: 0b4de...ec8

[AnonymBruker]

Ingen gode barndomsminner med fattige foreldre. Ser ingen fordel med å vokse opp med fattige foreldre,  absolutt ingen. 

Anonymkode: 1b735...393

[AnonymBruker]

Vi var vel ikke fattige pr se, men foreldrene mine hadde dårlig råd da de hadde bygd hus på en inntekt. Jeg husker at det skulle være sommeravslutning på idrettsgruppa et år jeg var liten. De andre barna hadde med seg brus mens jeg hadde saft. Det husker jeg var flaut. 

Anonymkode: 42229...10d

[AnonymBruker]

Husker aller best å ha lite til middag. Ikke nok til å mette alle. 
Kun brød og syltetøy tilgjengelig som pålegg, hvert fall de to siste ukene før lønningsdag. Den dag i dag takler jeg ikke å spise noe bare for å fylle magen med noe. Det må være noe jeg har lyst til å spise.
 

Hadde stort sett basic utstyr, men det var arvet/rustent/for stort eller lite. Men hadde jo noe. 

Fikk aldri noe som var populært. «Alle andre» hadde det som var populært eller samleobjekter. Har aldri eid en dukke en gang. 

Fikk ikke gå på fritidsaktiviteter. Det var alt for dyrt. 

Det var alltid krise når det var turdag på skolen for vi hadde jo ikke råd til pølse. Jeg hadde stort sett med ostesmørbrød eller så hadde foreldrene mine «glemt det». Likeså var det vanskelig hver avslutning når man skulle ha med seg noe. 

Var mest hjemme. Bodde på bygda, men kunne ikke kjøre noen steder pga bensinprisene. Omtrent ingen besøk og et kjempeproblem om jeg ville besøke noen. Måtte spørre foreldre til venner om de kunne kjøre meg hjem.. flaut, så skjedde sjeldent. Jeg gikk heller, mil på mil. 

Har aldri vært på ferie som barn. Var voksen første gang jeg tok fly. 
 

Og jeg kan aldri huske å ha fått eller kjøpt nye klær. Det ble arvet fra andre i familien. Var kun jeg som var lang, slank jente, så jeg brukte kun joggebukse og hettegenser arvet fra en jevnaldrende gutt. Men jeg fikk klær i gaver! Mamma ønsket det til oss til bursdag og jul. Har aldri hatt pene kjoler, fine sko eller noen smykker. 

Anonymkode: 65d86...fc3

[AnonymBruker]

Var alltid "syk" når vi skulle ta med sykkel eller ski på skolen. Husker jeg løy og sa at jeg hadde glemt gaver hjemme når jeg skulle i burstag. Stjal mat på butikken. Todde det var normalt å skjere mugg av ost og brød. Yoghurt og frukt var luksus. Vi stjal brød og kaker fra søppeldunken til et bakeri og vi spiste som konger. 

Jeg har ikke så mange minner om ting som var trendy på 90 tallet og tidlig 00, fordi vi kunne ikke kjøpe noen sånne ting. Ikke noen knappebukse eller glitter lippgloss 😄

Jeg er 38 og jobber som resepsjonist. Har det bra men blir litt bitter når jeg tenker på barndomen. Er fortsatt redd for å ikke ha mat og jeg hadde lenge problemer med bulimi i voksen alder. 

Anonymkode: ec6bf...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var alltid "syk" når vi skulle ta med sykkel eller ski på skolen. Husker jeg løy og sa at jeg hadde glemt gaver hjemme når jeg skulle i burstag. Stjal mat på butikken. Todde det var normalt å skjere mugg av ost og brød. Yoghurt og frukt var luksus. Vi stjal brød og kaker fra søppeldunken til et bakeri og vi spiste som konger. 

Jeg har ikke så mange minner om ting som var trendy på 90 tallet og tidlig 00, fordi vi kunne ikke kjøpe noen sånne ting. Ikke noen knappebukse eller glitter lippgloss 😄

Jeg er 38 og jobber som resepsjonist. Har det bra men blir litt bitter når jeg tenker på barndomen. Er fortsatt redd for å ikke ha mat og jeg hadde lenge problemer med bulimi i voksen alder. 

Anonymkode: ec6bf...200

Ikke vokst opp i Norge, om noen lurte da, kanskje ikke viktig. 

Anonymkode: ec6bf...200

[Eris]

Vi hadde sjeldent middag. Som regel bare brødskiver. 
 

Jeg frøys alltid på vinteren pga dårlige klær og sko. 
 

Gikk aldri på noe sport eller annen aktivitet. 
 

Kjøpte aldri mat ute. 
 

Fikk aldri noe merkeklær. 

[AnonymBruker]

Arvet mye klær av andre. Alt av skiutstyr, sykkel osv var kjempegammelt i forhold til hva alle andre i klassen hadde. Dro aldri på ferie.

Anonymkode: e9d97...132

[AnonymBruker]

Etter hver eneste sommerferie, så kunne flere andre i klassen min snakke om ferieturer til for eksempel Sør-Afrika eller Italia / Spania / Canada eller USA, og så videre. Sverige og Danmark (og noen ganger til London) var et minimum for flere av de jeg gikk i samme klasse med. Det "beste" jeg var med på var på camping-ferie, men forlot aldri Norge. Så måtte vi sove i bilen alle sammen, fordi dette var litt billigere enn å leie plass for å sette opp telt på camping-plasser eller leie ett eller annet.

Jeg vokste opp på 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet. Når Nintendo (og etter hvert Xbox eller Playstation) ble mer og mer populært, så var det flere jeg gikk i klasse med på skolen som hadde sånne spillkonsoller - og selvfølgelig en hel haug med spill til dette. Så var det flere i samme nabolaget som kom sammen og spilte forskjellige spill, og de snakket selvfølgelig om dette i skolegården i friminuttene også. Så jeg ble utenfor alle disse samtalene ettersom jeg aldri fikk mulighet til å spille disse tingene selv. 

Samme med TV-kanaler også. Jeg hadde bare NRK, og etter hvert TV 2. Men flere andre jeg kjente hadde selvfølgelig råd til å betale for en hel haug med andre TV-kanaler også. Så populære TV-serier ble jo diskutert en del i skolegården, noe som jeg ble utelatt fra. Ettersom jeg aldri fikk muligheten til å se de samme TV-programmene eller filmene som dem, og derfor ikke hadde noe å snakke om.         

Anonymkode: a7f36...b33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det var også mange år uten middag, kun brødskiver. Vi fikk ofte middag hos naboen som hadde forstått dette. De årene frem til naboen oppdaget dette så sneik vi oss opp om nettene for å spise. 

Tror skolen også skjønte det med tiden da jeg alltid ville ha med rester hjem etter matlaging på skolen. Jeg ville dele med søsken. 

Anonymkode: a1072...bb8

Så mange skjønte at dere gikk sultne, men varsla ikke videre? ❤️ 

Anonymkode: a403f...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så mange skjønte at dere gikk sultne, men varsla ikke videre? ❤️ 

Anonymkode: a403f...116

Det var faktisk 3 familier som visste at vi var sultne og ingen av de meldte videre. Har snakket med de som voksen og en av de har begrunnet med "man gjorde ikke sånt da." Jeg er usikker rundt akkurat det, dette var rundt 99 og frem. 

Begynte å vaske mine egne klær rundt 11 årsalderen. Stjal skyllemiddel fra venninne sin mor, for klærne der luktet alltid så godt. Tror ikke de fant ut av det. 

Anonymkode: a1072...bb8

[Myml1]

Klarer ikke spise nudler i voksen alder. Det var middagen min, og ofte eneste måltid for dagen i mange tilfeller. Jeg husker hvor tomt kjøleskap vi hadde. Hvor mye mer venninnene mine hadde av mat på kjøkkenet generelt. Tenk at veninna mi hadde sjokomelk til frukost! 😅 

Jeg husker vi ikke fikk parabol før jeg var tenåring, da hadde alle mine venner hatt det hele barndommen allerede. Ofte hadde ikke mamma penger til å betale for det, så det sluttet å virke noen mnd innimellom. 

 

[AnonymBruker]

Jeg husker best latteren og sangen. Jeg husker fjellturer og skogsturer og å se revunger i et hi, ekornbol, men også ekle maurtuer. Jeg husker godt hjemmebakt brød med sprø skorpe i stedet for det ekle kneipbrødet med nugatti mange andre spiste. Jeg husker  hjemmelagede blåbærsaft, nesten uten sukker i stedet for brus, juice og husholdningsaft som de andre hadde, men jeg synes min var bedre. Jeg husker å fiske vår egen middag, plukke bær og sopp hver høst. Jeg husker å måtte arve klær som alltid var for store fordi jeg var så liten og tynn, og at da jeg ble tenåring var jeg flau over mamma som hadde stygge billige klær og aldri kjøpte seg noe nytt. Jeg kan ikke huske å være flau over arveklærne selv, men jeg husker den fantastiske følelsen av å få min første levis bukse da jeg startet på ungdomsskolen. Den ble kjøpt litt stor så jeg hadde å vokse i siden den var så dyr, men jeg vokste ikke mer etter jeg var 13 og nå som jeg er over 40 er den 27 tommers 501-buksa fortsatt for stor. Jeg husker at jeg fikk ri hos en nabo i bytte mot stallarbeid. Jeg husker at vi aldri dro på ferie, og at bamseklubb på chartertur hørtes ut som en drøm. Jeg tror ikke jeg var på en restaurant før jeg ble voksen, men det husker jeg ikke at jeg reflekterte over. Jeg husker at jeg fikk eksem og klødde av hjemmestrikkede ullklær, merino og kasjmir var enten ikke en greie på 80-tallet eller så var det kanskje for dyrt? Jeg husker skiturer med tunge bakglatte ski og for store skisko, og at sykkelen min var tung og klumpete sammenlignes med de andres. Jeg har aldri gått sulten, men hadde heller ikke særlig matlyst og har aldri vært glad i junk eller godteri så savnet ikke sånt. Har alltid kunnet gå lenge uten mat og uten å føle noe sult. Arvet leker og sportsutstyr og sånt. Jeg husker et år jeg fikk den beste gaven av alle i klassen, en kattunge! Jeg husker at det var kjipt å alltid måtte gå alene til og fra skolen og aktiviteter fordi vi bodde akkurat for nær til å få busskort, men alle nabobarna fikk busskort av foreldrene sine. Husker det var flaut med overnatting fordi dynene og putene var så klumpete og hvis gjestene tok av trekket etter seg så de at det var flekker og misfarging (altså rene men sånne flekker som ikke går av i vask).

Anonymkode: 8fe70...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg husker best latteren og sangen. Jeg husker fjellturer og skogsturer og å se revunger i et hi, ekornbol, men også ekle maurtuer. Jeg husker godt hjemmebakt brød med sprø skorpe i stedet for det ekle kneipbrødet med nugatti mange andre spiste. Jeg husker  hjemmelagede blåbærsaft, nesten uten sukker i stedet for brus, juice og husholdningsaft som de andre hadde, men jeg synes min var bedre. Jeg husker å fiske vår egen middag, plukke bær og sopp hver høst. Jeg husker å måtte arve klær som alltid var for store fordi jeg var så liten og tynn, og at da jeg ble tenåring var jeg flau over mamma som hadde stygge billige klær og aldri kjøpte seg noe nytt. Jeg kan ikke huske å være flau over arveklærne selv, men jeg husker den fantastiske følelsen av å få min første levis bukse da jeg startet på ungdomsskolen. Den ble kjøpt litt stor så jeg hadde å vokse i siden den var så dyr, men jeg vokste ikke mer etter jeg var 13 og nå som jeg er over 40 er den 27 tommers 501-buksa fortsatt for stor. Jeg husker at jeg fikk ri hos en nabo i bytte mot stallarbeid. Jeg husker at vi aldri dro på ferie, og at bamseklubb på chartertur hørtes ut som en drøm. Jeg tror ikke jeg var på en restaurant før jeg ble voksen, men det husker jeg ikke at jeg reflekterte over. Jeg husker at jeg fikk eksem og klødde av hjemmestrikkede ullklær, merino og kasjmir var enten ikke en greie på 80-tallet eller så var det kanskje for dyrt? Jeg husker skiturer med tunge bakglatte ski og for store skisko, og at sykkelen min var tung og klumpete sammenlignes med de andres. Jeg har aldri gått sulten, men hadde heller ikke særlig matlyst og har aldri vært glad i junk eller godteri så savnet ikke sånt. Har alltid kunnet gå lenge uten mat og uten å føle noe sult. Arvet leker og sportsutstyr og sånt. Jeg husker et år jeg fikk den beste gaven av alle i klassen, en kattunge! Jeg husker at det var kjipt å alltid måtte gå alene til og fra skolen og aktiviteter fordi vi bodde akkurat for nær til å få busskort, men alle nabobarna fikk busskort av foreldrene sine. Husker det var flaut med overnatting fordi dynene og putene var så klumpete og hvis gjestene tok av trekket etter seg så de at det var flekker og misfarging (altså rene men sånne flekker som ikke går av i vask).

Anonymkode: 8fe70...487

Åh ja, jeg glemte at vi ikke hadde TV før jeg begynte på ungdomsskolen og da hadde vi uansett ikke parabol sånn alle andre hadde. Nå i voksen alder har jeg heller ikke TV, ble aldri tilvendt det så har aldri vært så interessert.

Anonymkode: 8fe70...487