Klarsynte: Kan dere lese meg ang kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold jeg er usikker på, da jeg ofte har en vond magefølelse. Det er mange ting som ikke er på plass; grunnleggende behov som både jeg og de fleste har i en forhold. Jeg har begynt å tenke at jeg må vurdere å bryte, men det er så vondt. Er veldig glad i han, og det er ting som fungerer også, har det kjekt sammen med han, selv om denne gnagende følelsen ofte er til stede. Jeg vet hva det dreier seg om, for det har jeg tenkt mye på. Jeg vet akkurat hva som trengs for at jeg skal kunne få det bra i dette forholdet. Jeg har snakket med han om akkurat det, flere ganger. Han lover bedring, men ingenting skjer. Det er veldig trist. Jeg er redd jeg kommer til å bli alene resten av livet hvis jeg går. Jeg har alltid hatt problemer med å finne den rette. 

Kan noen trekke kort, eller lese meg i denne situasjonen? Hvordan ser kjærlighetslivet ut for meg i tiden fremover? Tusen takk til den som vil hjelpe❤️

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

Du har vansker med å finne riktig person fordi du ikke enda har lært deg å akseptere og respektere deg selv. Du må jobbe med selvfølelsen din og sette sunne grenser. Denne mannen har ikke kok respekt for deg og det kommer han heller ikke til å få så lenge du forblir hos han. Han får gjøre det han vil, så lenge han holder ut noen alvorsprater her og der, hvor han sier en brøkdel av det du ønsker å høre og du aksepterer det og gir flere sjanser. 

Anonymkode: 9afef...75d

[AnonymBruker]

Jeg får opp at du ikke er trygg nok i deg selv til å være i et forhold helt enda. Det kan fort bli usunt for dere begge, med sjalusi og urimelige krav. Du er nødt til å lære å elske deg selv først.

Anonymkode: 965d7...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har vansker med å finne riktig person fordi du ikke enda har lært deg å akseptere og respektere deg selv. Du må jobbe med selvfølelsen din og sette sunne grenser. Denne mannen har ikke kok respekt for deg og det kommer han heller ikke til å få så lenge du forblir hos han. Han får gjøre det han vil, så lenge han holder ut noen alvorsprater her og der, hvor han sier en brøkdel av det du ønsker å høre og du aksepterer det og gir flere sjanser. 

Anonymkode: 9afef...75d

Takk for svar. Jeg har lært å akseptere og elske meg selv, men har kanskje mistet litt av det i dette forholdet. Jeg tvilte aldri på at jeg var elsket i mitt forrige forhold, og jeg var stødig og glad i meg selv både da, og i de årene jeg var singel etter bruddet. (Ble slutt av helt andre årsaker). Det er noe med denne mannen jeg er sammen med nå som har endret dette. Du har nok rett i at jeg må sette meg i respekt hos han. Så får vi se hvordan det vil se ut i praksis.

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg får opp at du ikke er trygg nok i deg selv til å være i et forhold helt enda. Det kan fort bli usunt for dere begge, med sjalusi og urimelige krav. Du er nødt til å lære å elske deg selv først.

Anonymkode: 965d7...3d6

Takk for svar. Hvis du leser svaret jeg ga rett over her, så kan du lese om nettopp dette. Jeg er nok trygg på selv, og er ikke en sjalu person. Jeg er glad i meg selv, det har jeg jobbet med gjennom mange år, for mange år siden. Men har nok tatt et par steg tilbake i dette forholdet, fordi han kommuniserer veldig dårlig og er emosjonelt utilgjengelig. Jeg snakker lett om følelser, og er veldig åpen, men han blir utilpass når jeg deler. Dette har blitt et stort problem, og det har blitt bygd en tykk vegg mellom oss pga dette. Jeg syns absolutt ikke at jeg har urimelige krav, jeg ønsker bare bedre kommunikasjon, at vi skal kunne snakke sammen og ordne opp når den ene føler på et eller annet, og jeg ønsker at vi skal kunne være der for hverandre. Jeg ønsker at vi skal bygge og planlegge livet vårt sammen. Han vil også dele livet sammen, men han vil være særboer og sees bare i helgene, dvs de helgene han ikke har andre planer. Det blir totalt sett for lite for meg, både av tid sammen, kommunikasjon og emosjonell nærhet.

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Jeg har lært å akseptere og elske meg selv, men har kanskje mistet litt av det i dette forholdet. Jeg tvilte aldri på at jeg var elsket i mitt forrige forhold, og jeg var stødig og glad i meg selv både da, og i de årene jeg var singel etter bruddet. (Ble slutt av helt andre årsaker). Det er noe med denne mannen jeg er sammen med nå som har endret dette. Du har nok rett i at jeg må sette meg i respekt hos han. Så får vi se hvordan det vil se ut i praksis.

Anonymkode: 98a6a...85e

Da er han jo ikke bra for deg i det hele tatt. Vet du noe om narsissister?

Anonymkode: 447d3...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. Jeg har lært å akseptere og elske meg selv, men har kanskje mistet litt av det i dette forholdet. Jeg tvilte aldri på at jeg var elsket i mitt forrige forhold, og jeg var stødig og glad i meg selv både da, og i de årene jeg var singel etter bruddet. (Ble slutt av helt andre årsaker). Det er noe med denne mannen jeg er sammen med nå som har endret dette. Du har nok rett i at jeg må sette meg i respekt hos han. Så får vi se hvordan det vil se ut i praksis.

Anonymkode: 98a6a...85e

Nei, du burde ikke sette deg mer i respekt hos han. Løpet er allerede kjørt, denne mannen vil ødelegge deg hvis du blir hos han.

Anonymkode: 9afef...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Da er han jo ikke bra for deg i det hele tatt. Vet du noe om narsissister?

Anonymkode: 447d3...449

Han er ikke narsissist. Han er ikke selvgod, hever ikke seg selv over andre. Han er ikke manipulerende heller. Han er ikke kald og beregnende. Bryr seg mye om sønnen sin. Men han mangler empatiske evner, eller kanskje mer riktig; han mangler evne til å uttrykke empati på en god måte. Det virker som han stenger av når jeg har det vondt, eller når jeg har sterke fysiske smerter eller er syk av en eller annen grunn. Han blir ikke direkte kald heller, det virker bare som om han ikke reagerer i det hele tatt. Ellers er det altså kommunikasjonsevnene generelt som også er problemet. Og han er lite flink til å vise og uttrykke kjærlighet, selv om jeg ber spesifikt om mer av dette. Men han er snill, hever aldri stemmen eller krangler, er aldri sur og sint. Men det er nesten så det hadde vært bedre om jeg av og til så litt av de sidene også. Føler han er avstengt følelsesmessig på mange måter.

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, du burde ikke sette deg mer i respekt hos han. Løpet er allerede kjørt, denne mannen vil ødelegge deg hvis du blir hos han.

Anonymkode: 9afef...75d

Leser du situasjonen som klarsynt? Eller tolker du bare ut fra det du leser?

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

Han trenger ikke være narsisist for å ødelegge deg. 

Anonymkode: 9afef...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Leser du situasjonen som klarsynt? Eller tolker du bare ut fra det du leser?

Anonymkode: 98a6a...85e

Klarsynt. 

Anonymkode: 9afef...75d

[Brukernavn84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. Jeg har lært å akseptere og elske meg selv, men har kanskje mistet litt av det i dette forholdet. Jeg tvilte aldri på at jeg var elsket i mitt forrige forhold, og jeg var stødig og glad i meg selv både da, og i de årene jeg var singel etter bruddet. (Ble slutt av helt andre årsaker). Det er noe med denne mannen jeg er sammen med nå som har endret dette. Du har nok rett i at jeg må sette meg i respekt hos han. Så får vi se hvordan det vil se ut i praksis.

Anonymkode: 98a6a...85e

Du fikk ikke råd om å sette deg i respekt hos ham, du fikk råd om å avslutte forholdet. Det var nok et godt råd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klarsynt. 

Anonymkode: 9afef...75d

Ok, tusen takk❤️ Jeg syns dette er veldig vanskelig. Dette er en mann jeg har kjent i 30 år, og vi har vært glad i hverandre hele veien som venner, og av og til prøvd oss på noe mer. Først nå midt i livet har vi bestemt oss for å prøve oss sammen på ordentlig. Vi har vært sammen i to år nå, og har også hatt mye fint sammen. Vi har et stort felles nettverk, og har rukket å bli glad i hverandre familier. Det er rett og slett så vanskelig å skulle avslutte dette, i alle fall før jeg vet at jeg har prøvd alt. Hvis jeg skulle velge å avslutte, ser du noe om hvordan det vil gå med meg? Mister jeg deler av vårt felles sosiale nettverk? Hva med sønnen hans som har begynt å bli knyttet til meg? Og vil jeg ende opp som singel resten av livet?

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

Ja, du bil miste noe av ditt sosiale nettverk. Sønnen kan du beholde kontakt med, men jeg ser det fase ut naturlig etterhvert som han blir eldre. Jeg ser rt ukomplisert brudd, men du vil sørge. Det vil derimot komme en partner som er langt bedre for deg, når du klarer å gi helt slipp på håpet om denne mannen. Han vil aldri forandre seg til den versjonen du ønsker - du er forelsket i potensialet av han. 

Anonymkode: 9afef...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, du bil miste noe av ditt sosiale nettverk. Sønnen kan du beholde kontakt med, men jeg ser det fase ut naturlig etterhvert som han blir eldre. Jeg ser rt ukomplisert brudd, men du vil sørge. Det vil derimot komme en partner som er langt bedre for deg, når du klarer å gi helt slipp på håpet om denne mannen. Han vil aldri forandre seg til den versjonen du ønsker - du er forelsket i potensialet av han. 

Anonymkode: 9afef...75d

Takk for hjelpen din❤️ Kjenner jeg sørger allerede😔 «forelsket i potensialet av han», der føler jeg du traff blink. Kjente den rett i magen. Vil han sørge over meg? Eller bryr han seg ikke så mye?

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Han er ikke narsissist. Han er ikke selvgod, hever ikke seg selv over andre. Han er ikke manipulerende heller. Han er ikke kald og beregnende. Bryr seg mye om sønnen sin. Men han mangler empatiske evner, eller kanskje mer riktig; han mangler evne til å uttrykke empati på en god måte. Det virker som han stenger av når jeg har det vondt, eller når jeg har sterke fysiske smerter eller er syk av en eller annen grunn. Han blir ikke direkte kald heller, det virker bare som om han ikke reagerer i det hele tatt. Ellers er det altså kommunikasjonsevnene generelt som også er problemet. Og han er lite flink til å vise og uttrykke kjærlighet, selv om jeg ber spesifikt om mer av dette. Men han er snill, hever aldri stemmen eller krangler, er aldri sur og sint. Men det er nesten så det hadde vært bedre om jeg av og til så litt av de sidene også. Føler han er avstengt følelsesmessig på mange måter.

Anonymkode: 98a6a...85e

Hvordan henger dette sammen?

Anonymkode: 447d3...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan henger dette sammen?

Anonymkode: 447d3...449

Man kan være glad i, og bry seg om noen selv om de empatiske evnene ikke er så godt utviklet.

Anonymkode: 98a6a...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for hjelpen din❤️ Kjenner jeg sørger allerede😔 «forelsket i potensialet av han», der føler jeg du traff blink. Kjente den rett i magen. Vil han sørge over meg? Eller bryr han seg ikke så mye?

Anonymkode: 98a6a...85e

Han er ikke i kontakt med følelsene sine. Han følrr glimt av ting her og der, men han har alvorlige sperrer og blokkeringer som stopper han fra å føle dypere enn overflaten. Store tilknytningsvansker. Det vil kreve svært mye arbeid for han sammen med profesjonelle for å eventuelt løsne opp i det - og den jobben er vond. Han må være 100% investert i et ønske om å utvikle seg, og det ser jeg ikke i han. 

Så nei, han vil ikke sørge på samme måte som deg. Dessverre. Han har evnen til stenge det ute, i motsetning til deg, som føler alt altfor intenst. Dere har begge tilknytningsvansker, men på hver deres ende av skalaen. Begge deler er like vonde, men på helt ulike vis. 

Du må fokusere på deg selv i stedet for han. Du legger all din energi i å forstå han, lære om han, hvordan motivere endringer i han, men alt det er helt feil innfallsvinkel. Det er ikke annet enn en ubevisst flukt fra jobben du egentlig må gjøre i deg selv. 

Anonymkode: 9afef...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Man kan være glad i, og bry seg om noen selv om de empatiske evnene ikke er så godt utviklet.

Anonymkode: 98a6a...85e

Men hvordan ser man at de er glad i dem da?

Anonymkode: 447d3...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er ikke i kontakt med følelsene sine. Han følrr glimt av ting her og der, men han har alvorlige sperrer og blokkeringer som stopper han fra å føle dypere enn overflaten. Store tilknytningsvansker. Det vil kreve svært mye arbeid for han sammen med profesjonelle for å eventuelt løsne opp i det - og den jobben er vond. Han må være 100% investert i et ønske om å utvikle seg, og det ser jeg ikke i han. 

Så nei, han vil ikke sørge på samme måte som deg. Dessverre. Han har evnen til stenge det ute, i motsetning til deg, som føler alt altfor intenst. Dere har begge tilknytningsvansker, men på hver deres ende av skalaen. Begge deler er like vonde, men på helt ulike vis. 

Du må fokusere på deg selv i stedet for han. Du legger all din energi i å forstå han, lære om han, hvordan motivere endringer i han, men alt det er helt feil innfallsvinkel. Det er ikke annet enn en ubevisst flukt fra jobben du egentlig må gjøre i deg selv. 

Anonymkode: 9afef...75d

Wow! Dette er helt fantastisk bra lest! Det er akkurat sånn det er, hvert eneste ord av det du skriver er akkurat sånn jeg selv har tolket situasjonen. Det hjelper veldig å lese dette, for jeg har skubbet det litt under teppet. Eller, jeg ser det, men kan lett tvile på egen magefølelse, tvile på egne reaksjoner, jeg kan lett tenke at jeg overreagerer og overtolker, så tenker jeg i neste øyeblikk at jeg er den som må snu tankene, så smiler jeg og fortsetter å skape så god stemning jeg kan mellom oss. Men den klumpen i magen har lagt der hos meg helt siden starten, og jeg får den ikke bort. Det er virkelig ikke bra. Skal tro hva han vil si hvis jeg bruker noen av disse ordene du skrev i en samtale med han. Om han skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg opplever at han ikke har kontakt med sine følelser, og jeg føler alt veldig sterkt. Og at den motsetningen gjør veldig vondt, og er årsaken til veldig mye av våre problemer. 

Jeg skulle gjerne ha spurt deg om helt andre ting også, for du leser så fantastisk godt❤️ Og jeg har problemer med en annen nær relasjon også, og har hatt det i mange år. Det er forferdelig trist, og jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn. Klarer du plukke opp hvilken relasjon jeg sikter til? Får du opp noe om hennes side av saken, og hvorfor det har blitt som det har blitt?

Anonymkode: 98a6a...85e