Gå til innhold

Veier 147 kg. Gitt opp å gå ned i vekt.


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt enig i det. Det står ingenting om at Ts har en spiseforstyrrelse i HI. Folk som er veldig tynne blir også raskt mistenkt for å ha en spiseforstyrrelse. Veldig spesielt, da man ikke trenger å ha en spiseforstyrrelse for å ha overvekt eller undervekt.

Anonymkode: b70d2...a2a

Det er vel det at mange trekker fram det som en grunn til overvekt. 

Anonymkode: 0fddd...65a

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er vel det at mange trekker fram det som en grunn til overvekt. 

Anonymkode: 0fddd...65a

Man kan helt klart ha en spiseforstyrrelse som gir overvekt. Men man kan også være overvektig uten at man har en spiseforstyrrelse. I Ts sitt tilfelle er det jo mannen som er problemet, og ikke at Ts har en psykisk lidelse.

Jeg tenker at Ts bør tøffe seg opp litt. “Dette er det vi har til middag i dag, men du er såklart fri til å lage deg noe annet i stedet om du vil”. “Jeg kan hjelpe deg med oppussingen/ryddingen etter at jeg har kommet tilbake fra sykkelturen min”. Og så gå ut døra. Surner han av dette, så er det HAN som har et problem, ikke Ts. Min mening. Mannem bidrar jo til å ødelegge Ts sin helse. Hun MÅ ta grep. Sette grenser.

Anonymkode: b70d2...a2a

  • Liker 9
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ts her. Hun som har utfordringer med mannen sin er ikke meg. Hun er ei som har svart i tråden slik at det ikke blir misforståelser. 
 

Jeg TS trøstespiser og spiser følelser og stress. Jeg er «flink» i perioder også skjer det noe stressende eller jeg blir syk også går det rett vest igjen. 

Anonymkode: f1965...3b9

  • Liker 3
  • Hjerte 10
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan helt klart ha en spiseforstyrrelse som gir overvekt. Men man kan også være overvektig uten at man har en spiseforstyrrelse. I Ts sitt tilfelle er det jo mannen som er problemet, og ikke at Ts har en psykisk lidelse.

Jeg tenker at Ts bør tøffe seg opp litt. “Dette er det vi har til middag i dag, men du er såklart fri til å lage deg noe annet i stedet om du vil”. “Jeg kan hjelpe deg med oppussingen/ryddingen etter at jeg har kommet tilbake fra sykkelturen min”. Og så gå ut døra. Surner han av dette, så er det HAN som har et problem, ikke Ts. Min mening. Mannem bidrar jo til å ødelegge Ts sin helse. Hun MÅ ta grep. Sette grenser.

Anonymkode: b70d2...a2a

Jeg TS er ikke den som har «problemer» med mannen. Det er ei som har kommentert i tråden. 

Anonymkode: f1965...3b9

  • Hjerte 2
Skrevet

Du har nok ikke prøvd hardt nok. Det er liksom greia med slanking. Prøver man ikke hardt nok får man ingen resultater.

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts her. Hun som har utfordringer med mannen sin er ikke meg. Hun er ei som har svart i tråden slik at det ikke blir misforståelser. 
 

Jeg TS trøstespiser og spiser følelser og stress. Jeg er «flink» i perioder også skjer det noe stressende eller jeg blir syk også går det rett vest igjen. 

Anonymkode: f1965...3b9

Men får du hjelp med disse utfordringene, triggerene og mønstrene?

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Skrevet
ThereGoesBob skrev (Akkurat nå):

Du har nok ikke prøvd hardt nok. Det er liksom greia med slanking. Prøver man ikke hardt nok får man ingen resultater.

Det hjelper absolutt ingenting å prøve hardt nok om man prøver feil ting.

  • Liker 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Håper du har en god lege. Vær åpen og ærlig bare si det som det er. Masse lykke til.

Anonymkode: 72489...04a

  • Liker 5
Skrevet
Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Det hjelper absolutt ingenting å prøve hardt nok om man prøver feil ting.

Det har ingenting med hva jeg skriver å gjøre. Å prøve hardt nok inkluderer også å prøve ut helt til man finner noe som funker.

Skrevet
ThereGoesBob skrev (6 minutter siden):

Det har ingenting med hva jeg skriver å gjøre. Å prøve hardt nok inkluderer også å prøve ut helt til man finner noe som funker.

Det har alt med det du skriver å gjøre.

For utfordringen med overvekt og utfordringer med vektnedgang er at i folkeopplysningens ånd har overforenklet kunnskapen så folk låser seg på feil ting. Det koker da ofte ned til at folk tror slanking handler om grønnsaker eller trening.

Og da havner man fort i en sirkel som ikke tar slutt. Når treningen ikke gir nok resultat så pusher man grønnsaker. Og når det ikke gir nok resultat prøver man andre øvelser. Og når det ikke virker prøver man med andre grønnsaker.

Og så gir man gjerne opp og går til legen som gir slankesprøyte.

I grove trekk er jeg enig i at en da ikke har prøvd hardt «nok» når man ikke utvider horisonten sin. Men for de som er i dette jaget så har de absolutt prøvd hardt nok. Og å si til de at de ikke har prøvet hardt nok resulterer bare i at de knekker sammen eller forsvarer seg med nebb og klør. Eller begge deler.

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva med å heller ha fokus på å ikke gå mer opp i vekt?

Anonymkode: b7fad...716

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kan du finne noe annet enn mat å stresse ned med? Noe som kan fungere som belønning og som ikke er usunn mat? Om du må spise noe, så ha en plan for at det skal være noe sunt. Grønnsaker i staver med hjemmelaget dip er godt f eks. Det kan du spise mye av uten å legge på deg.

Og noen ganger må man bare rett og slett bestemme seg. Bestemme seg for at nok er nok. Snakker av erfaring.

Anonymkode: b70d2...a2a

AnonymBruker
Skrevet

Mange her som har svart som har null kunnskap om kompleksiteten kring alvorlig fedme. Jeg tenker at det beste er at du over en lang periode fokuserer på å ikke gå opp mer i vekt og at du fokuserer på helsen. Gjør det du kan av trim og mosjon, fokuser gjerne på styrkeøvelser, spis så sunt som mulig uten at du registrerer, veier og teller osv. Få hjelp med psyken (trøstespising). Snakk med andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 03eb6...91f

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange her som har svart som har null kunnskap om kompleksiteten kring alvorlig fedme. Jeg tenker at det beste er at du over en lang periode fokuserer på å ikke gå opp mer i vekt og at du fokuserer på helsen. Gjør det du kan av trim og mosjon, fokuser gjerne på styrkeøvelser, spis så sunt som mulig uten at du registrerer, veier og teller osv. Få hjelp med psyken (trøstespising). Snakk med andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 03eb6...91f

Du mener at du er den som sitter med all kunnskapen? Mange som svarer på KG har selv vært overvektige, og har erfaring med hva som kan fungere.

Å anbefale Ts trening for fedmeproblemer er hinsides. Det er dømt til å mislykkes, og da vil hun føle seg enda verre. I tillegg kan det være svært belastende for ledd med en slik overvekt som Ts har. Treningen bør hun vente med til hun har gått ned i vekt.

Anonymkode: b70d2...a2a

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Men har du prøvd å gå til psykolog slik at du får jobbet med følelsene som hindrer deg i å f.eks spise mer kaloririktig for deg, sånn at du har noen sjanse til å klare det? Jeg tror det ofte handler om følelser, og å bli mer bevisst hva som skjer like før vi tar litt ekstra av noe, eller likevel spiser potetgull (sier ikke at akkuray det gjelder deg, men det gjelder ihvertfall meg personlig).
 

Jeg fikk ihvertfall en åpenbaring da jeg skjønte at jeg delvis selvsaboterer. Det er mange årsaker til min overvekt, men også dette med at jeg har følelseslokk som går på at jeg ikke egentlig ønsker meg selv noe godt. Lavt selvverd, altså. Det har blitt så mye lettere å ta vare på meg selv, og å ta bedre valg for meg selv, etter at det gikk opp for meg. Og så i tillegg kommer vaner, rutiner, småløgner til meg selv, noen vondter og slitenhet som har gjort jevn trening vrient, pluss pluss pluss. Altså mange bakenforliggende årsaker til at vekten gikk oppover. Kan være verdt å prøve å snakke med psykolog om dette, hvis du har råd (må gå privat, da). Vekten min går sakte men sikkert nedover nå.

Anonymkode: fd421...7ae

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du mener at du er den som sitter med all kunnskapen? Mange som svarer på KG har selv vært overvektige, og har erfaring med hva som kan fungere.

Å anbefale Ts trening for fedmeproblemer er hinsides. Det er dømt til å mislykkes, og da vil hun føle seg enda verre. I tillegg kan det være svært belastende for ledd med en slik overvekt som Ts har. Treningen bør hun vente med til hun har gått ned i vekt.

Anonymkode: b70d2...a2a

det er forskjell på overvekt og alvorlig fedme. så du syns det er en god ide for ts å ligge i ro hele dagene? fantastisk god kunnskap du har. 

Anonymkode: 03eb6...91f

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har gått ned over 30 kilo. Jeg spiste også følelsene mine, både glede, stress, sorg, irritasjon osv ble taklet med spising.

Kan jeg spørre deg hvordan du typisk spiser? Og hva? Enklere å komme med innspill hvis det ligner på hvordan jeg holdt på.

Anonymkode: aa0aa...7d8

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Men har du prøvd å gå til psykolog slik at du får jobbet med følelsene som hindrer deg i å f.eks spise mer kaloririktig for deg, sånn at du har noen sjanse til å klare det? Jeg tror det ofte handler om følelser, og å bli mer bevisst hva som skjer like før vi tar litt ekstra av noe, eller likevel spiser potetgull (sier ikke at akkuray det gjelder deg, men det gjelder ihvertfall meg personlig).
 

Jeg fikk ihvertfall en åpenbaring da jeg skjønte at jeg delvis selvsaboterer. Det er mange årsaker til min overvekt, men også dette med at jeg har følelseslokk som går på at jeg ikke egentlig ønsker meg selv noe godt. Lavt selvverd, altså. Det har blitt så mye lettere å ta vare på meg selv, og å ta bedre valg for meg selv, etter at det gikk opp for meg. Og så i tillegg kommer vaner, rutiner, småløgner til meg selv, noen vondter og slitenhet som har gjort jevn trening vrient, pluss pluss pluss. Altså mange bakenforliggende årsaker til at vekten gikk oppover. Kan være verdt å prøve å snakke med psykolog om dette, hvis du har råd (må gå privat, da). Vekten min går sakte men sikkert nedover nå.

Anonymkode: fd421...7ae

Ts: Psykolog er forsøkt og det samme er overvektsklinikk og kurs via de. 
 

Det går som regel bra de første 10-20 kiloene ned. 

Gått «bra» i 1,5 år på det meste også plutselig er det rett utfor igjen og da er kiloene på igjen i løpet av få uker. 

Anonymkode: f1965...3b9

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har gått ned over 30 kilo. Jeg spiste også følelsene mine, både glede, stress, sorg, irritasjon osv ble taklet med spising.

Kan jeg spørre deg hvordan du typisk spiser? Og hva? Enklere å komme med innspill hvis det ligner på hvordan jeg holdt på.

Anonymkode: aa0aa...7d8

Ts: Spiser helt vanlig mat. Av og til fast food. Aldri store porsjoner, men jeg er avhengig av sukker. Så meste parten av kaloriene mine kommer fra smågodt. Liker ikke sjokolade. Drikker sukkerfri brus. Kjede og trøstespiser på kvelden når jeg er sliten. 

Anonymkode: f1965...3b9

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts: Spiser helt vanlig mat. Av og til fast food. Aldri store porsjoner, men jeg er avhengig av sukker. Så meste parten av kaloriene mine kommer fra smågodt. Liker ikke sjokolade. Drikker sukkerfri brus. Kjede og trøstespiser på kvelden når jeg er sliten. 

Anonymkode: f1965...3b9

Hvilke teknikker har du prøvd for å bryte mønsteret?

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...