Føler du deg seksuelt avvist, eller avviser du lett din partner? Noen tanker om seksuell avvisning i et forhold? Hva gjør det med deg?

[AnonymBruker]

Sirkelen for seksuell harme beskriver hvordan uløste negative følelser som sinne, bitterhet eller såring i et forhold kan skape en syklus der emosjonell distanse fører til redusert seksuell lyst og intimitet, noe som igjen gjør personen som bærer på harme mer tilbaketrukket og skaper ytterligere emosjonell og fysisk distanse, og dermed forsterker syklusen. Dette selvopprettholdende mønsteret skader forholdets tilknytning og intimitet, noe som gjør det viktig å ta tak i den underliggende harmen ved å fremme sunn kommunikasjon og erkjenne udekkede behov for å begynne å helbrede og gjenopprette den seksuelle forbindelsen.

Anonymkode: 058d7...fb9

[SPOCA]

Det å bli seksuelt avvist er vondt. 

Heldigvis blir jeg aldri seksuelt avvist, og jeg avviser heller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Sirkelen for seksuell harme beskriver hvordan uløste negative følelser som sinne, bitterhet eller såring i et forhold kan skape en syklus der emosjonell distanse fører til redusert seksuell lyst og intimitet, noe som igjen gjør personen som bærer på harme mer tilbaketrukket og skaper ytterligere emosjonell og fysisk distanse, og dermed forsterker syklusen. Dette selvopprettholdende mønsteret skader forholdets tilknytning og intimitet, noe som gjør det viktig å ta tak i den underliggende harmen ved å fremme sunn kommunikasjon og erkjenne udekkede behov for å begynne å helbrede og gjenopprette den seksuelle forbindelsen.

Anonymkode: 058d7...fb9

Vel. Dette er meget mulig beskrivende for noen.

For oss er dette en ekstrem overkomplisering. Vårt sexliv og samliv for øvrig har ingen som helst kobling med «sinne, bitterhet etc». Vi har heller ikke noe emosjonell distanse.

Vi har sex når begge vil ha sex. Så lett. Har den ene ikke lyst, så har vi ikke sex. Dette er svært pragmatisk og ukomplisert.
Har jeg lyst, men ikke min partner, så har dette ingen negativ påvirkning på meg og motsatt. Vi føler oss ikke avvist, uelsket, bitter eller såret bare fordi den andre ikke er kåt samtidig som en selv er kåt. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg har litt vanskelig for å helt sette meg inn i hvordan folk kan legge så ufattelig mye inn i dette.

Vi har i våre 23 år sammen alltid hatt et svært ukomplisert sexliv. Heldigvis er vi kompatible også på den måten at ingen av oss har sex sterkt koblet til ting som selvfølelse, opplevelse av å være elsket osv. seksuell frustrasjon, diskusjon og problemer er fraværende heldigvis. 
 

Er vi kåte så knuller vi. Er ikke begge kåte, så knuller vi en annen gang. 100% ukomplisert.
 

 

Anonymkode: 39f2a...339

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (27 minutter siden):

Det å bli seksuelt avvist er vondt. 

 

For alle er det ikke det.

Spør partner om jeg vil ha noe å spise, men jeg sier nei takk fordi jeg ikke er sulten, så er dette like vondt som et «nei, orker ikke sex i dag».

Det er ekstreme forskjeller på hvordan folk opplever dette. Det er faktisk ikke sånn at alle kobler sex så tett med følelse av å være elsket, selvfølelse og lignende. 
 

Jo sterkere sex er koblet til selvfølelse etc, jo større risiko for et dysfunksjonelt sexliv der man på et eller annet tidspunkt er dømt til å oppleve frustrasjon og problemer pga sex. Sier ikke at dette er uvanlig i det hele tatt, men det virker fryktelig slitsom å ha en så sårbar seksualitet.

Anonymkode: 39f2a...339

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

For alle er det ikke det.

Spør partner om jeg vil ha noe å spise, men jeg sier nei takk fordi jeg ikke er sulten, så er dette like vondt som et «nei, orker ikke sex i dag».

Det er ekstreme forskjeller på hvordan folk opplever dette. Det er faktisk ikke sånn at alle kobler sex så tett med følelse av å være elsket, selvfølelse og lignende. 
 

Jo sterkere sex er koblet til selvfølelse etc, jo større risiko for et dysfunksjonelt sexliv der man på et eller annet tidspunkt er dømt til å oppleve frustrasjon og problemer pga sex. Sier ikke at dette er uvanlig i det hele tatt, men det virker fryktelig slitsom å ha en så sårbar seksualitet.

Anonymkode: 39f2a...339

Nå svarte jeg utfra meg selv. Jeg hevdet ikke at alle har det sånn.

Nå har min mann og jeg veldig god kommunikasjon, og kan dermed snakke om slikt. Men, vi er veldig like ift lyst og ønsker, derfor har dette aldri vært et problem. Vi skiller også mellom lyst og ork. Vi har stort alltid lyst, men det er ikke alltid man kan eller orker. Det gjør også at det sjeldent er sårbare følelser rundt dette. For oss fungerer dette meget godt.

På de snart 4 årene vi har vært sammen har sex i grunn aldri vært kilde til verken konflikt eller problemer.

Endret lørdag kl 10:41 av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

 

Nå har min mann og jeg veldig god kommunikasjon, og kan dermed snakke om slikt. Men, vi er veldig like ift lyst og ønsker, derfor har dette aldri vært et problem. Vi skiller også mellom lyst og ork. Vi har stort alltid lyst, men det er ikke alltid man kan eller orker. Det gjør også at det sjeldent er sårbare følelser rundt dette. For oss fungerer dette meget godt.

 

Kommunikasjon er en nøkkel ja. Forskjellen mellom lyst og ork gir mening. I hvert fall om det er helt uproblematisk for begge når den ene ikke orker eller kan.

Vi har nå 23 år sammen uten konflikt og diskusjon grunnet sex. Dere virker også å ha kompabiliteten og kommunikasjonen  på plass for et ukomplisert seksualliv, som det jo burde være.

Anonymkode: 39f2a...339

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kommunikasjon er en nøkkel ja. Forskjellen mellom lyst og ork gir mening. I hvert fall om det er helt uproblematisk for begge når den ene ikke orker eller kan.

Vi har nå 23 år sammen uten konflikt og diskusjon grunnet sex. Dere virker også å ha kompabiliteten og kommunikasjonen  på plass for et ukomplisert seksualliv, som det jo burde være.

Anonymkode: 39f2a...339

Ja. Klart at jeg er ekstra sårbar, sånn blir det når man opplevde å bli avvist i årevis, og man har tidligere har blitt mobbet for kropp (uten grunn, skal sies) på vgs. Det er nok ikke så rart at seksualitet og kropp blir såpass sammenvevd når det er mye kropp og sex i samfunnet for øvrig.

Uansett. Min mann og jeg snakker mye om det, og han vet hva jeg trenger, og jeg vet hva han trenger. Jeg trenger bekreftelse, men det gjør jo tildels han også (dog ikke på samme måte). Så lenge vi er klare over dette tenker jeg dette egentlig ikke er et problem. 

[AnonymBruker]

Ved gjentatt seksuell avvisning så går jeg fra forholdet. Livet er for kort til å leve uten god sex i månedsvis, og vil ikke hun nyte, og bruke det som middel, så er jeg heller singel. 

Jeg sørger for hennes nytelse HVER gang. Vil hun ikke, så greit. En orgasme fikser stress, hodepine osv. Er som ett måltid på en super restaurant. 
 

Anonymkode: b1e7f...f14

[AnonymBruker]

Jeg blir så ofte seksuelt at jeg lurer på om sexliv mellom par overhodet er vanlig.

Anonymkode: 12a2d...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sirkelen for seksuell harme beskriver hvordan uløste negative følelser som sinne, bitterhet eller såring i et forhold kan skape en syklus der emosjonell distanse fører til redusert seksuell lyst og intimitet, noe som igjen gjør personen som bærer på harme mer tilbaketrukket og skaper ytterligere emosjonell og fysisk distanse, og dermed forsterker syklusen. Dette selvopprettholdende mønsteret skader forholdets tilknytning og intimitet, noe som gjør det viktig å ta tak i den underliggende harmen ved å fremme sunn kommunikasjon og erkjenne udekkede behov for å begynne å helbrede og gjenopprette den seksuelle forbindelsen.

Anonymkode: 058d7...fb9

Mye tekst uten pause her.

Avvisning eller uinteresse gjør mye med meg. Skaper en distanse, en stor en. 

Jeg ble så glad med kjæresten min fordi han vekket noe i meg seksuelt som jeg aldri hadde kjent før. Jeg trodde det var trygghet.

Men så har han hamret ned den tryggheten mes å snakke om andre damer, hvor sexy andre er, attributter han liker som jeg ikke har, at han ser på bilder av damer han har kjent og kan bli opphisset, at han tenker på hvordan det er å ha sex med jenter vi møter (eks. venninnene mine, venninnene til eksen hans) osv. Slike ting gjør meg helt ødelagt.

Når han i tillegg har ereksjonssvikt og ikke klarer å holde den i gang med meg med mindre jeg gjør alt, da vet jeg ikke hva jeg skal føle.

Anonymkode: 23f70...aca

[Trolltunge]

Nei jeg føler meg ikke seksuelt avvist, eller generelt avvist, dersom han ikke bestandig ønsker sex når jeg ønsker det. Han er min partner, og jeg har da selvfølgelig empati og omtanke for ham i større grad enn jeg har problemer med å være utilfredsstilt kåt når han er for syk, for stresset, for sliten, eller bare ikke der og da har lyst. Jeg vet at det ikke er meg han da avviser, men han takker nei til sex der og da. Hvilket er helt ok, uten at det påvirker vår relasjon. Da kryper jeg bare godt inntil ham, og har det fint. Selv om kåt. Det fikser vi når begge har lyst. 

Heldigvis har jeg like stødig og trygg partner, som ikke engang ønsker å gå videre med press og sex dersom det er jeg som av en eller annen grunn ikke har lyst der og da. 

Jeg er ganske sikker på at det er fordi vi begge takler slikt fint og omtenksom vi fremdeles har et aktivt sexliv til glede for begge etter 23 år sammen. Det finnes jo ingen grunn til annet, siden sex mellom oss to bestandig har vært utført som noe som er basert på lyst hos begge, og til deilig tilfredsstillelse og glede for begge. Uten et eneste unntak i løpet av vårt forhold. 

[Lur Venn]

Pleide å bli lei meg eller sur, etterhvert er jeg blitt likegyldig 

[Flintis]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sirkelen for seksuell harme beskriver hvordan uløste negative følelser som sinne, bitterhet eller såring i et forhold kan skape en syklus der emosjonell distanse fører til redusert seksuell lyst og intimitet, noe som igjen gjør personen som bærer på harme mer tilbaketrukket og skaper ytterligere emosjonell og fysisk distanse, og dermed forsterker syklusen. Dette selvopprettholdende mønsteret skader forholdets tilknytning og intimitet, noe som gjør det viktig å ta tak i den underliggende harmen ved å fremme sunn kommunikasjon og erkjenne udekkede behov for å begynne å helbrede og gjenopprette den seksuelle forbindelsen.

Anonymkode: 058d7...fb9

Seksuell harme, det var da voldsomt. Seksuelt frustrert kan nok være.

Hva det gjør med meg. Eller kanskje gjorde. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke lenger tente henne, sexen ble skjeldnere. Noen måneder, et halvt år, 9 måneder over et år også var det slutt de siste 6 årene. Hun fant noen som tente henne og vi åpnet foroldet jeg fant ei, men fungerte vel ikke helt. 

Så ble jeg skilt og det tok litt tid før det fungerte igjen. Var noe psykisk som ble borte. 

Var mye annet som skjedde også og jeg takler motgang og langvarig stress dårlig.

[AnonymBruker]

I mitt forrige forhold var det mye sextørke. Jeg insjet kanskje 9/10 ganger. Og ble avvist 9/10 ganger. I tillegg var det lite annen fysisk nærhet, fordi partner ikke ønsket/ville/var interessert. Vedkommende ville heller ikke adressere problemstillingen eller snakke om det. Kjenner meg igjen i den sirkelen som TS beskriver. I et sunt samliv der man har regelmessig og god (nok) sex ville jeg tålt et avslag veldig godt. Men når man konstant blir avvist og i tillegg får høre at det er sykt å tenke så mye på sex (som var en gedigen overdrivelse) så går det utover forholdet og selvfølelsen. Spesielt fordi vedkommende også var utro. Etterhvert ga jeg opp og det skapte jo en kløft, og det er en grunn til at det er slutt. 

Anonymkode: 2ff51...6ae

[AnonymBruker]

Blir avvist hver gang, husker ikke sist gang vi hadde sex en gang, har så godt som sluttet å onanere også

Anonymkode: 0ccaa...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Blir avvist hver gang, husker ikke sist gang vi hadde sex en gang, har så godt som sluttet å onanere også

Anonymkode: 0ccaa...ec4

Samme her. Flere år siden.

Anonymkode: 37315...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vel. Dette er meget mulig beskrivende for noen.

For oss er dette en ekstrem overkomplisering. Vårt sexliv og samliv for øvrig har ingen som helst kobling med «sinne, bitterhet etc». Vi har heller ikke noe emosjonell distanse.

Vi har sex når begge vil ha sex. Så lett. Har den ene ikke lyst, så har vi ikke sex. Dette er svært pragmatisk og ukomplisert.
Har jeg lyst, men ikke min partner, så har dette ingen negativ påvirkning på meg og motsatt. Vi føler oss ikke avvist, uelsket, bitter eller såret bare fordi den andre ikke er kåt samtidig som en selv er kåt. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg har litt vanskelig for å helt sette meg inn i hvordan folk kan legge så ufattelig mye inn i dette.

Vi har i våre 23 år sammen alltid hatt et svært ukomplisert sexliv. Heldigvis er vi kompatible også på den måten at ingen av oss har sex sterkt koblet til ting som selvfølelse, opplevelse av å være elsket osv. seksuell frustrasjon, diskusjon og problemer er fraværende heldigvis. 
 

Er vi kåte så knuller vi. Er ikke begge kåte, så knuller vi en annen gang. 100% ukomplisert.
 

 

Anonymkode: 39f2a...339

Det er sånn jeg skulle ønske vi hadde det. 

Dessverre så har jeg traumer etter voldtekt og overgrep i tenårene som kan gjøre sex vanskelig, og i tillegg er min mann veldig avhengig av regelmessig sex for å føle seg elsket. Ikke en så god kombo… vi elsker hverandre, er en god match på andre områder og har vært sammen i 12 år, men merker at dette faktisk blir et større problem med årene. Jeg er på vei inn i overgangsalderen, og i tillegg er det som om mange år med pliktsex med eksen og «nesten pliktsex» med mannen har ødelagt noe i meg og at kroppen nå bare sier STOPP. Noe som er frustrerende for mannen - han er forståelsesfull, presser meg aldri (selvfølgelig) og gir meg heller aldri skyld, men likevel ender han opp med å bli en blass og nedstemt utgave av seg selv når vi ikke har sex på lenge 💔

(skriver «nesten pliktsex» fordi med mannen har jeg hatt et genuint ønske om å ha sex, men det har ofte endt opp med å bli en påkjenning pga traumene. Noe jeg ikke har tatt hensyn til, og bare fortsatt i samme spor, år etter år)

Anonymkode: 62568...7c3

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold der jeg ble seksuelt avvist. Null sex. Vet ikke årsaken. Det var grusomt. Fysisk nærhet er et av mine viktigste kjærlighetsspråk. Forholdene sviktet og det ble slutt hver gang. Det var utrolig sårt for meg.

Nå er jeg den som avviser, og synes det er like jævlig.

Vi har slitt med uforklarlig infertilitet. Hatt pliktsex i 2 år i mitt fertile vindu. I tillegg har vi hatt flere runder med IVF og underlivsoperasjoner hvor jeg har opplevd store smerter. Så jeg sliter. Alt som har med sex og eget underliv gjør meg fysisk uvel.

Jeg tror det eneste som hjelper er å gi det tid. La kroppen kjenne at det er trygt igjen. Heldigvis er mannen min forståelsesfull.

Jeg vet hvordan det er å bli seksuelt avvist, så gjør mitt beste for å forklare meg selv til min mann. Slik at han forstår. Og jeg gir han bekreftelser på at jeg synes han er kjekk og attraktiv. Kommunikasjon, omsorg, åpenhet og ærlighet tror jeg kan løse mange konflikter. 

Anonymkode: d8625...133

[AnonymBruker]

Jeg vil heller bli avvist enn at han gjør det av plikt så lenge vi kan snakke om det.

Det er utrolig hva man kan klare å håndtere når man føler seg sett, får omsorg, oppmerksomhet og omtanke. 

Sensitivitet for hverandre er viktig. Si unnskyld om man sårer hverandre. 

Anonymkode: 94fc0...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I mitt forrige forhold var det mye sextørke. Jeg insjet kanskje 9/10 ganger. Og ble avvist 9/10 ganger. I tillegg var det lite annen fysisk nærhet, fordi partner ikke ønsket/ville/var interessert. Vedkommende ville heller ikke adressere problemstillingen eller snakke om det. Kjenner meg igjen i den sirkelen som TS beskriver. I et sunt samliv der man har regelmessig og god (nok) sex ville jeg tålt et avslag veldig godt. Men når man konstant blir avvist og i tillegg får høre at det er sykt å tenke så mye på sex (som var en gedigen overdrivelse) så går det utover forholdet og selvfølelsen. Spesielt fordi vedkommende også var utro. Etterhvert ga jeg opp og det skapte jo en kløft, og det er en grunn til at det er slutt. 

Anonymkode: 2ff51...6ae

Dette 100 %

Det er forskjell på avvisning og avvisning. 

Jeg tror alle tåler å bli avvist en gang i blant om man genrelt har et godt sexliv.

Det som er vondt er når man er den eneste som viser seksuell Interesse, og man i tillegg i hovedsak blir avvist.

Anonymkode: d9f8b...33c