Lite raus kjæreste

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 7.16):

Er ikke dette likestilling, da?

Anonymkode: 86ae9...8f6

Likestilling at den ene spanderer og er emosjonelt tilgjengelig..? 

Tydeligvis ikke, da sønnen vet bedre...

Ts, jeg ville ikke orket det. Jeg beholdt kontakten med datteren til typen da jeg gjorde det slutt. Det virker som en hyggelig og moden ung fyr, så det behøver ikke bety kroken på døra for samtlige relasjoner rundt ham 😊

Anonymkode: a968f...6f5

[MissAnnlaug]

Jeg fikk litt vondt i magen av dette her... Mange ganger gjør folk ting, uten å skjønne det selv, som SKRIKER til oss: " du har ingen verdi". Denne situasjonen er en sånn ting. Jeg kjenner meg igjen. Den samme mannen som holdt døren for oss, spanderte og var tålmodig for 10 år siden behandler oss nå som en slags irriterende koffert som de drasser rundt på... det er bare trist. 

[AnonymBruker]

Skulle nesten trodd du var et yngre vedheng han hadde med seg.. 

 

Anonymkode: 28595...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 7.16):

Er ikke dette likestilling, da?

Anonymkode: 86ae9...8f6

De er jo ikke liktestilte når han tjener tre ganger så mye som henne, og garantert ikke hadde merket det på kontoen en gang om han tok på seg gentlemansbuksene i blant og bestilte og betalte en is eller noe gatekjøkkenmat for henne, uten å komme med et smålig vippskrav i etterkant.

Dette gjelder selvsagt om det var motsatt og det var hun som hadde tjente tre ganger så mye.

 

Anonymkode: b28e5...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 1.06):

Jeg har reagert på det flere ganger, hvor lite raus og spandabel kjæresten min er. Det er alltid hver sin gang og dra kortet når vi gjøre noe sammen som koster penger, og i utgangspunktet er jo det helt greit. Men noen ganger er det jo hyggelig med små gester fra kjæresten. Han tjener 3 ganger så mye som meg, så det hadde han hatt råd til. I dag var vi ute for å spise noe gatekjøkkenmat sammen med sønnen hans som er 14 år. Han kjøpte mat til seg selv og sønnen, og gikk bort til en benk hvor de satte seg å spise. Jeg ble stående i en annen kø, hvor alt tok lengre tid. Når jeg hadde kjøpt og fått min egen mat, var de ferdig med å spise og utålmodige til å gå. De satt såklart og ventet på meg, men jeg ble helt stresset av hele greia. Hvorfor kunne han ikke bare kjøpt og spandert på meg også? Både fordi det hadde vært mest naturlig, men også fordi vi da hadde fått maten samtidig? Senere gikk forbi et sted som hadde noen desserter jeg og sønnen hadde lyst på. Sønnen spør faren om han kan kjøpe til oss. Faren svarer ikke, later som han ikke hører. Så blir det til at han kjøper til sønnen, og jeg må kjøpe til meg selv. Det var snakk om en 50-lapp. Altså, det er så pinlig! T.o.m sønnen reagerte og ble flau! Sånt skjer hele tiden. Til sammenligning så er kjæresten mest her hos meg, hvor jeg gjerne kjøper inn til både middag og brus/snacks hver gang, uten at han leer et øye. Totalen av dette er så usjarmerende! Måtte bare få det ut..

Anonymkode: 6585a...f4f

Dump han! Gjerrige folk er ofte svært usympatiske. Helt ærlig. Dette er ikke drømmemannen din. 

Anonymkode: 3a993...efd

[AnonymBruker]

Jeg er 100% for likestilling, men et par som deler regningen i 2 hver gang..? Veldig sært.

Og jeg tenker nok også at middag med min tenåring og ny kjæreste, da spanderer jeg. 

Anonymkode: 5c210...52d

[AnonymBruker]

Har han udiagnosert aspergers?

Anonymkode: 4f027...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2025 den 17.12):

Har han udiagnosert aspergers?

Anonymkode: 4f027...40f

Tenkte det samme. Har sett lignende tilstander 

Anonymkode: a3a06...cbf

[Sannhetsøkende]

Han høres veldig kjip ut ja. 

[AnonymBruker]

Enten er han en gnien dust, ellers prøver han å skjule et fjell av gjeld og inkasso og at han er raka blakk. Er ikke alltid hva man tjener som forteller sannheten om hvordan ting ligger an økonomisk… 

Anonymkode: 4a162...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 21.37):

Fyttirakkern hvor mange golddiggere det er her inne.

Anonymkode: 0ca7d...782

Du fikk med deg at kjæresten til trådstarter er oftere på besøk hos henne enn motsatt, og at hun da spanderer mat, snacks og drikke?!

Anonymkode: 88bbd...dc3

[AnonymBruker]

Jeg synes det var et godt ord du brukte i overskriften TS. Det å være raus betyr ikke nødvendigvis at man er spandabel med penger, også men det at man inkluderer og har omsorg og tanker for andre. Din kjæreste er rett og slett lite raus på alle disse områdene. Én ting er det økonomiske, men han er lite raus på alle andre områder også. En lite empatisk og sympatisk type. Jeg hadde ikke orket, og syns du skal gjøre det slutt med han. 

Anonymkode: c827d...d22

[AnonymBruker]

Han mangler omtanke for deg rett og slett. Høres nitrist ut. Dette er ikke et forhold. 

Anonymkode: d21b0...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2025 den 16.12):

Har han udiagnosert aspergers?

Anonymkode: 4f027...40f

Ja, la oss dra inn Asperger i hver eneste jævlige tråd der noen er kjipe .  Selvsagt MÅ det være Asperger, eller kanskje til nøds adhd 🙄

Anonymkode: a6eec...3bc

[Amys]

Men har du egentlig pratet med mannen om dette? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2025 den 9.53):

Ja, la oss dra inn Asperger i hver eneste jævlige tråd der noen er kjipe .  Selvsagt MÅ det være Asperger, eller kanskje til nøds adhd 🙄

Anonymkode: a6eec...3bc

Enig, folk får egentlig ikke asperger - jo mer rammet en er i adaptiv skills, og selvhjelp skills (noe som ofte er tilfellet), jo mer blir en ført i kategori atypisk autist i ICD 10. I norge følger en DSM IV mapping til ICD 10, gjennom nasjonale retningslinjer.

Se DSM-IV Diagnostic Criteria for Asperger's Disorder | Psychiatric News, for kravet som forhindrer folk i å få asperger:

"There is no clinically significant delay in cognitive development or in the development of age-appropriate self-help skills, or adaptive behavior (other than social interaction and curiosity about the environment in childhood)." 

Anonymkode: 7ae39...138

[Emmelie]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 1.20):

Nei, jeg begynner å lure mer og mer på det. Vet ikke om det er vits å ta det opp heller? Det er flere andre irritasjonsmomenter også, han er ikke emosjonelt tilgjengelig, og vanskelig å prate med om både stort og smått som er viktig å snakke med. Kanskje det er på tide å revurdere hele greia. Det er likevel så leit, for jeg er jo glad i han, glad i sønnen og den øvrige familie hans, noen av vennene hans. Trist og frustrerende.

Anonymkode: 6585a...f4f

Jeg har ikke lest noen andre svar, so hvis jeg gjentar noe andre har sagt, eller noe du allerede har svart på, tilgi meg 😅

Det høres ut for meg som at du blir i forholdet pga alle andre enn han. Familien hans, sønnen hans, vennene hans. Er det verdt det? Ja, det er vondt at når man bryter med en kjæreste bryter man som regel også med alle rundt han (eller henne), men hvis forholdet i seg selv gir deg mer sorg/frustrasjon, enn glede? 

Utfra det du forteller her viser han liten interesse for å bidra i forholdet, både emosjonelt og økonomisk. Og hvorfor er dere nesten bare hjemme hos deg, hvor du handler inn og disker opp for han? 

Sånn jeg ser det (fra mitt subjektive ståsted) har du to valg: 

1: fortelle han hvordan du oppfatter forholdet og at ting må endre seg hvis du skal bli i forholdet 

2: eller komme deg ut av forholdet

I praksis har du såklart et tredje valg, å ikke gjøre noe som helst, fortsette som det er, og frustrere dritten av deg over kjæresten din, men personlig anser jeg egentlig ikke det som et valg. 

Lykke til videre 💜

[Daisy1]

Hver gang det er en tråd om forhold så er det «dra fra han/dump han/ingenting å drasse på osv. Hva har skjedd med kommunikasjon? Hvorfor kan man ikke snakke om problemene, se om det er en misforståelse eller om det er noe man kan fikse. Med mindre man er helt i starten av et forhold så er det ikke så svart hvitt at man bare kan slå opp fordi noen råder en til det på internett.. 
 

TS, jeg får en følelse av at kjæresten din mangler litt sosiale antenner, kanskje han er på spekteret en plass? Mange på spekteret kan være ellers vellfungerende uten at man trenger å merke stort mye utenom småting her og der. Hvis det skulle vært tilfelle, så er det noe han ikke kan noe for, han kan kalkulert endre adferd, men det å spandere på deg fordi han vil glede deg vil nok være utelukket, så om du kan nøye deg med at han spanderer fordi han vet du ønsker at han gjør det så vil det jo funke. Likevel tenker jeg at vi absolutt ikke kan diagnostisere noen ut i fra det lille du skrev, det er godt mulig han bare er klin dum når det kommer til å skjønne sånne sosiale settinger, om det kun gjelder penger at han er sånn, kanskje han er vant til at det et sånn og ikke vet at det er et problem, eller at han har økonomiske problemer som han ikke vil dele med deg (sånne ting kan være veldig flaut/skambelagt), selv om han tjener bedre betyr ikke det at han har mer å rutte med. Kanskje har han lån, gjeld, bruker mye penger på hobbyer osv, kanskje han betaler barnebidrag. Det er mye som kan være en årsak her tenker jeg. Mitt tips er kommuniser. Snakk om kjærlighetsspråk, hva dere liker/ikke liker, hvordan dere ser på økonomi, du trenger ikke nødvendigvis å si du syntes han er gjerrig, spør gjerne heller hva hans syn på pengebruk er. Jeg og min mann er ganske forskjellige, vi stanget litt når det kom til møblering av huset, for han er oppvokst i en fattig familie, de brukte ikke penger på møbler osv, kjøpte billig/brukt/arvet. Jeg der i mot er oppvokst i en familie med god inntekt, jeg måtte så klart jobbe selv, men for meg var det normalt at man kjøpte ting for å lage et hyggelig hjem. Så når vi da skulle ha sofa og han syntes at den billigste sofaen som eksisterte var svindyr så ble det jo litt sånn, oi hva skjer her. Han hadde selv god inntekt, men verdisynet vårt var rett og slett forskjellig. Vi delte ganske 50/50 i starten, men ingen av oss bryr oss om gaver/spandering så det har aldri vært tema for oss.  
 

Viktig å være åpne med hva dere forventet av hverandre, hva dere trenger for å ha det bra i et forhold. Hvis ikke han kan møte deg på det du ønsker så kanskje må dere gå hver deres vei, men kanskje er han bare uviten, eller kanskje er det noe som ikke er helt som det skal. Er det vanskelig å ta det opp, begynn med noe enkelt, kanskje det kan føre videre, kanskje kan dere bli flinkere til å kommunisere. Hvis det er vanskelig å snakke så kan du jo foreslår at dere kunne snakket med en nøytral part. Du bestemmer jo hvor mye innsats du ønsker å legge ned i dette og du må bestemme hvor grensa skal gå. Å være sammen med noen bare for å ikke være alene er ikke verdt det, tenk på det som at for hver dag du er sammen med noen som bare fyller et tomrom, så misser du sjansen for å finne drømmemannen (eller i hvert fall noe bedre). 
 

[AnonymBruker]

Jeg kom plutselig til å tenke på denne tråden. 

Er du her TS? Hvordan gikk dette? 😊

Anonymkode: c827d...d22