Vil ikke være barnevakt for den ene ungen..

[AnonymBruker]

En venninne av meg har to barn, 7 og 5 år. Jeg har et barn på 2 år. 

Siden hun fikk barn så har jeg passet de nå og da, og det har gått veldig greit, men de siste 2 årene holder det på å klikke for meg. (Dette er mine innerste dype tanker som jeg selvsagt aldri kommer til å si høyt, jeg trenger bare noen råd. Vet det er forferdelig å tenke slik, så derfor anonym!😵‍💫) Hun eldste har alltid vært en drøm å passe, men hun yngste går meg bare mer og mer på.nervene! Hun blir mer og mer ufordragelig til hvergang, og behandler ikke barnet mitt noe bra. Hun er i tillegg foreldrenes gull unge som aldri gjør noe feil, og det lyser ut. Jeg har de siste gangene måtte si nei til å passe de  siden jeg bare ikke orker. Orker nesten ikke å møte de engang så lenge hun er med.  Min venninne har nå begynt å stille spørsmål om hvorfor jeg ikke vil mer.. hva bør jeg gjøre? Hva kan jeg si? Føler ikke at jeg kan si til min beste venninne at jeg ikke tåler gull ungen hennes akurrat🙈

Anonymkode: 6adf1...824

[AnonymBruker]

Du må jo nesten bare si det. Du trenger ikke si at du ikke "tåler henne", men du kan f.eks ta opp at hun ikke behandler ditt barn bra. Det er jo faktisk viktig å nevne, og det er viktig at du beskytter ditt barn.

Anonymkode: 345f4...7b8

[AnonymBruker]

Si det som det er, eller at du har nok med deg selv for tiden og ikke orker ansvar for mange barn om du ikke klarer å være ærlig…

Anonymkode: 5a57d...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

En venninne av meg har to barn, 7 og 5 år. Jeg har et barn på 2 år. 

Siden hun fikk barn så har jeg passet de nå og da, og det har gått veldig greit, men de siste 2 årene holder det på å klikke for meg. (Dette er mine innerste dype tanker som jeg selvsagt aldri kommer til å si høyt, jeg trenger bare noen råd. Vet det er forferdelig å tenke slik, så derfor anonym!😵‍💫) Hun eldste har alltid vært en drøm å passe, men hun yngste går meg bare mer og mer på.nervene! Hun blir mer og mer ufordragelig til hvergang, og behandler ikke barnet mitt noe bra. Hun er i tillegg foreldrenes gull unge som aldri gjør noe feil, og det lyser ut. Jeg har de siste gangene måtte si nei til å passe de  siden jeg bare ikke orker. Orker nesten ikke å møte de engang så lenge hun er med.  Min venninne har nå begynt å stille spørsmål om hvorfor jeg ikke vil mer.. hva bør jeg gjøre? Hva kan jeg si? Føler ikke at jeg kan si til min beste venninne at jeg ikke tåler gull ungen hennes akurrat🙈

Anonymkode: 6adf1...824

Sånn er barna til kjæresten min også. Eldste er fantastisk og yngste er horribel. Og gullungen til alle, kan aldri gjøre noe galt (gjør absolutt alt i boka galt!!!! Og er ond! Og slem! Og destruktiv!). Mareritt. Nå er de så gamle at det ikke går an å rette på det lenger dessverre.

Anonymkode: e48c8...85d

[AnonymBruker]

Enig med den som sier at du må fortelle venninnen din at 5-åringen hennes er slem mot din 2-åring.

Takler hun ikke å høre sånt om gullungen sin så klarer du deg kanskje best uten det vennskapet...? 

Anonymkode: 6af3a...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

foreldrenes gull unge

Men du trenger ikke behandle henne som det. Du setter de grenser som er nødvendig 

Anonymkode: 90b7c...0b7

[AnonymBruker]

Bare si at det blir for mye for deg med tre barn i den alderen der? Ville aldri innrømmet at det var fordi jeg mislikte ene barnet.

Jeg orker ikke ene ungen til bestevenninnen min, og ikke noen av barna til en annen venninne. Jeg sier selvsagt ingenting om det, men finner på grunner til at det ikke passer å hverken gjøre noe sammen med barna, eller være barnevakt, mer enn max en gang i året. Heldigvis er begge skilt så de har bare barna annenhver uke.

Anonymkode: 80c8a...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Sånn er barna til kjæresten min også. Eldste er fantastisk og yngste er horribel. Og gullungen til alle, kan aldri gjøre noe galt (gjør absolutt alt i boka galt!!!! Og er ond! Og slem! Og destruktiv!). Mareritt. Nå er de så gamle at det ikke går an å rette på det lenger dessverre.

Anonymkode: e48c8...85d

Pass på at han fortsetter å være bare kjæreste til barna har flyttet ut… Flytter dere sammen blir livet ditt et helvete.

Anonymkode: 80c8a...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Pass på at han fortsetter å være bare kjæreste til barna har flyttet ut… Flytter dere sammen blir livet ditt et helvete.

Anonymkode: 80c8a...f30

Nei vi skal aldri bo sammen. Det har jeg ikke behov for. Jeg har behov for alenetid og eier egen bolig uansett. Kunne aldri bodd sammen med de der, det har jeg gjort veldig tydelig fra før vi ble sammen. Har også sagt til han at det er stor fare for at de barna der aldri flytter ut, jeg tror de blir uføretrygdede og kommer til å snylte på foreldrene hele livet.

Anonymkode: e48c8...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei vi skal aldri bo sammen. Det har jeg ikke behov for. Jeg har behov for alenetid og eier egen bolig uansett. Kunne aldri bodd sammen med de der, det har jeg gjort veldig tydelig fra før vi ble sammen. Har også sagt til han at det er stor fare for at de barna der aldri flytter ut, jeg tror de blir uføretrygdede og kommer til å snylte på foreldrene hele livet.

Anonymkode: e48c8...85d

Hvorfor orker du være sammen med han egentlig? Han vil alltid sette barna før deg, og du vil aldri kunne få bo med han,gifte deg osv uten disse barna dinglende med. Besøker du han kun når han ikke har barna da..? Jeg takler heller ikke ufordragelige barn. Men da hadde jeg ikke valgt en med slike barn heller. 

Anonymkode: fa686...621