Jeg fikser ikke jobben!

[Nowayback]

Jeg har en jobb jeg rett og slett skyr som pesten. Å begynne der er det er det dummeste valget jeg noen gang har gjort. Har ingen makt over egne arbeidsoppgaver selv. Det er til tider helt forferdelig.

Tipper jeg får hodepine 3-4 dager i snitt hver uke, noen ganger så ille at jeg blir sengeliggende når jeg kommer hjem.

I tillegg har jeg nå vært så naiv at jeg har kjøpt meg bolig og trodd at livet ble bedre av det. Jeg blir bare mer låst til jobben pga økonomi. Føler virkelig jeg er fanget i hjulet fra helvete.

Jeg har slitt mentalt og med tunge tanker hele voksenlivet, men klarer liksom aldri å bryte helt sammen. Jeg biter i meg alt, og går på en ny dag. For så bare å møte nye nedturer.

Egentlig er grunnen til at jeg tviholder på jobb og kjøpte bolig er at jeg har en fryktelig fjern og naiv drøm om et normalt liv. Familie, som trolig er helt urealistisk.

Egentlig vil jeg bare gi opp alt, slutte i jobb og la økonomi gå til helvete. Livet kan ikke bli særlig verre enn dette.

Jeg har ingen utdannelse eller kvalifikasjoner til å fungere i en annen jobb. Ikke at jeg KAN denne jobben, men har en fast inntekt og det er umulig å bli sparket, uansett hvor udugelig man er.

Det er virkelig ingenting positivt som foregår i livet mitt, alt fra jobb til familie er bare tragedie.

Jeg drømmer om en lang, lang sykemelding, men samtidig hater jeg å måtte forklare gud og hvermann hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg begynner allerede, etter 3 uker jobb etter ferie, å planlegge sykedager. Så ille er det faktisk.

Hva bør jeg gjøre? Si opp i dag?

Endret fredag kl 19:18 av Nowayback

[mereo]

Se etter ny jobb og så si opp.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (5 minutter siden):

eg har ingen utdannelse eller kvalifikasjoner til å fungere i en annen jobb.

Men da er det jo selvsagt der du må starte nå. 

 

Anonymkode: a3d0c...619

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da er det jo selvsagt der du må starte nå. 

 

Anonymkode: a3d0c...619

Problemet er at jeg egentlig har lurt meg inn i arbeidslivet. Bare ved å holde ut og vente til jeg hadde krav om fast jobb.

Jeg kommer aldri til å lande en jobb via et jobbintervju. Kjenner meg selv såpass.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (32 minutter siden):

Problemet er at jeg egentlig har lurt meg inn i arbeidslivet. Bare ved å holde ut og vente til jeg hadde krav om fast jobb.

Jeg kommer aldri til å lande en jobb via et jobbintervju. Kjenner meg selv såpass.

Men da må du skaffe deg de nødvendige kvalifikasjonene. Ta utdanning, kurs eller det som er nødvendig for en jobb du faktisk ønsker. Og jobb med deg selv og holdningen din. 

Anonymkode: 977df...f0a

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (44 minutter siden):

Problemet er at jeg egentlig har lurt meg inn i arbeidslivet. Bare ved å holde ut og vente til jeg hadde krav om fast jobb.

Jeg kommer aldri til å lande en jobb via et jobbintervju. Kjenner meg selv såpass.

Nei med den innstillingen så gjør du ikke det. Jobb med deg selv. 

Anonymkode: 22cc3...c7f

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (2 timer siden):

Jeg har en jobb jeg rett og slett skyr som pesten. Å begynne der er det er det dummeste valget jeg noen gang har gjort. Har ingen makt over egne arbeidsoppgaver selv. Det er til tider helt forferdelig.

Tipper jeg får hodepine 3-4 dager i snitt hver uke, noen ganger så ille at jeg blir sengeliggende når jeg kommer hjem.

I tillegg har jeg nå vært så naiv at jeg har kjøpt meg bolig og trodd at livet ble bedre av det. Jeg blir bare mer låst til jobben pga økonomi. Føler virkelig jeg er fanget i hjulet fra helvete.

Jeg har slitt mentalt og med tunge tanker hele voksenlivet, men klarer liksom aldri å bryte helt sammen. Jeg biter i meg alt, og går på en ny dag. For så bare å møte nye nedturer.

Egentlig er grunnen til at jeg tviholder på jobb og kjøpte bolig er at jeg har en fryktelig fjern og naiv drøm om et normalt liv. Familie, som trolig er helt urealistisk.

Egentlig vil jeg bare gi opp alt, slutte i jobb og la økonomi gå til helvete. Livet kan ikke bli særlig verre enn dette.

Jeg har ingen utdannelse eller kvalifikasjoner til å fungere i en annen jobb. Ikke at jeg KAN denne jobben, men har en fast inntekt og det er umulig å bli sparket, uansett hvor udugelig man er.

Det er virkelig ingenting positivt som foregår i livet mitt, alt fra jobb til familie er bare tragedie.

Jeg drømmer om en lang, lang sykemelding, men samtidig hater jeg å måtte forklare gud og hvermann hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg begynner allerede, etter 3 uker jobb etter ferie, å planlegge sykedager. Så ille er det faktisk.

Hva bør jeg gjøre? Si opp i dag?

Du må holde ut og finne ny jobb. Ingenting blir bedre av at boligen din tvangsselges. Langt fra normalen du drømmer om. Eller selge boligen, men du må vel uansett ha penger til leie? Hvordan klarte du deg før jobb?

Men husk at det jo tar tid å bli komfortabel i ny jobb. Overgangen ER stressende, for alle. Det er helt normalt. Så slik det føles etter tre uker er ikke slik etter tre mnd, og ikke etter tre år… oftest. Da søkte vel jobben av en grunn og en eller annen form for motivasjon? Ikke la problemer med å håndtere overgangen gjøre at du gir opp med en gang.

Anonymkode: 7b814...ee6

[Abra]

Alle jobber jeg noen gang har hatt ga meg samme følelse. Klarer bare ikke å jobbe. Ble til slutt ufør. 

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må holde ut og finne ny jobb. Ingenting blir bedre av at boligen din tvangsselges. Langt fra normalen du drømmer om. Eller selge boligen, men du må vel uansett ha penger til leie? Hvordan klarte du deg før jobb?

Men husk at det jo tar tid å bli komfortabel i ny jobb. Overgangen ER stressende, for alle. Det er helt normalt. Så slik det føles etter tre uker er ikke slik etter tre mnd, og ikke etter tre år… oftest. Da søkte vel jobben av en grunn og en eller annen form for motivasjon? Ikke la problemer med å håndtere overgangen gjøre at du gir opp med en gang.

Anonymkode: 7b814...ee6

Det kom kanskje ikke frem i HI, men det er ikke en ny jobb. Har vært der i mange år, men oppgavene varierer fra år til år.

[Nowayback]

Abra skrev (3 minutter siden):

Alle jobber jeg noen gang har hatt ga meg samme følelse. Klarer bare ikke å jobbe. Ble til slutt ufør. 

Jeg misunner deg. Er selv en ufør "in disguise". Hjernen min fikser ikke enkle utfordringer og jeg blir lett stressa. Allikevel får jeg de verste rollene og oppgavene som går an å oppdrive.

[Abra]

Nowayback skrev (18 minutter siden):

Jeg misunner deg. Er selv en ufør "in disguise". Hjernen min fikser ikke enkle utfordringer og jeg blir lett stressa. Allikevel får jeg de verste rollene og oppgavene som går an å oppdrive.

Ja, har aldri følt på denne ‘yrkesstoltheten’ som folk snakker om. Jobb var kun et nødvendig onde som måtte til for å overleve. Hoppet fra jobb til jobb, har nok hatt 30-40 forskjellige. 
 

Jeg prøvde selv i 15år før jeg til slutt ba om hjelp av lege/nav, selve reisen til ufør gikk heldigvis kjapt, bare 1,5år. 
 

Fikk beskjed fra kolleger fra forrige jobb at jeg kom nok til å kjede meg ihjæl som ufør, man må jo liksom jobbe for å ha mening i livet, tydeligvis. Men er så godt å slippe det stresset som jobb fører med seg. Kjenner for første gang i mitt liv at jeg kan nyte hverdagen, fri for angst for neste arbeidsdag. 

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hvorfor du starter disse trådene. Du er bare ulidelig negativ til alt og er overhodet ikke mottakelig for noen råd og har ingen vilje til å ta tak og gjøre noe som helst for å gjøre livet ditt bedre.

Anonymkode: cba20...94a

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser ikke helt hvorfor du starter disse trådene. Du er bare ulidelig negativ til alt og er overhodet ikke mottakelig for noen råd og har ingen vilje til å ta tak og gjøre noe som helst for å gjøre livet ditt bedre.

Anonymkode: cba20...94a

Har du noen råd til hva jeg skal gjøre med jobben, da? Det er det DENNE tråden handler om.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (6 minutter siden):

Har du noen råd til hva jeg skal gjøre med jobben, da? Det er det DENNE tråden handler om.

Hva er egentlig jobben din? Blir bare nysgjerrig 😄 Du kan nok få deg en ny jobb ved jobbintervju, iallfall så lenge du har greie kvalifikasjoner. Du trenger jo ikke å søke jobber som krever at du er veldig sosial heller. Det finnes vel mange kontorjobber hvor man for det meste jobber for seg selv på data.

Anonymkode: 87044...b65

[Grüner]

Nowayback skrev (3 timer siden):

Jeg har en jobb jeg rett og slett skyr som pesten. Å begynne der er det er det dummeste valget jeg noen gang har gjort. Har ingen makt over egne arbeidsoppgaver selv. Det er til tider helt forferdelig.

Tipper jeg får hodepine 3-4 dager i snitt hver uke, noen ganger så ille at jeg blir sengeliggende når jeg kommer hjem.

I tillegg har jeg nå vært så naiv at jeg har kjøpt meg bolig og trodd at livet ble bedre av det. Jeg blir bare mer låst til jobben pga økonomi. Føler virkelig jeg er fanget i hjulet fra helvete.

Jeg har slitt mentalt og med tunge tanker hele voksenlivet, men klarer liksom aldri å bryte helt sammen. Jeg biter i meg alt, og går på en ny dag. For så bare å møte nye nedturer.

Egentlig er grunnen til at jeg tviholder på jobb og kjøpte bolig er at jeg har en fryktelig fjern og naiv drøm om et normalt liv. Familie, som trolig er helt urealistisk.

Egentlig vil jeg bare gi opp alt, slutte i jobb og la økonomi gå til helvete. Livet kan ikke bli særlig verre enn dette.

Jeg har ingen utdannelse eller kvalifikasjoner til å fungere i en annen jobb. Ikke at jeg KAN denne jobben, men har en fast inntekt og det er umulig å bli sparket, uansett hvor udugelig man er.

Det er virkelig ingenting positivt som foregår i livet mitt, alt fra jobb til familie er bare tragedie.

Jeg drømmer om en lang, lang sykemelding, men samtidig hater jeg å måtte forklare gud og hvermann hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg begynner allerede, etter 3 uker jobb etter ferie, å planlegge sykedager. Så ille er det faktisk.

Hva bør jeg gjøre? Si opp i dag?

Det virker som du har gravd deg ned i et mørkt hull hvor alt i tilværelsen blir negativt. Ta kontakt med fastlegen og be om hensvisning til psykolog og Rask psykisk helsehjelp i ventetiden for å snu den negative tankegangen og for å komme deg ut av mørket,❤️

[Grüner]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er egentlig jobben din? Blir bare nysgjerrig 😄 Du kan nok få deg en ny jobb ved jobbintervju, iallfall så lenge du har greie kvalifikasjoner. Du trenger jo ikke å søke jobber som krever at du er veldig sosial heller. Det finnes vel mange kontorjobber hvor man for det meste jobber for seg selv på data.

Anonymkode: 87044...b65

De fleste kontorjobber krever jo flere kvalifikasjoner enn å kunne skrive på en pc 🙄.

[Nowayback]

Abra skrev (44 minutter siden):

Ja, har aldri følt på denne ‘yrkesstoltheten’ som folk snakker om. Jobb var kun et nødvendig onde som måtte til for å overleve. Hoppet fra jobb til jobb, har nok hatt 30-40 forskjellige. 
 

Jeg prøvde selv i 15år før jeg til slutt ba om hjelp av lege/nav, selve reisen til ufør gikk heldigvis kjapt, bare 1,5år. 
 

Fikk beskjed fra kolleger fra forrige jobb at jeg kom nok til å kjede meg ihjæl som ufør, man må jo liksom jobbe for å ha mening i livet, tydeligvis. Men er så godt å slippe det stresset som jobb fører med seg. Kjenner for første gang i mitt liv at jeg kan nyte hverdagen, fri for angst for neste arbeidsdag. 

Du er heldig.

Nesten så jeg vurderer å skade meg så jeg kan slippe jobben. Er jo lettere å få sykemelding for fysisk skade enn psykiske.

[AnonymBruker]

Om jobben er problemet, så må du enten jobbe med å trives på jobb, eller slutten. Du sier at det å slutte ikke går, da må du jobbe med å trives. 

Kan du feks ta noen kurs, utdanning, fagskole, eller tenke på fagbrev for å utvikle deg litt? Jeg ville også begynt å jobbe med deg selv også. Holdningene dine og tankene dine. Kan du være fungerende deprimert? 

Etterhvert kan du snakke med sjefen din om at du ikke trives, så kan dere sammen komme frem til tiltak. 

Anonymkode: 1a7dd...12c

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Om jobben er problemet, så må du enten jobbe med å trives på jobb, eller slutten. Du sier at det å slutte ikke går, da må du jobbe med å trives. 

Kan du feks ta noen kurs, utdanning, fagskole, eller tenke på fagbrev for å utvikle deg litt? Jeg ville også begynt å jobbe med deg selv også. Holdningene dine og tankene dine. Kan du være fungerende deprimert? 

Etterhvert kan du snakke med sjefen din om at du ikke trives, så kan dere sammen komme frem til tiltak. 

Anonymkode: 1a7dd...12c

Fungerende deprimert/dystymi passer bra på meg. Hvorfor kan jeg ikke bare få alvorlig depresjon og ikke fungere? Det verste er å være sånn midt i mellom.

Fagbrev har jeg, og det er ikke aktuelt å utdanne meg mer innen det jeg gjør nå. Har egentlig ingen interesse for fagfeltet. Det er tilfeldigheter som gjorde at jeg startet i yrket, og jeg tok fagbrev bare fordi "jeg må jo ha en jobb".

Og i kveld merker jeg at helga er ødelagt grunnet jobbet. Tenker på uka som gikk, og at det snart er mandag igjen.

 

Endret fredag kl 21:09 av Nowayback

[AnonymBruker]

Så fine drømmer du har. Jeg har troa på deg! Du har kommet langt de siste årene. Gjør det du tenker er best, dette finner du ut av. ❤️ 

Anonymkode: 74765...dd4