Opptatt av å opprettholde en bestemt vekt uten spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg logger all mat.

Og justerer kalorier og fett, karbohydrater og proteiner etter hva jeg vil oppnå.

Veier meg hver dag, og logger det.

Har full oversikt.

Spiser aldri noe tull. Som kjeks, nudler, pølser ect

Det er fornuft, ikke forstyrrelse å være opptatt av helse.

Anonymkode: 4b76f...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2025 den 15.49):

Er det mulig å være veldig opptatt av å opprettholde en bestemt vekt uten noen form for spiseforstyrrelse?

Anonymkode: d154d...0cf

Når alt kommer til alt så handler ikke spiseforstyrrelser om vekt eller mat.

Anonymkode: 2e0e4...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 11.04):

Her er det jo nettopp ikke snakk om slingringsmonn, men ett bestemt tall på vekten. 

Anonymkode: d154d...0cf

Jeg har veid det samme i 30 år. Veier meg en dag i uka, og vekta kan variere +/- 0.5 kg, litt mer tidligere knyttet til menstruasjonssyklus. Jeg har aldri vært på noen diett, spiser det meste, så vekta er konstant fordi matinntak tilsvarer forbrenning. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en spiseforstyrrelser.  

Anonymkode: a7f7e...190

[AnonymBruker]

Det er ikke en psykisk sykdom å være opptatt av vekten. På samme måte som man ikke har ortoreksi bare fordi man er opptatt av trening. Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske sykdommer, og ikke noe man skal drive å slenge rundt seg.

Anonymkode: fff39...d74

[AnonymBruker]

Jeg veier meg mandag og fredag morgen og ønsker at vekta skal være mellom 60 og 62 kg. 

Ofte skeier jeg ut i helgene og henter det inn igjen i ukedagene   

Spister rimelig sunt og trener minst 4 ganger i uka, så det er ganske enkelt å regulere. 

Gikk ned 15 kg i fjor og bestemte meg for at jeg aldri mer skulle måtte ta en sånn vektnedgang igjen. 

K55. 

Anonymkode: 174d2...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2025 den 18.36):

Veldig lite slingringsmonn på gram det er snakk om her, et bestemt tall på vekten, så ikke 1 kg over eller under dette.

Anonymkode: d154d...0cf

Dette er jo umulig å passe på, alt etter når man spiste og drakk sist, når man var på do o.l. Så dette vil jeg si grenser mot en spiseforstyrrelse, da det blir overdrevet tvangspreget

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 18.20):

Jeg logger all mat.

Og justerer kalorier og fett, karbohydrater og proteiner etter hva jeg vil oppnå.

Veier meg hver dag, og logger det.

Har full oversikt.

Spiser aldri noe tull. Som kjeks, nudler, pølser ect

Det er fornuft, ikke forstyrrelse å være opptatt av helse.

Anonymkode: 4b76f...cc6

Det samme her. Du sier det er fornuft, men du er overdrevent opptatt av hva du spiser, justerer i hht kalorier, og næringsstoffer og logger all mat. Du bruker masse tid på dette, og da har du etter min mening allerede oversteget grensen mot en spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 3c92c...e77

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk det er ganske vanlig at mange har et eller annet tall som liksom er tallet de skal være, som er deres "da er jeg fornøyd"-tall. 

Jeg har ikke noe spiseforstyrrelse, og jeg har et tall. Sånn det normalt har forløpt seg for meg, er at jeg kanskje etter en lang ferie eller periode jeg har følt det har sklidd ut, har veid meg for å sjekke ståa, og er jeg 5 kg over tallet mitt så slanker jeg meg ned til det. Bare strammer inn litt på kosthold og er mer aktiv. Ikke noe besatt av dette, men det er sånn ca mitt generelle forhold til vekt og diett.

Nå har jeg kicket veldig på styrketrening som hobby, og logger litt protein-inntak og den slags, og veier meg oftere - men ser da på muskelmasse vs fettmasse (har en vekt som måler dette). Det er egentlig ganske fascinerende for en som ikke har trent såpass målrettet styrke før - jeg har mer eller mindre ligget fast på tallet mitt hele tiden, men fett% går ned og muskelmasse opp og jeg har blitt slankere, gått ned en buksestørrelse uten å gå ned et gram i vekt.

Anonymkode: 3e9f8...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 18.20):

Jeg logger all mat.

Og justerer kalorier og fett, karbohydrater og proteiner etter hva jeg vil oppnå.

Veier meg hver dag, og logger det.

Har full oversikt.

Spiser aldri noe tull. Som kjeks, nudler, pølser ect

Det er fornuft, ikke forstyrrelse å være opptatt av helse.

Anonymkode: 4b76f...cc6

For en slitsom og ekstrem måte å leve på. Jeg vil ikke kalle det fornuft. Det er mulig å opprettholde vekten og leve sunt uten at man blir hyperfokusert på det.

Anonymkode: 4d394...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2025 den 15.49):

Er det mulig å være veldig opptatt av å opprettholde en bestemt vekt uten noen form for spiseforstyrrelse?

Anonymkode: d154d...0cf

Er ikke det normalen? Alternativt å tenke at «mitt midjemål passer denne buksen når min kropp er som jeg ønsker den?» eller tilsvarende?

Om du ikke i alle fall i øyekroken holder øye med egen kropp så vil du jo kunne ha lagt på deg eller tatt av deg såpass mange kilo at en diettendring må til for å opprettholde optimal helse. Og det er et faff.

AnonymBruker skrev (På 6.9.2025 den 11.04):

Her er det jo nettopp ikke snakk om slingringsmonn, men ett bestemt tall på vekten. 

Anonymkode: d154d...0cf

Spiller det noen rolle? Om det er 50-55 eller «52,5» er bare to måter å tenke samme tanke. Noen liker det konkret, andre liker det vage. Hjerner er ulike, og må få lov til å tikke av gårde på det viset der de funker optimalt.

Dersom noen får problemer med selvfølelse, utseende, motivasjon eller opplever det som emosjonelt problematisk å endre vekt så er det et problem. Men problemet er ikke festet til om det er problematisk for deg å veie mer enn 70 kilo, presis på kiloen, eller om det er problem for deg å veie over 70-isj, sånn noenlunde. 

Fiksering på et tall er uproblematisk. Manglende justering av egne følelser er alltid problematisk, uavhengig av fiksering.

Anonymkode: ae595...f0e