Barns spørsmål om døden og alt det der

[AnonymBruker]

Jeg synes dette her er skikkelig vanskelig. Skal sies at jeg selv har litt greier i bagasjen når det kommer til dette. Vokste opp i et religiøst hjem og har hatt et brudd der, har mye eksistensiell angst og frykt rundt dette her selv. Føler i bunn og grunn at livet er meningsløst og at det går så fort, plutselig er jeg på feil side av midtlivet hvor jeg har kortere tid igjen å leve enn jeg har levd. Skulle så gjerne hatt en tro på at det er noe mer etterpå, men troen min er død og det kjennes nesten fysisk vondt å tenke på at jeg eksisterer i et lite glimt i evigheten.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det at min 4-åring har blitt så opptatt av dette. Hun spør om når skal vi dø, hva skjer etterpå? Hva skjer akkurat når man dør, er det vondt? Har man øynene åpne eller lukket da? Hun kan også begynne å gråte og si, jeg vil ikke dø!

Jeg prøver å håndtere det rolig og si at alle skal dø, men ikke nå. Du skal bli gammel og grå først. Kanskje drar du opp til stjernene, kanskje drar du dit du var før du vokste i magen min og ble født. Vet ikke hva som er riktig å si.

Vil ikke gi henne problemer rundt dette her selv om jeg sliter med det selv.

Anonymkode: 85341...624

[AnonymBruker]

Jeg sier også at vi alle skal dø, men vanlig er at man blir gammel og da dør. Jeg har holdt på en ting, har sagt at vi kommer til himmelen og møter de kjære som er dødt før oss. Har fått også spørsmål hvor lenge jeg og pappa skal leve, da svarer jeg at mest sannsynlig det blir 40-50 år til, men det skjer at man blir veldig syk og dør tidligere. Har fått spørsmål - hva skjer hvis vi dør mens han er et barn, da har vi snakket at da blir en annen familie som skal passe på ham fram til han blir stor. 
Min var også rundt 4-5 år når han begynte å spørre om døden.

Anonymkode: 0acf1...ecd

[kjærring]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes dette her er skikkelig vanskelig. Skal sies at jeg selv har litt greier i bagasjen når det kommer til dette. Vokste opp i et religiøst hjem og har hatt et brudd der, har mye eksistensiell angst og frykt rundt dette her selv. Føler i bunn og grunn at livet er meningsløst og at det går så fort, plutselig er jeg på feil side av midtlivet hvor jeg har kortere tid igjen å leve enn jeg har levd. Skulle så gjerne hatt en tro på at det er noe mer etterpå, men troen min er død og det kjennes nesten fysisk vondt å tenke på at jeg eksisterer i et lite glimt i evigheten.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det at min 4-åring har blitt så opptatt av dette. Hun spør om når skal vi dø, hva skjer etterpå? Hva skjer akkurat når man dør, er det vondt? Har man øynene åpne eller lukket da? Hun kan også begynne å gråte og si, jeg vil ikke dø!

Jeg prøver å håndtere det rolig og si at alle skal dø, men ikke nå. Du skal bli gammel og grå først. Kanskje drar du opp til stjernene, kanskje drar du dit du var før du vokste i magen min og ble født. Vet ikke hva som er riktig å si.

Vil ikke gi henne problemer rundt dette her selv om jeg sliter med det selv.

Anonymkode: 85341...624

Kjøp bok om temaet, det fins flere kjempe fine bøker om temaet. Har en 5 åring som har spurt masse, da vi har snakket en del om hennes morfar som døde da hun var litt over året. Har alltid svart henne ærlig på spørsmål.  Jentungen har også stilt spørsmål om hva som skjer med oss når vi dør, og til det har jeg svart at det er det ingen som vet, men at jeg tror man kommer til et sted man vil være og at man møter familie, venner og kjæledyr man har mistet 

[AnonymBruker]

Altså...du sprer jo din frykt til barnet ditt!!!! Mine har aldri hatt dødsangst fordi jeg har ikke skremt de.

Ingen sier at du skal tro på det, men ungen din skal ikke få dødsangst fordi du har det.

Jeg har sagt følgende: 

Når man dør så kommer man til det noen kaller himmelen, forskjelligereligionerkaller det forskjellige ting. Så er du der en stund før du kommer tilbake i en ny kropp. Kanskje ett menneske,  Kanskje en tiger eller ett annet dyr. Så forteller jeg at familie er familie i evigheten. Så om man blir gjenfødt som tiger er hele familien tiger i det livet. Så vi er alltid sammen.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor mennesker må dø så har jeg sagt at det må man jo, eller så blir jorda så full at det ikke er plass til babyer og det er jo urettferdig for de som venter i himmelen på nytt liv.

Altså, det er små barn. La de beholde barnemagien lengst mulig.  Virkeligheten kommer snart nok å slår de i trynet.

Anonymkode: 7f3d0...89e

[AnonymBruker]

Boka «Hvordan snakker man om døden» er fin 

Anonymkode: b27b7...896

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes dette her er skikkelig vanskelig. Skal sies at jeg selv har litt greier i bagasjen når det kommer til dette. Vokste opp i et religiøst hjem og har hatt et brudd der, har mye eksistensiell angst og frykt rundt dette her selv. Føler i bunn og grunn at livet er meningsløst og at det går så fort, plutselig er jeg på feil side av midtlivet hvor jeg har kortere tid igjen å leve enn jeg har levd. Skulle så gjerne hatt en tro på at det er noe mer etterpå, men troen min er død og det kjennes nesten fysisk vondt å tenke på at jeg eksisterer i et lite glimt i evigheten.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det at min 4-åring har blitt så opptatt av dette. Hun spør om når skal vi dø, hva skjer etterpå? Hva skjer akkurat når man dør, er det vondt? Har man øynene åpne eller lukket da? Hun kan også begynne å gråte og si, jeg vil ikke dø!

Jeg prøver å håndtere det rolig og si at alle skal dø, men ikke nå. Du skal bli gammel og grå først. Kanskje drar du opp til stjernene, kanskje drar du dit du var før du vokste i magen min og ble født. Vet ikke hva som er riktig å si.

Vil ikke gi henne problemer rundt dette her selv om jeg sliter med det selv.

Anonymkode: 85341...624

Min snart 5-åring spør mye om det samme. Sikkert fordi hamsteren til eldste nettopp er død. Jeg spør henne om hun vet hvor gammel oldebesta er, 174 sier hun. Jeg sier ja, og hun lever ikke sant? Jeg og pappa skal bli minst like gamle og rynkete før vi dør. Og det er så lenge til at tilogmed du er en gammel dame med egne barn og kanskje barnebarn også. Såååå lenge er det til. Og da roer hun seg. 
Hva som skjer? Jeg bare bulshitter om himelen, og at hamsteren nå ser ned på oss og passer på oss. Hun er så liten det er helt ok. Mamma dro samme greia på meg når jeg var 6 da marsvinet og oldefar døde ganske samtidig. Samme uka faktisk, og jeg tok ingen skade. 
 

Spiller ingen rolle om du tror eller ikke tenker jeg. Det er tryggere for små barn å høre enn «nei da er det svart. Du fins ikke mer» 

Endret fredag kl 18:11 av Jajakvinne12

[Jajakvinne12]

Jajakvinne12 skrev (Akkurat nå):

Min snart 5-åring spør mye om det samme. Sikkert fordi hamsteren til eldste nettopp er død. Jeg spør henne om hun vet hvor gammel oldebesta er, 174 sier hun. Jeg sier ja, og hun lever ikke sant? Jeg og pappa skal bli minst like gamle og rynkete før vi dør. Og det er så lenge til at tilogmed du er en gammel dame med egne barn og kanskje barnebarn også. Såååå lenge er det til. Og da roer hun seg. 
Hva som skjer? Jeg bare bulshitter om himelen, og at hamsteren nå ser ned på oss og passer på oss. Hun er så liten det er helt ok. Mamma dro samme greia på meg når jeg var 6 da marsvinet og oldefar døde ganske samtidig. Samme uka faktisk, og jeg tok ingen skade. 
 

Spiller ingen rolle om du tror eller ikke tenker jeg. Det er tryggere for små barn å høre enn «nei da er det svart. Du fins ikke mer» 

Oldebesta er 86 om du er vesentlig. 

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Altså...du sprer jo din frykt til barnet ditt!!!! Mine har aldri hatt dødsangst fordi jeg har ikke skremt de.

Ingen sier at du skal tro på det, men ungen din skal ikke få dødsangst fordi du har det.

Jeg har sagt følgende: 

Når man dør så kommer man til det noen kaller himmelen, forskjelligereligionerkaller det forskjellige ting. Så er du der en stund før du kommer tilbake i en ny kropp. Kanskje ett menneske,  Kanskje en tiger eller ett annet dyr. Så forteller jeg at familie er familie i evigheten. Så om man blir gjenfødt som tiger er hele familien tiger i det livet. Så vi er alltid sammen.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor mennesker må dø så har jeg sagt at det må man jo, eller så blir jorda så full at det ikke er plass til babyer og det er jo urettferdig for de som venter i himmelen på nytt liv.

Altså, det er små barn. La de beholde barnemagien lengst mulig.  Virkeligheten kommer snart nok å slår de i trynet.

Anonymkode: 7f3d0...89e

Stjeler denne. Takk 🤩 ☺️ 

[AnonymBruker]

No er jo barna våre oppvokst med at vi jobber i begravelsesbyrå. Så det har vært naturlig del hele veien. Så vi har snakka mye om hva som skjer og slik. Dem har jo spurt. Hva har dere gjort i dag? Hvem hentet dere? Så vi har forklart så godt vi kunne. Og skånet de verste oppdragene vi har hatt. Men no har begge to begynt til oss. Så dem har et fint forhold til døden begge to. 

Anonymkode: f253f...62b

[AnonymBruker]

Et av barna mine fikk en livstruende sykdom, så slik sett har døden banket på døra vår. Da han ble syk var storesøster fire år. Vi prøvde å snakke åpent om det. Alle kan dø, man vet ikke når det skjer eller hva som skjer etterpå, men noen tror at man kommer til himmelen. De fleste dør når de er gamle, men noen dør når de er yngre fordi de er syke eller har hatt en ulykke. En fireåring har akkurat oppdaget at man ikke lever evig, og mange har en periode med litt dødsangst rundt alderen.
Vi brukte Anna Fiske sin bok om døden som en grei faktabok beregnet på alderstrinnet. 

Anonymkode: fe40e...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså...du sprer jo din frykt til barnet ditt!!!! Mine har aldri hatt dødsangst fordi jeg har ikke skremt de.

Ingen sier at du skal tro på det, men ungen din skal ikke få dødsangst fordi du har det.

Jeg har sagt følgende: 

Når man dør så kommer man til det noen kaller himmelen, forskjelligereligionerkaller det forskjellige ting. Så er du der en stund før du kommer tilbake i en ny kropp. Kanskje ett menneske,  Kanskje en tiger eller ett annet dyr. Så forteller jeg at familie er familie i evigheten. Så om man blir gjenfødt som tiger er hele familien tiger i det livet. Så vi er alltid sammen.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor mennesker må dø så har jeg sagt at det må man jo, eller så blir jorda så full at det ikke er plass til babyer og det er jo urettferdig for de som venter i himmelen på nytt liv.

Altså, det er små barn. La de beholde barnemagien lengst mulig.  Virkeligheten kommer snart nok å slår de i trynet.

Anonymkode: 7f3d0...89e

Eh? Jeg har da ikke gått inn for å skremme henne. Hvor leste du at jeg gjør det?

Anonymkode: 85341...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Eh? Jeg har da ikke gått inn for å skremme henne. Hvor leste du at jeg gjør det?

Anonymkode: 85341...624

Åpenbart at du viderefører angsten din når hun begynner å gråte av dødsangst. Du skjønner sikkert det.

Anonymkode: 7f3d0...89e

[AnonymBruker]

Jeg har også brutt med min religiøse tro, og det var egentlig en lettelse. Lærte som barn at livet på jorda var et slags venteværelse før himmelen, og at oppførselen her på jorda la grunnlag for hierakiet i himmelriket. Den dagen jeg gikk bort fra den troen var det egentlig bare fint og deilig. Nå tenker jeg at min eksistens er et blaff i universets tid og rom, så nå nyter jeg livet her på jorda mye mer. Døden er slutten på alt, en evig hvile. Døden er like ikke-ekdisterende som jeg var før jeg ble født. Var det ille å ikke være født? Nei. Vil det være ille å være død? Nei. 

Hvordan jeg forklarer dette for barn vet jeg ikke. Har to tenåringer, men spørsmålet om død har aldri kommet opp. Ville vel bare sagt at vi må leve mens vi kan, nyte hver dag vi har, og døden er bare helt lik slik det var før man ble født.

Anonymkode: 29b8e...249

[AnonymBruker]

Barn er virkelig gaver! Tenk for en mulighet å dykke inn i livets største spørsmål sammen med dem - å bli kjent med døden og hva vi egentlig tror den er. Det eneste vi med sikkerhet vet at vi skal i livet. 

Jeg mistet min beste venn da vi var 6 år gamle, og ble naturligvis derfor veldig opptatt av døden. Jeg husker mamma lånte bøker om døden, og vi snakket mye om det. Foreldre trenger ikke å ha et svar, det er lov å innrømme at vi ikke vet. Men vi kan snakke sammen om våre tanker og refleksjoner, og ikke minst spørre andre (også barna) om hva de selv tror. Alle har sin livsreise, og hva vi deler/ikke deler med dem trenger ikke å bestemme barnas tro i fremtiden. 

Selv tror jeg at sjelens liv er evig, og er takknemlig for at jeg fant troen min i voksen alder etter mange år som ateist/Gudsfornekter. Jeg ville heller aldri ha barn før, men troen min gjorde at jeg ønsket meg det - i tillegg til å helbrede og frigjøre meg fra mange tunge år med depresjoner, meningsløshet, hedonisme og illusjoner. 

Anonymkode: 7fda9...8a0

[AnonymBruker]

Ja, det er litt utfordrende fordi vi ønsker så gjerne å si det « riktige». Ofte så ønsker barna å bli lyttet til. De har veldig mange gode refleksjoner og oppfølgende spørsmål rundt det tema. 
Jobber som Pedleder i barnehage og har mange slike samtaler

Anonymkode: 85d60...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det at min 4-åring har blitt så opptatt av dette. Hun spør om når skal vi dø, hva skjer etterpå? Hva skjer akkurat når man dør, er det vondt? Har man øynene åpne eller lukket da? Hun kan også begynne å gråte og si, jeg vil ikke dø!

 

Her ble det til at vi hadde en samtale rundt det i forbindelse med en begravelse vi skulle i rundt den alderen til jenta mi. Det var da begravelse til ei gammel dame som døde. 

Jeg gikk da gjennom alle de forskjellige religionene og hva de sier om døden og hva som skjer etterpå. Det ble en ganske filosofisk samtale egentlig. Det er jo ingen som vet hva som faktisk skjer etter døden. 

Og ang om det gjør vondt, øynene åpne eller lukket. Vel, det er bare å svare at man ikke vet. Og når ungen sier jeg vil ikke dø, da svarer man jo at nei selvsagt vil hun ikke det. Det vil heller ikke jeg. 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg prøver å håndtere det rolig og si at alle skal dø, men ikke nå. Du skal bli gammel og grå først. Kanskje drar du opp til stjernene, kanskje drar du dit du var før du vokste i magen min og ble født. Vet ikke hva som er riktig å si.

Ja, kanskje skjer ditt, kanskje skjer datt. Det er det ingen som vet. Bare å fortsette i de baner. Men du kan ikke love at ungen skal bli gammel og grå. Fokuser på at dere lever i dag og nå. Dere kan faktisk dø i morgen (bank i bordet). 

Det er jo bare å være ærlig på at ingen vet, sånn er det bare. Man kan også  snakke om hva man ønsker skal skje, hva man tror skjer etter døden (for det kan være to forskjellige ting) osv. Det har vi gjort. Og det kan vi enda gjøre den dag i dag nå når ungen er blitt tenåring. 

Anonymkode: 48ece...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Altså...du sprer jo din frykt til barnet ditt!!!! Mine har aldri hatt dødsangst fordi jeg har ikke skremt de.

Ingen sier at du skal tro på det, men ungen din skal ikke få dødsangst fordi du har det.

Jeg har sagt følgende: 

Når man dør så kommer man til det noen kaller himmelen, forskjelligereligionerkaller det forskjellige ting. Så er du der en stund før du kommer tilbake i en ny kropp. Kanskje ett menneske,  Kanskje en tiger eller ett annet dyr. Så forteller jeg at familie er familie i evigheten. Så om man blir gjenfødt som tiger er hele familien tiger i det livet. Så vi er alltid sammen.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor mennesker må dø så har jeg sagt at det må man jo, eller så blir jorda så full at det ikke er plass til babyer og det er jo urettferdig for de som venter i himmelen på nytt liv.

Altså, det er små barn. La de beholde barnemagien lengst mulig.  Virkeligheten kommer snart nok å slår de i trynet.

Anonymkode: 7f3d0...89e

hvordan da? Synes det høres okey ut jeg. Hva gjør ts galt?

Anonymkode: 0e54a...f7f

[AnonymBruker]

Uenig i at de som ikke tror på himmelen/liv etter døden, skal lyve. Det er tillitsbrudd når barnet finner det ut at du løy. 

Det er lov å si at jeg vet ikke! Og at folk tror mye forskjellig. 

Begynner du å overbevise om en himmel, så må du være klar for vanskelige spm. Samt spm om hvordan du kan vite sikkert. Derfor bør det være forbeholdt de med en religiøs tro. Barn er ikke dumme! 

 

Anonymkode: 0e54a...f7f

[AnonymBruker]

Syns det er hårreisende å komme med en fortelling om himmelen og liv etter døden, bli gjenfødt som dyr og what not. Dette er direkte å lyve, og et stort tillitsbrudd. Når eldste her skjønte at julenissen ikke var ekte, var han veldig opptatt av at jeg måtte fortelle sannheten. Så da gjorde jeg såklart det. Hvordan ellers skal han ha tillit til meg i fremtiden?

Anonymkode: 77724...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Syns det er hårreisende å komme med en fortelling om himmelen og liv etter døden, bli gjenfødt som dyr og what not. Dette er direkte å lyve,

og et stort tillitsbrudd. Når eldste her skjønte at julenissen ikke var ekte, var han veldig opptatt av at jeg måtte fortelle sannheten. Så da gjorde jeg såklart det. Hvordan ellers skal han ha tillit til meg i fremtiden?

Anonymkode: 77724...1d9

Lyve? Har du vært død siden du vet det? Det handler om tro! 

Anonymkode: 6927b...418