Første gangen ditt voksne barn reiste alene til utlandet. Hva følte du?

[AnonymBruker]

Jeg er skikkelig bekymret og urolig, for jeg vet hvor distre "barnet" er og hvor lett ting glemmes. Å gå til gaten på flyplassen i tide og ikke glemme seg bort og sitte på kafe eller gå i butikker for lenge osv.

For å ikke utlevere noe som kan gjenkjennes, sier jeg ingenting om hva barnet skal på den utenlandske destinasjonen, men det er noe som potensielt kan medføre konflikt mellom noen personer. Det bekymrer meg også.

Alt i alt er jeg bekymret og veldig urolig for om barnet skal komme frem uten problemer og klare tre flybytter uten å rote seg vekk, og at alt skal gå fredelig for seg under oppholdet.

Hva tenkte du og hva følte du første gangen(e) ditt voksne barn reiste halve jorden rundt?

Anonymkode: 736fb...6f4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke voksne barn, men vil nok sikkert tenke litt som deg da jeg er en bekymret type. Men! Dette er jo egentlig en fantastisk mulighet til å lære, mestre, kanskje feile og så finne ut av det på egen hånd. Det er bare sunt og riktig at man får prøve seg litt i verden. Jeg ville latt den unge voksne finne ut av det selv og absolutt ikke sendt meldinger og "fulgt til gaten" og videre på reisen digitalt. Men ville vært tilgjengelig på telefonen da. 

Anonymkode: bc675...f3e

[AnonymBruker]

Mine voksne barn reiser jorden rundt uten at jeg har den minste bekymring. De er ansvarsfulle og fornuftige. Første gang de reiste alene var de 15 og 17. Skulle besøke venner i USA. De hadde tre flybytter og alt gikk helt fint. Ene reiste til karibien som 19 åring, ble veldig syk og måtte på sykehus. Gikk fint det også. 
 

Høres ut som du må roe ned. Det er ikke normalt å være så bekymret for at voksne barn reiser. Skulle det skje noe uforutsett så vokser de og lærer av det også. 
P. S. Minn på at man må ha reiseforsikring, ellers burde du blande deg minst mulig.

Anonymkode: 72db0...5c2

[AnonymBruker]

Ungdom lærer veldig mye på reiser. Har sett hvordan min nylige 18-åring har vokst på det. Først med 2 skoleturer i fjor (en Erasmus) og en kompistur (4 kompiser) hvor de booket fly og hotell selv og tok taxi fra flyplassen. Var ikke så bekymret når de 4 dro for flere av de var ganske reisevante. Det som roet meg mest ned var at jeg vet at sønnen ikke er partygutt og de dro ikke på noen gresk ferieøy. 

 

Anonymkode: 89806...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke voksne barn, men vil nok sikkert tenke litt som deg da jeg er en bekymret type. Men! Dette er jo egentlig en fantastisk mulighet til å lære, mestre, kanskje feile og så finne ut av det på egen hånd. Det er bare sunt og riktig at man får prøve seg litt i verden. Jeg ville latt den unge voksne finne ut av det selv og absolutt ikke sendt meldinger og "fulgt til gaten" og videre på reisen digitalt. Men ville vært tilgjengelig på telefonen da. 

Anonymkode: bc675...f3e

Det er det jeg tenker også. Skal sitte på fingrene mine og avstå fra impulsen med å sende meldinger i tide og utide og spørre hvordan det går osv. Jeg og han har sporing på hverandre, så jeg kan se hvor han er da.

 Det er også litt sånn at jeg er redd for lommetyver, at passet skal bli stjålet, for dette voksne"barnet" har en lei tendens til å bare slenge fra seg eiendelene sine og ikke holde øye med dem på flyplasser osv. Snur ryggen til der ryggsekken ligger og sånt. Det ville jo være krise om noe sånt ble stjålet. Identitetstyveri av verste grad. Og hvor kommer man seg om man står på en fremmed flyplass og oppdager at passet er borte og det er langt til Norge?

Men nei, jeg skal holde munn og avvente. Ikke mase. La barnet mestre dette selv.

Anonymkode: 736fb...6f4

[AnonymBruker]

Hva legger du i voksne? Om de er 18 år skjønner jeg at du stresser litt. Er de typ 23 eller 34 bør du nok roe ned.

 

Anonymkode: 6a8f8...8a9

[AnonymBruker]

Hadde vært mer bekymret for konflikt enn for reisen

Anonymkode: 38d34...e22

[AnonymBruker]

Jeg stoler på at jeg har oppdratt de til å greie seg selv. Og det har vist seg å stemme. Den som var yngst da han reiste alene til utlandet var 16 da han dro til Nederland for å treffe venner han var blitt kjent med på nettet.

Anonymkode: c344a...bcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mine voksne barn reiser jorden rundt uten at jeg har den minste bekymring. De er ansvarsfulle og fornuftige. Første gang de reiste alene var de 15 og 17. Skulle besøke venner i USA. De hadde tre flybytter og alt gikk helt fint. Ene reiste til karibien som 19 åring, ble veldig syk og måtte på sykehus. Gikk fint det også. 
 

Høres ut som du må roe ned. Det er ikke normalt å være så bekymret for at voksne barn reiser. Skulle det skje noe uforutsett så vokser de og lærer av det også. 
P. S. Minn på at man må ha reiseforsikring, ellers burde du blande deg minst mulig.

Anonymkode: 72db0...5c2

Eh det er helt klart normalt å være bekymret 🙄

Anonymkode: dccf2...e95

[Snok1]

Jeg har oppdratt barna mine til å være selvstendige fra ung alder. Dersom det oppstår problemer klarer de å løse disse uten min innblanding.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (2 minutter siden):

Jeg har oppdratt barna mine til å være selvstendige fra ung alder. Dersom det oppstår problemer klarer de å løse disse uten min innblanding.

Det har jeg med mine også. Enda er jeg bekymret for dem. 

Anonymkode: 6a5a8...540

[Kålrota]

Jeg er nok ganske avslappet i utgangspunktet, men det er litt rart når de reiser på egenhånd de første gangene. De er greie og oppdaterer når de er fremme og sånt.

[AnonymBruker]

Sier som andre her, har gitt barn mer og mer ansvar i forhold til alder, og gjort han selvstendig. Nå reiste min innenlands med fly så fort det var liv med sånn "jeg reiser alene" rundt halsen, så han var veldig vant til å fly.

Kan ikke si at jeg har vært bekymret for reiser etter han ble 18. Da er det mer bekymring for om det blir mye hard festing om det er med venner i utlandet 😄. Syns nesten kjøreturer med bil gjennom hele Norge er litt skumlere, og det har han gjort mange ganger 🙂

Anonymkode: 48701...4ad

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er det jeg tenker også. Skal sitte på fingrene mine og avstå fra impulsen med å sende meldinger i tide og utide og spørre hvordan det går osv. Jeg og han har sporing på hverandre, så jeg kan se hvor han er da.

 Det er også litt sånn at jeg er redd for lommetyver, at passet skal bli stjålet, for dette voksne"barnet" har en lei tendens til å bare slenge fra seg eiendelene sine og ikke holde øye med dem på flyplasser osv. Snur ryggen til der ryggsekken ligger og sånt. Det ville jo være krise om noe sånt ble stjålet. Identitetstyveri av verste grad. Og hvor kommer man seg om man står på en fremmed flyplass og oppdager at passet er borte og det er langt til Norge?

Men nei, jeg skal holde munn og avvente. Ikke mase. La barnet mestre dette selv.

Anonymkode: 736fb...6f4

Slapp av og pust med magen mamma. Dette går helt fint! At han er vims når DU er der og passer på er en helt annen situasjon enn når han har ansvar for seg selv. 
 

Ps: Har reist myyyye fra ung alder alene. Aldri møtt lommetyv enda. 
 

[AnonymBruker]

En blanding av tristhet (fordi de var voksne og på vei vekk fra meg) og stolthet (fordi de hadde blitt skikkelig bra folk som klarer seg fint uten mamma) var det jeg følte mest på.

Litt bekymring, men så lenge jeg var trygg på at de ville ta kontakt om noe gikk helt fullstendig skeis, bekymret jeg meg ikke så fryktelig mye. Og det gikk jo helt fint.

Anonymkode: 6a3d0...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er det jeg tenker også. Skal sitte på fingrene mine og avstå fra impulsen med å sende meldinger i tide og utide og spørre hvordan det går osv. Jeg og han har sporing på hverandre, så jeg kan se hvor han er da.

 Det er også litt sånn at jeg er redd for lommetyver, at passet skal bli stjålet, for dette voksne"barnet" har en lei tendens til å bare slenge fra seg eiendelene sine og ikke holde øye med dem på flyplasser osv. Snur ryggen til der ryggsekken ligger og sånt. Det ville jo være krise om noe sånt ble stjålet. Identitetstyveri av verste grad. Og hvor kommer man seg om man står på en fremmed flyplass og oppdager at passet er borte og det er langt til Norge?

Men nei, jeg skal holde munn og avvente. Ikke mase. La barnet mestre dette selv.

Anonymkode: 736fb...6f4

Da må han lære the hard way. Mister man passet i utlandet må man skaffe nødpass og det blir masse styr. Etter en sånn prosess mister han det aldri igjen! Dyrt blir det også. 
 

Du kan jo ikke fotfølge guttebassen når han er 50 år. Så jo tidligere han lærer seg å ta ansvar jo bedre! Det er jo dette som hele rollen vår som foreldre går ut på: å lære barna våre å klare seg selv. 

Anonymkode: 72db0...5c2

[AnonymBruker]

min erfaring er at de er mye mer ansvarsfulle alene enn sammen med foreldrene sine.. 

Anonymkode: c139a...e3e

[AnonymBruker]

Det har kommet gradvis, idrettscup i Sverige, konsert med venner i Stockholm, korpstur til storby, komme med fly alene noen dager senere enn oss på ferie i utlandet. Så: nøye planlagt backpacking i Asia med venninner. Jeg vet ikke hva som var "første gang", eller hva du vil si er voksen (over 18?), men jeg er ikke bekymret. 

Anonymkode: 45491...a43