Flere som har godt forhold til x ?

[AnonymBruker]

Flere som har et veldig godt forhold til x ? 
 

De feirer  bursdagen ( til barnet)  sammen for barnet  og jul osv, begge voksne har ny partner Og jeg er partner til den ene , jeg har også 1 barn ifra før , men x partner her er omtrent ikke i bildet. 

Barnet dems er 14 . 

Anonymkode: c8d9f...751

[Strigiformes]

Nei. Har prøvd.

Samarbeidet ble bare utnyttet til hans fordel så da ble det bom stopp...Det var ikke jeg interessert i.

Da kan jeg like gjerne gjøre det alene.

[Snok1]

Det er over årene blitt ganske bra. Vi kan invitere hverandre til sammenkomster og feirer noen ganger jul sammen.

Det er ikke hjertelig eller varmt og åpent, men vi er nå bundet sammen med felles barn, og vi er ferdige med å krige.

Jeg liker henne ikke spesielt godt, men hun er en god mor, og det er det viktigste. 

[AnonymBruker]

Ja!

Omgås min eksmann stadig vekk. Sammen med begge våre nye partnere. Dvs, vi har vært skilt i 25 år, men våre veier krysses flere ganger i året. 

Det som er viktig, er at ingen blir utestengt i sosiale settinger. Alle er velkomne. 

Anonymkode: b7fa0...c4c

[AnonymBruker]

Det er bare fornuftig å ha et ryddig forhold til eks.

Men..

Enda en tråd om eks'er som feirer barnas bursdager og jul sammen og uten sine nye partnere??? 

Jeg får si det samme nå som tidligere. Jeg synes det skurrer kraftig. Det bærer preg av at man ikke har tatt innover seg, eller konsekvensen av, at man er skilt/fraflyttet og heller ikke vil at barna skal måtte forholde seg til virkeligheten. De foretrekker å late som de fortsatt er familien med stor F hver gang det er noe viktig og nye partnere er, og vil alltid være, et sideprosjekt i denne sammenhengen. 

Jeg uttaler meg som mann her. Det er ikke veldig relevant, men litt relevant fordi det oftere er menn som sliter med å gi slipp på ekskona og lar seg rive med til sånne ordninger, mens ekskona bruker det som en manipulering/kontroll. Det er rett og slett usunt for alle involverte, inkludert barna. 

Mitt syn på dette er:

1) flott hvis man har "fred" med eks og kan samarbeide godt om hva nå enn man trenger, og til og med ta en prat over en kaffe om det skulle være noe. Jeg ville satt pris på å bli invitert inn i det, men ikke sikkert jeg hadde giddet å involvere meg i alt. 

2) større anledninger, sosiale sammenkomster, selskaper, utflukter og generelt alt i livet mitt er min partner nr 1 og jeg forventer det samme tilbake. Vi går i selskaper sammen, være seg til særkullsbarn, venner, familie eller lignende. Hvis begge er invitert og den ene velger å stå over, så er det greit. Hvis bare den ene inviteres så er det ikke greit. 

 

Anonymkode: 61fc6...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere som har et veldig godt forhold til x ? 
 

De feirer  bursdagen ( til barnet)  sammen for barnet  og jul osv, begge voksne har ny partner Og jeg er partner til den ene , jeg har også 1 barn ifra før , men x partner her er omtrent ikke i bildet. 

Barnet dems er 14 . 

Anonymkode: c8d9f...751

Så lenge det ikke er utroskap i bildet når det blir slutt , skulle jeg strekt meg veldig langt for å feire sammen ja! Barna komme først der! Vi er gode venner. Men det spørs vel på sammarbeid osv. Ikke allr tåle trynet på hverandre, da er det bedre å la vær!

Anonymkode: 5c725...c82

[AnonymBruker]

Absolutt ikke, nei. Kommer ikke til å hilse på ham dersom jeg ser ham på gata. 

Heldigvis nesten 20 år siden det ble slutt og vi har ingen barn sammen. 

Anonymkode: 1ccc9...75d

[AnonymBruker]

Ja! Vi feiret jul og bursdager sammen da barna var yngre. Etter hvert også sammen med hans nye samboer og barna de fikk sammen. Nå er ungene våre voksne så vi har sluttet med det, men vi har et godt forhold likevel og backer hverandre i mange situasjoner. Vet at ungene våre setter stor pris på at det er sånn.

Anonymkode: f95d8...528

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er bare fornuftig å ha et ryddig forhold til eks.

Men..

Enda en tråd om eks'er som feirer barnas bursdager og jul sammen og uten sine nye partnere??? 

Jeg får si det samme nå som tidligere. Jeg synes det skurrer kraftig. Det bærer preg av at man ikke har tatt innover seg, eller konsekvensen av, at man er skilt/fraflyttet og heller ikke vil at barna skal måtte forholde seg til virkeligheten. De foretrekker å late som de fortsatt er familien med stor F hver gang det er noe viktig og nye partnere er, og vil alltid være, et sideprosjekt i denne sammenhengen. 

Jeg uttaler meg som mann her. Det er ikke veldig relevant, men litt relevant fordi det oftere er menn som sliter med å gi slipp på ekskona og lar seg rive med til sånne ordninger, mens ekskona bruker det som en manipulering/kontroll. Det er rett og slett usunt for alle involverte, inkludert barna. 

Mitt syn på dette er:

1) flott hvis man har "fred" med eks og kan samarbeide godt om hva nå enn man trenger, og til og med ta en prat over en kaffe om det skulle være noe. Jeg ville satt pris på å bli invitert inn i det, men ikke sikkert jeg hadde giddet å involvere meg i alt. 

2) større anledninger, sosiale sammenkomster, selskaper, utflukter og generelt alt i livet mitt er min partner nr 1 og jeg forventer det samme tilbake. Vi går i selskaper sammen, være seg til særkullsbarn, venner, familie eller lignende. Hvis begge er invitert og den ene velger å stå over, så er det greit. Hvis bare den ene inviteres så er det ikke greit. 

 

Anonymkode: 61fc6...588

Jeg har tro på å være rause med hverandre. Om en framtidig kjæreste har et godt forhold til sine Xer så synes jeg det er kjempebra.

Selv holder jeg min X på avstand av naturlige årsaker. Prøver å være blid og imøtekommende.

Å feire bursdager, jul o.l. har jeg ikke behov for kjenner jeg. 

Alle må få lov til å gjøre det som føles rett for dem tenker jeg. 

Viktigste er at barna har det bra. Det er mitt hovedfokus.

Endret fredag kl 07:16 av Strigiformes

[AnonymBruker]

Nei! Jeg fortsetter ikke å dpille lykkelig familie med min x. Nei, selv ikke for barnas skyld, de har skjønt for lenge siden at mor og far er skilt. 

Anonymkode: 77ce1...124

[AnonymBruker]

Total forakt flere år før det ble slutt. Hadde ikke gitt henne en hånd om hun hang med fingerspissene av en fjellkant.

Anonymkode: 7460e...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Flere som har et veldig godt forhold til x ? 
 

De feirer  bursdagen ( til barnet)  sammen for barnet  og jul osv, begge voksne har ny partner Og jeg er partner til den ene , jeg har også 1 barn ifra før , men x partner her er omtrent ikke i bildet. 

Barnet dems er 14 . 

Anonymkode: c8d9f...751

Jepp😊

Jeg og eks vokste opp sammen. Vi ble kjærester da vi var 14 år og et barn da vi var 19 år. Da vi var 22 år gjorde vi det slutt.

Nå er vi 40 år og er som bror og søster. Begge er etablert på nytt for mange år siden med nye barn. Vi treffes regelmessig med alle barna, er barnevakt for hverandres nye barn, ferierer sammmen osv.  Våre foreldre er gamle nå, så vi hjelper og stiller opp for hverandres foreldre. 

Vi er prisgitt våre "nye" partnere som har hatt så pass tillit til oss, slik at vi har fått til dette gode samarbeidet.

Anonymkode: bc6f2...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jepp😊

Jeg og eks vokste opp sammen. Vi ble kjærester da vi var 14 år og et barn da vi var 19 år. Da vi var 22 år gjorde vi det slutt.

Nå er vi 40 år og er som bror og søster. Begge er etablert på nytt for mange år siden med nye barn. Vi treffes regelmessig med alle barna, er barnevakt for hverandres nye barn, ferierer sammmen osv.  Våre foreldre er gamle nå, så vi hjelper og stiller opp for hverandres foreldre. 

Vi er prisgitt våre "nye" partnere som har hatt så pass tillit til oss, slik at vi har fått til dette gode samarbeidet.

Anonymkode: bc6f2...bb1

Må jo legge til at våre partnere selvsagt er inkludert i alt dette.

Anonymkode: bc6f2...bb1

[AnonymBruker]

Ja. Både til han ene jeg har barn med, og de jeg var samboer/kjæreste med før det. Har ikke dårlig forhold til en eneste ex. Er et par stykker fra «ungdommen» jeg aldri ser, men ville nå hilst om jeg møtte de. Ex’er fra jeg var myndig og oppover har jeg stort sett på SoMe. Null interesse av de mtp sex eller forhold. Men det er bra menn jeg ikke har noe imot, de var bare ikke emner for forhold likevel.

Barnefar går greit overens med ny partner. De er litt sære begge to 😅 Så tror det kunne blitt mer skjæring hvis vi hang mye sammen. Men, det gjør vi ikke. Dog hadde jeg lett invitert barnefar på jul hos oss om han var alene. Null stress det.

Anonymkode: 43ae6...068

[Lille39]

Ja. Vi feirer bursdagen, jul og reiser på ferie. Dette pga barnet. 
Vi er fortsatt en familie selv om vi ikke er sammen. Så er det viktig å være venner syns jeg. 
Ser mine søsken, de kan ikke snakke med sine ekser før de blir skjelt ut. 
Og dette hører barna på. 
 

[AnonymBruker]

Min mann var skilt da vi møttes og etter hvert ble vi samboer og giftet oss, og det var før 20 år siden. Han hadde en datter på 12 år sammen med x, og vi feiret jul hos henne ( jeg var ikke med i 1.året). På starten virket det veldig merkelig, men det var viktig for datteren. Vi sluttet å feire sammen når hun ble ca 19 etter hennes ønske, ble misunnelig at vi fikk et barn.
Men merkelig nok utviklet jeg etter hvert vennskap med min manns x, vi snakker mye sammen, treffes ikke så ofte, men hvis det er noe da hjelper vi hverandre. Min mann helt motsatt har veldig lite kontakt nå. 🤭

Anonymkode: 0e401...c3f

[Engel]

Hvorfor spør du egentlig? Er det for at du ikke blir inkludert?

Vi feiret sammen fram til han fikk samboer som også hadde barn fra før. Vi prøvde egentlig å få til felles feiring første året da også, med henne inkludert, men når hun ville ha med både foreldre og bror+nevøer så ble det håpløst, vi ble altfor mange mennesker. Så etter det har vi hatt hver våre feiringer, kun konfirmasjonene har vært felles. Ny samber er heller ikke med på foreldremøter e.l. for våre barn. Ikke at det hadde vært noe problem om hun var det, men de har selv valgt å ikke blande seg mye inn i den andres barn/oppdragelse. Og det er jeg takknemlig for. Vi er 2 foreldre, det holder. Selv om hun absolutt er en bonus i barnas liv.

Jeg kjenner mange som har felles feiringer etter skilsmisse. Men også mange som ikke har det. Jeg syns det er ekstremt trist når jeg hører om ungdommer som må ha to konfirmasjonsselskaper pga de voksnes konflikter. I et tilfelle pga noen som har kommet inn etter bruddet... Så jeg syns virkelig at foreldre som er venner etter brudd er positivt. Og noe alle voksne bør klare. Så lenge det ikke utelukker nye partnere fullstendig da.

Jeg vet ikke helt hva du legger i "partner" heller? Det er litt forskjell på om dere er ferske kjærester eller samboere som har vært sammen i mange år. Jeg får litt inntrykk av at det er et ferskt forhold? For min egen del ville jeg ikke involvert kjæreste i familiefeiringer før man har vært sammen et par år, det er først da man ser om det blir varig. Og jeg syns det er fint med foreldre som prioriterer barna på slike dager. Men om dere har vært sammen i flere år, alle er introdusert for hverandre osv. og du og barna ikke blir invitert med på feiring, så ville jeg nok reagert.

[AnonymBruker]

Ja, etter endel vansker en overgang har min eksmann og jeg et godt samarbeid. De første par årene møttes vi alle fire og spiste sammen hver fredag, men det føltes naturlig å slutte med da han fikk en ny partner. Vi tok også en tur til en familiepark en gang sammen det første året, men bare dagstur. Vi er også veldig fleksible hvis den andre ønsker å ha med barna på noe i "den andres uke", som større familiebegivenheter e.l. 

Vi feirer alltid barnas bursdager sammen, og familiene på begge sider har et veldig godt forhold og synes det er hyggelig å treffes. Min mor bodde f.eks. hos hans mor (som bor langt vekk) et par dager i sommer, de gikk på kafé og koste seg og sendte bilder til barna - noe jeg synes er veldig hyggelig og trygghetsskapende.

Eksmannen og jeg går stort sett alltid på foreldremøter sammen og tar gjerne en øl etterpå for å snakke om ungene. Men det kan fint gå måneder mellom hver gang vi møtes, vi er ikke venner, vi har bare et godt samarbeid og prøver å sette barna først. 

Det har kostet blod, svette og tårer fra min side, og jeg har svelget ufattelig mange kameler, men de siste årene har det gått rimelig knirkefritt og er gull verdt for barna. 

Hans nye samboer er selvfølgelig alltid med på bursdagene og også på viktigere skoleavslutninger o.l. Hun er veldig hyggelig og virker glad for at samabeidet vårt er så godt, siden det gjør livet lettere for dem (ferieplanlegning f.eks.). Hun har derimot et helvete med sin eksmann, noe som gjør livet veldig vanskelig for hennes barn. 

Anonymkode: d5745...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Total forakt flere år før det ble slutt. Hadde ikke gitt henne en hånd om hun hang med fingerspissene av en fjellkant.

Anonymkode: 7460e...ffe

Hva er årsaken til det?

Anonymkode: 0b01a...25e

[AnonymBruker]

Jeg har et greit forhold til ham. Barnet vårt er straks 16, og vi gjorde det slutt da hun var toddler. Aldri hatt problemer med samarbeid eller å feire bursdager og sånt sammen. Vi er begge voksne mennesker og har nok begge også svelgt noen kameler, men ungen kommer først og da må vi ta oss sammen og samarbeide. Var litt prøving og feiling i starten, men nå går det veldig greit.

Anonymkode: aa4ec...58a