AnonymBruker Skrevet 4. september #1 Skrevet 4. september Hei. Jeg føler meg helt knust etter å først ha vært borti en kjemisk graviditet i juni, deretter en MA nå i uke 7+2. Jeg var på ul 5+2 og da så vi hjerteaksjon og et lite embryo. Alt så fint ut. Da jeg kom tilbake 6+5 hadde hjertet sluttet å slå. Gyn tror det sluttet å slå i midten av uke 5, ganske rett etter jeg var på ul😢 ellers har plommesekken og alt det andre utviklet seg. Jeg fikk egentlig ikke time på sykehuset før neste onsdag men syns det var hjerterått og vente så mange dager så fikk kranglet meg til å komme i morgen. Fikk beskjed om at prossesen blir ikke startet før mandag pga helg…. Og da lurer jeg på. Hva er prosessen? Medisinsk abort eller kirurgisk? Hva er din erfaring? Dette er helt forferdelig 💔 har ikke opplevd noen blødninger og har masse symptom på svangerskap, både kvalme, oppkast og har til og med fått råmelk i brystene. Jeg har heldigvis to barn fra før så er veldig takknemlig for det. Det er samme far til alle barna så kan ikke forstå at vi har vært så uheldige Anonymkode: 032c0...64c 2
AnonymBruker Skrevet 4. september #2 Skrevet 4. september Jeg fikk MA i uke 11 og måtte vente 1 1/2 uke på operasjon og fosteret var allerede vært død en uke før det ble oppdaget så var ubehagelig å gå så lenge. MA er dessverre mer normalt enn det man tror. Jeg mistet plutselig alle symptomene over natta følte jeg, dårlig magefølelse så reise på UL og ble bekreftet. Utrolig knusende beskjed💔 Heldigvis gravid igjen og alt er bra denne gangen. Det er rett og slett noe galt med utviklingen og jeg prøvde heller tenke at jeg var glad det skjedde tidlig enn å gå til uke 18 og måtte avbryte svangerskap fordi fosteret eventuelt ikke er levedyktig. Selv om hele prosessen er brutalt vond. Anonymkode: 93b47...0d5 3
AnonymBruker Skrevet 5. september #3 Skrevet 5. september Oppdaget MA i uke 12 på TUL, fosteret hadde vært dødt i 3-4 uker. Fikk ta medikamentell abort hjemme. Vondt og fælt, men for meg var det rett å gå gjennom det hjemme med mannen ved min side. Jeg hadde fortsatt mange ugreie symptomer og skyhøy hcg. Fikk derfor ta den første tabletten på sykehuset mens jeg var der, selv om det var helg. Sørger fortsatt over den lille som forvant. Hjalp meg også å tenke at jeg er takknemmelig for å heller ha et dødt foster enn et dødssykt barn på TUL som jeg ville måtte tatt abort på. Vi slapp å ta valget om barnet skulle leve eller dø. Nå døde det varmt, trygt og på et kjent sted mens det bare var elsket - og ingen var redde. Sånn håper jeg at jeg dør (men som 95 åring). Vi har også barn fra før, og har begynt prøvingen på nytt. MA er ikke så vanling, så krysser fingrene for å slippe å oppleve både det, SA og kjemisk igjen. Anonymkode: b8118...9c3 1
AnonymBruker Skrevet 6. september #4 Skrevet 6. september Hadde MA samme tidspunkt som deg. Ble medisinsk abort her. Fikk første pille på sykehuset 5 dager etter oppdaget på UL, tok de andre hjemme 24t senere. Fikk blødning 8t etter pillene, var overstått 13t etter pillene. Småblødde 4 dager etter det. Hcg sank sakte, så tok nesten 8 uker før graviditetstestene var negativ. Anonymkode: d53d2...85d
AnonymBruker Skrevet 7. september #5 Skrevet 7. september Lik opplevelse her, MA uke 6-7, medisinsk abort hjemme. Kontroll ultralyd privat fordi jeg mistenkte at noe var galt. Fikk piller på mandag på sykehuset, satte tabletter vaginalt selv hjemme onsdag morgen og prosessen begynte relativt raskt etterpå. Smertefullt, trist men gikk heldigvis bra og relativt raskt. Ønsket å unngå kirurgisk abort pga risiko for arrvev i uterus. Veldig vanlig med spontan aborter, selv om man har vellykkede svangerskap under beltet. Anonymkode: b2a6a...7d4
AnonymBruker Skrevet 7. september #6 Skrevet 7. september AnonymBruker skrev (På 5.9.2025 den 8.02): Oppdaget MA i uke 12 på TUL, fosteret hadde vært dødt i 3-4 uker. Fikk ta medikamentell abort hjemme. Vondt og fælt, men for meg var det rett å gå gjennom det hjemme med mannen ved min side. Jeg hadde fortsatt mange ugreie symptomer og skyhøy hcg. Fikk derfor ta den første tabletten på sykehuset mens jeg var der, selv om det var helg. Sørger fortsatt over den lille som forvant. Hjalp meg også å tenke at jeg er takknemmelig for å heller ha et dødt foster enn et dødssykt barn på TUL som jeg ville måtte tatt abort på. Vi slapp å ta valget om barnet skulle leve eller dø. Nå døde det varmt, trygt og på et kjent sted mens det bare var elsket - og ingen var redde. Sånn håper jeg at jeg dør (men som 95 åring). Vi har også barn fra før, og har begynt prøvingen på nytt. MA er ikke så vanling, så krysser fingrene for å slippe å oppleve både det, SA og kjemisk igjen. Anonymkode: b8118...9c3 Husker du hvor høy hcg var? Med meg mistenker de mola pga høy hcg. Hjertet stoppet i midten av uke fem og tok utskraping 7+2. Anonymkode: 032c0...64c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå