Hvorfor virker det som om lover og regler i norge ikke er lover og regler

[AnonymBruker]

Når du prøver å finne ut noe om lover og regler, f.eks om helsehjelp, sosial hjelp eller leie/utleie hus eller hva som helst. Så finner man regler og hvis du da spør på sosiale medier, så er plutselig reglene litt annerledes enn du hadde lest. Og hvis du da møter folk som jobber med det, så betyr disse lover og regler plutselig noe annet igjen. Du kan ikke stole på informasjonen eller svarene du får, for du kan i morgen møte noen andre som forteller deg at det du tenkte er igjen ikke sant.

Hvorfor er regler ikke regler og lover lover, det samme for alle?

Anonymkode: 1ebf9...d11

[Virrevirrevapp]

Regler er ofte kompliserte, derfor kan 2 ulike svar begge være sanne på sitt vis. 

Og folk som har regler som jobb, ser reglene fram en 3.synsvinkel igjen. 

[AnonymBruker]

Det som i alle fall er sikkert, er at når du spør om noe og får til svar, "bare les loven, alt står der", så vet du at vedkommende ikke vet hva han snakker om. 

Det er aldri "bare å lese loven". Selv advokater vet ikke sikkert om det de tror er loven faktisk er det. For det er bare Høyesterett som vet sikkert. Og de gir aldri svar på forhånd. Kun i etterkant gjennom en konkret sak.

Anonymkode: a1a8e...c5f

[AnonymBruker]

Men regler er regler og lover lover, man kan ikke bare gi dem din egen historie.

Anonymkode: 1ebf9...d11

[Ms. Steele]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men regler er regler og lover lover, man kan ikke bare gi dem din egen historie.

Anonymkode: 1ebf9...d11

Lover og regler er ikke bare sort/hvitt, men med rom for nyanser og tolkning. 

[Druid]

Loven er ankeret. 

Fortolkningen av loven løper ut av forarbeidene, forskriftene og lovanvendelse. 

Loven er et demokratisk hjelpemiddel som skal representere folkets rettsfølelse, og følgelig ligger det ulike nivåer av fortolkning og anvendelse. 

Så ja, der er et nivå av usikkerhet og variasjon.

[Brunello]

Ofte er loven klar men faktum i saken uklart.

[AnonymBruker]

Ms. Steele skrev (6 minutter siden):

Lover og regler er ikke bare sort/hvitt, men med rom for nyanser og tolkning. 

 

Druid skrev (6 minutter siden):

Loven er ankeret. 

Fortolkningen av loven løper ut av forarbeidene, forskriftene og lovanvendelse. 

Loven er et demokratisk hjelpemiddel som skal representere folkets rettsfølelse, og følgelig ligger det ulike nivåer av fortolkning og anvendelse. 

Så ja, der er et nivå av usikkerhet og variasjon.

Er det ikke kun fordi folk aksepterer (altfor lett) at alle velger sin egen historie?

Anonymkode: 1ebf9...d11

[AnonymBruker]

Når du spør på sosiale medier aner du ikke hva de som svarer kan. Trenger ikke å gå lenger enn til kg for å se rikelig med eksempler på at folk svarer i vei om temaer de åpenbart ikke har peiling på. Det er ikke reglene som varierer, det er folks kunnskaper som ikke står i forhold til selvsikkerheten deres.

Anonymkode: 10b1f...312

[endo]

Druid skrev (3 timer siden):

Loven er ankeret. 

Fortolkningen av loven løper ut av forarbeidene, forskriftene og lovanvendelse. 

Loven er et demokratisk hjelpemiddel som skal representere folkets rettsfølelse, og følgelig ligger det ulike nivåer av fortolkning og anvendelse. 

Så ja, der er et nivå av usikkerhet og variasjon.

Endelig en som vet hva han snakker om her inne. Må bare tilføre at høyesterettsdommer(om de finnes) gir grunnlaget for tolkninger nedover i rettssystemet. 

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når du prøver å finne ut noe om lover og regler, f.eks om helsehjelp, sosial hjelp eller leie/utleie hus eller hva som helst. Så finner man regler og hvis du da spør på sosiale medier, så er plutselig reglene litt annerledes enn du hadde lest. Og hvis du da møter folk som jobber med det, så betyr disse lover og regler plutselig noe annet igjen. Du kan ikke stole på informasjonen eller svarene du får, for du kan i morgen møte noen andre som forteller deg at det du tenkte er igjen ikke sant.

Hvorfor er regler ikke regler og lover lover, det samme for alle?

Anonymkode: 1ebf9...d11

Hva konkret lurer du på? 
 

Hva lovverket sier og hvordan «folk flest» tolker lovverket er to forskjellige ting. 😅

[AnonymBruker]

Det er også en forskjell om du har rett eller om du får rett.

Anonymkode: 2fb03...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2025 den 16.54):

Når du prøver å finne ut noe om lover og regler, f.eks om helsehjelp, sosial hjelp eller leie/utleie hus eller hva som helst. Så finner man regler og hvis du da spør på sosiale medier, så er plutselig reglene litt annerledes enn du hadde lest. Og hvis du da møter folk som jobber med det, så betyr disse lover og regler plutselig noe annet igjen. Du kan ikke stole på informasjonen eller svarene du får, for du kan i morgen møte noen andre som forteller deg at det du tenkte er igjen ikke sant.

Hvorfor er regler ikke regler og lover lover, det samme for alle?

Anonymkode: 1ebf9...d11

Det har med hvordan forvaltningsloven har vært bygget opp, hvor det er ny forvaltningslov like rundt hjørnet

Når det gjelder straffeloven, så beror det mye på hvorvidt det er av bagatellmessig art - at noe er en småting. I straffeloven, på lik linje med husleieloven og avtaleloven generelt, så summer en opp småting til å bli en stor ting. Det som er med straffeloven og avtaleloven er at tid er kun en dimensjon, mens gruppe er en annen dimensjon. Hvis 10 personer gjør hver sin bagatellmessige ting, så vil en samlet - som gruppe - kunne holdes ansvarlig for en veldig alvorlig ting; det følger av "en for alle, og alle for en prinsippet" som også gjelder i straffeloven. I strafferett kan maks straffen (den som er definert i straffeloven) dobles nærmest om det er mange nok - en driver å summerer mange småting til en stor ting, er slik det funker.

Anonymkode: 4070c...ff3

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (På 4.9.2025 den 20.36):

Hva konkret lurer du på? 
 

Hva lovverket sier og hvordan «folk flest» tolker lovverket er to forskjellige ting. 😅

Hvordan "folk flest" tolker har ikke noe å si, det er regjeringen og stortinget sin tolkning som skal legges til grunn (altså lovforarbeidet). Folket bestemmer ikke loven, det er tolkningen som en ble enig om da en sanksjonerte loven som legges til grunn.

Anonymkode: 4070c...ff3

[AnonymBruker]

Det er bare USA, det, som har nøyaktige lover for enhver situasjon. 

Norge har derimot lover for grunnleggende situasjoner, og så tolkninger ac lovene. Noe er dessuten ikke forankret i lov, men bestemmer politisk, dvs kan andres hvert 4.år. Karensåret for AAP (som var en regel  men ikke en lov, i noen år) er et godt eksempel. For ikke å snakke om selve innføringa av AAP som ytelse. 

Spørsmålet ditt er rett og slett feil stilt. Norge har nemlig ingen lov om sosialstønad, i seg selv. 

I spørsmålet om husleie så er satsene for leie knytta opp mot konsumprisindeksen osv. 

Anonymkode: 1b65b...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2025 den 17.03):

Det som i alle fall er sikkert, er at når du spør om noe og får til svar, "bare les loven, alt står der", så vet du at vedkommende ikke vet hva han snakker om. 

Det er aldri "bare å lese loven". Selv advokater vet ikke sikkert om det de tror er loven faktisk er det. For det er bare Høyesterett som vet sikkert. Og de gir aldri svar på forhånd. Kun i etterkant gjennom en konkret sak.

Anonymkode: a1a8e...c5f

Det er veldig mye riktig i det du skriver her. 

En lov må alltid tolkes for å finne svaret. 

Men så vanskelig er det, at høyesterett vet heller ikke svaret på forhånd. 

Når en sak blir prøvd i høyesterett, er det fordi ingen vet svaret, pg høyesterett sin jobb er å finne et svar på akkurat den problemstillingen. 

 Men senere, kan en bruke høyesteretts konklusjon i den saken, til å finne svaret om det samme spørsmålet dukker opp senere. 

Anonymkode: 70f33...f29

[AnonymBruker]

Ms. Steele skrev (På 4.9.2025 den 17.09):

Lover og regler er ikke bare sort/hvitt, men med rom for nyanser og tolkning. 

Eller omvendt, lover og forskrifter er klare, men situasjonen du vil anvende dem på, er åpen for tolkning. Jussen er klar på at det er lovens bokstav som gjelder, at forarbeider og rettspraksis er med på å tolke lovteksten, men ikke nyansere.

Anonymkode: 06f14...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 5.52):

Det er bare USA, det, som har nøyaktige lover for enhver situasjon. 

Norge har derimot lover for grunnleggende situasjoner, og så tolkninger ac lovene. Noe er dessuten ikke forankret i lov, men bestemmer politisk, dvs kan andres hvert 4.år. Karensåret for AAP (som var en regel  men ikke en lov, i noen år) er et godt eksempel. For ikke å snakke om selve innføringa av AAP som ytelse. 

Spørsmålet ditt er rett og slett feil stilt. Norge har nemlig ingen lov om sosialstønad, i seg selv. 

I spørsmålet om husleie så er satsene for leie knytta opp mot konsumprisindeksen osv. 

Anonymkode: 1b65b...a9a

Alt knyttet til folketrygd, som aap, er gitt i lov og tilhørende forskrifter.  Forskrifter kan endres av regjering, lover av Stortinget.  Karensår for aap var selvsagt forskriftsfestet. NAV vurderer alltid opp mot gitte forskrifter.

Anonymkode: 06f14...dea

[AnonymBruker]

Jeg er jurist, og jeg husker i et fag jeg hadde siste året så hadde vi en foreleser som også var foreleser for økonomer. De er vant til matte og slike ting og to streker under kun ett korrekt svar. Og foreleseren fortalte at økonomistudentene alltid holdt på å bli gal når de stilte spørsmål fordi hans svar startet omtrent alltid med: Det kommer an på. 

For oss som da hadde studert juss i fem år så er dette naturlig. For saken er at det kommer faktisk an på. Og lovteksten er bare én av flere kilder på vei til å finne riktig svar. Og den gir ofte veldig lite. Sånn som for eksempel skadeerstatningsloven om personskade. Flåsete sagt så kan man si at den slår kun fast at noen kan ha rett på erstatning. Resten av reglene må du finne i andre kilder (Høyesterettspraksis). Så går du dit vil du se at det først og fremst må være en skade i form av økonomisk tap. Så er det ikke et økonomisk tap så har du heller ikke rett på erstatning. Og det neste er at mulig erstatningansvarlig må ha vært så uaktsom at det er grunn til å klandre vedkommende. Og MYE, MYE mer. 

Så ja.. Det kommer an på, og mange tilfeller kan tilsynelatende virke omtrent helt like, men så er der små forskjeller som snur saken helt på hodet og man kommer til et annet resultat. 

Anonymkode: 01f3b...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 5.52):

Det er bare USA, det, som har nøyaktige lover for enhver situasjon. 

Norge har derimot lover for grunnleggende situasjoner, og så tolkninger ac lovene. Noe er dessuten ikke forankret i lov, men bestemmer politisk, dvs kan andres hvert 4.år. Karensåret for AAP (som var en regel  men ikke en lov, i noen år) er et godt eksempel. For ikke å snakke om selve innføringa av AAP som ytelse. 

Spørsmålet ditt er rett og slett feil stilt. Norge har nemlig ingen lov om sosialstønad, i seg selv. 

I spørsmålet om husleie så er satsene for leie knytta opp mot konsumprisindeksen osv. 

Anonymkode: 1b65b...a9a

USA har tvert i mot veldig lite nøyaktige lover. USA er et common law land, noe som vil si at mye av lovgivningen er gjennom Høyesterettspraksis. 

Tyskland og Spania derimot er civil law og har nedskrevet veldig nøyaktige lover. 

Vi er mixed legal system, med både formell lovgivning mikset med andre rettskilder. 

Anonymkode: 01f3b...d24