Det skranter allerede

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har ikke vær sammen i et år enda, men ting begynner å skrante skikkelig allerede. Jeg elsker han virkelig og har også troen på at han faktisk elsker meg, men det finnes noen områder vi krangler på alt for ofte og som skaper utfordringer for oss… jeg er ikke perfekt i dette forholdet, og han har sine sider han også. Vi har snakket en del om disse, og at man må tilpasse seg hverandre. Han mener han tilpasser seg meg hele tiden, noe jeg ikke føler på. De tilpasningene han mener jeg må gjøre, er at jeg skal begynne å overse de tingene jeg ikke synes er greit istedenfor å ta de opp. Da føler jeg at ved å ikke ta opp ting, så kan han unngå å tilpasse seg meg, men jeg har tilpasset meg han.

Det jeg føler mangler, og som jeg sier til han, er kjærestetid. Hvite dager sammen er middag, tv og scrolling på mobilen. Når han scroller på mobilen har jeg bare begynt med å kikke tomt ut i lufta. Har liksom ikke det behovet for å scrolle på telefonen i evigheter vedsiden av han. Jeg ønsker gjerne at vi kan sitte å snakke sammen og fortsette å bli bedre kjent med hverandre, mens han mener at det bør være lov å kunne få litt tid til å slappe av i hverdagen. Jeg er helt enig med han, problemet er at det er ALT vi gjør. I helgene når vi ikke har planer, så sitte vi på sofaen hele helgen, ser på tv og mobil. Jeg har til og med sagt til han at jeg synes det er kjipt, fordi jeg faktisk savner han når vi sitter vedsiden av hverandre. Han er liksom ikke tilstede i “oss”. Vet virkelig ikke hva jeg bør gjøre… har tenkt tanken om å avslutte det, men kjenner jeg angrer og begynner å gråte bare jeg tenker på det. Jeg kommer ikke til å klare det. Noen som har tips til hva jeg skal gjøre?

Og som sagt: jeg vet jeg har mine sider han irriterer seg over, og at jeg ikke er perfekt i forholdet jeg heller. Men, når jeg sier at et forhold blant annet går ut på å tilpasse seg et liv sammen og lære hverandres ønsker og behov, så sier han at han ikke føler at et forhold skal være en kamp…

Anonymkode: 68352...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg og kjæresten har ikke vær sammen i et år enda, men ting begynner å skrante skikkelig allerede. Jeg elsker han virkelig og har også troen på at han faktisk elsker meg, men det finnes noen områder vi krangler på alt for ofte og som skaper utfordringer for oss… jeg er ikke perfekt i dette forholdet, og han har sine sider han også. Vi har snakket en del om disse, og at man må tilpasse seg hverandre. Han mener han tilpasser seg meg hele tiden, noe jeg ikke føler på. De tilpasningene han mener jeg må gjøre, er at jeg skal begynne å overse de tingene jeg ikke synes er greit istedenfor å ta de opp. Da føler jeg at ved å ikke ta opp ting, så kan han unngå å tilpasse seg meg, men jeg har tilpasset meg han.

Det jeg føler mangler, og som jeg sier til han, er kjærestetid. Hvite dager sammen er middag, tv og scrolling på mobilen. Når han scroller på mobilen har jeg bare begynt med å kikke tomt ut i lufta. Har liksom ikke det behovet for å scrolle på telefonen i evigheter vedsiden av han. Jeg ønsker gjerne at vi kan sitte å snakke sammen og fortsette å bli bedre kjent med hverandre, mens han mener at det bør være lov å kunne få litt tid til å slappe av i hverdagen. Jeg er helt enig med han, problemet er at det er ALT vi gjør. I helgene når vi ikke har planer, så sitte vi på sofaen hele helgen, ser på tv og mobil. Jeg har til og med sagt til han at jeg synes det er kjipt, fordi jeg faktisk savner han når vi sitter vedsiden av hverandre. Han er liksom ikke tilstede i “oss”. Vet virkelig ikke hva jeg bør gjøre… har tenkt tanken om å avslutte det, men kjenner jeg angrer og begynner å gråte bare jeg tenker på det. Jeg kommer ikke til å klare det. Noen som har tips til hva jeg skal gjøre?

Og som sagt: jeg vet jeg har mine sider han irriterer seg over, og at jeg ikke er perfekt i forholdet jeg heller. Men, når jeg sier at et forhold blant annet går ut på å tilpasse seg et liv sammen og lære hverandres ønsker og behov, så sier han at han ikke føler at et forhold skal være en kamp…

Anonymkode: 68352...f7c

Ts igjen:

Bare for å legge til: Jeg ønsker ikke å gå, fordi jeg ikke elsker han. Men har tenkt tanken fordi jeg er redd vi allerede har grodd inn i noe vi ikke kommer oss ut av, og at vi begge får det bedre uten hverandre om vi er i mer aktive forhold før evt barn og andre ting.
Vi er begge to i midten av 30-årene.

Anonymkode: 68352...f7c

[AnonymBruker]

Kjærester i et år og du elsker han ikke?

Da er det bare og gå da. Dere er for ulike og har for ulike behov.

Anonymkode: 9208f...72e

[AnonymBruker]

Kanskje du skal gjøre mer av de tingene du liker uten ham? Ta initiativ med venninner og venner, så det ikke blir fullt så mye sofatid..? Trene, engasjere deg i noe, lære nye ting, leve livet rett og slett. Da har dere mer å prate om når dere er sammen også. Kanskje han synes det er mye nok «kjærestetid».

Anonymkode: 8adcb...820

[AnonymBruker]

Høres ut som oppskriften på et giftig forhold.

Anonymkode: 0cea4...b8a

[AnonymBruker]

Altså, det lover ikke godt om dette er tilstanden etter 1 år. Det blir ikke bedre av at han ikke er villig til å høre på deg. Jeg skal ikke påstå at samboerskapet mitt er så nyskapende, innholdsrikt eller spennende, men vi kan fremdeles ha kvelder hvor vi sitter og snakker sammen i flere timer om stort og smått, godt og vondt. Noen ganger går vi oss en liten tur sammen, andre ganger kan vi sitte å spille noe, og i fotballsesongen ser vi masse på kamper.
 

Hverdagen er selvsagt en typisk hverdag, og hver helg er ikke ekstraordinær, men vi har fremdeles lyst til å bli bedre kjent med hverandre. Vi er også flinke til å prioritere å spise middag sammen, vi setter oss ved middagsbordet og legger bort mobilene så snakker vi sammen. 
 

Har du sagt at dette er så viktig for deg, at du vurderer å avslutte forholdet dersom det ikke skjer en endring? 

Anonymkode: 201d0...f4a

[AnonymBruker]

Har du prøvd å si til han at «nå har jeg lyst til å finne på noe» når han scroller, istedenfor å stirre tomt ut i lufta?

Hvis du prøver å initiere, og han ikke har noe interesse av å gjøre ting sammen, så må du jo bare avslutte det.. Life’s too short!

Anonymkode: a4f6c...c6c

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg og kjæresten har ikke vær sammen i et år enda, men ting begynner å skrante skikkelig allerede. Jeg elsker han virkelig og har også troen på at han faktisk elsker meg, men det finnes noen områder vi krangler på alt for ofte og som skaper utfordringer for oss… jeg er ikke perfekt i dette forholdet, og han har sine sider han også. Vi har snakket en del om disse, og at man må tilpasse seg hverandre. Han mener han tilpasser seg meg hele tiden, noe jeg ikke føler på. De tilpasningene han mener jeg må gjøre, er at jeg skal begynne å overse de tingene jeg ikke synes er greit istedenfor å ta de opp. Da føler jeg at ved å ikke ta opp ting, så kan han unngå å tilpasse seg meg, men jeg har tilpasset meg han.

Det jeg føler mangler, og som jeg sier til han, er kjærestetid. Hvite dager sammen er middag, tv og scrolling på mobilen. Når han scroller på mobilen har jeg bare begynt med å kikke tomt ut i lufta. Har liksom ikke det behovet for å scrolle på telefonen i evigheter vedsiden av han. Jeg ønsker gjerne at vi kan sitte å snakke sammen og fortsette å bli bedre kjent med hverandre, mens han mener at det bør være lov å kunne få litt tid til å slappe av i hverdagen. Jeg er helt enig med han, problemet er at det er ALT vi gjør. I helgene når vi ikke har planer, så sitte vi på sofaen hele helgen, ser på tv og mobil. Jeg har til og med sagt til han at jeg synes det er kjipt, fordi jeg faktisk savner han når vi sitter vedsiden av hverandre. Han er liksom ikke tilstede i “oss”. Vet virkelig ikke hva jeg bør gjøre… har tenkt tanken om å avslutte det, men kjenner jeg angrer og begynner å gråte bare jeg tenker på det. Jeg kommer ikke til å klare det. Noen som har tips til hva jeg skal gjøre?

Og som sagt: jeg vet jeg har mine sider han irriterer seg over, og at jeg ikke er perfekt i forholdet jeg heller. Men, når jeg sier at et forhold blant annet går ut på å tilpasse seg et liv sammen og lære hverandres ønsker og behov, så sier han at han ikke føler at et forhold skal være en kamp…

Anonymkode: 68352...f7c

Dra å tren, heng med venner mm. Ikke gidd å henge hjemme med han om han ikke vil bruke tid på deg. 

Endret torsdag kl 14:09 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjærester i et år og du elsker han ikke?

Da er det bare og gå da. Dere er for ulike og har for ulike behov.

Anonymkode: 9208f...72e

Les innlegget på nytt du 😊 Står ingen plass at jeg ikke elsker han.

Anonymkode: 68352...f7c

[AnonymBruker]

Han må bruke mer tid på deg, og du må lære deg å ikke kjempe hver kamp. Hos oss blir det også ofte mye scrolling, men vi har en avtale på det. Vi går mye tur sammen, og da er mobil off limits med mindre vi må leite etter kart. Turer gir oss mulighet til å kommunisere kun med hverandre, vi er borte fra skjerm og vi får rørt oss sammen. Vi gjør begge to ting som kan irritere den andre, men istedenfor å alltid ta det opp, venter vi i kanskje 30 min. Irriterer vi oss like mye da, så kan vi ta det opp. Men stort sett, uten unntak nesten, har irritasjonen gått over og jeg tenker at det faktisk ikke var en big deal. Er det noe gjentakende som irriterer meg, så tar jeg det opp og motsatt, og vi snakker om det og lytter til hverandre. Er lett å bli egosentrert hvis man føler man ikke bli hørt, og da er det viktig å ta et skritt tilbake og tenke igjennom hva man gjør for den andre, og evt konkret hva man kan endre. Dette gjelder oss begge. Litt selvgransking har alle godt av. Kommunikasjon er egentlig nøkkelen til det meste. Lykke til!

Anonymkode: 45695...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ts igjen:

Bare for å legge til: Jeg ønsker ikke å gå, fordi jeg ikke elsker han. Men har tenkt tanken fordi jeg er redd vi allerede har grodd inn i noe vi ikke kommer oss ut av, og at vi begge får det bedre uten hverandre om vi er i mer aktive forhold før evt barn og andre ting.
Vi er begge to i midten av 30-årene.

Anonymkode: 68352...f7c

Var kanskje denne vedkommende leste over her.

Anonymkode: 45695...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var kanskje denne vedkommende leste over her.

Anonymkode: 45695...507

Ja, kanskje litt dårlig formulert… men altså det jeg mente med det var at: det er ikke fordi jeg ikke elsker han at jeg har vurdert å gå. Fordi jeg elsker han virkelig. Men det er alle disse andre årsakene som gjør det. Hadde jeg ikke elsket han, hadde jeg gått. Ingen fortjener å være sammen med noen de ikke blir elsket av.

Anonymkode: 68352...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kanskje litt dårlig formulert… men altså det jeg mente med det var at: det er ikke fordi jeg ikke elsker han at jeg har vurdert å gå. Fordi jeg elsker han virkelig. Men det er alle disse andre årsakene som gjør det. Hadde jeg ikke elsket han, hadde jeg gått. Ingen fortjener å være sammen med noen de ikke blir elsket av.

Anonymkode: 68352...f7c

Det er helt sant. Hva med å sette dere ned, uten forstyrrelser, og ta det opp. Og vær ydmyk. Ikke kun snakk om hva han kan gjøre for deg, men også hva du kan gjøre for han. Da blir det ikke "et angrep"

Anonymkode: 45695...507