Samboer tar opp det samme hele tiden

[AnonymBruker]

Hei.

 

Samboer tar opp de samme temaene igjen og igjen. Dette er gjerne temaer det er knyttet følelser til, fra begge sider, men mest fra ham. Jeg anser sakene som oppklart og avsluttet, etter å ha snakket om temaene 2 timer for dag over flere år og spesielt siste året. Likevel fortsetter samboer å ta opp det samme. Ingen av oss blir noe klokere og samtalene fører ingen sted utenom at han får ut tankene sine. Hvordan skal jeg sette grenser for dette?Det sliter meg totalt ut i en hektisk hverdag. Jeg har forsøkt å bli sint, snakke rolig til ham, forsøkt å si at nå er vi ferdige, at jeg er sliten.. lite hjelper. 
 

Temaer som tas opp er gjerne bekymringer om hus og hjem, oppdragelse, hendelser som kan komme til å skje i fremtiden, hendelser som har skjedd for flere år siden, redsel for å ikke være god nok, redsel for å fremstå dårlig, redsel for at tingene vi har ikke er bra nok (hus, bil, klær), tanker om status og sosialt hierarki, tanker om å ikke strekke til, tanker om kosthold ol. Han snakker også mye om meg og hva jeg må gjøre. Påpeker maten jeg spiser, klærne jeg har på, hva jeg bruker tid på i hverdagen ol. 

 

Farmoren min klarte å spille bort pengene sine etter skilsmissen med min farfar, det har vært et enormt stort tema for min samboer. Han snakker om det konstant og får meg til å føle meg dårlig for å komme fra en «slik» familie. Jeg forstår ikke hvorfor det påvirker ham så mye? Hvorfor det skal være et så stort tema? Han mener at hun gjør «skam» på ham eller noe slikt. Dette er et tema som har vært en gjenganger og som er på repeat hos oss hver uke og uansett hva jeg sier, om jeg forsøker å realitetsorientere ham om at dette er et tilbakelagt kapittel, fortsetter han. 
 

Anonymkode: 59d49...d0f

[Frk Midnattsol]

Et par timer hver dag???? Denne mannen må jo ha tvangstanker som virkelig har fått fotfeste. Slik jeg ser det, trenger han å få hjelp til å komme seg videre, for dette er IKKE sunt....og håper virkelig ikke at det er barn som vokser opp i disse "tvangstankene", for slikt han ingen godt av. 

Det å bekymre seg overdrevet er faktisk innen psykiatrispekteret, og avhengig av hvor sterkt det er, kvalifiserer seg til å få en diagnose. Det må jo i tillegg være utrolig slitsomt for han, for hvis han "lufter" det i et par timer daglig, tør jeg ikke tenke på hvor mye tid han bruker på å tenke og kverne på det for seg selv. Det er jo faktisk synd på mannen, og deg som må leve med dette.

Nei, få en time hos fastlegen, og vær gjerne med, for han trenger en henvisning til behandling, spør du meg ❤️ 

[Anonysoum]

Har ikke det blitt foreslått psykolog eller parterapeut her?

[AnonymBruker]

Høres ut som han er fra en annen kultur der ære og respekt er veldig viktig?

Skjønner du blir lei. Kanskje du må si fra enda tydeligere. 

Anonymkode: 08166...e14

[AnonymBruker]

Frk Midnattsol skrev (7 minutter siden):

Et par timer hver dag???? Denne mannen må jo ha tvangstanker som virkelig har fått fotfeste. Slik jeg ser det, trenger han å få hjelp til å komme seg videre, for dette er IKKE sunt....og håper virkelig ikke at det er barn som vokser opp i disse "tvangstankene", for slikt han ingen godt av. 

Det å bekymre seg overdrevet er faktisk innen psykiatrispekteret, og avhengig av hvor sterkt det er, kvalifiserer seg til å få en diagnose. Det må jo i tillegg være utrolig slitsomt for han, for hvis han "lufter" det i et par timer daglig, tør jeg ikke tenke på hvor mye tid han bruker på å tenke og kverne på det for seg selv. Det er jo faktisk synd på mannen, og deg som må leve med dette.

Nei, få en time hos fastlegen, og vær gjerne med, for han trenger en henvisning til behandling, spør du meg ❤️ 

Han vil ikke i behandling. Jeg har forsøkt å ta opp temaet, han ser ikke selv at det er et problem. Det som har hendt nå er at JEG skal i behandling.. Jeg er bare nødt om jeg skal klare å leve sammen med han et sekund til. Har mine problemer jeg også altså, er på ingen måte perfekt, men dette her er ekstremt å forholde seg til. 
 

Spørsmålet er om det er innafor at jeg overser han? For eksempel sier «dette tar vi ikke nå»? Eller rett og slett ikke svarer og går bort? 

Anonymkode: 59d49...d0f

[AnonymBruker]

Anonysoum skrev (2 minutter siden):

Har ikke det blitt foreslått psykolog eller parterapeut her?

Yes. Han ønsker ikke det. Jeg derimot skal. 

Anonymkode: 59d49...d0f

[AnonymBruker]

Han sliter jo helt tydelig med tankekjør/overdreven bekymring. Hvis han ikke er villig til å ta til seg alvoret og faktisk gjøre en innsats for å bli bedre tror jeg ikke at jeg hadde holdt ut…

Synes iallfall at det er helt innafor at du ignorerer denne typen oppførsel, gi har jo forsøkt å sagt ifra/foreslå at han søker hjelp.

Anonymkode: b11f4...235

[AnonymBruker]

Be han om å skrive alle disse gjentakende tankene ned på et ark. Si at du er ferdig med å snakke om det, og hvis han vil snakke om det må han gå til andre. 

Anonymkode: 9123d...d30

[AnonymBruker]

Kan for øvrig tipse om appene Grubl og Tankevirus. To apper som setter fokus på dette med grubling og hvordan man kan komme seg ut av det. Kanskje han er villig til å prøve det?

Jeg brukte Grubl selv da jeg var mye plaget meg tankekjør og bekymringer tidligere, og selv om den ikke fikset problemet så ga den meg en aha-opplevelse og motivasjon til å gå videre med det. Virker som Tankevirus bygger på mye av det samme prinsippet.

Anonymkode: b11f4...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Spørsmålet er om det er innafor at jeg overser han? For eksempel sier «dette tar vi ikke nå»? Eller rett og slett ikke svarer og går bort? 

Anonymkode: 59d49...d0f

Det syns jeg er helt innafor.

Anonymkode: 3e68e...d3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Han vil ikke i behandling. Jeg har forsøkt å ta opp temaet, han ser ikke selv at det er et problem. Det som har hendt nå er at JEG skal i behandling.. Jeg er bare nødt om jeg skal klare å leve sammen med han et sekund til. Har mine problemer jeg også altså, er på ingen måte perfekt, men dette her er ekstremt å forholde seg til. 
 

Spørsmålet er om det er innafor at jeg overser han? For eksempel sier «dette tar vi ikke nå»? Eller rett og slett ikke svarer og går bort? 

Anonymkode: 59d49...d0f

Det må være psykiatri hos din samboer, psykiatri/diagnose, generalisert angst, tvangstanker og et kontrollbehov som han bruker som et forsøk på å mestre angst/tvangstanker.

Jeg synes du skal gå i terapi alene. Absolutt ikke fordi han sier det, men fordi du rett og slett trenger støtte for å komme deg ut av dette veldig usunne forholdet. Du trenger støtte av fagperson som kan bekrefte galskapen i det han driver med og at det ikke er et miljø du kan leve i eller oppdra ungene i på fulltid.

Etter få ganger hos terapeut kan du og terapeut bli enig i at terapeut ønsker at han skal bli med i en time, for din skyld for ditt behov.

Jeg synes uansett at du skal komme deg ut av dette forholdet så lenge han nekter å innrømme at han trenger hjelp og fortsetter å nekte behandling.

Vær klar over at en mann som er så opptatt av kontroll dessverre kan ty til vold ved et brudd - så sørg for å alliere deg med både fagfolk og de du ellers står nær. Du kan også ringe Krisesenter for råd om hvordan sikre at du og ungene kommer dere trygt ut av dette forholdet. Jeg sier ikke at han vil bli voldelig mot deg/barna, men du har ikke råd til å sjanse på at han ikke vil bli det når han mister familien han har så mye irrasjonelle tvangstanker rundt. Du MÅ tenke sikkerhet først - og så heller sette pris på det hvis hele bruddet og tiden etterpå foregår uten vold.

Anonymkode: 9005c...75e

[AnonymBruker]

Jeg hadde nektet å gå inn i en slik samtale. 
 

Det er ingen skam å gå til en privat psykolog for å sortere i tankene. Han får manne seg opp og bestille en time.

Anonymkode: 3cb08...1df

[Elle Melle]

Han skal snakke om hva din farmor gjorde med pengene sine? Hva i himmelens navn består en sånn samtale av? Jeg tror ikke en gang jeg klarer å forestille meg det. 

Ser ikke for meg at jeg kunne sagt noe annet enn : Hva vil du jeg skal si til det? 

Ingen hadde fått lov til å ta så mye av min tid med så uviktige greier.

Han får gjøre som de som bekymrer seg mye får beskjed om: Sett av 15 minutter kl 18. til bekymringstanker, ellers er de ikke lov. De må vente til kl.18. 

Hvis han insisterer på å få lov til å oppføre seg på en måte som ikke virker helt friskt, så kan han faktisk ikke forlange at du skal være med på det. Han får bare gruble, men du kan nekte å være med på å prate om det. For det har beviselig ingen positiv effekt på ham, kanskje faktisk tvert i mot. Det er nok du som må sette med foten.

 

 

[AnonymBruker]

Dette høres virkelig ikke friskt ut nei! Jeg hadde og nektet å snakke om det, og bare gått/ignorert han om han begynner. Jeg hadde heller ikke funnet meg i negativt snakk om meg/min familie. Her må du få hjelp til å komme deg vekk. 
Han burde jo og utvilsomt fått hjelp, men man kan dessverre ikke hjelpe noen som ikke ønsker det selv. Men du kan ta et valg om du ønsker å ta del i galskapen selv. 

Anonymkode: beccf...fcd

[Gaia]

Jeg hadde ikke greid å være samboer med en fyr som er slik du beskriver din, TS. Det blir for mye "hvisomatte, kanskje, hvorfor, hvordan..." etc.  Man må bruke kreftene sine på ting som gjør at man får overskudd. Ikke det motsatte. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt fullstendig gal, så jeg skjønner at DU må gå til psykolog, selv om det er han som burde gå. 

Jeg hadde satt et ultimatium. Enten går han og snakker med noen, eller så hadde jeg vært over med det forholdet. Hvordan takler du det der? Har dere barn?

Hvem er det som er så opptatt av all slags piss rundt hiarki, og sosial status?

Anonymkode: 7b83c...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei.

 

Samboer tar opp de samme temaene igjen og igjen. Dette er gjerne temaer det er knyttet følelser til, fra begge sider, men mest fra ham. Jeg anser sakene som oppklart og avsluttet, etter å ha snakket om temaene 2 timer for dag over flere år og spesielt siste året. Likevel fortsetter samboer å ta opp det samme. Ingen av oss blir noe klokere og samtalene fører ingen sted utenom at han får ut tankene sine. Hvordan skal jeg sette grenser for dette?Det sliter meg totalt ut i en hektisk hverdag. Jeg har forsøkt å bli sint, snakke rolig til ham, forsøkt å si at nå er vi ferdige, at jeg er sliten.. lite hjelper. 
 

Temaer som tas opp er gjerne bekymringer om hus og hjem, oppdragelse, hendelser som kan komme til å skje i fremtiden, hendelser som har skjedd for flere år siden, redsel for å ikke være god nok, redsel for å fremstå dårlig, redsel for at tingene vi har ikke er bra nok (hus, bil, klær), tanker om status og sosialt hierarki, tanker om å ikke strekke til, tanker om kosthold ol. Han snakker også mye om meg og hva jeg må gjøre. Påpeker maten jeg spiser, klærne jeg har på, hva jeg bruker tid på i hverdagen ol. 

 

Farmoren min klarte å spille bort pengene sine etter skilsmissen med min farfar, det har vært et enormt stort tema for min samboer. Han snakker om det konstant og får meg til å føle meg dårlig for å komme fra en «slik» familie. Jeg forstår ikke hvorfor det påvirker ham så mye? Hvorfor det skal være et så stort tema? Han mener at hun gjør «skam» på ham eller noe slikt. Dette er et tema som har vært en gjenganger og som er på repeat hos oss hver uke og uansett hva jeg sier, om jeg forsøker å realitetsorientere ham om at dette er et tilbakelagt kapittel, fortsetter han. 
 

Anonymkode: 59d49...d0f

Eksmannen gjorde det. Ble drittlei

Ingenting av det jeg sa eller andre sa til han, gikk inn. 

En av grunnene til at vi er skilt idag

Anonymkode: 99c02...2dc

[AnonymBruker]

Han har masse gruble- og bekymringstanker, og utsetter deg for disse. Det er en uendelig loop. Han bør få metakognitiv terapi, så det er dumt han nekter. Men du må beskytte deg selv og nekte å gå inn i disse samtalene. Bare gjenta at det er grubletanker og er ikke nyttig for hverken han eller deg, selv om han er overbevist om at det er nyttig. Og så må du kanskje bare ignorere han når han snakker om det, sette på lydbok på øretelefonene eller noe sånt. 

Anonymkode: ce8a0...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde blitt fullstendig gal, så jeg skjønner at DU må gå til psykolog, selv om det er han som burde gå. 

Jeg hadde satt et ultimatium. Enten går han og snakker med noen, eller så hadde jeg vært over med det forholdet. Hvordan takler du det der? Har dere barn?

Hvem er det som er så opptatt av all slags piss rundt hiarki, og sosial status?

Anonymkode: 7b83c...7f1

Ja vi har dessverre det. 

Han er opptatt av å fremstå perfekt for andre å jeg derimot kunne ikke brydd meg mindre. Jeg regelrett driter i det. Kjører gjerne en liten blåbærbil med selvrespekten i behold.. Men han klager altså på alt vi har og det synes jeg er trist.
 

Hjemmet vårt er rent og pent, passelig stort og vi har en fungerende miljøvennlig moteriktig bil, ungene har det de trenger, tak over hodet og mat på bordet. Vi har nok til smør i grøten. Vi har familie på begge sider som har sine negative egenskaper, men de er da greie folk. Vi har vært gjennom noen kjipe hendelser opp gjennom årene, men jeg vil ikke si at det er i den grad at det ikke skulle være mulig å komme seg over det. Alle opplever vel litt motgang i livet? Det er ikke bare det samme hver dag, A4? Han knekker sammen dersom bilen må på verksted liksom. Han virker så misfornøyd hele tiden..Utenfra høres det ut som han er like traumatisert som noen fra krigsherjede områder. 

Om han er så tullete at han klarer å punktere dekket på bilen sin fordi han kjørte på en kant, da er han ødelagt i ukesvis etterpå og drar med seg meg i dragsuget. «Hvordan klarte jeg det??!!!» «nå skal jeg kun spise tørre brødskiver til alle måltider!!» «nå må jeg få straff!!» «jeg er en jævla idiot! «. 
Han har sprunget ut midt på natten i bare trusa for å sitte å gråte der, siden han gjorde et feilsteg med å fjerte under trening på gruppetime. Kan dere forstå? Alt skal tas så forbanna seriøst og alvorlig. loosen up , liksom! 

Anonymkode: 59d49...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eksmannen gjorde det. Ble drittlei

Ingenting av det jeg sa eller andre sa til han, gikk inn. 

En av grunnene til at vi er skilt idag

Anonymkode: 99c02...2dc

Hvem flere enn du forsøkte å snakke til han? Kanskje det er samme mann…🙊

Anonymkode: 59d49...d0f