Folk med sånn mobbe humor

[AnonymBruker]

Som sier nedsettende ting om deg og dine. Som for eksempel at hen syns mora di ser ut som Marilyn Manson (og mener det)  

Er det noe galt med sånne folk, eller er der en form for humor jeg bare ikke syns er morsomt?

Anonymkode: 45af1...048

[AnonymBruker]

Synes ikke det eksempelet var så humoristisk akkurat. Ville ikke respondert, ev bare sett «dumt» på personen og …sagt tørt og kort ok (mulig himlet med øynene)

Anonymkode: d46c1...666

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en familie som er sånn - vi gjør "alt" for en god latter, og gjerne (helst) på bekostning av noen andre i familien. Vi er ganske hardhudete og lite selvhøytidlige. 

Men, jeg har lært meg å tilpasse meg når jeg er utenfor familien. I starten av voksenlivet gikk jeg på noen smeller der jeg såret noen med det jeg er oppdratt til er humor. 

For meg er det et slags kjærlighettsspråk - for jeg ville aldri fleipet med noen jeg ikke likte eller var glad i - MEN som jeg sier - jeg skjønner at dette ikke er opplagt og passer meg for å slenge med leppa når jeg ikke kjenner folk. 

Noen synes jeg har en forfriskende humor, med plenty av selvironi og sarkasme, mens andre nok synes jeg er litt mye. Jeg kan ikke bli likt av alle og det lever jeg godt med, også håper jeg at jeg har nok innsikt til å ikke såre folk. 

Vi ler mye også i alvorlige situasjoner, har galgenhumor og svart humor - i måte med en svigerfamilie som ikke er sånn har jeg også måttet tilpasse meg når det alvorlige ligger til deres side, men jeg tror faktisk at "vår" måte å takle ting på - med galgenhumor er sunnere enn gravalvoret min svigerfamilie legger for dagen.

Anonymkode: ac8df...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kommer fra en familie som er sånn - vi gjør "alt" for en god latter, og gjerne (helst) på bekostning av noen andre i familien. Vi er ganske hardhudete og lite selvhøytidlige. 

Men, jeg har lært meg å tilpasse meg når jeg er utenfor familien. I starten av voksenlivet gikk jeg på noen smeller der jeg såret noen med det jeg er oppdratt til er humor. 

For meg er det et slags kjærlighettsspråk - for jeg ville aldri fleipet med noen jeg ikke likte eller var glad i - MEN som jeg sier - jeg skjønner at dette ikke er opplagt og passer meg for å slenge med leppa når jeg ikke kjenner folk. 

Noen synes jeg har en forfriskende humor, med plenty av selvironi og sarkasme, mens andre nok synes jeg er litt mye. Jeg kan ikke bli likt av alle og det lever jeg godt med, også håper jeg at jeg har nok innsikt til å ikke såre folk. 

Vi ler mye også i alvorlige situasjoner, har galgenhumor og svart humor - i måte med en svigerfamilie som ikke er sånn har jeg også måttet tilpasse meg når det alvorlige ligger til deres side, men jeg tror faktisk at "vår" måte å takle ting på - med galgenhumor er sunnere enn gravalvoret min svigerfamilie legger for dagen.

Anonymkode: ac8df...3ea

Når det er sagt - det å si at noens mor ligner på MM - for meg virker ikke det som humor.

Anonymkode: ac8df...3ea

[AnonymBruker]

Mobbehumor eller ironi? 

Anonymkode: 8e058...39a

[AnonymBruker]

Det du skriver, er ikke humor, det er tegn på lav intelligens. Man kan i utgangspunktet kødde med alt, men da må man være smart. For å dra frem f.eks Jimmy Carr, han kødder med alt, men han er smart. Da blir det morsomt. 

Anonymkode: ea3d4...d65

[AnonymBruker]

Å si stygge ting om andre og mene det er ikke humor, det er skittkasting og om det skjer ofte er det mobbing.

Anonymkode: af8bf...133

[AnonymBruker]

Min mann var sånn, men skjerpet seg veldig når jeg begynte med samme mot ham. 😏

Kanskje skjønte når han følte selv at det faktisk kan såre.

Anonymkode: b5fa0...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2025 den 9.55):

Jeg kommer fra en familie som er sånn - vi gjør "alt" for en god latter, og gjerne (helst) på bekostning av noen andre i familien. Vi er ganske hardhudete og lite selvhøytidlige. 

Men, jeg har lært meg å tilpasse meg når jeg er utenfor familien. I starten av voksenlivet gikk jeg på noen smeller der jeg såret noen med det jeg er oppdratt til er humor. 

For meg er det et slags kjærlighettsspråk - for jeg ville aldri fleipet med noen jeg ikke likte eller var glad i - MEN som jeg sier - jeg skjønner at dette ikke er opplagt og passer meg for å slenge med leppa når jeg ikke kjenner folk. 

Noen synes jeg har en forfriskende humor, med plenty av selvironi og sarkasme, mens andre nok synes jeg er litt mye. Jeg kan ikke bli likt av alle og det lever jeg godt med, også håper jeg at jeg har nok innsikt til å ikke såre folk. 

Vi ler mye også i alvorlige situasjoner, har galgenhumor og svart humor - i måte med en svigerfamilie som ikke er sånn har jeg også måttet tilpasse meg når det alvorlige ligger til deres side, men jeg tror faktisk at "vår" måte å takle ting på - med galgenhumor er sunnere enn gravalvoret min svigerfamilie legger for dagen.

Anonymkode: ac8df...3ea

Hvem er det hos dere som setter grensa for når det er kjærlig humor og når det er sårende oppførsel? Eller kanskje rettere sagt; hvor går grensen for dere i din familie og hvordan vet dere hva som er innafor og ikke, evt når den grensen har blitt krysset? Og hvem er det som har fasiten for når det har gått for langt? Er det spøkefuglen som bestemmer hva "ofrene" må tåle, eller vises det noen hensyn til hva "ofrene" syns er greit og ikke?

 

Spør fordi svigers har en tendens til å skulle bestemme hva jeg må tåle og ikke av såkalte "spøker" på min bekostning. Samtidig tåler de særdeles dårlig å få sine egne spøker i retur, hvis jeg går like langt over deres streker som de går over mine ...

Anonymkode: acd15...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Spør fordi svigers har en tendens til å skulle bestemme hva jeg må tåle og ikke av såkalte "spøker" på min bekostning. Samtidig tåler de særdeles dårlig å få sine egne spøker i retur, hvis jeg går like langt over deres streker som de går over mine ...

Anonymkode: acd15...61f

Åå, dette er så typisk... Er ikke så gøy når man havner på motsatt side av "spøken".

Anonymkode: ea3d4...d65

[AnonymBruker]

Har også vært utsatt for et par sånne. "HAHA husker du den gangen du tryna i rulletrappa på senteret? ALLE stirra på deg, du ble så flau! HAHA". Og dette blir selvsagt tatt opp når man sitter i en gruppe med andre mennesker. Jeg har ikke noe problem med å le av meg selv og sånne episoder, men når man føler man blir driti ut sliter jeg med å forstå humoren, dvs - jeg ser ikke på det som humor. 

Anonymkode: bcec9...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvem er det hos dere som setter grensa for når det er kjærlig humor og når det er sårende oppførsel? Eller kanskje rettere sagt; hvor går grensen for dere i din familie og hvordan vet dere hva som er innafor og ikke, evt når den grensen har blitt krysset? Og hvem er det som har fasiten for når det har gått for langt? Er det spøkefuglen som bestemmer hva "ofrene" må tåle, eller vises det noen hensyn til hva "ofrene" syns er greit og ikke?

 

Spør fordi svigers har en tendens til å skulle bestemme hva jeg må tåle og ikke av såkalte "spøker" på min bekostning. Samtidig tåler de særdeles dårlig å få sine egne spøker i retur, hvis jeg går like langt over deres streker som de går over mine ...

Anonymkode: acd15...61f

Er ingen som kan bestemme hva du skal tåle. Viser de ikke respekt når du sier ifra så er ikke det innafor etter min mening.

Anonymkode: aecd5...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Har også vært utsatt for et par sånne. "HAHA husker du den gangen du tryna i rulletrappa på senteret? ALLE stirra på deg, du ble så flau! HAHA". Og dette blir selvsagt tatt opp når man sitter i en gruppe med andre mennesker. Jeg har ikke noe problem med å le av meg selv og sånne episoder, men når man føler man blir driti ut sliter jeg med å forstå humoren, dvs - jeg ser ikke på det som humor. 

Anonymkode: bcec9...888

Dette er ikke bra.

Anonymkode: aecd5...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er ingen som kan bestemme hva du skal tåle. Viser de ikke respekt når du sier ifra så er ikke det innafor etter min mening.

Anonymkode: aecd5...24c

Joda, jeg har i grunn kommet frem til det samme med årene. Men det er litt det som er greia da, det "forklares" med at det er bare kjærlig humor, de mener ikke noe vondt med det, "kom an da, såpass må du tåle", jeg må slutte å ta meg selv så høytidelig, etc etc etc. Så generelt syns jeg det er interessant å høre hvordan grenser defineres og respekteres(evt ikke respekteres) i sånne dynamikker.

Anonymkode: acd15...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, jeg har i grunn kommet frem til det samme med årene. Men det er litt det som er greia da, det "forklares" med at det er bare kjærlig humor, de mener ikke noe vondt med det, "kom an da, såpass må du tåle", jeg må slutte å ta meg selv så høytidelig, etc etc etc. Så generelt syns jeg det er interessant å høre hvordan grenser defineres og respekteres(evt ikke respekteres) i sånne dynamikker.

Anonymkode: acd15...61f

Det er opp til individet og bestemme det for sin egen del. Såpass respekt bør man ha for andre mennesker. 

Det kalles sosial kompetanse.

Ingen dynamikker er like, for hver og en er unik som menneske. 

Anonymkode: aecd5...24c

[AnonymBruker]

Jeg har en i familien som er slik. Nazivitser er det kuleste som finnes, visstnok. 

Så da jeg bodde i Tyskland, kom det regelmessig hypermorsomme naziereferanser på Facebookveggen min, sånn at også tyske venner og kolleger kunne få det med seg. Sikkert kjempemoro for vedkommende, men jeg langskjems 😬

Anonymkode: 675d4...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har en i familien som er slik. Nazivitser er det kuleste som finnes, visstnok. 

Så da jeg bodde i Tyskland, kom det regelmessig hypermorsomme naziereferanser på Facebookveggen min, sånn at også tyske venner og kolleger kunne få det med seg. Sikkert kjempemoro for vedkommende, men jeg langskjems 😬

Anonymkode: 675d4...ad3

Av alt tyskrelatert man kan vitse om og med, så valgte han nazi-vitser ...? Det er lavmål, det!

Anonymkode: acd15...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Av alt tyskrelatert man kan vitse om og med, så valgte han nazi-vitser ...? Det er lavmål, det!

Anonymkode: acd15...61f

Jepp, akkurat det jeg tenker også 😑 Slettet kommentarene fortløpende og fikk et annet familiemedlem som står nærmere til å ta alvorspraten. 

Anonymkode: 675d4...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2025 den 9.55):

Jeg kommer fra en familie som er sånn - vi gjør "alt" for en god latter, og gjerne (helst) på bekostning av noen andre i familien. Vi er ganske hardhudete og lite selvhøytidlige. 

Men, jeg har lært meg å tilpasse meg når jeg er utenfor familien. I starten av voksenlivet gikk jeg på noen smeller der jeg såret noen med det jeg er oppdratt til er humor. 

For meg er det et slags kjærlighettsspråk - for jeg ville aldri fleipet med noen jeg ikke likte eller var glad i - MEN som jeg sier - jeg skjønner at dette ikke er opplagt og passer meg for å slenge med leppa når jeg ikke kjenner folk. 

Noen synes jeg har en forfriskende humor, med plenty av selvironi og sarkasme, mens andre nok synes jeg er litt mye. Jeg kan ikke bli likt av alle og det lever jeg godt med, også håper jeg at jeg har nok innsikt til å ikke såre folk. 

Vi ler mye også i alvorlige situasjoner, har galgenhumor og svart humor - i måte med en svigerfamilie som ikke er sånn har jeg også måttet tilpasse meg når det alvorlige ligger til deres side, men jeg tror faktisk at "vår" måte å takle ting på - med galgenhumor er sunnere enn gravalvoret min svigerfamilie legger for dagen.

Anonymkode: ac8df...3ea

Er alle med på at det er så veldig ok da? Eller er det noen i familien som bare ikke sier imot fordi de vet at de har en tapt sak? 
jeg var sammen med en mann en periode hvis familie var slik. Men, det lå alltid et teppe bak -av felles meninger og «politisk korrekt internt i familien» bak. Så hvis man mente noe annet (for eksempel om likestilling eller kvinners rettigheter) var det jo ikke like gøy da. Fordi hele humoren til jo ut på

å henge ut meningsmotstandere på sett og vis. 
 

grusom familie. Mindre smarte….

Anonymkode: 607e8...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Er alle med på at det er så veldig ok da? Eller er det noen i familien som bare ikke sier imot fordi de vet at de har en tapt sak? 
jeg var sammen med en mann en periode hvis familie var slik. Men, det lå alltid et teppe bak -av felles meninger og «politisk korrekt internt i familien» bak. Så hvis man mente noe annet (for eksempel om likestilling eller kvinners rettigheter) var det jo ikke like gøy da. Fordi hele humoren til jo ut på

å henge ut meningsmotstandere på sett og vis. 
 

grusom familie. Mindre smarte….

Anonymkode: 607e8...d41

Det er faktisk litt av den samme greia i svigerfamilien min(som jeg skrev om lenger oppe); jeg plukket raskt opp at det var en slags uuttalt enighet om hvilke meninger som var "riktige" og "feil" å ha. Det er om å gjøre å snakke ned eller håne de som har gjort ting annerledes eller liker noe annet enn dem selv, uten tanke for at andre kanskje mener akkurat det samme(negativt) om det de liker. Det tok meg noen år å bli lei nok til å påpeke at "Jeg kunne sagt det samme om ting/mat dere liker, som jeg ikke er så begeistret for. Hva hadde dere følt om jeg kalte (mannens favorittdessert) for brekningsmiddel, f.eks.?". (Jeg valgte mannens favoritt her fordi han var den som veltet lasset med å kalle noe jeg og barnet vårt liker for grisemat. Barnet vårt ble synlig såret, ingen andre lot til å bry seg.)

 

Nå har de jo sine positive sider også, ellers hadde jeg ikke holdt ut. Og svigermor er den verste av dem. Nei, ikke fordi hun er svigermor, jeg hadde ikke tålt det fra mine egne foreldre heller.

Anonymkode: acd15...61f