Unormalt å aldri glede seg til å gå på jobb?

[AnonymBruker]

De siste 15 årene kan jeg ikke huske jeg har gledet meg en eneste gang til å gå på jobb. Flere som har det tilsvarende? Eller veldig unormalt. 

Anonymkode: 5a5be...924

[AnonymBruker]

helt normalt 

Anonymkode: 354fc...17b

[AnonymBruker]

Jeg kan vell telle på en hånd hvor mange ganger jeg har gledet meg på 15 år. Og hatt litt ulike jobber også. Skulle ønske jeg hadde en jobb jeg gledet meg til å gå til..

Anonymkode: 184b0...8f2

[AnonymBruker]

Wow, så fælt! Gleder meg ikke hver dag, men stort sett

Anonymkode: 6514e...c7e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De siste 15 årene kan jeg ikke huske jeg har gledet meg en eneste gang til å gå på jobb. Flere som har det tilsvarende? Eller veldig unormalt. 

Anonymkode: 5a5be...924

Jepp. Tenker det er normalt

[AnonymBruker]

Samme her.  Hver eneste dag jeg går på jobb, tenker jeg at dette finansierer huslånet og neste ferie og ikke BS som at jeg bidrar til samfunnet, er til nytte etc....

Anonymkode: 320e7...28d

[AnonymBruker]

Man jobber for å ha salt til maten, for å overleve.

Bare de heldigste har en jobb de faktisk liker i tillegg.

Anonymkode: 2cde6...367

[AnonymBruker]

Har ofte gledet meg til jobb. Ikke hver dag, men ofte.

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Wow, så fælt! Gleder meg ikke hver dag, men stort sett

Anonymkode: 6514e...c7e

Samme her. 

Anonymkode: 3ab43...b5e

[AnonymBruker]

Jeg pleier å glede meg til å komme hjem igjen, og tror ikke det er så unormalt. Trives veldig godt på jobb, liker det jeg gjør og syns det er givende, men jeg vil ikke si jeg direkte gleder meg til å oppholde meg der i 8 timer 5 dager i uka. 

Tilsvarende gleder jeg meg også til å sove igjen hver gang jeg står opp. Ikke fordi jeg ikke liker å være våken, men fordi jeg syns det er utrolig deilig å halvsove eller sove. 

Anonymkode: f9baa...e84

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri brukt en så stor del av livet mitt på noe jeg ikke har lyst til. Det høres ut som et mareritt! 

Jeg gleder meg til jobb fordi jeg kjenner på mestring, utvikling, tilhørighet og det at jeg føler jeg bidrar med noe viktig. 

Det betyr ikke at jeg elsker alle arbeidsoppgavene jeg har, men jeg elsker at jeg er frisk og kan ha denne jobben!

Anonymkode: 61046...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Wow, så fælt! Gleder meg ikke hver dag, men stort sett

Anonymkode: 6514e...c7e

Du GLEDER deg? Hva jobber du med?

Jeg har gruet meg hver dag i alle år. Våkner opp og det kjennes ut som jeg har influensa og trykkende angst. Men man må bare bite tennene sammen og gå på autopilot for å komme seg gjennom dagen. Kroppen skriker av smerte. Hodet tenker på at det frister mer å kjøre rett i fjellveggen istedenfor å svinge av mot arbeidsplassen. Bare 30år igjen.

Anonymkode: aca22...4fc

[Million]

For meg var det normalt å glede meg til å gå på jobb de siste ti årene jeg var i yrkeslivet. Elsket jobben min og kjente glede i magen når jeg var på vei inn mot sentrum om morgenen for å komme på jobb.

Men på 90-tallet hadde jeg en kort periode i Sverige en skikkelig drittjobb, manuell sliterjobb i form av rengjører i boligblokk-oppganger. Husker ikke eksakt hvor lenge jeg jobbet med det, men kanskje tre måneder? Da gledet jeg meg ikke akkurat til å gå på jobb hver dag, visste det ville bli et slit, tunge vannbøtter å bære osv. Vi hadde ikke noe sånt trillestativ på hjul til bøttene da. Heldigvis kom jeg meg bort fra den jobben og over i en kontorjobb etter ikke så altfor lang tid.

[AnonymBruker]

Det er en god del dager jeg gleder meg til, ja. 

Det er enkelte oppgaver jeg liker godt. Jeg kan også glede meg en dag jeg vet det er rolig, og tid til god lunsj og en kaffe med gode kollegaer. Det hender også at vi stikker ut og spiser lunsj eller går en tur (slapp av - fleksitid, så fører bare ikke tiden). 

I dag har jeg hatt en veldig fin dag. Har hjemmekontor, så har forsåvidt ikke "gått til jobb", men har bare vært så mange gode møter og samtaler, og samtidig lite stress da jeg har kunnet sitte hjemme i jogge bukse (men med fin topp). 

Anonymkode: bb0d1...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du GLEDER deg? Hva jobber du med?

Jeg har gruet meg hver dag i alle år. Våkner opp og det kjennes ut som jeg har influensa og trykkende angst. Men man må bare bite tennene sammen og gå på autopilot for å komme seg gjennom dagen. Kroppen skriker av smerte. Hodet tenker på at det frister mer å kjøre rett i fjellveggen istedenfor å svinge av mot arbeidsplassen. Bare 30år igjen.

Anonymkode: aca22...4fc

Ikke meg du siterer;

Men liker det når det er faglige problemstillinger jeg kan fordype meg i, forstå, ringe rundt, og når det løsner og du kan skrive en sluttvurdering med konklusjon. Da føler jeg stor mental mestring.

Jeg liker møter med gode diskusjoner og utvikling, latter, og teamfølelsen. 

Jeg liker ikke følelsen før en presentasjon, alltid. Men jeg gleder meg faktisk til følelsen etterpå når det har gått bra, den kan jeg sveve på ganske lenge. 

Jeg liker å snakke med mennesker jeg aldri ville møtt ellers, en god prat med kaffemaskinen, en ny medarbeider. Men også gode kollegaer jeg har hatt over mange år, vi har en helt egen forståelse for arbeidsplass, oppgaver og kollegaer, og det å dele det er jo ikke noe jeg har med min mann en gang. 

Anonymkode: bb0d1...58f

[AnonymBruker]

Hadde jeg syns jobben var så fæl hadde jeg byttet for lenge siden.

Jeg ser stort sett frem til jobb de fleste dager, vi har godt miljø, trivelige kollegaer og varierte oppgaver.

Husk, du er din egen lykkes smed, vær positiv og bygg opp om dine kollegaer fremfor å være negativ/surmule støtt, så skal du se det kan gjøre underverker for trivselen. 😀

Anonymkode: 2a1eb...402

[AnonymBruker]

når man blir behandler som søppel hater man selvsagt hver dag på jobb.

Anonymkode: b0a50...561

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg vel ikke til jobb på samme måte som jeg gleder meg til julaften. Men det er hyggelig å dra på jobb. Jeg savner jobb litt på slutten av ferier. Jeg tenker aktivt over på jobb at jeg trives der, jeg har positive minner fra jobb etc. 

Anonymkode: d0c51...2e6

[AnonymBruker]

Veldig normalt. Selv jeg som har en jobb jeg liker, går jo ikke å gleder meg til å jobbe istedenfor å ha fri. Jeg tror mange blander sammen det å ikke glede seg til å gå på jobb, med det å faktisk grue seg til å gå. To veldig forskjellige ting. Jeg hadde en sjef som boblet av glede over å ta fatt på jobb igjen etter ferien, og hun ble helt forskrekket da andre ikke tenkte det samme. For det tolket hun som at de gruet seg. 

Anonymkode: b0b55...fbf

[AnonymBruker]

Jobb er noe jeg har, for å ha råd til fritid.

Anonymkode: ea0bb...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig normalt. Selv jeg som har en jobb jeg liker, går jo ikke å gleder meg til å jobbe istedenfor å ha fri. Jeg tror mange blander sammen det å ikke glede seg til å gå på jobb, med det å faktisk grue seg til å gå. To veldig forskjellige ting. Jeg hadde en sjef som boblet av glede over å ta fatt på jobb igjen etter ferien, og hun ble helt forskrekket da andre ikke tenkte det samme. For det tolket hun som at de gruet seg. 

Anonymkode: b0b55...fbf

Jeg tror ikke vi er så endimensjonale

De fleste dager er det "helt greit" å dra på jobb, føler ikke så mye i forhold til det. Tenker ikke jeg helst skulle vært hjemme

Enkelte dager er det "huff, ikke så klar for i dag". Litt syk, dårlig søvn. Eller ett innlegg jeg gruer meg til å holde. 

Enkelte dager er det "å, jeg gleder meg, i dag blir det spennende, jeg gleder meg til å jobbe med det temaet. Jeg har avtalt lunsj med de. Slike møter er alltid veldig givende". 

 

For å beskrive hvordan ferie kan oppleves. Siste uken i sommerferien kjente jeg glede over tanken på å bruke hodet på den måten igjen, og møte menneskene. Var uthvilt, lei sol, og begynte å føle meg i overkant sløv og mett. Søndag var det "huff, kunne trengt et-par dager til". Mandag morgen var det bare "nei!!!!". Mandag kl 10 var det "det er SÅ godt å være tilbake". 

Anonymkode: bb0d1...58f