Mann som ikke vil lyve om at jeg er gravid

[AnonymBruker]

Vi venter vårt 2. barn og jeg er 10 uker på vei. Har enda ikke fortalt det til noen, da jeg ikke orker å måtte dele dårlige nyheter om noe går galt. Har hatt en spontanabort tidligere som ble oppdaget på tidlig ultralyd, og var SÅ glad jeg ikke slapp forholde meg til masse mennesker som måtte vite også. Jeg er ganske personlig av meg.

Vi bor langt unna all familie, så sånn sett ikke noe problem å holde det skjult et par uker til. Men mannen holder på å bli sprø og vil ikke lyve. F. Eks si at jeg har vært på jobb når jeg egentlig er sykemeldt (hyperemesis). 
 

Jeg blir gal av masinga hans og sliter med å forholde meg til svangerskapet. Orker ikke mye glede og gratulasjoner før jeg vet at ting går bra. 
 

Er jeg tverr som ønsker vente? Når er det normalt å dele?

Anonymkode: 194f2...73f

[AnonymBruker]

Jeg klarte å bli gravid etter 7 års prøving og skjulte ikke et sekund. Delte nyheten med både familie og jobb. Noen av oss kan ikke lyve. Alle er forskjellige. 

Anonymkode: a08b9...061

[AnonymBruker]

Tenker at dere to MÅ finne ett kompromiss her. Det er liksom hele greia med å være i ett forhold.

Jeg forstår mannen din, jeg forstår deg. 

 

I dagens infuencer samfunn så deles jo øyeblikket om positiv test LIVE, og følgerne vet mer enn familie nesten.

Alt er normalt - å dele, å ikke dele. DERE SOM I DERE SOM ER I FORHOLDET (ikke alle oss andre) må finne deres kompromiss.

Noen forslag:
Mannen kan dele med noen få, men også gi beskjed om at du ikke orker å få masse meldinger og greier. At det får heller gå via mannen eller at de venter til du orker.

Mannen deler med sine, men ber i stendig om at ingen skal plage deg. 

Anonymkode: 057d9...c2f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det godt. Jeg har mistet flere ganger, sist skulle mannen min på død og liv si det til alle selv om det var tidlig så nå har jeg ikke orket å se noen av dem på lenge

Anonymkode: 28b04...ed4

[AnonymBruker]

Det er du som er gravid, og dette må bli sånn som du vil det. Han er en voksen mann, han klarer dette. 

Anonymkode: 65ce9...d1a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at du er tverr. Jeg klarte ikke å holde meg lenger til uke 8, men vi er begge av typen som hadde trengt at noen (ikke alle) visste det i fall det gikk galt så vi kunne få støtte.

Dette må man jo kjenne på selv, men jeg tenker nå at det umulig kan være så viktig med noen uker fra eller til at det skal være nødvendig å overkjøre deg når du kjenner det sånn.

Anonymkode: 1dddb...b77

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 14 med nummer 3, kommer sikkert til å lyve til etter OUL, og det er faktisk helt opp til meg. Den dagen mannen er gravid så kan han bestemme. 

Anonymkode: 71f72...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men mannen holder på å bli sprø og vil ikke lyve. F. Eks si at jeg har vært på jobb når jeg egentlig er sykemeldt (hyperemesis). 

Jeg klarer ikke helt å se hvor ofte denne problemstillingen kan dukke opp. Kan aldri huske at min mann har snakket til noen om jeg har vært på jobb en gitt dag/uke eller ikke.

Anonymkode: d483b...9b4

[AnonymBruker]

jeg ser ikke på det som å lyve, jeg ser på det som at alle har faktisk ikke noe med det 

Anonymkode: 28b04...ed4

[AnonymBruker]

Vi måtte fortelle tidligere enn jeg hadde ønsket pga en ekstraordinær sak.

Det var ikke veldig gøy når jeg måtte ha en senabort. Og svigerinne blee gravid like etter. Ugg, ble rart og sårt for mange det.

Så ja, fortell når du rr klar

Anonymkode: 6bc20...e3d

[AnonymBruker]

jeg tenkte alltid tidligere at uke 12 er den magiske grensen, men det er jo ikke det.. mistet selv etter uke 13 og da hadde vi liksom delt det med flere så det ble jo en ekstra påkjenning selvsagt men på den andre siden var det kanskje like greit at de visste hvorfor jeg gikk i kjelleren akkurat da og ikke var så tilgjengelig, slapp liksom å si så mye og fikk være i fred. Så slik sett tenker jeg at man egentlig aldri er "trygg" da, et vennepar mistet i uke 32 liksom, og så har vi de som opplever dødfødsel - så når er man egentlig "trygg" ??? 

Anonymkode: abf32...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg klarer ikke helt å se hvor ofte denne problemstillingen kan dukke opp. Kan aldri huske at min mann har snakket til noen om jeg har vært på jobb en gitt dag/uke eller ikke.

Anonymkode: d483b...9b4

Når han prater med dem på telefonen et par ganger i uka! Han synes det er utrolig frustrerende. Jobber i utgangspunktet tredelt turnus, derfor de spør.

 

Ts

Anonymkode: 194f2...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jeg tenkte alltid tidligere at uke 12 er den magiske grensen, men det er jo ikke det.. mistet selv etter uke 13 og da hadde vi liksom delt det med flere så det ble jo en ekstra påkjenning selvsagt men på den andre siden var det kanskje like greit at de visste hvorfor jeg gikk i kjelleren akkurat da og ikke var så tilgjengelig, slapp liksom å si så mye og fikk være i fred. Så slik sett tenker jeg at man egentlig aldri er "trygg" da, et vennepar mistet i uke 32 liksom, og så har vi de som opplever dødfødsel - så når er man egentlig "trygg" ??? 

Anonymkode: abf32...db2

Ønsker hvertfall holde det hemmelig til etter tidlig ultralyd (enda tre uker til), når vi vet at det eventuelt er noe liv der inne. Det gjør vi ikke nå, har bare intense symptomer og håper ting er ok. 
 

Ts

Anonymkode: 194f2...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når han prater med dem på telefonen et par ganger i uka! Han synes det er utrolig frustrerende. Jobber i utgangspunktet tredelt turnus, derfor de spør.

 

Ts

Anonymkode: 194f2...73f

Ok, hvor mye nytt om jobben din kan det være å spørre om ukentlig eller flere ganger i uken? 😅 Hadde forstått det bedre om du hadde helt ny jobb.

Man har ikke meldeplikt til familien om sykemeldinger, gravid eller ei. Synes det er litt merkelig at han ikke klarer å unngå disse spørsmålene. Er familien hans uhyre nysgjerrige personer?

Anonymkode: d483b...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg klarer ikke helt å se hvor ofte denne problemstillingen kan dukke opp. Kan aldri huske at min mann har snakket til noen om jeg har vært på jobb en gitt dag/uke eller ikke.

Anonymkode: d483b...9b4

Jeg er også gravid i uke 10, men ikke i samme situasjon som TS siden mannen her gjerne vil holde det hemmelig til uke 12. Men husker at da jeg var sykemeldt over litt tid i fjor så klagde mannen veldig over at det var vanskelig å ikke kunne fortelle foreldrene sine hva jeg gjorde, altså at jeg var hjemme og ikke på jobb. Nå i ettertid tenker jeg det er litt sjukt. Moren hans har oppført seg veldig dårlig og det har medført at både jeg og mannen har tatt avstand, og at han endelig har klippet navlestrengen til moren sin litt. Og hvis det nå skulle vært et problem at jeg var borte fra jobb over tid hadde jeg syntes det var sjukt at det var problematisk for HAN at han ikke kunne snakke med moren sin om det🤣 altså hææ…

Anonymkode: e5b4d...f22

[AnonymBruker]

Man er to om dette. Mannen har også sterke følelser. 

Da jeg og mannen gikk gjennom prøverør veide hans følelser og behov også tungt. Han hadde behov for å dele og prate. Hvem er jeg til å sette en strek over det? 

Gjelder selvfølgelig hans nærmeste - som han stoler på. Ikke en anonsering på facebook. 

Anonymkode: 2d91d...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå i ettertid tenker jeg det er litt sjukt. Moren hans har oppført seg veldig dårlig og det har medført at både jeg og mannen har tatt avstand, og at han endelig har klippet navlestrengen til moren sin litt. Og hvis det nå skulle vært et problem at jeg var borte fra jobb over tid hadde jeg syntes det var sjukt at det var problematisk for HAN at han ikke kunne snakke med moren sin om det🤣 altså hææ…

Anonymkode: e5b4d...f22

Man er et produkt av sine foreldre...

Han der kommer bare til å bli mer og mer lik sin mor. Med denne typen irrasjonell atferd. 

Anonymkode: 2d91d...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man er et produkt av sine foreldre...

Han der kommer bare til å bli mer og mer lik sin mor. Med denne typen irrasjonell atferd. 

Anonymkode: 2d91d...c21

What😂 nei, du kjenner nok ikke han. 

Anonymkode: e5b4d...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

What😂 nei, du kjenner nok ikke han. 

Anonymkode: e5b4d...f22

Jeg leste hva du skrev. Plutselig irrasjonell oppførsel, og behov for å snakke med mamma, ut av det blå. Slikt blir mer og mer tydelig med alderen. 

Jeg er nok litt eldre enn deg. Og har ikke en eneste venninne som ikke har opplevd at hun står der med akkurat den samme personen hun har foraktet i en årrekke (svigermor) fra 40-årene. 

Anonymkode: 2d91d...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg leste hva du skrev. Plutselig irrasjonell oppførsel, og behov for å snakke med mamma, ut av det blå. Slikt blir mer og mer tydelig med alderen. 

Jeg er nok litt eldre enn deg. Og har ikke en eneste venninne som ikke har opplevd at hun står der med akkurat den samme personen hun har foraktet i en årrekke (svigermor) fra 40-årene. 

Anonymkode: 2d91d...c21

Hæ, du aner jo ikke hva du prater om. Det var irrasjonelt ja, men ikke noe plutselig ut av det blå. Og han og moren hans er to vidt forskjellige personligheter, hun en høylytt dramaqueen og han en innesluttet konfliktsky happy-go-lucky fyr (ikke ekstremt men de to til sammenligning er to ytterpunkter).

Du er ikke klokere eller visere enn andre ved å dra alderskortet, nei. Jeg har mer enn nok livserfaringer til å kunne vurdere selv, og jeg er nok dessuten eldre enn du forestiller deg. 

Anonymkode: e5b4d...f22