Utbrenthet

[AnonymBruker]

Etter flere år med en serie uheldige hendelser i livet mitt hvor jeg har opplevd en del traumer, mistet mine nærmeste til alvorlig sykdom og dødsfall og hatt minimalt med støtte rundt meg, kjenner jeg plutselig på at hjernen min ikke vil fungere som før, jeg er konstant sliten og har kort lunte... psykolog mener jeg håndterer alt så godt jeg kan, men kan det her være starten på utbrenthet? Jeg er livredd å møte veggen.

Anonymkode: d3152...c94

[AnonymBruker]

Det kan hende. 
For å forebygge utbrenthet må du sørge for nok søvn, riktig kosthold, og gode og positive sosiale relasjoner.

Unngå negativt stress, og lytt på kroppens signaler. 
Hvordan går det på jobb? Kanskje du trenger en sykemelding?

Anonymkode: b30ea...0fc

[Lillemy8]

Ja, det er vanlig å bli utbrent under sånne omstendigheter i livet. 

Hvis du er redd for å møte veggen må du gjøre noe med livssituasjonen (jo før jo bedre) - Lytt til kroppen, sett grenser og si nei når du trenger det. 

I tillegg til det som er skrevet i innlegg over, hjelper fysisk aktivitet og å være ute i naturen. 

 

[AnonymBruker]

En psykolog er ikke den riktige å snakke med i en sånn sak . Du er nok på vei til å bli utbrent og det er kroppen og dens reaksjoner du må jobbe med. Pust, søvn, finne ut hva som tapper deg for energi og hva som fyller deg med energi. Lær deg å si nei til unødvendige ting, lær at du kan si nei uten å oppgi grunn. Men husk å si ja til det som GIR energi, ikke meld deg helt ut. 

Bruk naturen, ikke for å få trening men for å sitte i stillhet i skogen og pust inn duftene, hør på fuglesangen og lytt til stillheten. Finn noe kreativt du har lyst til, det gjør godt for hodet og kropp. 

Dette er råd som har hjulpet meg selv da jeg sto på randen til å bli utbrent. 

Anonymkode: 8b2e0...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En psykolog er ikke den riktige å snakke med i en sånn sak . Du er nok på vei til å bli utbrent og det er kroppen og dens reaksjoner du må jobbe med. Pust, søvn, finne ut hva som tapper deg for energi og hva som fyller deg med energi. Lær deg å si nei til unødvendige ting, lær at du kan si nei uten å oppgi grunn. Men husk å si ja til det som GIR energi, ikke meld deg helt ut. 

Bruk naturen, ikke for å få trening men for å sitte i stillhet i skogen og pust inn duftene, hør på fuglesangen og lytt til stillheten. Finn noe kreativt du har lyst til, det gjør godt for hodet og kropp. 

Dette er råd som har hjulpet meg selv da jeg sto på randen til å bli utbrent. 

Anonymkode: 8b2e0...29a

Når man har opplevd traumatiske hendelser, sykdom og dødsfall så er det ikke riktig å snakke med psykolog? Jeg må si meg uenig, jeg mener det vil være veldig nyttig å ha noen (profesjonelle) å snakke med i en sånn situasjon, spesielt når TS sier hun har minimalt med støtte rundt seg.

Selvfølgelig er andre tiltak også viktige, som å hvile nok, gjøre lystbetonte aktiviteter, være ute i naturen osv, men det alene vil jo ikke hjelpe med å bearbeide den psykiske smerten hun har stått i.

Anonymkode: a7abb...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når man har opplevd traumatiske hendelser, sykdom og dødsfall så er det ikke riktig å snakke med psykolog? Jeg må si meg uenig, jeg mener det vil være veldig nyttig å ha noen (profesjonelle) å snakke med i en sånn situasjon, spesielt når TS sier hun har minimalt med støtte rundt seg.

Selvfølgelig er andre tiltak også viktige, som å hvile nok, gjøre lystbetonte aktiviteter, være ute i naturen osv, men det alene vil jo ikke hjelpe med å bearbeide den psykiske smerten hun har stått i.

Anonymkode: a7abb...14c

Det kan jo selvsagt være både og. Men å lære kroppen å kvitte seg med stressreaksjoner og å lære hva man skal gjøre hvis man blir trigget er også veldig viktig. Som jeg sa pust og avspenning, mindfulness osv sitter like mye i kroppen som i hodet. Jeg gjør også dette alene og har hatt stor fremgang etter at jeg kuttet psykolog som ville behandle det kun som depresjon og heller lytte til de som lærte meg å behandle kroppens reaksjoner. 

Anonymkode: 8b2e0...29a

[AnonymBruker]

Det kan være overbelastningsforårsaket utmattelse. I den tråden stod det "En overbelastningsforårsaket utmattelse handler om at en har brukt hjernen for mye uten at den har fått hentet seg inn. Ikke at man har gått lei av jobb/aktiviteter. Man vil så gjerne, men får det ikke helt til når hjernen tar over kontrollen og erklærer unntakstilstand."

Leste om det i en annen tråd og det traff meg rett i magen.

Anonymkode: 80bc8...be3