Til alle utro-haterne

[Gjest Gjest]

Er gutt, men har lest en del her inne for å finne ut av hvordan dere jenter tenker. Har også sett at utrolig mange her inne har holdninger når det gjelder utroskap (selv "light"-versjonen som littegranne klining) som går ut på at de som gjør det er verdens søppel. Ærlig talt, hvorfor det? Særlig de som kommer med problemer om at de selv har vært utro, men angrer seg noe helt forferdelig, og nærmest vrir seg i smerte; hvordan kan man møte de med en kommentar som sier "han/hun fortjener noe langt, langt bedre enn deg". Har man ikke noe bedre å si, la være å si det. De kommer med problemer og ber om råd; det er bare å sparke de når de ligger nede.

For at et forhold skal fungere er man nødt til å jobbe med det. Det går opp og ned i alle forhold, og man kan ikke gi opp uten kamp. Jeg har selv hatt en kjæreste som har vært utro mot meg, men hun har angret seg og fortalt det til meg. Jeg tilga henne, selv om jeg har noen problemer med det fortsatt. Jeg vet og av egen erfaring at problemer man sliter med selv, er utrolig mye lettere å takle sammen med kjæresten sin, selv om det betyr at man påfører kjæresten større problemer. Summen av problemene dersom man deler de med kjæresten, blir utrolig mye mindre enn dersom man blir sittende å gruble på dem hver for seg. Liten tue kan velte stort lass heter det, og det tror jeg kan skje med forhold. Små problemer kan vokse seg store og ødeleggende dersom man ikke tar hånd om det med en gang.

Utroskap er noe som før eller siden er nødt til å komme fram. Tenk på dette: Dersom man har en kjæreste i 20-årene som man er utro mot; kan man leve resten av livet med denne kjæresten uten å fortelle han/hun om det? Jeg synes det er ekstremt rart hvis noen kan svare ja på det. Utroskap kommer så og si alltid for en dag, og da er det mye bedre at det skjer med en gang enn at det skjer etter lang, lang tid.

Min bønn til dere som fungerer som rådgivere for andre i forhold; ikke si at man ikke skal si noe til sin bedre halvdel om utroskap, ikke rakk ned på mennesker med problemer som søker råd, og hør på min erfaring: det er fullt mulig å leve i et flott forhold selv om en part har vært utro. Dette forumet minner meg noen ganger om en venninnegjeng som vet best, men utroskap kan skje den beste. Litt alkohol i blodet, en kjekk gutt/søt jente som viser interesse og for øvrig noen uheldige omstendigheter så kan den beste gå i fella, samme hvor galt han/hun prinsipielt mener det er. Vi er mennesker, og det er menneskelig å feile. Det vi må bli flinkere til er å tilgi.

[Nabodama]

Du har følt det på kroppen, sier du.

Men skulle du ikke heller ønske at kjæresten din hadde latt være å være utro. og heller kommet til deg hvis hun hadde problemer?

Ville du ikke heller det istedet for å gå gjennom det du har gjort, og så tilgi?

Etter min mening bør vi bli flinkere til å la være å være utro i første omgang, så den vi er glad i skal slippe å komme i en slik situasjon.

DEt du sier her er at en skal se gjennom fingrene med utroskap, det som teller er at en skal tilgi etterpå. Da sier du jo egentlig at utroskap er greit. Er det det for deg?

[Gjest Bellatrix]

Du argumenterer jo selv mot utroskap, trådstarter.

For at et forhold skal fungere er man nødt til å jobbe med det. Det går opp og ned i alle forhold, og man kan ikke gi opp uten kamp. Jeg har selv hatt en kjæreste som har vært utro mot meg, men hun har angret seg og fortalt det til meg. Jeg tilga henne, selv om jeg har noen problemer med det fortsatt. Jeg vet og av egen erfaring at problemer man sliter med selv, er utrolig mye lettere å takle sammen med kjæresten sin, selv om det betyr at man påfører kjæresten større problemer.

Ja, forhold går i bølgedaler. Men har man problemer løser man dem sammen med kjæresten. Utroskap gjør bare vondt verre.

[Mossa]

Jeg er veldig bastant når det gjelder dette fodi jeg mener at det er det gale fremgangsmåten uansett situasjon!!

Har man et grusomt forhold, bryt ut før det skjer noe mer med en annen. Det er det rette for alle parter.

Jeg skjønner at ikke alt er svart/hvitt, men jeg finner alikevel ingen grunner for at man skel gå bak ryggen på partneren. Jeg har sympati med de som sliter i et veldig dårlig forhold, men det blir ikke bedre om man har noen på si. (kanskje er det noen få som finner tilbake til hverandre, men for de aller fleste så blir forholdet ødelagt...i tillegg til selvfølelsen og deres tro på mennesker etter noe slikt)

[Gjest gjest 0]

Jeg kan ikke se en eneste grunn til å forsvare utroskap, og derfor blir det ikke apkseptert hos meg.

Vi har jobbet mye med forholdet vårt så jeg vet godt hva det vil si, men min grense går ved løgn og utroskap, en sånn mann gidder jeg ikke jobbe for å beholde.

Endret 27. mars 2006 av Vampyra

[Gjest Gjest]

Jeg er faktisk helt enig med det trådstarter sier.

Dette området, som så mange andre - trenger et mer nyansert syn.

Det er IKKE det at utroskap er å foretrekke eller skal oppmuntres. Det er ikke riktig eller en grei løsning på problemer. Ingen av disse tingene påstår jeg.

MEN, når det først en gang er slik, at det kan skje og gjør det for mange en eller annen gang, da må det andre vinklinger til syns jeg.

Nå eliminierer jeg de som er utro skruppelløst og ikke har dårlig samvittighet for det. Nå snakker jeg om de som havner i en slik situasjon som ALDRI hadde trodd de kom til å havne der.

En ting er det å si på forhånd at utroskap ikke er en akseptabel løsning, men hva med etterpå, når det evnt har skjedd? personen som er "skyldig" vil ofte sitte igjen med masse spørsmål om hvorfor en gjorde det, hvordan leve med det ++

Hvor mye mer konstruktivt ville det ikke vært å faktisk diskutert dette?? istedet for å bare vifte med pekefingeren og slenge ut mange spydige eller sinna kommentarer til vedkommende.

Jeg ville tro at om trådene var noe mer nyanserte, ville kanskje dette føre til at andre ikke vil gjøre det senere fordi da kan de selv gå inn i sitt eget forhold og vurdere det etter grunner man evnt kommer frem til at kan føre til utroskap.

Kunnskap trengs på alle områder for at man skal unngå å gjøre feil, jeg tror at vi alle hadde hatt godt av å høre ALLEs synspunkter, det er mye mer nyttig og kanskje noe vanskeligere? enn å bare si "utroskap er utilgivelig og ondt" istedet for å sette seg mer inn i det.

[Gjest Gjest]

Sette seg mer inn i det??? Er du dum? En av tre opplever at partneren svikter. Mer kunnskap enn å bli svikta trenger man ikke. Utroskap er og blir idioti. Og kun for feige folk.

[Gjest Gjest]

Jeg er faktisk helt enig med det trådstarter sier.

Dette området, som så mange andre - trenger et mer nyansert syn.

Det er IKKE det at utroskap er å foretrekke eller skal oppmuntres. Det er ikke riktig eller en grei løsning på problemer. Ingen av disse tingene påstår jeg.

MEN, når det først en gang er slik, at det kan skje og gjør det for mange en eller annen gang, da må det andre vinklinger til syns jeg.

Nå eliminierer jeg de som er utro skruppelløst og ikke har dårlig samvittighet for det. Nå snakker jeg om de som havner i en slik situasjon som ALDRI hadde trodd de kom til å havne der.

En ting er det å si på forhånd at utroskap ikke er en akseptabel løsning, men hva med etterpå, når det evnt har skjedd? personen som er "skyldig" vil ofte sitte igjen med masse spørsmål om hvorfor en gjorde det, hvordan leve med det ++

Hvor mye mer konstruktivt ville det ikke vært å faktisk diskutert dette?? istedet for å bare vifte med pekefingeren og slenge ut mange spydige eller sinna kommentarer til vedkommende.

Jeg ville tro at om trådene var noe mer nyanserte, ville kanskje dette føre til at andre ikke vil gjøre det senere fordi da kan de selv gå inn i sitt eget forhold og vurdere det etter grunner man evnt kommer frem til at kan føre til utroskap.

Kunnskap trengs på alle områder for at man skal unngå å gjøre feil, jeg tror at vi alle hadde hatt godt av å høre ALLEs synspunkter, det er mye mer nyttig og kanskje noe vanskeligere? enn å bare si "utroskap er utilgivelig og ondt" istedet for å sette seg mer inn i det.

←

Godt å høre et reflektert syn på dette emnet.

[Gjest Gjest]

Sette seg mer inn i det??? Er du dum? En av tre opplever at partneren svikter. Mer kunnskap enn å bli svikta trenger man ikke. Utroskap er og blir idioti. Og kun for feige folk.

←

Det finnes flere måter å bli sviktet på i et forhold. Dersom den ene parten ikke viser interesse eller ikke gidder å hjelpe til med husarbeid/unger, er dette også et svik. I noen sammenhenger kan den typen svik føre til at noen krysser grensen for andre svik - f.eks utroskap - som en hevn eller en måte å komme seg unna problemene på. Sier ikke at det dermed er greit, men ting er ikke alltid så svart-hvitt som du skal ha det til.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Godt å høre et reflektert syn på dette emnet.

←

Ja, et knallbra innlegg. Jeg prøver ikke å støtte opp om de som er utro på den måten at de har et forhold på si, jeg snakker heller om de som roter seg bort som et engangstilfellet, og angrer seg voldsomt! I utgangspunktet godtar jeg ikke utroskap, men som sagt kan alle gjøre feil, og noen forhold er verdt å kjempe for. Jeg tror mange her inne som er fullstendig klare på at utroskap ikke skal aksepteres ikke har opplevd dette selv, for dersom det har skjedd i et solid forhold tror jeg ingen klarer å sparke vedkommende på dør helt uten videre.

Og det tror jeg også er en misforståelse; et forhold trenger ikke være fullstendig håpløst dersom en part har vært utro. Også der hvor partene elsker hverandre overalt kan det skje dersom omstendighetene er uheldige. Noen ganger mener jeg at også at fylla faktisk må ta noe av skylda.

Jeg kan klare å takle utroskap som har skjedd i øyeblikkets rus - rusen av alkohol og oppmerksomhet -, men bare dersom man kan angre seg umiddelbart og fortelle det til sin bedre halvdel ganske umiddelbart. Det tror jeg også kan styrke forholdet over tid ved at man vet at man klarer å komme seg gjennom vanskelige tider. Synes det er idioti og være så bestemt at man ikke klarer å snakke ut med en ellers flott kjæreste om et stort feilgrep han/hun har gjort. Man ødelegger også veldig mye for seg selv.

Det er ikke rart det er mange skilsmisser her i landet...

[Mossa]

Nei det er ikke rart at folk skiller seg...når de ikke klarer å holde seg til EN partner.

[Gjest Gjest_ane_*]

Sette seg mer inn i det??? Er du dum? En av tre opplever at partneren svikter. Mer kunnskap enn å bli svikta trenger man ikke. Utroskap er og blir idioti. Og kun for feige folk.

←

Litt i drøyeste laget å kalle folk dumme syns jeg Jeg ville like å høre på deg den gangen du har tråkket i salaten og vært utro. For jeg tror at de fleste en eller annen gang vil oppleve det. Selv om de er av den oppfatningen at det er idioti. Det skaper sjeldent noe godt med seg, det er sant, men ingen kan sitte å si at jeg ALDRI vil være utro...

[Gjest Gjest]

Nei det er ikke rart at folk skiller seg...når de ikke klarer å holde seg til EN partner.

←

Er du i et fast, langvarig forhold?

[Gjest Cristoph]

utroskap har mange av oss opplevd. jeg også. derfor velger jeg å være bastant i mine meninger angående utroskap.

[Gjest gjest 0]

Litt i drøyeste laget å kalle folk dumme syns jeg Jeg ville like å høre på deg den gangen du har tråkket i salaten og vært utro. For jeg tror at de fleste en eller annen gang vil oppleve det. Selv om de er av den oppfatningen at det er idioti. Det skaper sjeldent noe godt med seg, det er sant, men ingen kan sitte å si at jeg ALDRI vil være utro... 

←

Hvorfor kan jeg ikke si at jeg ALRDI vil være utro?

jeg har hatt mange muligheter i perioder der forholdet har vært dårlig. Jeg hadde til og med mulighet med en jeg likte kjempegodt kvelden før jeg skulle bryte ut av et useriøst forhold, men av respekt for han som var glad i meg og meg selv gjorde jeg ikke det.

Det er respekt det handler om

[Gjest Piper]

Jeg kaller det ikke et lite feiltrinn å være utro, for det er et av de groveste tillitsbruddene jeg vet om. Velger partneren min å kline, rote, ha sex med en annen, er dette noe han har valgt. Da må han også forstå de konsekvensene som kommer ut av det, nemlig at han blir singel igjen.

Jeg kommer aldri til å tilgi utroskap, for jeg kjenner meg selv så godt at jeg aldri ville klart å stole på han igjen. Tillit er noe av det viktigste i vårt forhold, og uten den tillitten vi har ville forholdet vært dødsdømt. Jeg orker ikke å slite med å bygge opp igjen et forhold igjen, der den ene personen har valgt å være stygg mot meg. Da er det for min del lettere å bygge opp noe med en ny en, hvor hardt det nå enn kan låte.

Sannheten har en tendens til å komme frem, derfor ville det vært like greit å fått vite om det fra partneren min. For det er alltid en for mange som vet om utroskapen, nemlig den personen en har rotet med.

At du velger å tilgi din kjære, får være ditt valg. Men jeg kommer til å ha min mening uansett hva du måtte mene. For utroskap er valg av den ene parten, og der den andre aldri får si sin mening før det skjer.

Det finnes ingen unnskyldinger for å være utro, for det er noe en velger selv. Kanskje en del gjerne vil prøve å komme med noen unnskyldinger, men jeg hadde ikke giddet å høre på det.

Bastant ja, men hvorfor i all verden skal jeg velge å leve videre med en eprson som har gjort noe så vondt mot meg?

[Gjest gjest 0]

Jeg kaller det ikke et lite feiltrinn å være utro, for det er et av de groveste tillitsbruddene jeg vet om. Velger partneren min å kline, rote, ha sex med en annen, er dette noe han har valgt. Da må han også forstå de konsekvensene som kommer ut av det, nemlig at han blir singel igjen.

Jeg kommer aldri til å tilgi utroskap, for jeg kjenner meg selv så godt at jeg aldri ville klart å stole på han igjen. Tillit er noe av det viktigste i vårt forhold, og uten den tillitten vi har ville forholdet vært dødsdømt. Jeg orker ikke å slite med å bygge opp igjen et forhold igjen, der den ene personen har valgt å være stygg mot meg. Da er det for min del lettere å bygge opp noe med en ny en, hvor hardt det nå enn kan låte.

Sannheten har en tendens til å komme frem, derfor ville det vært like greit å fått vite om det fra partneren min. For det er alltid en for mange som vet om utroskapen, nemlig den personen en har rotet med.

At du velger å tilgi din kjære, får være ditt valg. Men jeg kommer til å ha min mening uansett hva du måtte mene. For utroskap er valg av den ene parten, og der den andre aldri får si sin mening før det skjer.

Det finnes ingen unnskyldinger for å være utro, for det er noe en velger selv. Kanskje en del gjerne vil prøve å komme med noen unnskyldinger, men jeg hadde ikke giddet å høre på det.

Bastant ja, men hvorfor i all verden skal jeg velge å leve videre med en eprson som har gjort noe så vondt mot meg?

←

Enig med deg!

[Blackjack]

Jeg kaller det ikke et lite feiltrinn å være utro, for det er et av de groveste tillitsbruddene jeg vet om. Velger partneren min å kline, rote, ha sex med en annen, er dette noe han har valgt. Da må han også forstå de konsekvensene som kommer ut av det, nemlig at han blir singel igjen.

Jeg kommer aldri til å tilgi utroskap, for jeg kjenner meg selv så godt at jeg aldri ville klart å stole på han igjen. Tillit er noe av det viktigste i vårt forhold, og uten den tillitten vi har ville forholdet vært dødsdømt. Jeg orker ikke å slite med å bygge opp igjen et forhold igjen, der den ene personen har valgt å være stygg mot meg. Da er det for min del lettere å bygge opp noe med en ny en, hvor hardt det nå enn kan låte.

Sannheten har en tendens til å komme frem, derfor ville det vært like greit å fått vite om det fra partneren min. For det er alltid en for mange som vet om utroskapen, nemlig den personen en har rotet med.

At du velger å tilgi din kjære, får være ditt valg. Men jeg kommer til å ha min mening uansett hva du måtte mene. For utroskap er valg av den ene parten, og der den andre aldri får si sin mening før det skjer.

Det finnes ingen unnskyldinger for å være utro, for det er noe en velger selv. Kanskje en del gjerne vil prøve å komme med noen unnskyldinger, men jeg hadde ikke giddet å høre på det.

Bastant ja, men hvorfor i all verden skal jeg velge å leve videre med en eprson som har gjort noe så vondt mot meg?

←

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan jeg ikke si at jeg ALRDI vil være utro?

jeg har hatt mange muligheter i perioder der forholdet har vært dårlig. Jeg hadde til og med mulighet med en jeg likte kjempegodt kvelden før jeg skulle bryte ut av et useriøst forhold, men av respekt for han som var glad i meg og meg selv gjorde jeg ikke det.

Det er respekt det handler om

←

Helt enig!

Man har alltid et valg og den typen argumentasjon som en del driver med i denne tråden er at det er uunngåelig å være utro, at man ikke kan styre det selv.

Dersom man har selvrespekt og respekt for sin partner så klarer man å la være. Man klarer å si nei dersom "tilfellet byr seg" og man klarer å bryte ut av forholdet hvis det er så dårlig at man ønsker seg en ny partner.

Ja da, jeg vet at verden ikke er svart/hvit og at det finnes like mange forskjellige forhold som det finnes mennesker, men likevel, det er å ta fra folk sin egen bevissthet å argumentere på denne måten som noen gjør.

Du har alltid et valg!

[Gjest Gjest]

Bra skrevet Piper, jeg er enig med deg!