Å være pårørende til ung voksen som er alvorlig syk

[AnonymBruker]

Har et barn på 19 år som er blitt akutt alvorlig syk, innlagt på sykehus. Vet ikke hvor lenge eller hva som blir videre, mye uavklart.

Jeg gikk rett i kjelleren, kjent på blant annet sjokk, redsel og sorg, så overveldet at jeg ikke fungerte. Ble sykemeldt. Men hvor fort forventes det man skal takle situasjonen? Hvordan takler andre slik? 

Noen råd? 

 

Anonymkode: e84a7...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har et barn på 19 år som er blitt akutt alvorlig syk, innlagt på sykehus. Vet ikke hvor lenge eller hva som blir videre, mye uavklart.

Jeg gikk rett i kjelleren, kjent på blant annet sjokk, redsel og sorg, så overveldet at jeg ikke fungerte. Ble sykemeldt. Men hvor fort forventes det man skal takle situasjonen? Hvordan takler andre slik? 

Noen råd? 

 

Anonymkode: e84a7...6db

Jeg ville ikke hatt forventninger til det/deg, situasjonen er jo som du sier uklar. 

Du må ta en dag av gangen og underveis også ta vare på deg selv. Mer enn det synes jeg ikke at det kan ikke kreves av deg nå. 

Når situasjonen er blitt mer stabil og dere vet hvilken vei det går så tar du opp med legen hvordan du da takler situasjonen for og hvor mye du føler at du takler. Jeg tenke at det er bedre å begynne litt forsiktig på jobb igjen, enn å begynne for fullt når du står i dette. 

Ingen vil tjene på at du igjen får i kjelleren og blir værende der.

Anonymkode: 68bc8...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har et barn på 19 år som er blitt akutt alvorlig syk, innlagt på sykehus. Vet ikke hvor lenge eller hva som blir videre, mye uavklart.

Jeg gikk rett i kjelleren, kjent på blant annet sjokk, redsel og sorg, så overveldet at jeg ikke fungerte. Ble sykemeldt. Men hvor fort forventes det man skal takle situasjonen? Hvordan takler andre slik? 

Noen råd? 

 

Anonymkode: e84a7...6db

Forstår deg godt! Hadde et mindre barn som stadig var alvorlig sykt, og måtte innlegges. Frisk nå som voksen. Jeg fungerte svært dårlig i perioder, var svært bekymret og hadde det rett og slett vondt. Du må bare ta en dag av gangen. Prioriter barnet og egen helse. Prøv å fokusere på at det i de fleste tilfeller går bra, men som mor er dette fryktelig vondt ❤️

Anonymkode: 10432...8a7

[AnonymBruker]

Nei, det er utrolig vanskelig. Jeg hadde en yngre og da får man pleiepenger når de er innlagt, så du kan være der, samt tiden etterpå. Men det var verre da hun ble 18..

Prøv å få nok søvn, og ta en dag om gangen. Snakk med leger og er det langvarig, snakk med pårørende forening. Håper på bedring for ungen din! Og vær snill med deg selv.. Bruk til for å være der.

Jobb og alt får vente til du kjenner mer ro og ting er avklart. 

Anonymkode: fe4e9...fd2

[AnonymBruker]

Prøv å ikke tenke så mye på hvor lenge det er greit. Alt er forskjellig fra person til person. Nå står du i en krise, og tenker du selv forstår når er det ikke «greit» lenger. Stor omsorg fra meg ❤️

Anonymkode: 4f573...7a1

[AnonymBruker]

Ts:

Den ene dagen føles ting ok, mens neste dag er jeg i kjelleren igjen. 

Kjenner en trykkende følelse i brystet/mellomgulvet hele tiden, den vil ikke slippe. Nesten vurdert å drikke den bort, men er jo egentlig avholds, så er vel best å la være. 

Kjenner meg så utrolig trøtt og tung, men strever med å sovne. Får jeg sove så våkner jeg flere ganger i løpet av natten, men sovner greit igjen da. Har andre barn jeg må stå opp for å støtte om morgen, og prøver jeg å legge meg etter de er ute av hus får jeg ikke sove. 

Og så hører jeg vibrering og meldingslyder, men så er det ikke noe, det er plagsomt. 

Å blir så lei meg av å glemme alt, glemmer å skru på oven når jeg skal lage mat, glemmer å vaske de klærne jeg har lovet å vaske, glemmer hvor jeg har lagt ting, glemmer alt av klokkeslett ting skal skje så må søke det opp på nytt og på nytt og huske å skrive det ned, og har gått til samme fysioterapeut i ti år, men glemte hva hun het og måtte søke det opp for å finne det ut, blir så irritert.. 

Men samtidig, jeg sitter jo stort sett bare å ser ut i lufta mye av tiden når det ikke er besøkstid, så kunne jo sikkert likegreit vært på jobb...

Jeg kunne så inderlig ønske alt bare var som før. 

 

Anonymkode: e84a7...6db