Søvntrening- hva tenker du?

[AnonymBruker]

Artikkelen om søvn er oppdatert på ammehjelpen.

https://ammehjelpen.no/sovntrening/

Noen forskere mener at "ekstinksjonsmodellen" fungerer fint og at barnet ikke blir stresset av dette. "Noen sier at et barn ikke føler seg forlatt hvis man er i samme rom når barnet gråter i senga, eller hvis man er på 10 cm avstand. Andre sier at et barn som gråter fordi det «protesterer», ikke trenger å bli tatt opp – eller at det går en magisk grense ved seks måneder for om de skal bli trøstet i senga eller i armene."

Alle er ikke enige i denne modellen. Artikkelen sier at det er mangelfull forskning. I Australia har de gått vekk fra å anbefale søvntrening.

"Er det muligens sånn at babyer og små barn kan trenge samregulering i form av nær kroppskontakt for å føle seg trøstet (uansett årsak til gråten), på samme måte som voksne?

Hvis du gråter – vil du at kjæresten din trøster på avstand, eller vil du ha en klem? Vil årsaken til at du gråter spille inn på hva slags trøst du trenger? Kanskje kommer det blant annet an på hvor sterke følelsene dine er og hvor stresset du er?"

 

Anonymkode: 68fdf...2ef

[AnonymBruker]

Det var ekstremt mange fonter på en gang🙈 Jeg har ikke trent noen av mine tre barn til å sove og fulgt hjertet, ikke en kulturell teori. Små barn trenger nærhet og kjærlighet. Ferdig snakka.

Anonymkode: c763f...54c

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var ekstremt mange fonter på en gang🙈 Jeg har ikke trent noen av mine tre barn til å sove og fulgt hjertet, ikke en kulturell teori. Små barn trenger nærhet og kjærlighet. Ferdig snakka.

Anonymkode: c763f...54c

Enig. Og så ser jeg at jeg på første nesten lærte henne å sove i armene, mens på neste ble det litt mindre av dette. Helt naturlig.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke jeg. Min første var en baby med behov for mye nærhet og jeg følte meg fullstendig spist opp mentalt. På han tok jeg søvntrening da han var 4 måneder ved at jeg ikke lot han sovne i armene mine eller ved amming da han skulle sovne for kvelden. Leste en bok som het sov uten gråt eller noe lignende som gikk ut på at hver gang barnet var på vei inn i søvnen så la jeg han i sengen sin. Våknet han så løftet jeg han opp igjen med en gang og gjentok prosedyren. Tok kjempekort tid så kunne jeg legge han i sengen sin og han sovnet innen få minutter uten noe gråt. Han tok umulig noe skade av det. 
Vi var konsekvente med han på dette hele baby og i småbarnsfasen og han har alltid vært superenkel å legge. Med nr 2 hadde jeg ikke det samme behovet for å være uten baby og her har vi bare fulgt hennes behov hele veien. Det er greit nok det, men det skaper utrolig mye mer jobb for oss foreldre. Nå er hun snart 6 år og vi ligger sammen med henne i sengen til hun sovner hver kveld, det er mye mer frem og tilbake og ting tar tid. Med foreldre i dagens samfunn som klager på at de er så slitne og med tidsklemme osv osv så tenker jeg derfor at det er en god investering å kjøre litt søvntrening i babytiden. Det får man nok mye igjen for både da og i årene som kommer. 

Anonymkode: 6078a...718

[AnonymBruker]

Jeg mener at når baby/barna gråter så blir det bare værre å stå på avstand. Man trenger nærhet når man trenger trøst. 

Man lar ikke barna ligge og gråte alene. Da lærer de jo at de ikke får respons fra foreldrene sine selv når de gråter… hvem vil vel lære barna sine det?

Dette sagt, så kan man fint lære barna å sove i egen seng, uten at man lar de ligge helt alene og gråte. 

Anonymkode: 2cb0f...cac

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette må være opp til hver enkelt familie. Forskjellige ting kan påvirke hvor mye man blir påvirket av om baby våkner på natten, f.eks kan det være at søvntrening er det som gjør det overkommelig for aleneforeldre. Andre faktorer er jo hvor lett man sovner igjen som foreldre, søsken som vekkes, turnusarbeid.

 

Jeg var helt desperat på et tidspunkt og da var tanken på søvntrening (typ gradvis ekstinksjon, som vi ikke gjorde) som en livbøye for meg. Var netter hvor jeg tenkte at kanskje krybbedød var en utvei, eller at jeg bare kunne pakke tingene mine og reise fra barnet. Da er jeg helt sikker på at 7dager med søvntrening er bedre.

 

Jeg leste også «sove uten gråt», men det fungerte ikke så veldig på mitt barn. Tok mange måneder før hun kunne legges på kvelden enkelt, og det var ikke før vi kuttet nattamming at hun begynte å våkne mindre på natten. 

Anonymkode: 1c818...1e4

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, det skjedde noe med skriften når jeg la inn sitatene. Vet ikke hvordan jeg får endret det. Får ikke redigert posten. Kan en admin kanskje gjøre det?

Vi har selv ikke gjort søvntrening på våre barn, men prøvde jo fordi vi ble anbefalt det. Vi har en 2,5åring som var veldig enkel å legge som baby. Kunne legge henne våken i senga, kose og synge litt og gå. Tok max 20 minutter, men ofte kortere. Det snudde helt da hun begynte i barnehagen og det gikk fra rolig leggestund til hysterisk skriking i senga når vi gikk. Vi prøvde den å gå ut og komme inn igjen osv. Men hun ble helt krakilsk og desperat. Våknet mye på natta med natteskrekk og mareritt. En periode funket det ikke å ligge ved henne en gang, vi måtte trille henne i søvn i vogna. Hun trenger fremdeles støtte til å sovne, men det er mye roligere nå. 

Yngste er 6 mnd og sovner på fanget etter flaske. Det får fort og greit. Hun kan legges rett ned i senga og våkner ikke. Kan våkne til etter 20 min, men da tar jeg henne opp litt og koser. Tar 5 minutter så sovner hun igjen og kan legges i senga. Men jeg er fryktelig spent på om hun vil ende opp som storesøster eller ikke. 

For oss har det altså ikke vært aktuelt med storesøster, selv om alle har anbefalt det. Og det har forvirret oss veldig. Jeg skulle ønske noen sa at det ikke fungerer for alle. Vi følte at vi ga opp noe da vi bestemte oss for å følge hennes behov. Men har jo forstått nå i etterkant at det har vært det riktige for oss. Og kanskje blir det annerledes med lillesøster. 

For noen er det enkelt å søvntrene, og da fungerer det jo helt fint og er greit. Men jeg forstår virkelig ikke de som lar et barn skrike hysterisk kveld etter kveld til det tilslutt gir opp og sovner av seg selv. 

Anonymkode: 68fdf...2ef

[AnonymBruker]

Har aldri bedrevet søvntrening, har alltid gitt den støtten som trengs. Er sterkt imot det, med mindre det er fordi det går på helsa løs.

Høres fantastisk ut å kunne si god natt og gå ut, samtidig er det utrolig mange fine samtaler som skjer på sengekanten rett før søvnen treffer.

Eldste går på skolen og bruker lang tid på å sovne om vi ikke er i rommet, men er vi der så går det raskt. Begynner selv å bli motivert for å sovne uten oss nå, så vi tar det i barnets tempo.

Minste på 3 sovner i armkroken og det er så innmari koselig.

Plutselig så trengs vi ikke mer på den måten, en kveld er siste kvelden det sovnes i armkroken min.
 

Lytt til «25» av Synne Vo, så treffer den sangen godt ❤️

Anonymkode: 2d548...bcb

[AnonymBruker]

Er vel litt ulikt hva folk legger i begrepet «søvntrening». 

Mannen min insisterte på søvntrening med vår første, og at han skulle på eget rom fra 6 mnd slik at vi kunne få soverommet vårt tilbake. Han syntes vi skulle la ham skrike om natten for å venne ham av med nattamming. Det endte med at jeg stod opp og ammet ham i smug mange netter. Dette var utrolig slitsomt for meg, for det er vanskeligere å sovne igjen etter å ha stått opp, enn når man har baby i samme seng. Han var i tillegg treg med spisingen, og kunne bruke 45 min på ett bryst. Når mannen våknet om morgenen kunne han konstatere fornøyd at det fungerte og baby hadde sovet nesten igjennom (han våknet ikke av gråt). Jeg sa ingenting, for hvis jeg gjorde det ble han sint, og mente det var min egen feil at jeg var utslitt.

Nå har vi fått nummer to, og hun sover i sengen med meg. Spiser fortsatt natten igjennom, og er snart 6 mnd. Jeg sover lite, men bedre enn sist ettersom det er lettere å sovne igjen. Mannen har mast litt på å sove sammen igjen, men denne gangen nekter jeg å la meg presse. Det er vårt siste barn og denne tiden går fort. 

Anonymkode: f3663...7d1

[AnonymBruker]

Søvntrening er bare slemt og latskap. 

Anonymkode: 91562...ebf

[AnonymBruker]

Søvntrening er livreddende for de få familiene som har barn hvor ingenting annet fungerer. Man må veie den potensielle skaden det kan påføre barnet mot de overveldende negative konsekvensene barnas manglende søvn påfører familien p.t.

Anonymkode: ec8b8...aba

[AnonymBruker]

Hvis det står mellom alvorlig psykisk sykdom hos mor pga søvnmangel eller søvntrening, så go for it. Hvis ikke prøv alt annet. Men jeg dømmer ikke. Måtte gjøre det med det ene barnet, ikke det andre. Barnet som måtte ha søvntrening er under utredning for adhd. Var det søvntreningen som førte til det, eller var det barnet mer krevende å få til å falle i ro og i søvn - det kan jeg gruble over i søvnløse netter livet ut 😅

Anonymkode: 194ce...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis det står mellom alvorlig psykisk sykdom hos mor pga søvnmangel eller søvntrening, så go for it. Hvis ikke prøv alt annet. Men jeg dømmer ikke. Måtte gjøre det med det ene barnet, ikke det andre. Barnet som måtte ha søvntrening er under utredning for adhd. Var det søvntreningen som førte til det, eller var det barnet mer krevende å få til å falle i ro og i søvn - det kan jeg gruble over i søvnløse netter livet ut 😅

Anonymkode: 194ce...742

Du trenger ikke gruble på dette. Barn får ikke ADHD av søvntrening.

Anonymkode: ec8b8...aba

[AnonymBruker]

Veldig mykje teoretisering rundt dette for tida, minner mest om ein slags ideologi. Dersom søvntrening verkeleg var skadeleg, ville alle nordmenn som er fødde på 1950-talet hatt store psykiske problem. Den gongen låg ungane og grein til dei kasta opp. Eg meiner ikkje at det er noko ideal, men den typen søvntrening som blir praktisert i dag, kan folk ta med knusande ro. Og Ammehjelpen burde konsentrere seg om det dei kan: amming. 

Anonymkode: fa2b9...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Veldig mykje teoretisering rundt dette for tida, minner mest om ein slags ideologi. Dersom søvntrening verkeleg var skadeleg, ville alle nordmenn som er fødde på 1950-talet hatt store psykiske problem. Den gongen låg ungane og grein til dei kasta opp. Eg meiner ikkje at det er noko ideal, men den typen søvntrening som blir praktisert i dag, kan folk ta med knusande ro. Og Ammehjelpen burde konsentrere seg om det dei kan: amming. 

Anonymkode: fa2b9...3a6

På samme måte som om hvis røyking virkelig var skadelig ville ALLE som røyker fått kreft?

Hva med folk som slår barn? 

Personlig anser jeg psykisk terror (søvntrening) som mye verre enn fysisk vold som i oppdragervold, og mennesker som "må" bedrive søvntrening av den typen der de lar barna gråte uten å fysisk trøste dem, burde straffes mye mer enn de som klapser til ungen i ny og ne om den har vært ekstra rampete. Ingen av delene er greit, men jeg tror søvntreningen er mye mer skadelig.

Anonymkode: 927f7...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

På samme måte som om hvis røyking virkelig var skadelig ville ALLE som røyker fått kreft?

Hva med folk som slår barn? 

Personlig anser jeg psykisk terror (søvntrening) som mye verre enn fysisk vold som i oppdragervold, og mennesker som "må" bedrive søvntrening av den typen der de lar barna gråte uten å fysisk trøste dem, burde straffes mye mer enn de som klapser til ungen i ny og ne om den har vært ekstra rampete. Ingen av delene er greit, men jeg tror søvntreningen er mye mer skadelig.

Anonymkode: 927f7...860

Og der stadfesta du poenget mitt: Dette er rein ideologi.

Forskinga om at røyking er skadeleg, er eintydig, så samanlikninga di er fullstendig verdilaus. Forskinga om kva god søvn og gode søvnvaner har å seie for oss menneske, er også eintydig, så eg vil snu denne saka heilt på hovudet: Det er dei som let vere å drive søvntrening som risikerer å påføre ungen sin skade, ikkje dei som ikkje gjer det. Eg observerer dessutan dette i familiane eg kjenner: Dei som har barn med gode søvnvanar, gjerne som eit resultat av søvntrening, får som regel eit betre og meir harmonisk (familie)liv, fordi dei har blidare ungar og meir overskot.

Anonymkode: fa2b9...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og der stadfesta du poenget mitt: Dette er rein ideologi.

Forskinga om at røyking er skadeleg, er eintydig, så samanlikninga di er fullstendig verdilaus. Forskinga om kva god søvn og gode søvnvaner har å seie for oss menneske, er også eintydig, så eg vil snu denne saka heilt på hovudet: Det er dei som let vere å drive søvntrening som risikerer å påføre ungen sin skade, ikkje dei som ikkje gjer det. Eg observerer dessutan dette i familiane eg kjenner: Dei som har barn med gode søvnvanar, gjerne som eit resultat av søvntrening, får som regel eit betre og meir harmonisk (familie)liv, fordi dei har blidare ungar og meir overskot.

Anonymkode: fa2b9...3a6

Mens jeg observerer at selvsentrerte kalde foreldre som bruker skrikekur for å trene barna til å sove alene fra spedbarnalder fordi mor og far må ha skjønnhetssøvnen sin, kjærestetiden sin eller hva nå slags egoistisk grunn man har, har et dårligere forhold til barna sine. Om man med søvntrening mener at man oppmuntrer til å sove i egen seng men løfter opp og trøster ved behov, har da ingen sagt at det er skadelig, men her var det snakk om å la barna ligge og skrike hysterisk. 

Anonymkode: 927f7...860

[katties]

Nei, synes ikke det er greit I det hele tatt. Det hører til en fortid der man også trodde at dyr ikke hadde tanker eller følelser, man ikke skulle høre barn, etterlater de hos hvem som helst og ikke visste om tilknytningsstiler. Hvis man bruker sin egen empati som tror jeg de fleste forstår at det er noe galt med å la barn lige og hylskrije - det eneste de kan gjøre når de tror de trenger hjelp. Små barn gråter bl.a. fordi de har instinkter som sier at det å bli lagt ned alene et eller annet sted er farlig. De er redde, de klarer ikke selvregulere. Man har lenge visst at de slutter å gråte forsi de enten sliter seg ut eller mister håpet om at noen bryr seg.

På samme måte mener jeg det er galt å gå fra barnehagen og "bare være bestemt på at slik er det" forsi det liksom "trygger barnet". Bruk intuisjonen - det trygger ikke barnet, barnet bare lærer at det å gråte endret ingenting. 

Endret torsdag kl 20:52 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Veldig mykje teoretisering rundt dette for tida, minner mest om ein slags ideologi. Dersom søvntrening verkeleg var skadeleg, ville alle nordmenn som er fødde på 1950-talet hatt store psykiske problem. Den gongen låg ungane og grein til dei kasta opp. Eg meiner ikkje at det er noko ideal, men den typen søvntrening som blir praktisert i dag, kan folk ta med knusande ro. Og Ammehjelpen burde konsentrere seg om det dei kan: amming. 

Anonymkode: fa2b9...3a6

Vel, nå har jo alle psykiske problemer for tiden. Slike diagnoser satt man ikke før. Så det er nok overdiagnostisering for den yngre generasjon, og underdiagnostisering for den eldre.

Min far er født i 40 og jeg kan godt respektere mye verdifullt med hvordan han ble oppdratt. Men noe mer omsorg i oppveksten kunne nok både han og sine jevnaldrende hatt godt av. Han hadde ikke et nært forhold til sine foreldre, og kjeftet på meg da jeg gråt som barn. Jeg måtte også gråte meg i søvn da jeg hadde gjort noe galt helt opp i skolealder. 

Jeg tar opp begge mine barn når de gråter, ikke som del av en ideologi, men fordi jeg følger mitt instinkt. 

Anonymkode: f3663...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mens jeg observerer at selvsentrerte kalde foreldre som bruker skrikekur for å trene barna til å sove alene fra spedbarnalder fordi mor og far må ha skjønnhetssøvnen sin, kjærestetiden sin eller hva nå slags egoistisk grunn man har, har et dårligere forhold til barna sine. Om man med søvntrening mener at man oppmuntrer til å sove i egen seng men løfter opp og trøster ved behov, har da ingen sagt at det er skadelig, men her var det snakk om å la barna ligge og skrike hysterisk. 

Anonymkode: 927f7...860

Nå er ikke jeg noen forkjemper for søvntrening, men å redusere det til egoistiske behov for skjønnhetssøvn og kjærestetid viser at du ikke forstår hva folk med barn med søvnvansker står i..

Jeg møtte neste veggen pga søvnmangel med førstemann og ble sykemeldt i permisjonen. Klarte ikke ta meg av han alene. Dette har fått langvarige følger for meg og ser for meg det har påvirket sønnen min også da jeg ikke klarte å være helt til stede for ham og jeg gråt hver dag. Jeg skulle ønske noen rådet meg til å prøve en mild søvntrening fordi de kanskje kunne ha hjulpet oss før det gikk for langt.

Det er lett å dømme andre når du ikke vet hva de går gjennom.

Anonymkode: 8cb9d...54b