Reflekterte menn, har det sammenheng med utdannelse?

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en høyt utdannet mann i mange år, og han var lite reflektert. Gikk ikke an å ha dype samtaler med ham og reflektere rundt livet. Så etter at det ble slutt datet jeg en fyr med fagbrev, samme greia egentlig. Altså begge mannfolkene hadde jobbet der de ikke jobbet med mennesker 
 

Forstår at folk er forskjellige og at oppvekst har også mye å si. Altså at man lærer å prate om følelser og reflektere. Og personlighetsmessig ift hvor åpne folk er. Men har dere erfaring om type jobb og utdanning spiller inn? 
 

Ønsker en mann som er emosjonelt tilgjengelig, empatisk og reflektert. Må jeg altså da se etter en lege, sykepleier, vernepleier, sosionom, lærer, etc? Eller finnes det mannfolk det faller helt naturlig hos uten å jobbe med mennesker og ha sosialfaglig og helserelatert utdanning? 

Anonymkode: 3accd...652

[AnonymBruker]

Det har ingenting med utdanning eller yrke å gjøre. Menn er generelt like dumme uansett. Ike forvent en empatisk emosjonell smart mann, unicorns dont exist. Menn er egoistiske av natur. De tenker bare på seg selv og pinnen sin. 

Anonymkode: bf682...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har ingenting med utdanning eller yrke å gjøre. Menn er generelt like dumme uansett. Ike forvent en empatisk emosjonell smart mann, unicorns dont exist. Menn er egoistiske av natur. De tenker bare på seg selv og pinnen sin. 

Anonymkode: bf682...9c0

3/10

Provokasjon.

Det finnes faktisk ganske mange gode menn. At det finnes mange drittsekker, ja definitivt. Men tror ikke de er i flertall.

Anonymkode: 8206d...cd3

[TheLegendBellaGoth]

Føler ofte de som ikke har så veldig høy utdannelse er mer emosjonelle, empatiske osv. Vet ikke hvorfor.

Mange som er veldig høyt utdannet som jeg har hatt erfaring med er ofte bedrevitere  

[K.B.]

Det er vel en god blanding av arv og miljø vil jeg tro, men for å generalisere veldig, så vil jeg tro at du er inne på noe når det kommer til menn med høyere utdanning innen humaniora og fag som fokuserer på det menneskelige.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var sammen med en høyt utdannet mann i mange år, og han var lite reflektert. Gikk ikke an å ha dype samtaler med ham og reflektere rundt livet. Så etter at det ble slutt datet jeg en fyr med fagbrev, samme greia egentlig. Altså begge mannfolkene hadde jobbet der de ikke jobbet med mennesker 
 

Forstår at folk er forskjellige og at oppvekst har også mye å si. Altså at man lærer å prate om følelser og reflektere. Og personlighetsmessig ift hvor åpne folk er. Men har dere erfaring om type jobb og utdanning spiller inn? 
 

Ønsker en mann som er emosjonelt tilgjengelig, empatisk og reflektert. Må jeg altså da se etter en lege, sykepleier, vernepleier, sosionom, lærer, etc? Eller finnes det mannfolk det faller helt naturlig hos uten å jobbe med mennesker og ha sosialfaglig og helserelatert utdanning? 

Anonymkode: 3accd...652

Leger er iallfall de verste folka  du finner. Hadde aldri blitt sammen med en lege. 

Tror egentlig  ( og nå snakker jeg selvfølgelig  generelt ) at de mest ålreite menneskene er de som er kreative. Har kreative yrker / hobbyer. Og at de verste  er de i høystatus-yrker. Og de mest sosialt  tilbakestående  finner man kanskje i f eks ingeniører.  

 

Men,altså ; du merker fort hvordan en mann er når du begynner å snakke med ham. 

Anonymkode: d47f1...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leger er iallfall de verste folka  du finner. Hadde aldri blitt sammen med en lege. 

Tror egentlig  ( og nå snakker jeg selvfølgelig  generelt ) at de mest ålreite menneskene er de som er kreative. Har kreative yrker / hobbyer. Og at de verste  er de i høystatus-yrker. Og de mest sosialt  tilbakestående  finner man kanskje i f eks ingeniører.  

 

Men,altså ; du merker fort hvordan en mann er når du begynner å snakke med ham. 

Anonymkode: d47f1...b35

Jeg jobber med mange leger i jobben jeg har. Jobber innenfor psykiatrien da. De er veldig okei. Dog alt for unge for meg de fleste. Men mulig det er derfor de er som meg og deg og ikke sære, fordi de er nyutdannede leger og ikke gamle særinger. 

Anonymkode: 3accd...652

[Eric_B]

Det der er relatert til personlighet. 

[Flintis]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det har ingenting med utdanning eller yrke å gjøre. Menn er generelt like dumme uansett. Ike forvent en empatisk emosjonell smart mann, unicorns dont exist. Menn er egoistiske av natur. De tenker bare på seg selv og pinnen sin. 

Anonymkode: bf682...9c0

Jaaa ... pinnen, den er faktisk en pekepinn på hvordan det står til.

Refleksjoner kan en komme med. Også om å få noe rundt pinnen, så er det ikke sikkert en skal si for mye da det kan avstedkomme kall og tørr pinne.

Kanskje pinnelig taushet. Eller blir det en blowjobb. Hm....

[katties]

Nei, absolutt ikke. De som er bedre utdannede har kanskje MULIGHETEN til å kunne reflektere bedre da de kan sjekke et større antall kilder raskt... det betyr ikke at de nødvendigvis bruker muligheten. Noen som ofte har fått beskjed om at de tar reflekterer nok oftere over det de sier enn slike som ingen andre tør å korrigere.

Endret 2. september av katties

[Majer]

Statistisk sett vil man ofte finnr en sammenheng, men jeg opplever sammenhengen som større i mange andre land enn Norge. Her utdanner vi gjerne spesialister mens det i eks England og USA er vanligere med generalister. Da må man gjerne kunne språk, idrett og instrumenter for å komme inn på prestisjeskolene, og man tar gjerne laster i noe annet enn det man har bachelorgrad i

[AnonymBruker]

Nei, det har mer med den enkelte person å gjøre, evner og erfaringer, interesse for andre mennesker og det samfunnet vi lever i, interesse for sammenhenger, hvordan noe og noen fungerer, ønske om å lære, utvikle seg og forstå.

Jeg kjenner menn fra en rekke helt ulike yrkeskategorier, med og uten høyere/høy utdanning. Jeg kjenner også noen som er kjempedyktige å reflektere i sitt yrke, kanskje også på samfunnsnivå, men som er nesten tilbakestående i å gjøre det samme i menneskelige relasjoner (uten at det er diagnoser inne i bildet). 

I det øyeblikket du begynner å generalisere menn, Ts, så slutter du selv å reflektere. Og da er det stor sjanse for at han som egentlig passer deg best vil gå deg hus forbi. Kunsten en er å være bevisst på hva som er viktig for deg i et forhold, hva du selv kan gi, hva du trenger av en mann, hvilke verdier som er viktig for deg - og så lære deg å snakke med nye menn på måter som gjør at du tidlig finner ut hvilken type mann det er du møter, hvordan fange opp det som for deg er røde flagg, og ikke minst bli god på å se det positive, ha et genuint ønske om å bli godt kjent med mannen. Om man tør være åpen i samtaler med en date, så finner man ofte raskt ut om det er en mann som er reflektert eller ikke. (Og motsatt for menn ift. kvinner, selvfølgelig.)

Jeg er dessuten bevisst på at tidligere menn som det ikke har fungert med, de skal jeg lære av, hva jeg må se etter i en annen mann, og at jeg ikke skal avfeie en ny mann fordi han har noe overfladisk tilfelles med en tidligere dust.

Anonymkode: df3bd...022

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på 49 år, har vært i en del forhold. Og da med varierende yrker. De to mennene som jeg virkelig kunne prate om alt med, og som behandlet meg utrolig bra. Så var det en tømrer, og en dørvakt. Har og vært med menn med høyere utdannelse og.

Anonymkode: 886ea...591

[AnonymBruker]

Mannen min er emosjonelt intelligent, empatisk og snill. Ingen utdanning, men intelligent. Får til det meste han tar for seg. Hatt ulike lederstillinger før han gikk videre og startet eget firma som selvstendig næringsdrivende. Selvlært innen yrket sitt. 

Tror det har mye med personlighet å gjøre. Og selvsagt oppvekst i mange tilfeller. Men både jeg og mannen er oppvokst med emosjonell omsorgssvikt og fysisk vold i barndommen, så emosjonell intelligens er i hvert fall ikke lært fra oppveksten.

Anonymkode: 2d76e...d74

[AnonymBruker]

Mannen min er høyt utdannet, reflektert, og er en generelt sett snill og god mann. Studier tvinger en gjerne til å se flere perspektiver, så det er ikke utenkelig at han ble enda mer reflektert etter utdanningen, enn han var før. Jeg kjente han ikke den gang da, så sikker kan jeg jo ikke være. 

Derimot er jeg ganske sikker på at grunnen til at jeg anser han som veldig reflektert, er fordi vi 'snakker samme språk'. Altså er vi glad i en god diskusjon med flere innfallsvinkler og perspektiver begge to, og jeg føler ofte at han reflekterer godt. 

Når det er sagt har jeg møtt mange på min vei gjennom studier som knapt evner å reflektere utenfor sin egen nesetipp, og jeg har møtt mennesker som kom seg gjennom ungdomsskolen med et nødskrik, som likevel har blitt fornuftige, intelligente og høyt reflekterende mennesker. Jeg tror det viktigste er å finne noen som matcher en selv godt, både personlig og på emosjonelt plan. 

Anonymkode: f3b2a...07f

[AnonymBruker]

Som allerede nevnt her inne, så vil du kunne finne reflekterte menn innenfor alle yrker og samfunnslag. Evnen til refleksjon henger sammen med personlighet. Eneste måten å finne ut slikt på er å treffe menn og bli kjent med dem. Noen er mer impulsive enn andre, noen er mer filosofiske enn andre, noen er morsommere enn andre - og listen bare fortsetter. Om du setter evnen til refleksjon høyt, vel da er det bare å ha fokus på dette når du møter menn

Anonymkode: 02d57...382

[AnonymBruker]

Har du reflektert noe over at man kan ha ulike interesseområder? At en annen person ikke er like interessert i de samme temaene som du er, betyr ikke automatisk at de mangler evne til refleksjon eller dype samtaler. Selv refleksjon rundt «livet» kan ha forskjellige innfallsvinkler.

Anonymkode: 28e44...e99

[AnonymBruker]

Nå er det jo ulike måter å være reflektert på. Jeg tror evne til å reflektere rundt større problemstillinger utenfor det nærmeste, å analysere, være objektiv og formulere seg godt har en sammenheng med høyere utdanning.

Emosjonell intelligens og empatisk egenskaper derimot vil man se mer av i helse og sosialfag, på alle utdanningsnivå. (Det burde jo nesten bare mangle i omsorgsyrker tenker jeg). Kanskje ved unntak av enkelte legespesialiteter som kirugi. Jeg hørte når jeg var på utplassering i akuttpsykiatri at den gruppen har høyere forekomst av dyssosiale personlighetstrekk. Og jaggu kom det ikke inn en kirurg med dyssosial personlighetsforstyrrelse når jeg var utplassert der. 

Menn som har vært mye rundt kvinner i oppveksten opplever jeg også kan være mer reflektert og sympatiske. Ellers at de har godt sosial nettverk med modne, reflektere venner/venninner, jobber i et kvinnedominert yrke, nær kontakt med familie, flinke med barn, blir engasjert av undertrykkelse og urettferdighet, er på venstresiden politisk. Dette er bare eksempler, de trenger ikke ha alt.

Også kan man selvfølgelig som andre skriver finne en empatisk mann i alle yrker. Jeg endte opp å møte en av de mer jordnære, reflekterte og tilsynelatende empatiske mannen jeg har hatt med å gjøre for en stund tilbake. Han er også karriere-advokat i storby. Det hadde jeg aldri trodd. 

Anonymkode: 93e8c...e2e

[Fremmed fugl]

Litt usikker hva du legger i reflektert. Virker som om du tenker det å både ha evne til å reflektere over seg selv, og sine følelser, og det å kunne kommunisere det på en for deg god måte. 

Ja, jeg tror det finnes en svak korrelasjon mellom utdanning (utdanning som i høy utdanning) og dette, da det finnes en korrelasjon med intelligens og utdanning. 

Så vil det sikkert finnes korrelasjon med dette og enkelte spesifikke utdanninger, både på grunn av seleksjon til slike utdanninger og trening under utdanning og i yrkeslivet. Men vet ikke hvilke disse skal være, er ikke så enkelt som det å jobbe med mennesker gir oss evne til å reflektere over oss selve, eller kommunisere en slik refleksjon godt. 

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en og vår vennekrets er full av reflekterte, empatiske og oppegående menn. Men felles for dem er at de er både konservative og noen liberale kristne.

Yrkene de har er innenfor IT og lærer.

Anonymkode: 39197...f55