Gruer meg til resten av livet

[AnonymBruker]

Hei, jeg og min kone ha tre barn mellom 0 og 5 år. Gift i 2 år. 

I det siste har jeg begynt å grue meg mer  mer til resten av livet, syntes det er for mye å gjøre og for kort tid til å gjøre det på. 

Noen som kjenner seg gjen? 

Anonymkode: 05e2e...3b7

[AnonymBruker]

Jeg har barn på samme alder som dine. Jeg prøver så godt jeg kan å nyte tiden når barna er små. Når jeg blir 60 år kommer jeg til å savne denne tiden (tror jeg)

Anonymkode: 9437b...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei, jeg og min kone ha tre barn mellom 0 og 5 år. Gift i 2 år. 

I det siste har jeg begynt å grue meg mer  mer til resten av livet, syntes det er for mye å gjøre og for kort tid til å gjøre det på. 

Noen som kjenner seg gjen? 

Anonymkode: 05e2e...3b7

Du er nok overveldet og sliten❤️ Jeg håper du kan ta dine følelser på alvor og få hjelp. Om det er litt time off, samtaler eller annet som gir deg krefter.

Den fasen er grådig slitsom. Noen ganger må du legge den bak deg for å se det fine i denne tiden. Da vil du lengte tilbake.

Ta vare på deg selv i hamsterhjulet🫶

Anonymkode: a0e50...096

[Snok1]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noen som kjenner seg gjen? 

Nei. Du er privilegert, og bør strømme over av lykke.

[AnonymBruker]

har tre barn selv og eneste jeg gruer meg til er en lang sommerferie. Ellers trives jeg i hverdagen, rutiner osv. 

Føler meg heldig som fikk 3 barn, det var det jeg ønsket meg, samt en ektefelle som stiller opp. 

og ja, selvsagt er jeg sliten og lei i perioder, men så går det seg til. 

 

Anonymkode: 1f9a4...611

[AnonymBruker]

Morsomt at flere skriver at du vil komme til å savne denne tiden. Eh, nei. Jeg er over 50 og har i likhet med de fleste av vennene mine store tenåringer eller voksne barn, og jeg kan godt love dere at INGEN av dem savner småbarnstiden. 

Det er hyggelig med småttinger og mye kos i de årene også, men savner det? Nattevåk, bleier, vogn, skriking, barnehage, unger som må holdes øye med hvert minutt av hver time hver evige, eneste dag? Ellers takk. 

TS, det høres ut som om du kan være deprimert. Det må du ta på alvor helt fra starten av, det kan bli mye verre hvis du tenker at det nok kommer til å gå over av seg selv. Snakk med fastlegen. Sørg for alenetid. Gjør noe som gjør deg glad - kamerater, en tur på byen, les en bok, få deg en hobby, dra ut med kajakken, whatever - selv om du ikke egentlig føler at du har overskudd til det. Husk at man FÅR overskudd av slike ting når du faktisk gjør det. 

Anonymkode: f4393...217

[AnonymBruker]

Det er så mye å glede seg til videre. Du får se disse som nå er små vokse til og bli flotte selvstendige mennesker. 

Jeg har barn på 14 og 16 nå, og føler meg såå privilegert. Det var slitsomt da vi hadde 2 bleiebarn (og du har jo 3, ikke bare 2), men det var en ganske kort periode i det store og hele.

Anonymkode: ec094...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Morsomt at flere skriver at du vil komme til å savne denne tiden. Eh, nei. Jeg er over 50 og har i likhet med de fleste av vennene mine store tenåringer eller voksne barn, og jeg kan godt love dere at INGEN av dem savner småbarnstiden. 

Det er hyggelig med småttinger og mye kos i de årene også, men savner det? Nattevåk, bleier, vogn, skriking, barnehage, unger som må holdes øye med hvert minutt av hver time hver evige, eneste dag? Ellers takk. 

TS, det høres ut som om du kan være deprimert. Det må du ta på alvor helt fra starten av, det kan bli mye verre hvis du tenker at det nok kommer til å gå over av seg selv. Snakk med fastlegen. Sørg for alenetid. Gjør noe som gjør deg glad - kamerater, en tur på byen, les en bok, få deg en hobby, dra ut med kajakken, whatever - selv om du ikke egentlig føler at du har overskudd til det. Husk at man FÅR overskudd av slike ting når du faktisk gjør det. 

Anonymkode: f4393...217

Jeg kan godt forstå at man ikke savner småbarnstiden. Jeg står inni det nå og det er utmattende og overveldende. Men det er vel noen aspekter ved det å ha små barn som du savner? Når de krøller seg sammen i fanget ditt, de spontane "Takk Mamma!" eller "Jeg elsker deg, Mamma". Gleden ved å hente i barnehage eller ta de med på ting de virkelig koser seg med. Å gå en tur i skogen på en dag hvor man ikke trenger å rekke noe. Jeg prøver å sette pris på alderen de er i. Jeg har venner som har eldre barn enn mine og de kverulerer, krangler, svarer frekt. Mine kan så klart protestere og si sin meningen, men de har ikke begynt å krangle enda. Så jeg prøver å sette pris på alderen og fasen de er i akkurat nå. 

Anonymkode: 9437b...c98

[AnonymBruker]

Tre barn under fem år høres unektelig slitsomt ut. Du må sørge for å få noen pauser - jeg ville helt klart jobbet redusert i de mest intense årene.

Anonymkode: e85ca...e89

[AnonymBruker]

Du får trøste deg med at du nå kan gjøre en skikkelig innsats for familien ❤️ Alt det andre har du god tid til når barna blir større!

Anonymkode: 7f69d...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kan godt forstå at man ikke savner småbarnstiden. Jeg står inni det nå og det er utmattende og overveldende. Men det er vel noen aspekter ved det å ha små barn som du savner? Når de krøller seg sammen i fanget ditt, de spontane "Takk Mamma!" eller "Jeg elsker deg, Mamma". Gleden ved å hente i barnehage eller ta de med på ting de virkelig koser seg med. Å gå en tur i skogen på en dag hvor man ikke trenger å rekke noe. Jeg prøver å sette pris på alderen de er i. Jeg har venner som har eldre barn enn mine og de kverulerer, krangler, svarer frekt. Mine kan så klart protestere og si sin meningen, men de har ikke begynt å krangle enda. Så jeg prøver å sette pris på alderen og fasen de er i akkurat nå. 

Anonymkode: 9437b...c98

Det er mye hyggelig med små barn. Jeg dresserte aldri mine til å si ting som: "Jeg elsker deg, mamma", så akkurat det har jeg aldri hørt, men selv om det var mye kos den gangen, så er det helt seriøst ingenting jeg savner. Man kan sette pris på gode minner uten å savne det. 

Nå har jeg en på 17 og en på 19, greie og fine ungdommer, og jeg nyter hvert sekund av det. De svarer ikke meg frekt, da hadde det blitt månelyst her, men vi kan selvfølgelig diskutere så fillene fyker og lære mye av hverandre.

Men flott at du nyter det du står i. Det gjorde jeg jo også noen ganger, og det er rart å se sine store drog og huske de små, søte ungene de (nettopp) var. Men for meg er det ingen tvil om at småbarnstiden er det mest slitsomme jeg noengang har stått i, og bare tanken på å skulle begynne på nytt (som en kamerat på 51 med ung kone nr 2 skal nå i høst) hadde gitt meg totalt panikk. Det var derfor jeg oppfordret TS til å ta følelsene sine på alvor og prøve å finne noen pusterom i hverdagen. 

Anonymkode: f4393...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mye hyggelig med små barn. Jeg dresserte aldri mine til å si ting som: "Jeg elsker deg, mamma", så akkurat det har jeg aldri hørt, men selv om det var mye kos den gangen, så er det helt seriøst ingenting jeg savner. Man kan sette pris på gode minner uten å savne det. 

Nå har jeg en på 17 og en på 19, greie og fine ungdommer, og jeg nyter hvert sekund av det. De svarer ikke meg frekt, da hadde det blitt månelyst her, men vi kan selvfølgelig diskutere så fillene fyker og lære mye av hverandre.

Men flott at du nyter det du står i. Det gjorde jeg jo også noen ganger, og det er rart å se sine store drog og huske de små, søte ungene de (nettopp) var. Men for meg er det ingen tvil om at småbarnstiden er det mest slitsomme jeg noengang har stått i, og bare tanken på å skulle begynne på nytt (som en kamerat på 51 med ung kone nr 2 skal nå i høst) hadde gitt meg totalt panikk. Det var derfor jeg oppfordret TS til å ta følelsene sine på alvor og prøve å finne noen pusterom i hverdagen. 

Anonymkode: f4393...217

Jeg har heller aldri dressert eller instruert mine til å si noe som helst. Jeg forteller de at jeg elsker de og noen ganger ignoerer de det, noen ganger svarer de tilbake og noen ganger forteller de meg det helt ut av det blå. 

Anonymkode: 9437b...c98

[Uanonym bruker]

Fødselsdepresjon? Menn kan også få det.

[AnonymBruker]

Jeg var som deg. Gruet meg til resten av livet, men det var pga en ubrukelig mann og far. Jeg kvittet meg med mannen, og nå ser jeg lyst på livet. 

Anonymkode: 43af0...1e4

[AnonymBruker]

Småbarnsfasen er ikke resten av livet.

Anonymkode: 48cd0...074

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du trenger å grue deg, du får mer tid når dere er over kneika. Tre under fem er vanvittig krevende. Det blir så mye lettere etterhvert.

Anonymkode: 65742...a56