Lyst til å reise mer på sosiale arrangement, men har få eller ingen å gå med.

[AnonymBruker]

Har du noen gang dratt alene på at arrangement, og endt opp med å ha det kjempehyggelig? Hvorfor ble det hyggelig? Har du fått nye venner og bekjentskaper på denne måten?

Jeg er redd for å bli sett på som hun som alltid kommer alene.

Driver og leser boken Psykolog med sovepose nå, og hun deler åpent og ærlig at også hun selv har følt på ensomhet. Og hun mener også at for å møte andre, så må du begynne et sted, selv om du drar på arrangement alene.

Erfaringer eller tips å komme med, noen? 

Anonymkode: 6ffeb...42d

[Rødvinsfilosofen]

Gjør det stadig vekk

Går på kino alene

Går på foredrag alene 

Går på quiz alene

Går på stand-up alene

Går på konserter alene

Går på teater alene

Går på markeder alene

Går på kafé alene

osv

Folk er som regel alltid hyggelige 

Blir av og til sjekket opp

Får av og til nye bekjentskaper 

Av og til noen synes synd på meg, men det holder de stort sett for seg selv

Livet er for kort til å ikke tørre å bli sett alene.

Kan ikke sitte hjemme og vente til den dagen det måtte passe for de rundt meg.

( Har venner, altså. 
Men de har gjerne et familieliv, en jobbsituasjon eller bosituasjon som gjør det vanskelig å treffes ofte. 
Treffes vi er det som regel hjemme hos de )

[AnonymBruker]

Enig med Rødvinsfilosofen. 

Jeg tenkte at jeg kom til å føle meg mer alene om jeg gikk alene på noe. Men innså etterhvert at dette i all hovedsak har med innstilning på forhånd å gjøre.

Så jeg aksepterte at hvis jeg ønsket en endring i mitt liv, så måtte jeg også selv velge å delta i aktiviteter hvor jeg faktisk kan bli kjent med nye mennesker. Og at jeg også bør bidra selv. 

Det er ofte ikke så mye som skal til, et forsiktig smil, et vennlig blikk, en hyggelig kommentar. Så lenge man oppfører seg ordentlig og vennlig, så ser jeg at jeg kommer lettere i kontakt med andre, og andre lettere tar kontakt med meg. 

En av siste dagene gikk jeg på noe alene, bl.a. foredrag. Jeg brant inne med et spørsmål til ene foredragsholder (nasjonalt velkjent person), og tenkte at dette var den ene sjansen jeg hadde, og kastet meg ut i det, reiste meg og stilte spørsmålet. Nervøs, men stod i det. Det fikk foredragsholder til å holde et lengre, engasjert innlegg om akkurat det jeg spurte om, og det var tydelig at det igjen fant resonnans hos andre som også var der. Etter alt var ferdig kom flere bort til meg for å snakke med meg om dette og foredragsholder kom også bort og snakket med oss som da stod og pratet. Fikk også tips av en av de andre om et arrangement som skal finne sted om ikke lenge, så hvis jeg går dit vet jeg at jeg trolig har minst en å prate med der. På tilstelningen som for noen dager siden så jeg til og med en mann som tydelig så meg på samme måte også. Tilfeldigheter gjorde at vi ikke fikk pratet sammen, men om jeg fortsetter å gå på lignende arrangement, så hvem vet, kanskje dukker han opp igjen der.

Kast deg uti det, Ts, tør å komme ut av egen komfortsone, for når du gjør det, så skaper det endringer i livet ditt. ❤️ 

Anonymkode: 3211a...354

[AnonymBruker]

Mener du reise som i overskriften, eller dra som i teksten? 

Jeg drar ofte på ting alene og trives godt med det, har ikke tenkt på at noen kan tenke noe spesielt rundt det. 

Men lengre reiser synes jeg er hyggeligere å gjøre sammen med noen. Det blir litt stusslig å ikke kunne snakke om det man opplever med noen som har samme opplevelse. Har dog blitt igjen noen dager alene rundt omkring etter andre har reist hjem, det er bare kos.

Anonymkode: 8f9c1...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mener du reise som i overskriften, eller dra som i teksten? 

Jeg drar ofte på ting alene og trives godt med det, har ikke tenkt på at noen kan tenke noe spesielt rundt det. 

Men lengre reiser synes jeg er hyggeligere å gjøre sammen med noen. Det blir litt stusslig å ikke kunne snakke om det man opplever med noen som har samme opplevelse. Har dog blitt igjen noen dager alene rundt omkring etter andre har reist hjem, det er bare kos.

Anonymkode: 8f9c1...871

Drar du aldri på ferie? Dra på reise?

Anonymkode: d8bc4...181

[kommodevaran]

Om jeg bare skulle dratt på ting de gangene folk har muligheten til å bli med meg, ville jeg aldri fått gjort noe som helst.

Jeg drar på alt mulig alene, kurs, restaurant, trening, fritidsaktiviteter, samlinger, kino, oppdagelsesferd, osv. 

Jeg har det alltid hyggelig. Er jeg på kino, kafé eller lignende, så er det jo ingen som bryr seg. På det meste annet er folk veldig flinke til å inkludere hverandre, eller man er så opptatt med det man driver med at man ikke tenker over at man er alene. Har ofte hyggelige samtaler med ukjente mennesker på ulike arrangementer, og det har hendt at dette også har ført til dypere bekjentskap og vennskap.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det, men har opplevd å ende opp som følget til ei som gikk alene på en festival. Hun kom alene å endte opp med oss, en dritkul jente og bra kveld. 

Anonymkode: 147a3...3fe

[AnonymBruker]

Jeg går ofte alene. Teater, bokprat, musikk, annet. Jeg liker å bare være alene i pausene, så det går fint. Kanskje veksle noen ord med noen. 

Anonymkode: 752f5...00a

[AnonymBruker]

Jepp, sommershow i år  Sliter med kombinasjonen ensomhet og sosial angst. 

Har tidligere vært alene på pub, også. Da var jeg dog i mye bedre fysisk form, så jeg utstrålte en annen selvsikkerhet.

Men man må ta ansvar for eget liv.

Og det er jo som en muskel som fint kan trenes. Men man må åpne for å se opp fra egen navle og ønske kontakt

 

Anonymkode: 99e2f...963

[AnonymBruker]

Drar ofte på ting alene - kino, utstillinger, museer, konserter, restauranter, café osv. Syns det er hyggelig, og en annen opplevelse enn å være sammen med noen (som også er hyggelig, men annerledes). 

Opplever sjelden å få kontakt med andre i slike situasjoner- kanskje en tilfeldig bemerkning, men ikke noe mer. Går for opplevelsen, ikke for å treffe nye folk eller få venner. Det tror jeg sjelden skjer i slike situasjoner. 

Anonymkode: 6fea6...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, sommershow i år  Sliter med kombinasjonen ensomhet og sosial angst. 

Har tidligere vært alene på pub, også. Da var jeg dog i mye bedre fysisk form, så jeg utstrålte en annen selvsikkerhet.

Men man må ta ansvar for eget liv.

Og det er jo som en muskel som fint kan trenes. Men man må åpne for å se opp fra egen navle og ønske kontakt

 

Anonymkode: 99e2f...963

Det er jo sosial angst jeg på en måte sliter med, men jeg vil jo også ut blant folk. 

Men det er dette med at jeg er sjenert som hindrer meg mest, og jeg burde jo bli flinkere til å se opp istedenfor å se ned i bakken.

Anonymkode: 6ffeb...42d

[AnonymBruker]

Jeg drar ofte på greier alene, alt fra kino og konserter til lengre DNT-turer og større arrangementer. Er gift og har barn, men vi gjør ting hver for oss fordi noen alltid må være med barna.

Min utfordring er at jeg har unnvikende pf, så nære eller dype relasjoner er vanskelig å forholde seg til. Har derfor svært få nære relasjoner, men fortsatt et stort behov for å være ute blant folk. Er verken sjenert eller har sosial angst, så kommer lett i snakk med folk. Er helt klart lettere å snakke med folk når jeg er alene, enn når jeg f eks har med mannen på ting. Likevel, ensomhet kan slå til hos meg også. I noen settinger kan det være veldig gjengete eller "parete", og da blir jeg så tydelig alene. F eks har jeg sluttet å gå på populærer fjelltopper i høysesongen, for jeg føler meg så plutselig ensom når det står tre kvinnegjenger på toppen og skåler i plastchampagneglass med hverandre:/ 

Men som oftest går det fint, altså😊

Anonymkode: 95262...32e