Barnehagebarn som ekskluderer

[AnonymBruker]

Har noen erfaring med at barnehagebarn (5-6åring) som viser tydelige tegn til ekskluderende atferd (favorisering/klenging på noen favorittpersoner, bytting mellom hvem de er bestevenn med, slutte å snakke til noen de var venn med før, mislike enkeltpersoner) vokser det av seg til skolestart? Evt hva bør foreldre og barnehageansatte gjøre? 
 

Jeg spør da jeg er bekymret for skole og utestenging/mobbing/ekskludering og generelt jentedrama. Ønsker oppriktig et godt miljø. Man skal klart få lov å ha bestevenner etc, men det handler om atferd utover dette.

Anonymkode: e97bc...bb3

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det ikke blir bedre, med mindre foreldrene tar aktivt grep. Så små barn har jo dessverre oftest lært den væremåten hjemme, så det er ikke alltid det er lett å snu/ endre. 

Anonymkode: dcadc...e9c

[AnonymBruker]

Dette. Og at barnehage + foreldre følger det opp tett. Naivt å tro at det vil gå av seg selv. Begynner allerede hos 3-åringene.

Anonymkode: 181bf...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Evt hva bør foreldre og barnehageansatte gjøre? 

Anonymkode: e97bc...bb3

Jobbe aktivt med holdninger i barnehage og foreldre/barn, ha regler om utestenging, dele i grupper for å la lek utvikle seg uten så mye intriger, ha playdates som kan styrke andre vennerelasjoner. 

Tror det er vanskelig å bli kvitt det, noen barn er manipulerende på den måten. 1 slik i gruppen mitt barn var med, h*n pekte seg ut allerede på småbarn. Mobbing på småtrinnet i skolen. 

Anonymkode: 5fe8a...24a

[AnonymBruker]

Ser tendenser til dette hos 3-åringene i min barnehage... Egentlig litt sjokkert over at de starter så tidlig. 

Tips om hvordan man kan prate med barnehagen om dette? Vil ikke høres ut som en gal forelder som skal detaljstyre barnas sosiale liv men jeg ser en negativ utvikling og mye mindre oppfølging fra voksne etter at de byttet fra småbarn til storebarn..

Anonymkode: 273ad...c43

[AnonymBruker]

Fluenes herre… 

Jeg jobber som pedleder på en avdeling med 14 jenter, og der må det hele tiden jobbes aktivt for at det ikke skal bli ekskludering. Det er ikke uttalt, men vi ønsker ikke «bestevenner». Med en gang de skal være bestevenner, begynner de å ekskludere. Så vi deler ofte opp gruppen på tvers av etablerte vennskap slik så barna blir «tvunget» til å leke med andre enn dem de liker best. Det krever en del organisering og oppmerksomhet, men resultatet er at barna leker mer eller mindre med alle og vi har lite drama i gruppen. Noe blir det alltids, men mye kan man stoppe på et tidlig tidspunkt hvis man er litt «på». 

Anonymkode: f4dcb...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Fluenes herre… 

Jeg jobber som pedleder på en avdeling med 14 jenter, og der må det hele tiden jobbes aktivt for at det ikke skal bli ekskludering. Det er ikke uttalt, men vi ønsker ikke «bestevenner». Med en gang de skal være bestevenner, begynner de å ekskludere. Så vi deler ofte opp gruppen på tvers av etablerte vennskap slik så barna blir «tvunget» til å leke med andre enn dem de liker best. Det krever en del organisering og oppmerksomhet, men resultatet er at barna leker mer eller mindre med alle og vi har lite drama i gruppen. Noe blir det alltids, men mye kan man stoppe på et tidlig tidspunkt hvis man er litt «på». 

Anonymkode: f4dcb...bb7

Akkurat dette gjorde de i barnehagen til barna mine også. Ville ikke høre snakk om noen bestevenn. Var et veldig godt miljø på hele gjengen der.

Anonymkode: e2d8f...e3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har noen erfaring med at barnehagebarn (5-6åring) som viser tydelige tegn til ekskluderende atferd (favorisering/klenging på noen favorittpersoner, bytting mellom hvem de er bestevenn med, slutte å snakke til noen de var venn med før, mislike enkeltpersoner) vokser det av seg til skolestart? Evt hva bør foreldre og barnehageansatte gjøre? 
 

Jeg spør da jeg er bekymret for skole og utestenging/mobbing/ekskludering og generelt jentedrama. Ønsker oppriktig et godt miljø. Man skal klart få lov å ha bestevenner etc, men det handler om atferd utover dette.

Anonymkode: e97bc...bb3

Det begynner dessverre tidlig! Jobber i bhg, og dette er noe vi jobber mye med å plukke av barna. Heldigvis er se fleste foreldre med, men ikke alle. 

Anonymkode: 5794f...052

[Huldraisør]

Begrepet bestevenn bør ikke brukes av hverken foreldre eller barnehage/skole før barna er blitt ganske store. Vi jobbet konsekvent for å ta bort det begrepet. Alle er venner og alle skal være med i leken.

[AnonymBruker]

Lære barna om følelser. Hva andre kan føle om de ekskluderer, baksnakker, er stygg med andre osv. 

F.eks "Oda blir lei seg hvis hun ikke får leke med deg/dere". 

Ellers kan man være nysgjerrig. Hvorfor vil ikke barnet leke med den personen? Kan være at barnet har slått. Da kan man prate med barnet om det. Si at barnet kan si i fra til voksen. Kanskje de kan hjelpe å løse krangelen. Kanskje de leker mor, far og baby, og sier det ikke er plass til flere? Da kan man hjelpe på vei og si at baby kan ha en storebror osv. Veiledning må tilpasses alder og situasjon. Noen barn klarer kanskje å reflektere over egen atferd sammen med foreldrene. Andre forstår ikke like godt. Slik er det i voksenverden også. Men man bør starte tidlig med å prøve å forhindre utestenging. Møtt på noen fra barneskolen som utestengte og mobbet andre, og noen av de er omtrent lik som voksen.

Anonymkode: 5fa93...f63

[AnonymBruker]

Små barn har også preferanser på hvem de vil være med og ikke og det virker gjerne mer dramatisk fordi de ikke alltid ser konsekvensene. Kan være små grunner som ikke alltid virker logiske engang. 

Det er lurt å prate med barna om hvordan det føles å bli utenfor,  hva som skjer.  Det å anta «ondskap» bak handlingene er å dra det litt langt, kan være nok at barna ikke klarer å kommunisere noe nok en gang og dermed unnviker det andre barnet.  Kan ikke alltid forvente at barnehagebarn klarer å kommunisere behov, grenser, vilje osv. 

Barn trenger mye veiledning og det er en grunn til at man sier hjernen ikke er utvokst før i 20-årsalderen, hjernen trenger stimulering til å gjøre gode valg. 

Anonymkode: 7f3d7...14b

[Kristin70]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har noen erfaring med at barnehagebarn (5-6åring) som viser tydelige tegn til ekskluderende atferd 

Anonymkode: e97bc...bb3

Jepp, vi også. I barnehagen til eldste datter var det noen barn (barn som tok ledelsen i barnegruppa) som ikke sa hei da noen barn kom i barnehagen og kommenterte klær på en frekk måte; "Så stygg genser du har på deg". De som jobbet i barnehagen gjorde ingenting, det var så dårlig stemning der, vi byttet barnehage. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fluenes herre… 

Jeg jobber som pedleder på en avdeling med 14 jenter, og der må det hele tiden jobbes aktivt for at det ikke skal bli ekskludering. Det er ikke uttalt, men vi ønsker ikke «bestevenner». Med en gang de skal være bestevenner, begynner de å ekskludere. Så vi deler ofte opp gruppen på tvers av etablerte vennskap slik så barna blir «tvunget» til å leke med andre enn dem de liker best. Det krever en del organisering og oppmerksomhet, men resultatet er at barna leker mer eller mindre med alle og vi har lite drama i gruppen. Noe blir det alltids, men mye kan man stoppe på et tidlig tidspunkt hvis man er litt «på». 

Anonymkode: f4dcb...bb7

Slik jobbet de i vår barnehage og med et kull med sterk overvekt av jenter. 

Dessverre evnet ikke skolen å følge dette opp når de begynte på skolen og det ble mye krangling og intriger blant jentene, i all hovedsak på sfo der de gikk på «selvstyr» og de ansatte ikke fanget opp konfliktene. 

De kom godt overens på fritiden så det er vanskelig for foreldrene å bidra til å bedre miljøet når problemene utelukkende foregår i skoletiden.

Anonymkode: c7131...d29

[AnonymBruker]

Kjenner igjen dette fra da min datter gikk i barnehaden. Spesielt en jente som dominerte i en gjeng og bestemte hvem som var "inne" og hvem som var "ute" av de andre barna. Men når jeg hilste på henne i barnehagen, satte hun opp verdens søteste smil og virket som uskyldigheten selv... Jeg møtte moren hennes en gang på nabodamekaffe, hun var helt lik datteren i den type oppførsel.

I barnehagealder kan man jo til en viss grad styre hvem barnet leker med på fritiden. Vi styrte vår jente unna den gjengen og jeg trakk meg unna nabodamekaffen. Gjennom barne- og ungdomsskolen ser jeg at det er MYE drama i gjengen til den jenta. Andre jenter blir frosset ut osv, det er et tema på foreldremøter osv.

Anonymkode: 53b97...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fluenes herre… 

Jeg jobber som pedleder på en avdeling med 14 jenter, og der må det hele tiden jobbes aktivt for at det ikke skal bli ekskludering. Det er ikke uttalt, men vi ønsker ikke «bestevenner». Med en gang de skal være bestevenner, begynner de å ekskludere. Så vi deler ofte opp gruppen på tvers av etablerte vennskap slik så barna blir «tvunget» til å leke med andre enn dem de liker best. Det krever en del organisering og oppmerksomhet, men resultatet er at barna leker mer eller mindre med alle og vi har lite drama i gruppen. Noe blir det alltids, men mye kan man stoppe på et tidlig tidspunkt hvis man er litt «på». 

Anonymkode: f4dcb...bb7

Stakkars barn. Glad mine barn gikk i barnehage der de ansatte ikke oppførte seg som manipulative gærninger. Alle mennesker har preferanser. Ingen tvinger deg til å være venn med folk du ikke liker. At du likevel gjør det med barn viser bare hvor psycho du er. 

Anonymkode: 6d648...465

[AnonymBruker]

Hele hensikten til barnet er å skape samhold. 

De prøver å beskytte sine relasjoner ved å verne de fra forstyrrelser som kan komme ved at andre barn prøver å delta. Ofte er det barn som har dårlige sosiale ferdigheter som blir utestengt. Det er også derfor de prøver å skape samhold i gruppa ved å si f.eks "dette er en jentegruppe, ingen gutter får være med".

Jeg skriver dette for å prøve å gi et mindre negativt syn på de som stenger andre ute. Barna det gjelder har som oftest ikke erfaring med gode og trygge og stabile relasjoner med andre barn (og kanskje heller ikke fra egne foreldre). De mangler ferdigheter og god veiledning fra voksne i livet sitt og har ikke onde intensjoner. Men handlingene kan bli desperate når de opplever at taktikkene ikke fungerer og de ikke får veiledning. Evnen til refleksjon er vanskelig å utvikle i et vakuum uten hjelp fra voksne. 

Anonymkode: 0388c...819