Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her traff du en liten nerve ts, men biologien er som biologien er. Selv om man føler seg sprek blir man sett som eldre mor når man får barn opp i 40 årene. 
 

Jeg har fått barn tidlig og sent, jeg angrer ikke på barna mine. Sett i dag skulle jeg ønske at vi nok hadde gjort unna få barn før jeg var 30 år. 
Noen tror her tror at når man får barn i 20 årene betyr det ikke en bolig, ikke trygge jobber, ingen ferier og mye tid hos besteforeldre. For oss og mine venner rundt meg stemmer ikke det. Vi kjøpte oss boliger allerede som 19 åring, jeg har samme jobb som da jeg var 23 år. Samme bolig som da jeg var 25 år og ikke minst samme mann.

Jeg er i dag 42  år, har barn som er 10,14,17. 

Så det går å få tidlig, være etablert og ikke overlate barneoppdragelsen til besteforeldre. 
Vi har maks hatt 1 overnatting i året, min svoger som fikk barn som 40 åring er hjemme hos sin mamma hver 14 dag med sine barn. 
 

Anonymkode: 21c70...31d

Igjen - biologien er jo den som tillater kvinner på 40 å få barn! Overlater man alt til biologien, naturen eller hva man velger å kalle det, skal man få barn til man er over 40. Det er som sagt ingenting naturlig med å kun få barn i 20-åra. Og jeg fikk som sagt min første som 22-åring, så ingen "nerve" truffet hos meg, bare fakta.

Fakta er også at det å kjøpe seg bolig som 19-åring ikke var vanlig for 20 år siden og er enda mindre vanlig i dag. Og som flere påpeker, er det absolutt ikke lett å finne en mann i 20-årene som vil ha barn!

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har fått barn både tidlig (20 år) og seint (41 år), og jeg hadde uten tvil valgt det siste om igjen. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Åh, jeg elsker at jeg har venta til den nette alder av 36. Tidlig i 20-årene var jeg ikke reflektert eller sto støtt nok i hvem jeg er til at jeg skulle fått barn. Tror den ungen hadde fått en mamma med kortere lunte, dårligere råd og en fraværende pappa. 

Istedenfor får hun et trygt hjem, med velavrundede foreldre, muligheter hun aldri hadde fått for 15 år siden.

Det at besteforeldrene skranter tenker jeg får så være, de er jo "dessertbesteforeldre" og ikke aktive bidragsytere og barnepassere slik deres foreldre var for oss. De vil ha sine kosetimer på deres premisser, og det er helt greit for oss. Det hadde nok ikke vært annereldes for 10 år siden - for også da var de mest opptatt av å leve det barnefrie, spontane livet. Så da er det som det er, og det må alle parter bare infinne seg med.

 

Anonymkode: 51654...6f9

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og jeg er strålende fornøyd med å ha tatt lang utdanning, reist jorda rundt og ha fått meg en godt betalt jobb før jeg fikk barn. Jeg tror det er lurest å vente til rundt 30 med barn for kvinner, for først da har du livserfaring nok til å velge den beste fyren som barnefar.

Null stress m tenåringer som 50-åring.

Anonymkode: fc100...001

Enig i dette, men jeg var i midten av 30-årene. Fikk ikke med meg mannen min på prosjektet før jeg var 35. 30 ville vært passe 😊

Anonymkode: a58f7...962

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og jeg er strålende fornøyd med å ha tatt lang utdanning, reist jorda rundt og ha fått meg en godt betalt jobb før jeg fikk barn. Jeg tror det er lurest å vente til rundt 30 med barn for kvinner, for først da har du livserfaring nok til å velge den beste fyren som barnefar.

Null stress m tenåringer som 50-åring.

Anonymkode: fc100...001

😂😂😂

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og jeg er strålende fornøyd med å ha tatt lang utdanning, reist jorda rundt og ha fått meg en godt betalt jobb før jeg fikk barn. Jeg tror det er lurest å vente til rundt 30 med barn for kvinner, for først da har du livserfaring nok til å velge den beste fyren som barnefar.

Null stress m tenåringer som 50-åring.

Anonymkode: fc100...001

Helt enig. Samtlige av foreldrene i mine barns klasser som fikk barn tidlig har gått fra hverandre. Jeg er så glad for at vi bygget et stabilt ekteskap og hadde vært sammen en god del år samt sørget for lang og god utdannelse og trygge godt betalte jobber før vi fikk barn. Selvsagt er det ingen garanti, men forskningen er på vår side i alle fall. Aldri vært noe problem helsemessig heller. Det er ikke sånn at alt forfaller straks man når 50. Det kommer jo helt an på hva slags liv man lever og om man holder seg i aktivitet.

Anonymkode: 39892...21f

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ser flere skriver jeg må være mann, men HALLO damer, skjerp dere. Kan ikke en dame skrive slik, og på hvilket grunnlag mener dere en mann har skrevet det? Damer altså. Dere må faktisk tåle å høre det. 
 

JA det kan gå bra, og det gjør det for mange. Men kroppslig er vi for gamle. Jeg skulle være så flink og reise og alt det, noe jeg er glad for at jeg gjorde. Ville aldri vært foruten å få barføtt i regnskogen eller dykke med delfiner eller klatre de høyeste fjellene. Og ja, deilig med jobb og god inntekt. Men det endrer ikke det faktum at vi er for gamle når vi får barn. Jeg ser ei skriver at hun er 50 og barna er ute av redet og fortsatt har hun en del energi. Jeg har barn boende hjemme når jeg er 50. Det er ikke slik det skal være… 

Og det er jo et lett google søk om når det er best for kroppen å få barn, og akkurat det er virkelig ikke noe å diskutere…

Anonymkode: 868d0...6e6

Men selvom du sliter med kroppen din før fyllte 50, betyr det da ikke at "vi andre damer" har det slik. Jeg klatrer de høyeste fjellene sammen med barna mine nå jeg. Og jeg har en hel del energi! I mitt liv er det heldigvis slik det skal være, at jeg har hjemmeboende barn nå. Helt perfekt for meg. Det hadde ikke vært best for kroppen min å få barn med en annen mann, og det var ikke et valg at det tok lang tid før jeg fikk dem med ham. Men noe dårlig for kroppen min har det ikke vært. 
Både skrivestil, generaliseringen din og meningene dine minner om en manns. Vær nå takknemlig for de barna du har (og "selvrealiseringen" du har gjort), og nyt livet ditt slik det ble. Er det mannen din som er problemet, så gjør noe med det. Ingen grunn til at en dame i slutten av 40-årene skal sitte der bitter som deg. 

Anonymkode: 1a374...460

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eller prøve å prøve å lure unge damer til å tro det er lurt å få barn tidlig og mens de er unge og ukritiske. Det er ikke så lett for en tobarnsmor på 24 å gå hvis hun heller vil noe annet.

Damer met jobb og god inntekt og livserfaring går hvis mannen er en slask eller dovenpels.

Anonymkode: fc100...001

Klarte fint å gå som 21 åring og gravid, dessverre døde barnet mitt, men der var etter jeg forlot forholdet. Hvorfor tror du unge kvinner er så svake? De som er det er likevel svake som 40 åringer. 

Anonymkode: 21c70...31d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En psykolog har verre ting å ta seg av. Slutt med hersketeknikker som dette for å skape tvil og usikkerhet hos andre. Om noen så bør du oppsøke psykolog selv. Som har behov for å rakke ned folk du ikke kjenner. 

Anonymkode: 7260d...42a

Det var ikke meningen å rakke ned på noen. Men man må jo ta tak i egne problemer, det hjelper ikke å ta til takke, savne det som kunne vært og la livet gå sin gang. Da får man det jo aldri som man vil. Det er alt for mange som setter seg selv i en offerrolle og klager, men aldri gjør noe for å endre sitt eget liv. Det er synd. Derfor mener jeg at en psykolog kan gi oss nye perspektiv. Psykolog har jeg selv gått til og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Livet er tøft for alle. Dessuten; hvem definerer hva en psykolog skal ta seg av, hva som er verre enn noe annet? Og hvorfor synes du at ts sitt problem ikke er vanskelig nok å ta med en psykolog? Da sier du jo at "andre har det verre". Er det ok?

Anonymkode: 909c1...243

AnonymBruker
Skrevet
Uanonym bruker skrev (21 minutter siden):

Igjen - biologien er jo den som tillater kvinner på 40 å få barn! Overlater man alt til biologien, naturen eller hva man velger å kalle det, skal man få barn til man er over 40. Det er som sagt ingenting naturlig med å kun få barn i 20-åra. Og jeg fikk som sagt min første som 22-åring, så ingen "nerve" truffet hos meg, bare fakta.

Fakta er også at det å kjøpe seg bolig som 19-åring ikke var vanlig for 20 år siden og er enda mindre vanlig i dag. Og som flere påpeker, er det absolutt ikke lett å finne en mann i 20-årene som vil ha barn!

Derfor så mange eldre må ha hjelp til å bli gravide? Pga biologien eller er der fordi vi medisinsk har gått lengre enn hva kroppene våre er ment for. 
Kjempe bra med hjelp, men der er meningen at kvinner og menn skal få barn i 20 årene. Derfor er vi mest fruktbare. 
Helt normalt med å komme ut på boligmarkedet tidlig for 20 år siden. Ja, det er vanskeligere nå pga priser, men det bør ikke hindres i å få barn. 
Ser de yngre naboene mine de skal ha hus., garasje, nye biler osv før de setter liv til verden. Et barn krever ikke det å lever godt med lavere standard. 

Anonymkode: 21c70...31d

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

De aller fleste av mine venner er ikke sammen med den mannen de fikk barn med. Så man må vel tenke hva er viktigst? Jeg fikk barn tidlig. Jeg var 21 og 23 år når mine kom til. Jeg sier til mine barn. Gjerne vent. Lev livet litt. Få erfaring. Ha økonomien på plass. Jeg er no 44 år og begge har flyttet ut. Er fortsatt sammen med barnefaren. Ja jeg lever livet no. Ja jeg reiser. Men jeg er fortsatt grodd fast her på en måte. Vi har en bedrift her som gjør at vi ikke kan flytte. Jeg har skulla ønska at jeg ventet litt hvert fall. 

Anonymkode: ea342...4ed

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Tusen takk for gode tips, ts. Det har jeg aldri hørt før. 

Her i huset var det mannen som aldri ble klar, som ville vente i årevis helt til jeg måtte si "du, nå kan vi faktisk ikke vente lenger". Da var vi godt oppe i 30-årene. Hadde det vært utelukkende opp til meg ville jeg fått barn 5-6 år før vi faktisk fikk det. Men så er det noe med at man ideelt sett både bør ha en partner OG at denne partneren også vil ha barn 🤷‍♀️ Rart med det. 

Før prevensjonens tid fikk forresten folk barn så lenge de var fruktbare. Det siste barnet kom gjerne godt oppi 40-årene. Fordi biologien gjorde det mulig. 

Anonymkode: a0aa9...bcc

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her blir man aldri enig.. 

For oss var det perfekt med barn tidlig.

Gikk rett på utdannelsen etter vgs.
Vi etablerte oss tidlig,
Fikk barn da vi var 24 år begge to. 

God økonomi, reist (og reiser fortsatt veldig mye) verden rundt med barna ( nå ungdommer). 

Ser på de rundt oss nå som får barn i slutten av 30/starten på 40.årene, og må si det ikke er et lite gram i kroppen som angrer på at vi nå har ungdommer mens de driver med barnehagebarn. 
De snakker til oss om at vi er så heldige som har så store barn nå, at vi ikke er avhengig av barnevakt for en spontan middag ute med venner, eller helgetur uten barn, og at de lengre dit selv..  Vi har jo vært der de er, og ikke et gram i kroppen kunne ønske vi var der nå.

Anonymkode: 89c10...bcc

Skjønte ikke mye av dette. Ville aldri i livet byttet..

Anonymkode: f0795...a83

AnonymBruker
Skrevet

Hahah jaja, DET FINE ER AT ALLE KROPPER OG GENER ER FORSKJELLIG :)

Så din opplevelse er ikke fasit

Anonymkode: 9dc54...a61

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her traff du en liten nerve ts, men biologien er som biologien er. Selv om man føler seg sprek blir man sett som eldre mor når man får barn opp i 40 årene. 
 

Jeg har fått barn tidlig og sent, jeg angrer ikke på barna mine. Sett i dag skulle jeg ønske at vi nok hadde gjort unna få barn før jeg var 30 år. 
Noen tror her tror at når man får barn i 20 årene betyr det ikke en bolig, ikke trygge jobber, ingen ferier og mye tid hos besteforeldre. For oss og mine venner rundt meg stemmer ikke det. Vi kjøpte oss boliger allerede som 19 åring, jeg har samme jobb som da jeg var 23 år. Samme bolig som da jeg var 25 år og ikke minst samme mann.

Jeg er i dag 42  år, har barn som er 10,14,17. 

Så det går å få tidlig, være etablert og ikke overlate barneoppdragelsen til besteforeldre. 
Vi har maks hatt 1 overnatting i året, min svoger som fikk barn som 40 åring er hjemme hos sin mamma hver 14 dag med sine barn. 
 

Anonymkode: 21c70...31d

Bare på bygda.

Har knapt ei venninne som ikke har fått barn i 40-årene. 

Har da funnet seg en mann. I stedet for en desperat 20-åring som skriver om "damer" på et kvinneforum 😅

Anonymkode: eb3da...41f

  • Liker 3
Skrevet

Er frivillig barnløs, men lurer litt på hvem som skal være målgruppen her? 😅

Er vel gjerne ikke slik at folk går inn for å vente med å finne seg riktig partner, venter på å lande geografisk og økonomisk, osv? 

Har man alt på plass når man er 22-25 så er jo det helt topp. 

Men valg av partner er et av de valgene som vil påvirke livet ditt i mange mange tiår, eller resten av livet.

Skjønner at folk venter til frontallappen er ferdig utviklet før de velger seg en livspartner. 🤭

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Bare på bygda.

Har knapt ei venninne som ikke har fått barn i 40-årene. 

Har da funnet seg en mann. I stedet for en desperat 20-åring som skriver om "damer" på et kvinneforum 😅

Anonymkode: eb3da...41f

Haha. Bygda kommer ikke jeg fra.
Du skriver da sannelig på er kvinneforum du også, så mye bedre er du ikke. 
Ja, mange får i 40 årene. Det er vel derfor ts lagde innlegget sitt for hun er en av de. 
 

Anonymkode: 21c70...31d

Skrevet

Veldig fornøyd med å ha drevet med studier, reiser, fest, finne ut hva man egentlig vil og ikke stresse med å bli etablert gjennom hele 20-årene og tidlig 30, så fikk det bli unger når det passet litt senere. Om man føler seg gammel i slutten av 40-årene og ikke har noen påviste sykdommer, er det på tide med psykolog, tror jeg. Kommer til å ha tenåringer til godt oppe i 50-årene og det blir nok helt fint.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vel, jeg hadde ikke noe valg. Jeg møtte ikke en bra mann å dele livet mitt med før jeg var 33 år gammel, og så måtte vi jo bli ordentlig kjent og bo sammen litt før vi gikk til det steget. Er nå gravid og alt føles riktig, men fyller 35 rett etter fødsel. Vi ønsker en til og da blir det som det blir, jeg er sikkert 37 når det barnet blir født. Skulle gjerne møtt mannen tidligere i livet men slik ble det bare ikke. Mormoren min fikk et barn da hun var 42, går fint det også. Men jeg er enig når det gjelder damer som skal fortsette å «leve livet» før barn, og så nærmer de seg midten av 35-årene. Det er en farlig lek dersom man tenker at man ønsker barn en dag. 

Anonymkode: 204c5...f82

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi fikk barn tidlig, begge var 22 når første ble født og 25 når andre ble født. Første var ikke planlagt, andre var. For vår del har dette passet veldig bra, men skjønner at det ikke er for alle.

Tenker det viktigste er å kjenne etter hva som passer for én selv, og gjøre valg basert på det og ikke basert på hva andre måtte føle og mene.

Anonymkode: dcb2d...19b

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...