Tenk på dette før dere får barn sent i livet damer!

[AnonymBruker]

Og dette er det garantert mange meninger om, og mange grunner til at man ikke fikk barn før. 
 

Jeg skulle realisere meg, jeg skulle reise og jeg skulle gjøre så mye før babyen skulle komme. Som 38 år bestemte vi oss, og fikk barn. Ingen IVF heldigvis, men har flere venninner som måtte gjennom det. 
Nå er jeg midt i overgangs alderen og det er et forbanna helvette alt. I tillegg har vi begge syke og skjøre foreldre (eller vi har en besteforelder som er sprek, men som bare vil leve livet). 
 

Skulle vist dette når jeg var sammen med en knakende kjekk fyr i 20 årene. Han hadde vært en perfekt far. Jeg kan ikke se for meg at han jeg er med nå kommer til å holde livet ut, men når jeg nådde en viss alder så måtte jeg nesten bare ta en for å stifte familie. 
 

Sier ikke det er likt for alle, men naturen er en gang slik at vi damer kommer i overgangen, og det er mye dritt som skjer i kropp og sinn. Det kommer man ikke utenom, revolusjon har ikke kommet dit at kroppen har endret seg til å få barn sent. 
 

For mange er det slik, ser det hos mange venninner og. Et tips bare ❤️

Anonymkode: 868d0...6e6

[AnonymBruker]

Og jeg er strålende fornøyd med å ha tatt lang utdanning, reist jorda rundt og ha fått meg en godt betalt jobb før jeg fikk barn. Jeg tror det er lurest å vente til rundt 30 med barn for kvinner, for først da har du livserfaring nok til å velge den beste fyren som barnefar.

Null stress m tenåringer som 50-åring.

Anonymkode: fc100...001

[AnonymBruker]

Husk at det ikke alltid er fordi kvinner vil "realisere seg selv" at de får barn sent. Jeg ser at det var sånn for deg, men i min erfaring er det som regel mennene som vil vente med barn, ikke kvinnene. 

Jeg vet ikke hvor mange par jeg har kjent gjennom livet hvor hun ønsket seg barn fra 26-27 års alderen, men ikke han. Prøv å finne en mann på den alderen som synes at barn er en god idé. 

Anonymkode: c2987...349

[Stor pike]

Jeg traff mannen min sent. Vi giftet oss i begynnelsen av tretti årene. Jeg har/hadde en medisinsk tilstand som gjorde at ikke engang IVF fungerte. Så ble jeg naturlig gravid da jeg var 38 og fødte sønnen min da jeg var 39. Jeg hadde et uproblematisk svangerskap, ingen plager, og var i knallgod form. 

Både jeg og mannen har vært i fin form. Føler ikke at vi har vært pensjonister på foreldremøter. Vi har fulgt opp alt som skulle følges opp på en glimrende måte. Jeg skulle selvfølgelig ønske han hadde kommet mer på bestilling. Og kanskje hadde vi da rukket et barn til. Men det ble som det ble. 

Så det kan gå fint også. 

[Akuline]

Jeg fikk mine da jeg var 36 og 39. Ikke fordi jeg valgte vekk barn for å levva livet, men rett og slett fordi jeg ikke fikk meg noen å få barn sammen med. 

Jeg synes det er uproblematisk å være småbarnsmor i førti-årene. Det er faktisk veldig vanlig, OG det har det også vært i lange tider. For hundre år siden var det helt vanlig at kvinner fikk barn når de var både oppunder og til og med over førti. Dette er ikke noe nytt - det "nye" er at snittalderen for førstegangsfødende er blitt høyt. Men kvinner har fått barn "sent" i alle år. 

Her er alle besteforeldre spreke og friske. De er oppi 70-årene alle mann, men altså, de fleste i 70-årene nu til dags er faktisk i helt grei form. Dagens 75-åringer har helse som 80-tallets 70-åringer. Det er veldig langt imellom pleietrengende 70-ish mennesker. 

Jeg skulle gjerne fått barna mine før, men det er ikke pga egen helse og skrale foreldre. Det er rett og slett fordi da ville jeg fått mer tid med mine egne eventuelle teoretiske barnebarn. 

[AnonymBruker]

Jeg tror holdningen din og følelsene dine for din partner er mer viktig i dette enn overgangsalder- og Øøh de fleste får da ikke overgangsalder før i 50 årene? 
 

jeg var til gynekologisk sjekk i fjor fordi min nye mann gjerne vil ha et felles barn sammen- jeg har to fra før men han har ingen. Min biologiske alder er værtfall som en under 30, hilsen gynekologen som kunne fortelle meg at jeg har masse friske egg. 
jeg tar vare på meg selv og er aktiv. Noen ganger tenker jeg også jeg er «for gammel» , men jeg er 38 når vi begynner å forsøke neste år  

Anonymkode: 05ca7...8b7

[AnonymBruker]

Nå kommer det selvsagt noen som er helt uenig, og det er helt greit. Men, naturen er en gang slik som den er. Kjenner man det ikke på kroppen nå, så vil man gjør det. Helt sikkert.

Anonymkode: 868d0...6e6

[AnonymBruker]

Her blir man aldri enig.. 

For oss var det perfekt med barn tidlig.

Gikk rett på utdannelsen etter vgs.
Vi etablerte oss tidlig,
Fikk barn da vi var 24 år begge to. 

God økonomi, reist (og reiser fortsatt veldig mye) verden rundt med barna ( nå ungdommer). 

Ser på de rundt oss nå som får barn i slutten av 30/starten på 40.årene, og må si det ikke er et lite gram i kroppen som angrer på at vi nå har ungdommer mens de driver med barnehagebarn. 
De snakker til oss om at vi er så heldige som har så store barn nå, at vi ikke er avhengig av barnevakt for en spontan middag ute med venner, eller helgetur uten barn, og at de lengre dit selv..  Vi har jo vært der de er, og ikke et gram i kroppen kunne ønske vi var der nå.

Anonymkode: 89c10...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og dette er det garantert mange meninger om, og mange grunner til at man ikke fikk barn før. 
 

Jeg skulle realisere meg, jeg skulle reise og jeg skulle gjøre så mye før babyen skulle komme. Som 38 år bestemte vi oss, og fikk barn. Ingen IVF heldigvis, men har flere venninner som måtte gjennom det. 
Nå er jeg midt i overgangs alderen og det er et forbanna helvette alt. I tillegg har vi begge syke og skjøre foreldre (eller vi har en besteforelder som er sprek, men som bare vil leve livet). 
 

Skulle vist dette når jeg var sammen med en knakende kjekk fyr i 20 årene. Han hadde vært en perfekt far. Jeg kan ikke se for meg at han jeg er med nå kommer til å holde livet ut, men når jeg nådde en viss alder så måtte jeg nesten bare ta en for å stifte familie. 
 

Sier ikke det er likt for alle, men naturen er en gang slik at vi damer kommer i overgangen, og det er mye dritt som skjer i kropp og sinn. Det kommer man ikke utenom, revolusjon har ikke kommet dit at kroppen har endret seg til å få barn sent. 
 

For mange er det slik, ser det hos mange venninner og. Et tips bare ❤️

Anonymkode: 868d0...6e6

Skrevet av en mann?

Anonymkode: 9ea88...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå kommer det selvsagt noen som er helt uenig, og det er helt greit. Men, naturen er en gang slik som den er. Kjenner man det ikke på kroppen nå, så vil man gjør det. Helt sikkert.

Anonymkode: 868d0...6e6

Kjære vene, for en dommedagsprofeti dette var da.
Det fins 80-åringer som er trenere på pulsspinn-timer (ikke seniortimer) eller som aktivt danser ballett, og det fins 20-åringer som knapt klarer å gå opp ei trapp. Du sier "naturen er en gang slik som den er", men i naturen er da fysiologien vår svært variert fra person til person - dette må hver enkelt selv få velge uten at andres anekdotiske erfaringer skal få styre det. 

Anonymkode: b31d4...112

[AnonymBruker]

Jeg er så uendelig glad for at jeg brukte 20-årene på meg selv. Masse gøy og moro, studier, venner, reising. Både mannen min og jeg har ettertraktet kompetanse og fleksible, godt betalte jobber. 

Jeg fikk barn som 34-åring og alle mine venner har barn. Vi er friske og spreke alle sammen. 

Anonymkode: c9702...5e5

[AnonymBruker]

Unnskyld, men du høres veldig bitter ut. Kanskje du bør snakke med psykolog?

Anonymkode: 909c1...243

[AnonymBruker]

Det er faktisk et godt tips til de som har et valg. Det beste er å få i alle fall første barn før man er 30. Særlig hvis man er sånn gjennomsnittlig glad i å ta vare på seg selv. Er man veldig opptatt av å være sprek er nok ikke alder noen hindring.

Men jeg tror ikke så mange venter med barn fordi alt skal være perfekt først. Jeg tror de venter fordi det står genuine hinder i veien. Å få barn med den første og beste partneren man finner vil ikke jeg anbefale. Man må nesten ha en relevant master for å få en stabil og trygg jobb. Folks økonomi er mer sårbar enn noen gang. Det er vanskeligere å finne en partner enn før (og nei, jeg tror ikke folk er mer kresen, men derimot at datingkultur har blitt ødelagt). Det er flere som har psykiske problemer enn før, og jeg er stor tilhenger av at man fikser opp i det før man får barn.

De jeg var sammen med i 20-årene hadde ikke vært gode fedre. Jeg kunne aldri satt et barn til verden når livet var veldig preget av min kroniske sykdom. Ikke ville jeg føde et barn inn i fattigdom heller.

Barnet kom når minimumskravet var på plass: en stabil partner, sykdom i sjakk, robust psyke, fast deltidsjobb og nok penger til å fø på ungen.

Da får jeg bare betale prisen for å ha barn i overgangsalderen. Livet er utfordrende i alle faser, på en eller annen måte. Tidlig i tjueårene har man mindre livserfaring og har kanskje issues fra egen barndom man ikke har tatt et oppgjør med enda. Slikt kan også gå utover barna.

Anonymkode: f77d5...c6f

[Uanonym bruker]

"Revolusjon" (tipper du mener evolusjon) har ikke gjort noe som helst med alderen kvinner kan få barn i. Det er helt naturlig at kvinner kan få barn fra etter at de har kommet i puberteten og fram til begynnelsen av 40-årene. I samfunn med liten tilgang på/kunnskap om prevensjon får kvinner barn gjennom hele sin fertile periode. Det er faktisk det som er naturlig - ikke å få to tette når man er rundt 30 år og så ferdig (som jeg opplever at er normen i dag). 

Selv fikk jeg første som 22-åring og siste som 39-åring. Jeg er en mye tryggere og bedre mor til den yngste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Og dette er det garantert mange meninger om, og mange grunner til at man ikke fikk barn før. 
 

Jeg skulle realisere meg, jeg skulle reise og jeg skulle gjøre så mye før babyen skulle komme. Som 38 år bestemte vi oss, og fikk barn. Ingen IVF heldigvis, men har flere venninner som måtte gjennom det. 
Nå er jeg midt i overgangs alderen og det er et forbanna helvette alt. I tillegg har vi begge syke og skjøre foreldre (eller vi har en besteforelder som er sprek, men som bare vil leve livet). 
 

Skulle vist dette når jeg var sammen med en knakende kjekk fyr i 20 årene. Han hadde vært en perfekt far. Jeg kan ikke se for meg at han jeg er med nå kommer til å holde livet ut, men når jeg nådde en viss alder så måtte jeg nesten bare ta en for å stifte familie. 
 

Sier ikke det er likt for alle, men naturen er en gang slik at vi damer kommer i overgangen, og det er mye dritt som skjer i kropp og sinn. Det kommer man ikke utenom, revolusjon har ikke kommet dit at kroppen har endret seg til å få barn sent. 
 

For mange er det slik, ser det hos mange venninner og. Et tips bare ❤️

Anonymkode: 868d0...6e6

Du hadde fortsatt hatt barn hadde du fått de tidligere (selv om de er eldre kan de kreve mye alt ettersom) og hatt overgangsalder og eldre foreldre. Jeg regner med at du ikke hadde kunne realisert deg selv som som ting er nå, så det er bra du i det minste fikk deg noen livserfaringer og reist da du var yngre?

 

For min del ville jeg følt meg ekstremt fanget hadde jeg fått barn tidligere, og hverken jeg eller min mann hadde vært klare for det. Nå har vi roet oss ned og kommer til å takle et barn langt bedre enn vi ville gjort i 20/tidlig 30-årene. Omstendighetene rundt med egen helse og evnt annen sykdom hos familie varierer jo veldig fra familie til familie og er en mindre viktig faktor enn vår egen stabilitet i oss selv og hverandre. 

Anonymkode: f7774...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her blir man aldri enig.. 

For oss var det perfekt med barn tidlig.

Gikk rett på utdannelsen etter vgs.
Vi etablerte oss tidlig,
Fikk barn da vi var 24 år begge to. 

God økonomi, reist (og reiser fortsatt veldig mye) verden rundt med barna ( nå ungdommer). 

Ser på de rundt oss nå som får barn i slutten av 30/starten på 40.årene, og må si det ikke er et lite gram i kroppen som angrer på at vi nå har ungdommer mens de driver med barnehagebarn. 
De snakker til oss om at vi er så heldige som har så store barn nå, at vi ikke er avhengig av barnevakt for en spontan middag ute med venner, eller helgetur uten barn, og at de lengre dit selv..  Vi har jo vært der de er, og ikke et gram i kroppen kunne ønske vi var der nå.

Anonymkode: 89c10...bcc

Nei, men det er jo fordi du allerede *har* vært der...? Hadde du ikke fått barn tidlig, hadde du allerede hatt mange år med spontane middag og helgeturer, osv. 

Uansett når man får barn, har man noen år der man ikke kan være spontan og fri og frank. Og ja, om man allerede har vært gjennom dette, og endelig har kommet over "Kneiken", så vil man gjerne ikke gå *tilbake* dit. 

Jeg fikk barn seint, ikke frivillig, men pga sånn ble nå bare livet. Jeg reiste og var spontan i tyve- og tredveårene. Så var jeg i "småbarnsfasen" i førti-årene, og når jeg endelig var ferdig med den, var det mildt sagt ikke aktuelt å gå tilbake dit igjen.

Anonymkode: bc0a8...673

[AnonymBruker]

Kvinner flest vet, og kan avveie, fordelen og ulempene ved å få barn tidlig vs sent. Og det finnes ikke en fasitt. Selv har jeg mye syk i 20årene, så kunne ikke falt meg inn å få barn da. Nå utdanner jeg meg for å kunne gi meg selv og evt barn en god og stabil livssituasjon, skulle far forlate oss.

 

Anonymkode: fd000...9d5

[AnonymBruker]

Virker jo heller som problemet er at du rotet bort en bra kjæreste 

Anonymkode: 3a5b1...ed6

[AnonymBruker]

Ja særlig. 
Hvis du vil misjonere, må du gjøre det mot menn. 

Anonymkode: 1a374...460

[AnonymBruker]

For de som kan planlegge livet ihjel så er jeg helt enig med ts. Men det er mange av oss som opplever store hendelser som gjør at vi bare må reagere på det livet kaster på oss, og derfor ikke kan time og leve etter 5-10-og 20 årsplaner. For min del hadde jeg for tung bagasje etter en bedriten oppvekst så jeg tenkte at en som meg ikke burde få barn i det hele  tatt. Fast forward til 40-åra falt det meste på plass til slutt og jeg møtte det jeg da trodde var mannen i mitt liv. Skulle jeg nå gått og tenkt at jeg ikke burde fått barn i det hele tatt? Jeg kommer selvsagt ikke til å anbefale noen å vente så lenge som det jeg gjorde. Men syns ts sitt råd kun er relevant for folk med relativt normale liv. Det er ikke alle som har det.

Anonymkode: 4c521...f94