Voksent barn som bare kutter kontakt, råd søkes

[AnonymBruker]

Hei, liten forhistorie: jeg har 3 jenter, eldste er 21 år og har bodd hjemme til nå, med null utsikter for å ville flytte ut. Hun har vært ekstremt lat, må alltid mases på, sitter stort sett på rommet sitt å enten sitter på mobil eller sover om hun ikke er på jobb. Hun har ikke vært spesielt snill mot småsøsken, heller ikke mot meg. Er ganske umoden i måten hun opptrer på og kommunikasjon med andre. Avtalen var at hun skulle få bo hjemme, så lenge hun hadde planer om å studere videre, og hjalp til med enkelt husarbeid. Her ble det hverken eller. Hun søkte ikke studieplass, greit nok. Men hun nektet omtrent å hjelpe til med noe som helst. Hun roter og slenger fra seg ting over alt, rommet ser ut som en søppelfylling! Og når jeg endelig fikk henne til å gjøre noe, så ble det ekstremt dårlig stemning. Og da gjerne i form av å putte tyggis i oppvaskmaskinen, knuse servise, gjerne fant jeg søppel og eggeskall inni maskinen og. Hun kritiserte meg mye, gjor narr av meg innimellom også. Spesielt visst det var ting jeg var entusiastisk over.
Ble så utmattet av alt. Slik har vi holdt på i noen år. 
Hun fikk tilslutt ett ultimat: gjør oppgavene før fest og morro, jeg er lei av å mase konstant, ellers må du faktisk flytte ut å skape ditt eget liv. Hun sa seg enig.

dagen etter: nå skulle hun plutselig på fest nr 3 denne uken, fikk melding om at hun ikke kom hjem i dag heller. Da fikk jeg nok og satte ned foten: jeg sa at du kommer hjem å gjør det du skal før fest, jeg driver ikke noe hotell her. Kort fortalt: hun kom aldri hjem. I to uker prøvde vi å få tak i henne, hun sendte en merkelig formulert melding, som var tydelig forfattet av noen andre, så vi visste i det minste hun var i live, men enda mer bekymret når det ikke var hennes ord. Vi letet etter henne over alt, øvrig familie prøvde å kontakte henne uten hell. Til jeg plutselig får øye på henne en dag. Da springer hun av gårde å gjemmer seg. I alle dager tenker jeg.. så jeg ber vennen hennes om å hente henne så jeg får høre om alt er iorden! Hun kommer tilbake å sier datteren min er opptatt. Javel, da venter jeg her så lenge sier jeg bare. Venninna får ett hånlig uttrykk i ansiktet mens hun tydeligvis går å snakker med datteren min igjen. 5 minutter går, så får jeg telefon fra politiet. Da har datteren min meldt meg inn for trakassering! Her har jeg vært fra meg av bekymring, uten å vite noe som helst om hun har det bra eller hva som har skjedd, spiser hun? Sover hun noe sted? 
politiet sa kort fortalt at jeg må holde meg unna barnet mitt, slutte å kontakte henne, å be søstrene hennes om det samme. Hun har da også fått ny adresse kunne han fortelle. Javel?? Og jeg har ikke rett til å være fra meg av bekymring når alt, absolutt alt av hennes eiendeler ligger hjemme, og hun aldri returnerer fra fest?? Jeg forstår ingenting av hva som foregår. Jeg kontaktet jo politiet dagen før for veiledning, nå var det plutselig tilsnakk å få. Null forståelse for at en mor leter etter ett barn.

så i følge denne politimannen da, så har ingen lov til å melde voksne over 18 for savnet, for de bestemmer selv… 🥴😂 altså… ok? Det gir ingen mening. Det gir mening om man er i kontakt med personen og vedkommende ber andre ikke ta kontakt, men det gir null mening når man ikke finner ett menneske, som forsvinner fra boligen etter fest!

dette er nå 6 uker siden, jeg har ærlig aldri gjort denne jenta noe som helst vondt, alltid villet henne vel,  Hun har derimot etter andres oppfatning hatt det litt for enkelt kanskje. Levd livet akkurat som hun ønsket, men når jeg endelig setter sunne grenser for meg selv og søskenene hennes, så kutter hun meg ut av livet sitt og prøver å ødelegge for meg? Bor på en liten plass og mange mennesker er involvert i dette nå og tror jeg er ett horribelt menneske siden hun har utagert som redd for moren sin.. og det har resultert i mye splid i øvrig familie pga dette.

jeg trenger litt råd og innspill. Jeg er helt fra meg og dårlig hver gang jeg passerer et tomt soverom uten svar.. 

Anonymkode: c910d...741

[Momma]

Dette klarer du ikke alene. Det viktigste er at du har gode mennesker rundt deg som du kan dele- og rådføre med. Jeg tror også jeg ville fått nøytral hjelp utenfra på noe vis, har du mulighet til det? Datteren din virker veldig selvopptatt og umoden (anmeldelsen er et skrikende eksempel på det), jeg tror dessverre ikke du kommer noen vei med å mase, oppsøke osv, selv om det sikkert er vanskelig å la være. Send henne om mulig en melding og si at du er glad i henne og vil støtte henne, men at det krever innsats begge veier. 

[AnonymBruker]

Oi. Dette var litt spesielt. Er du sikker på at det i det hele tatt var politiet som ringte?
Lever hun på gaten? Har hun jobb, eller hvordan tjener hun penger?

Du har jo gjort det helt rett, med p stille krav til henne. Hun kan ikke leve på hotell hos deg, uten å bidra.

Det sagt, så ville jeg pakket tingene hennes og sendt henne en melding og at tingene hennes står i gangen og at hun kan hente de. Samt spurt om hun hadde sendt inn adresseendring.

Anonymkode: c5dad...ac3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Oi. Dette var litt spesielt. Er du sikker på at det i det hele tatt var politiet som ringte?
Lever hun på gaten? Har hun jobb, eller hvordan tjener hun penger?

Du har jo gjort det helt rett, med p stille krav til henne. Hun kan ikke leve på hotell hos deg, uten å bidra.

Det sagt, så ville jeg pakket tingene hennes og sendt henne en melding og at tingene hennes står i gangen og at hun kan hente de. Samt spurt om hun hadde sendt inn adresseendring.

Anonymkode: c5dad...ac3

Dette vil jo bare eskalere konflikten. 

Anonymkode: 6dbcd...726

[Eva00]

Tror jeg hadde forholdt meg helt rolig, men veldig spesiell sak og merkelig svar fra politiet. Jeg ville sendt meldinger/ringt jevnlig uansett-værsego å anmeld tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Du gir din datter på døren, og når hun gjør som du sier meder du henne savnet?

her ligger det mye bak du ikke forteller om, oppdragelse? skolegang? mobbing? hvor er far?

hun er voksen og ikke lenger ditt barn, hun kan gjøre som hun vil! du har ikke lenger noen rettigheter i hennes liv, hun har ikke annet en moralske forpliktelser ovenfor deg, og da du ikke oppdro henne til det .....

Anonymkode: fb7a9...eb4

[Ulven]

Nå må du bare sitte stille i båten. Jenta mener at hun er voksen og klarer å ta ansvarlige valg, og da må du forholde deg til at hun er det. Hun har garantert fortalt en haug med løgnhistorier til politiet og sine venner og det får du ikke forandret. På et tidspunkt vil vennene rundt henne lukte lunta og da kan det være ting forandrer seg. 

Uansett gå "grey rock" hvis hun mot formodning tar kontakt, og gjør hun ikke det må du bruke kreftene dine på de barna som er igjen hjemme, deg selv, samt jobb. 

Forøvrig kan du lese litt om eupf og se om det ligner adferden til datteren din. Jeg får veldig vibber av denne diagnosen ut fra det du forteller, men det kan også være adferd fra en veldig umoden ungdom.

[frøkna]

Gi henne avstand og ro.

Om hun tar kontakt så forhold deg rolig. La henne snakke, og ikke si så mye selv. 

Samma hva andre tenker, blås i det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du gir din datter på døren, og når hun gjør som du sier meder du henne savnet?

her ligger det mye bak du ikke forteller om, oppdragelse? skolegang? mobbing? hvor er far?

hun er voksen og ikke lenger ditt barn, hun kan gjøre som hun vil! du har ikke lenger noen rettigheter i hennes liv, hun har ikke annet en moralske forpliktelser ovenfor deg, og da du ikke oppdro henne til det .....

Anonymkode: fb7a9...eb4

Tror ikke du har lest innlegget helt riktig her. Ingen hev henne på dør, ingen sier hun ikke får gjøre som hun vil.

Anonymkode: c910d...741

[AnonymBruker]

Er ikke mye du kan gjøre her. 

Din datter er myndig. 

Du må bare satse på att alt er vel, og det er det som oftest når en ikke hører noe, - den dagen det brenner, så får du nok ei melding. 

I mellomtiden kan du faktisk ikke gjøre noe annet enn å puste med magen og satse på att ho tar tak i livet 

Anonymkode: f85cb...19f

[AnonymBruker]

Ulven skrev (11 minutter siden):

Nå må du bare sitte stille i båten. Jenta mener at hun er voksen og klarer å ta ansvarlige valg, og da må du forholde deg til at hun er det. Hun har garantert fortalt en haug med løgnhistorier til politiet og sine venner og det får du ikke forandret. På et tidspunkt vil vennene rundt henne lukte lunta og da kan det være ting forandrer seg. 

Uansett gå "grey rock" hvis hun mot formodning tar kontakt, og gjør hun ikke det må du bruke kreftene dine på de barna som er igjen hjemme, deg selv, samt jobb. 

Forøvrig kan du lese litt om eupf og se om det ligner adferden til datteren din. Jeg får veldig vibber av denne diagnosen ut fra det du forteller, men det kan også være adferd fra en veldig umoden ungdom.

Jeg googlet litt og tror du kan være inne på noe. Men ja ikke lett å få gitt henne noe hjelp eller støtte heller når hun har sørger for å være helt utilgjengelig. Men takk for gode innspill, jeg tar dem til meg

Anonymkode: c910d...741

[AnonymBruker]

Jeg støtter hun som sier at du må sitte stille i båten nå. Du skal ikke sende meldinger, du skal ikke oppsøke henne. Men skift lås i døra di, sånn at du sitter med kontroll i ditt eget hjem. 

Vent til hun tar kontakt med deg og vei dine ord på gullvekt når du snakker med dem. Hun har rett til å leve sitt eget liv, rett til å bestemme hvor mye kontakt hun har med deg, hun har også rett til å ødelegge sitt eget liv. Men hun har ingen rett til å dra deg og søsken ned i dragsuget. 

Du vil ha nytte av å snakke med noen, sortere følelser. Det er mye du står i nå. Alle kommuner har psykiatrisk sykepleier, et lavterskeltilbud. Det kan være et sted å begynne. Ellers hadde jeg god erfaring med en gestaltterapeut, når jeg sto i noe liknende for noen år tilbake.

Anonymkode: 25c7e...127

[AnonymBruker]

Momma skrev (37 minutter siden):

Dette klarer du ikke alene. Det viktigste er at du har gode mennesker rundt deg som du kan dele- og rådføre med. Jeg tror også jeg ville fått nøytral hjelp utenfra på noe vis, har du mulighet til det? Datteren din virker veldig selvopptatt og umoden (anmeldelsen er et skrikende eksempel på det), jeg tror dessverre ikke du kommer noen vei med å mase, oppsøke osv, selv om det sikkert er vanskelig å la være. Send henne om mulig en melding og si at du er glad i henne og vil støtte henne, men at det krever innsats begge veier. 

Takk for gode råd, ja hun har vært veldig selvopptatt. Til det punkt at jeg har vært bekymret. Virker nesten som hun mangler normal empati utvikling. det blir nok evt samtale med familievernkontoret eller noe sånt da? Jeg har ikke så mye familie dessverre og de få venninnene jeg har, har nok å stri med føler jeg. Så da ble det her da

Anonymkode: c910d...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg støtter hun som sier at du må sitte stille i båten nå. Du skal ikke sende meldinger, du skal ikke oppsøke henne. Men skift lås i døra di, sånn at du sitter med kontroll i ditt eget hjem. 

Vent til hun tar kontakt med deg og vei dine ord på gullvekt når du snakker med dem. Hun har rett til å leve sitt eget liv, rett til å bestemme hvor mye kontakt hun har med deg, hun har også rett til å ødelegge sitt eget liv. Men hun har ingen rett til å dra deg og søsken ned i dragsuget. 

Du vil ha nytte av å snakke med noen, sortere følelser. Det er mye du står i nå. Alle kommuner har psykiatrisk sykepleier, et lavterskeltilbud. Det kan være et sted å begynne. Ellers hadde jeg god erfaring med en gestaltterapeut, når jeg sto i noe liknende for noen år tilbake.

Anonymkode: 25c7e...127

Takk for svar:) så du har vært igjennom det samme? Hva funket for deg/dere i den situasjonen?

Anonymkode: c910d...741

[Ulven]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg googlet litt og tror du kan være inne på noe. Men ja ikke lett å få gitt henne noe hjelp eller støtte heller når hun har sørger for å være helt utilgjengelig. Men takk for gode innspill, jeg tar dem til meg

Anonymkode: c910d...741

Hun har bestemt seg for at hun ikke vil ha hjelp eller støtte, så da må hun nesten bare få gjøre seg sine egne erfaringer selv. Forhåpentligvis lærer hun av det. 

Jeg forstår at det er ekstremt vanskelig å ikke vite hvor hun er og hva hun gjør, men situasjonen er som den er, og da bør du ikke bruke kreftene dine på noe som du ikke får forandret på. Men oppsøk gjerne psykisk helsehjelp for å få hjelp selv med tanke på situasjonen du er blitt satt i, og så kan du samtidig få noen tips på veien med tanke på hvordan du skal forholde deg når hun en dag tar kontakt.

 

[AnonymBruker]

Du lar henne være , du har bedt henne flytte eller gjøre som du sier, hun flyttet og da er det bare rart å melde henne savnet..tror også det er mer til historien enn du forteller 

Anonymkode: bc0ff...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du lar henne være , du har bedt henne flytte eller gjøre som du sier, hun flyttet og da er det bare rart å melde henne savnet..tror også det er mer til historien enn du forteller 

Anonymkode: bc0ff...3fe

Dette. Hun har flyttet og har vært tydelig på at hun uke ønsker kontakt akkurat nå. Hun er voksen og må ta ansvar for eget liv.
 

Du må også øve deg på å tenke på henne som voksen og slutte å sirkle rundt henne, kreve svar, tilrettelegge for å bo hjemme uten jobb osv. Hvis du blir dårlig av dette så bør du søke hjelp av lavterskel psykisk helsetjeneste i kommunen din.
 

 

Anonymkode: e1bf5...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar:) så du har vært igjennom det samme? Hva funket for deg/dere i den situasjonen?

Anonymkode: c910d...741

Tid var det eneste som fungerte. Gi det nok tid. Jeg trakk meg helt tilbake. Når han tok kontakt, satte jeg grenser og betingelser for å gjenoppta kontakten. Jeg trodde han var "tapt", men vi har et greit forhold i dag, 10 år etter. Men det var noen knalltøffe år. Jeg valgte å gå i terapi for å lære å like meg selv igjen og til for å lære å sette de rette grensene. Det var jeg jeg nødt til å lære for de andre ungene sin skyld. 

Anonymkode: 25c7e...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du lar henne være , du har bedt henne flytte eller gjøre som du sier, hun flyttet og da er det bare rart å melde henne savnet..tror også det er mer til historien enn du forteller 

Anonymkode: bc0ff...3fe

Det var ikke rart nei, når noen ikke kommer hjem, uansett alder så er det helt normalt å melde savnet etter en viss tid

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tid var det eneste som fungerte. Gi det nok tid. Jeg trakk meg helt tilbake. Når han tok kontakt, satte jeg grenser og betingelser for å gjenoppta kontakten. Jeg trodde han var "tapt", men vi har et greit forhold i dag, 10 år etter. Men det var noen knalltøffe år. Jeg valgte å gå i terapi for å lære å like meg selv igjen og til for å lære å sette de rette grensene. Det var jeg jeg nødt til å lære for de andre ungene sin skyld. 

Anonymkode: 25c7e...127

Tusen takk, trengte å høre fra noen som har vært gjennom det samme kjente jeg. Det gir jo håp å høre at dere har ett greit forhold i dag. Samtidig trist å høre at du gikk igjennom det samme og at man skal måtte gå igjennom noe slikt. Og hvordan opptre når to tre i slekten har kontakt med henne, føles som avstraffing/ utelukking om du skjønner hva jeg mener.. skikkelig ubehagelig å ikke kunne få oppklart eller forsvare meg selv.

Anonymkode: c910d...741

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du lar henne være , du har bedt henne flytte eller gjøre som du sier, hun flyttet og da er det bare rart å melde henne savnet..tror også det er mer til historien enn du forteller 

Anonymkode: bc0ff...3fe

Samme tenkte jeg... 

Det første som slo meg er at hennes oppførsel gjerne er litt "rebell" eller uttrykk for å ikke ha det bra. Jeg ser hvor dårlig du beskriver dattera di, og hun har nok merket at du hverken elsker eller liker henne. Du setter deg selv VELDIG i offerrollen, og det du tenker mest på er hvordan det ser ut utad....

Hun har da gjerne oppført seg litt dårlig mot deg, fordi hun ikke føler seg elsket. Dette har gjort at hun ikke har mestret, eller har motivasjon til å leve livet. Hun fikk nok og flyttet ut på dagen. Det kommer an på hvordan du oppfører seg videre om hun tar kontakt med deg igjen. 

Jeg synes det er trist å lese dette for hennes del. Om hun skulle lese dette, så gi F i mora di. Få livet på kjøl og lev livet slik DU vil ❤️ Du er elskbar, og du er verdt mer enn du tror ❤️ 

Anonymkode: bd81a...1f5