Føler jeg (vi) har ødelagt barna våre etter samlivsbruddet. Trenger solskinnshistorier…

[AnonymBruker]

Vi har det vanskelig på alle plan i livet (praktisk, økonomisk og emosjonelt). Alt startet med samlivsbrudd for 1,5 år siden.

Barna sliter med mye frustrasjon, stress og sinne. Faren er ikke enig i at skilsmissen er utløsende, og skylder på puberteten (barna er mellom 9 - 13 år). Kommer derfor aldri til bunns i problemene. Barna sliter sosialt og på skole, i tillegg til at stemningen hjemme til tider er uutholdelig. Jeg er helt utslitt.

Kan noen fortelle meg hvordan det gikk seg til? Blir barna permanent skadet, eller kan de bli lykkelige igjen? 

Anonymkode: aa98b...0db

[AnonymBruker]

En person med normal psyke tåler at foreldrene skiller seg. Ja, det er kjipt og trist og litt vonde følelser og alt det der, men det bør gå helt fint hvis begge foreldrene oppfører seg fornuftig gjennom bruddet. 

Har dere utsatt barna for mye stygt mens dere gikk gjennom bruddet? 

Anonymkode: 91dc1...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi har det vanskelig på alle plan i livet (praktisk, økonomisk og emosjonelt). Alt startet med samlivsbrudd for 1,5 år siden.

Barna sliter med mye frustrasjon, stress og sinne. Faren er ikke enig i at skilsmissen er utløsende, og skylder på puberteten (barna er mellom 9 - 13 år). Kommer derfor aldri til bunns i problemene. Barna sliter sosialt og på skole, i tillegg til at stemningen hjemme til tider er uutholdelig. Jeg er helt utslitt.

Kan noen fortelle meg hvordan det gikk seg til? Blir barna permanent skadet, eller kan de bli lykkelige igjen? 

Anonymkode: aa98b...0db

Jeg tror ikke det har noe med at dere har skilt dere, eller har gjort noe feil...Jeg tror det har med hvordan mennesker regulerer følelser og forholder seg til følelser. Noen bærer på mer, og føler sterkere ting. Noen er faktisk sinte hver dag. UTrolig !

Her er det litt samme greia. Vi er skilt, og barnet sliter. 

Men saken er at barnet har adhd og autistiske trekk og sliter veldig med overganger. Det har han alltid gjort. Og far er ofte skikkelig korka og greier ikke fungere som både pappa og nyforelsket. Feks, om han har besøk av dama og barnet skal hente noe, så er han sur og tverr mot barnet, fordi han ikke greier å regulere seg. 

Vi har jo adhd ( jeg har det da ) Men jeg mistenker far for autisme. Det er sånne ting som kan slå ut og gjøre at folk kan slite med ting, som skole og overganger, og emosjonelle regulering. altså, far i bildet her mener han er helt ram på alt mulig, men han er helt korka når det gjelder følelser. 

Og da sliter jo barna da. Barnet vårt hadde slitt selv om vi hadde vært gift. Far hadde fortsatt i samme tralten, sur og tverr og streng. Og barnet hadde fortsatt hatt adhd og autismetrekk og følt seg såret og avvist.

 

Anonymkode: 27a49...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

En person med normal psyke tåler at foreldrene skiller seg. Ja, det er kjipt og trist og litt vonde følelser og alt det der, men det bør gå helt fint hvis begge foreldrene oppfører seg fornuftig gjennom bruddet. 

Har dere utsatt barna for mye stygt mens dere gikk gjennom bruddet? 

Anonymkode: 91dc1...00e

Vil ikke si det…. Vi har aldri kranglet eller vært ufine mot hverandre, hverken før under eller etter bruddet. Dette på tross av grov og langvarig utroskap fra hans side. Barna vet ikke noe om dette, og vi har aldri blandet de inn i voksen problemene. 

 Jeg ble svært deprimert, men har aldri eksponert ungene for min egen sorg eller dype bekymringer så langt jeg har klart - men de blir jo selvfølgelig påvirket av å ha en ulykkelig mor.  

Anonymkode: aa98b...0db

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å være tilstede for barna når dere sliter på alle områder i livet selv. Det høres ikke så hensiktsmessig ut å henge seg opp i hva som er årsak eller hva som utløste problemene hos barna, men heller se på hva dere KAN gjøre. Først må dere forsøke å få livet på stell så godt det lar seg. 

Anonymkode: 87cd1...bbb

[AnonymBruker]

Jeg tror for barnas del så er det viktig med trygge voksne som viser at dette skal gå bra. Du sier du har vært/er deprimert, får du hjelp for dette? 

Anonymkode: 264fc...7cc

[AnonymBruker]

Jeg var trist fordi foreldrene mine IKKE skilte seg. Dere har gjort alt riktig. 

Anonymkode: df202...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror for barnas del så er det viktig med trygge voksne som viser at dette skal gå bra. Du sier du har vært/er deprimert, får du hjelp for dette? 

Anonymkode: 264fc...7cc

Nei, det er ikke noe tilbud til meg. Er ikke syk nok for DPS siden det er snakk om situasjonsbetinget depresjon. Har ikke økonomi til å gå til privat terapi. Har forsøkt selvhjelp uten særlig effekt. 

Anonymkode: aa98b...0db

[Snok1]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg var trist fordi foreldrene mine IKKE skilte seg. Dere har gjort alt riktig. 

Anonymkode: df202...ade

Enig. Det er større sannsynlighet for at det er perioden FØR skilsmissen som forårsaket problemene for barna.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg ble svært deprimert, men har aldri eksponert ungene for min egen sorg

Du tror du aldri har eksponert ungene for egen sorg.
Tro meg, barna dine leser det bedre en du tror.
Du kan late som du er lykkelig, men ungene merker at noe er galt.
Det er faktisk bedre å være ærlige med dem en at du holder det skult for dem.
 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det er ikke noe tilbud til meg

Jo, det er tilbud for deg.
Snakk med fastlegen din.

Har selv slitt med depresjon, og jeg fikk all hjelpa jeg trengte fra fastlegen.
Samtaler, oppfølging og medisinering (gikk på antidepressiva i et halvt år)

Anonymkode: b7eae...e1e

[Amys]

Hvordan har barna det hos far, sliter han også med psyken og økonomien? Hvis han kan være en stabil havn for de mens du sliter vil jeg tro det kan gå helt fint med barna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg var trist fordi foreldrene mine IKKE skilte seg. Dere har gjort alt riktig. 

Anonymkode: df202...ade

Dette er interessant. Vi holder sammen kun for barna, men jeg føler de merker den elendige stemningen og de er ofte fredsmeglere… 

Anonymkode: 6978d...3ca

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har det vanskelig på alle plan i livet (praktisk, økonomisk og emosjonelt). Alt startet med samlivsbrudd for 1,5 år siden.

Barna sliter med mye frustrasjon, stress og sinne. Faren er ikke enig i at skilsmissen er utløsende, og skylder på puberteten (barna er mellom 9 - 13 år). Kommer derfor aldri til bunns i problemene. Barna sliter sosialt og på skole, i tillegg til at stemningen hjemme til tider er uutholdelig. Jeg er helt utslitt.

Kan noen fortelle meg hvordan det gikk seg til? Blir barna permanent skadet, eller kan de bli lykkelige igjen? 

Anonymkode: aa98b...0db

Er det noe vits å peke på om det er skilsmissen da...  Ingen vei tilbake liksom! 

Må uansett starte med å følge opp barna og få inn tiltak så de trives. Organisert aktivitet mm. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du tror du aldri har eksponert ungene for egen sorg.
Tro meg, barna dine leser det bedre en du tror.
Du kan late som du er lykkelig, men ungene merker at noe er galt.
Det er faktisk bedre å være ærlige med dem en at du holder det skult for dem.
 

Jo, det er tilbud for deg.
Snakk med fastlegen din.

Har selv slitt med depresjon, og jeg fikk all hjelpa jeg trengte fra fastlegen.
Samtaler, oppfølging og medisinering (gikk på antidepressiva i et halvt år)

Anonymkode: b7eae...e1e

Støtter dette. Du kan få jevnlige samtaler med fastlegen som kan hjelpe deg med depresjonen. 
 

Vær ærlig med barna dine. De merker at noe er galt eller om stemningen er trykket og rar. Kanskje dere + eventuelt far kan ta familieterapi med barnas perspektiv? 

Anonymkode: 6140d...fbc

[AnonymBruker]

Fortell barna hvorfor dere ble skilt, så forstår de hvorfor du er trist. Vær ærlig! Tullball å skjule alt mulig for barn.

Anonymkode: 888b2...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er interessant. Vi holder sammen kun for barna, men jeg føler de merker den elendige stemningen og de er ofte fredsmeglere… 

Anonymkode: 6978d...3ca

Barn merker mer enn hva foreldre tror.. Barn får med seg de utrolige ting...

I tillegg lærer man jo barna at lykke ikke er viktig, det å ha det bra, er ikke viktig. 

Anonymkode: d25c0...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En person med normal psyke tåler at foreldrene skiller seg. Ja, det er kjipt og trist og litt vonde følelser og alt det der, men det bør gå helt fint hvis begge foreldrene oppfører seg fornuftig gjennom bruddet. 

Har dere utsatt barna for mye stygt mens dere gikk gjennom bruddet? 

Anonymkode: 91dc1...00e

Tåler det, ja, men mange barn tar det tungt likevel. I mange tilfeller overfører f.eks mamma som er såååå ulykkelig i forholdet fordi det ikke er gnist i ekteskapet lenger, en enda større smerte til barna, som kan reagerer med stor sorg uansett psyke fra før! 

Anonymkode: 1381a...b9c

[AnonymBruker]

Argumentet "vi har aldri kranglet" høres ordentlig usunt ut. Man trenger å få ut steam og frustrasjon. Hvis ikke, ender man som en trykkoker. 

Bruk kommunen eller barnevern. Skaff hjelp. Det er bedre å bygge voksne enn å reparere barn. 

Anonymkode: 0070c...6df

[AnonymBruker]

Dere undervurderer hvor skadelig en skilsmisse er for barn. 
 

Anonymkode: 06a61...b09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har det vanskelig på alle plan i livet (praktisk, økonomisk og emosjonelt). Alt startet med samlivsbrudd for 1,5 år siden.

Barna sliter med mye frustrasjon, stress og sinne. Faren er ikke enig i at skilsmissen er utløsende, og skylder på puberteten (barna er mellom 9 - 13 år). Kommer derfor aldri til bunns i problemene. Barna sliter sosialt og på skole, i tillegg til at stemningen hjemme til tider er uutholdelig. Jeg er helt utslitt.

Kan noen fortelle meg hvordan det gikk seg til? Blir barna permanent skadet, eller kan de bli lykkelige igjen? 

Anonymkode: aa98b...0db

Slutt å gi skilsmissen skylden for absolutt alt du ikke får til. 

Finn løsninger på de praktiske problemer. Nedjuster livsstilen til den ny økonomi. Flytt hvis du bor for dyrt. 

Gå på biblioteket og lån bøger om å være forelder etter samlivsbrudd. Bli en bedre forelder og få styr på tingene på hjemmeplan. Ikke sitt og vent på at det skal gå seg til. Vurder om barna trenger terapi, kanskje skolen har tilbud?

Anonymkode: 56da3...7f1