Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

For en del år siden var jeg ekstravikar innen helse og ga feil medisin til en pasient. Pasienten fikk både egen og en annens medisin. Dette ble raskt oppdaget og fulgt opp, beskjeden jeg fikk var at dette gikk fint og det var ingen medisiner som reagerte med hverandre eller utgjorde noen fare. Noen måneder senere går pasienten som fikk dobbelt opp med medisinen bort, og selv om jeg i fornuften vet at dette ikke hadde noe med meg å gjøre, er det likevel en skyldfølelse og usikkerhet som gnager i meg.. er det noen som kan hjelpe meg å legge dette bak meg, og slå meg til ro med at jeg ikke har «drept» denne pasienten?😭

Anonymkode: 8c73c...2a1

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Når man skal tenke sånn så har jeg som spl også "drept" noen. F. eks så satte jeg skoene til en pasient på sykehjem ved sengen. På natten ramlet hun og brakk lårhalsen. Pasienten døde noen uker senere. JEg vet ikke om hun snublet i skoa, men det kan ha skjedd. Jeg har også gitt nattmed til en urolig pasient som ramlet etterpå. Kan det ha vært medisinen som gjorde at hun ramlet? 
Man gjør feil i blandt og nå pasienten dør en månded etterpå har det på ingen måte noe med feilmedisineringen å gjøre. 
Å gjøre sånne feil er grusomt, flaut og ekkelt. Men man varsler, skriver avvik og så lærer man og går videre. 
 

Anonymkode: b1b2f...44a

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Om pasienten hadde blitt dårlig av dette så ville det ha skjedd mye tidligere, ikke flere måneder etterpå.

Dessuten så ble det sjekket der og da det skjedde at disse to medisinene ikke er farlige å ta sammen, ergo fikk du egentlig bekreftelsen du trenger allerede da. Du må bare tillate deg selv å tro på den. ❤️

(Om du ikke greier å legge det fra deg, snakk med en lege, gjerne der du da jobbet, eller fastlegen din, som kan forklare deg kjemien i dette også.)

 

Anonymkode: a8190...a4c

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Huff. Ikkje godt å ha slike tankar..Det høres ut som du overtenker. eg trur eg ville spurt chat gpt om råd.

Anonymkode: 8aa2e...3ed

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Om du har fått beskjed om at det ikke utgjorde noen fare, så tenker jeg du skal legge bort tanken om at det har noen sammenheng med dødsfall.

At du har skyldfølelse for å ha gjort en feil som dette tenker jeg er normalt og et tegn på din samvittighet, god moral og medfølelse.

Men, det vil ikke gjøre deg noen tjeneste å holde fast på den dårlige samvittigheten lengre. Det vil bare være skadelig for deg selv. Du må leve videre, alle gjør feil. Det var heldigvis ikke en feil som medførte skadet. 

 

Anonymkode: a473c...416

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Dette høres ut som har utviklet seg til uønskede påtrengende (irrasjonelle) tanker. Jeg tror ikke du trenger hjelp til å bli beroliget med at det ikke var din skyld, det hjelper nok bare kortvarig siden du plages med dette enda. 

Så. Og først og fremst: dette var ikke din feil, det har ingen sammenheng med medisineringen. Og når disse tankene dukker opp igjen, bare legg merke til tanken. Si til deg selv "åja, der dukket den tanken opp igjen" og la den så gli forbi. Gjør det hver gang det skjer, så vil tankene miste det kraftige taket. Det er heldigvis ikke sant alt vi tenker, men det blir ofte sterkere av å gå inn og gruble og analysere alle disse tankene som kommer. For det temaet du strever med er egentlig tenkt ferdig, det er ikke noe mer å finne ut av. Så bare anerkjen at der kom den tanken igjen,åja, okey, jeg går videre med dagen. Dette er ikke for at du absolutt ikke skal tenke på det, men for at de plagsomme og irrasjonelle tankene ikke lenger skal få for stor plass, kraft eller betydning. 

Anonymkode: be55d...3ad

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er ingen god følelse, men man får nesten ikke gjort noe med det. Jeg satt fastvakt for en døende pasient i eget hjem. Det var trukket opp en ferdig sprøyte med haldol, som de andre sykepleierne hadde gitt en liten mengde av hver gang.  Dette hadde ikke jeg fått med meg, så jeg ga hele sprøyta da jeg trodde det var trukket opp og kontrollert av sykepleiere på kveldsvakt. Pasienten døde den natta, men flere timer etter å ha fått feil dose. Nå skulle pasienten dø, så det blir jo litt annerledes, men jeg tenker fortsatt på det mange år etter. Og den feilen ble aldri gjort igjen 

Anonymkode: 02f0d...6bb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Huff. Ikkje godt å ha slike tankar..Det høres ut som du overtenker. eg trur eg ville spurt chat gpt om råd.

Anonymkode: 8aa2e...3ed

Er det ikke bedre om hun snakker med et menneske?.. 

Anonymkode: d06f7...b33

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Du overtenker. Det er svært sjeldent at et menneske dør av å få en dose ekstra medisin. Siden du har hengt deg opp i dette mange år etterpå, bør du snakke med noen fysisk om det. Jeg vil anta at det er flere grunner til at dette har satt seg sånn fast. 

Apropos feilmedisinering: Min pasient spiste kveldsmedisinen til hele avdelingen. Jeg ble litt svett når jeg oppdaget hva som hadde skjedd. Ringte legevakta for å konferere. Men de konkluderte bare med at han kom til å sove godt til natta og det gjorde han. Jeg lærte min lekse og satte aldri fra meg medisinbeger uten tilsyn igjen. 

Anonymkode: 7b1e7...5e0

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Du drepte ikke pasienten. Langt verre med folk som er forkjøla på jobb eller bussen, har vært i utlandet i flere uker uten å teste seg osv. Disse tar liv. Det bør egentlig være forbud mot å prate på kollektivtransport da dråper kan bevege seg flere meter.  

Endret av Majer
Skriveleif
AnonymBruker
Skrevet

Situasjonen med medisinen er bare utløsende faktor for angsten din. Roten er mye lenger tilbake. Gå til barndommen, finn ut grunnfrykten din, f.eks "jeg er slem" eller "jeg er uønsket" eller "jeg er ikke god nok" reparer dette, og gi slipp på angsten for alltid. 

Anonymkode: 99ddb...f5d

Skrevet

Når covid hadde roet seg og vi i helsevesenet ikke lenger måtte teste oss, men bare bruke munnbind, er jeg sikker på at jeg smittet en pasient, som døde noen uker senere. Så lenge allmenntilstanden vår var fin, måtte vi komme på jobb. Denne dama ble innlagt og døde der. Jeg vil alltid føle skyld for det, selv om jeg ikke vet om det var noe underliggende som gjorde at hun døde. Etter denne episoden lærte jeg "å tenke selv", ved at når jeg har vært syk i ettertid, har jeg heller lagt på litt ekstra til sjefen og holdt meg hjemme. Gamle mennesker har ikke råd til å bli smittet av noe som helst.

Anonymkode: f284a...ca9

Skrevet

Er ikke uvanlig at eldre mennesker får medisin for treg mage, vitaminer, litt smertelindring, kreftmedisiner, blodfortynnende, osv.

Én dobbelt dose har nok ikke gjort stort utslag fra eller til.

Det skjer gjerne fra tid til annen at pasienter selv tar dobbel dose, fordi de har glemt at de allerede har tatt medisinen sin.

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når covid hadde roet seg og vi i helsevesenet ikke lenger måtte teste oss, men bare bruke munnbind, er jeg sikker på at jeg smittet en pasient, som døde noen uker senere. Så lenge allmenntilstanden vår var fin, måtte vi komme på jobb. Denne dama ble innlagt og døde der. Jeg vil alltid føle skyld for det, selv om jeg ikke vet om det var noe underliggende som gjorde at hun døde. Etter denne episoden lærte jeg "å tenke selv", ved at når jeg har vært syk i ettertid, har jeg heller lagt på litt ekstra til sjefen og holdt meg hjemme. Gamle mennesker har ikke råd til å bli smittet av noe som helst.

Anonymkode: f284a...ca9

Du må ikke føle skyld for det heller da. Det der henger igjen fra pandemien. Synd å gå rundt å føle skyld for noe man ikke vet, kan like gjerne være innleggelsesårsaken. Som helsepersonell blant eldre så er dødsfall en stor del av hverdagen. Det er helt naturlig i livets siste fase. 

Anonymkode: 891d0...183

Skrevet
Majer skrev (På 2.9.2025 den 10.37):

Du drepte ikke pasienten. Langt verre med folk som er forkjøla på jobb eller bussen, har vært i utlandet i flere uker uten å teste seg osv. Disse tar liv. Det bør egentlig være forbud mot å prate på kollektivtransport da dråper kan bevege seg flere meter.  

Hva mener du man skal teste seg for bare fordi man har vært i utlandet? Har du helseangst?

Anonymkode: 85d40...2c7

Skrevet

Evt prat med presten. 

Anonymkode: 9b1f9...c40

Skrevet

a

Anonymkode: db975...dff

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...