AnonymBruker Skrevet 31. august #1 Skrevet 31. august Har du avsluttet forhold hvor du involverte deg å bli kjæreste med kvinne som har barn fra før fordi du ble på utsiden. Hun er 17 år og demonstrer det som blir vemmelig opplevelse? Anonymkode: cc125...3e8
AnonymBruker Skrevet 31. august #2 Skrevet 31. august Det er faktisk helt umulig å forstå hva du forsøker å si. Anonymkode: e1f9d...030 6 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #3 Skrevet 31. august Tenner et lys for alle norsklærere 🕯️ Anonymkode: 0920b...be5 7 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #4 Skrevet 31. august En gang til? På norsk? Anonymkode: 752c5...5a9 2
AnonymBruker Skrevet 31. august #5 Skrevet 31. august AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er faktisk helt umulig å forstå hva du forsøker å si. Anonymkode: e1f9d...030 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tenner et lys for alle norsklærere 🕯️ Anonymkode: 0920b...be5 AnonymBruker skrev (1 time siden): En gang til? På norsk? Anonymkode: 752c5...5a9 Det går fint an å forstå hva ts vil si, hvis man legger godviljen til: Har du noen gang avsluttet et forhold med en kjæreste som har barn fra før, fordi barnet gjorde det vanskelig for dere å få til et godt parforhold? Jeg står midt i den situasjonen nå. Barnet hennes på 17 år demonstrerer mot parforholdet vårt, og jeg føler meg tilsidesatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Anonymkode: b2ca3...006 1
monican94 Skrevet 31. august #6 Skrevet 31. august om du blir sjalu på 17 åringen er det best du avslutter. Barnet hennes skal og vil alltid komme først.
AnonymBruker Skrevet 31. august #7 Skrevet 31. august Dette handler jo ikke om å «være sjalu på barnet til kjæresten». Her er det snakk om en 17 åring som demonstrerer mot at mor har funnet seg ny kjæreste. Her er det jo ikke snakk om å sette noen opp mot hverandre, men et såpass stort barn(snart voksen) må respektere at foreldrene går videre med livet og finner seg nye partnere. Her må jo mor sette grenser tenker jeg, og såklart ta hensyn til ungdommen, men heller ikke la ungdommen styre foreldrene. Livet skjer, ubehagelige ting skjer, og barna kan ikke skånes for alt som kan oppleves som kjipt. Såklart, man skal ikke invadere privatlivet deres, og mor bør i alle tilfeller prioritere alenetid med ungdommen. Men her bør også mor sette grenser for seg selv. Hvor lenge har dere vært sammen? Er ungdommen noe hos far? Anonymkode: 6719a...835
AnonymBruker Skrevet 31. august #8 Skrevet 31. august Det ligger i kortene at jeg må avslutte forholdet. 3 år. TS Anonymkode: cc125...3e8
Jeppjeppjeppjepp Skrevet 31. august #9 Skrevet 31. august AnonymBruker skrev (3 timer siden): Det er faktisk helt umulig å forstå hva du forsøker å si. Anonymkode: e1f9d...030 😂😂 enig. Leste det tre ganger og skjønner ingenting 1
Ingefær85 Skrevet 31. august #10 Skrevet 31. august Hvordan samarbeider foreldrene? Ble dere sammen rett etter bruddet med foreldrene? Har datteren alltid vært slik eller har det toppet seg i det siste (kan være noe som plager henne ellers)? Hvordan opptrer du ovenfor barnet? Har du forsøkt å prate med barnet på egen hånd, for å forstå hva som plager henne?
AnonymBruker Skrevet 31. august #11 Skrevet 31. august Ingefær85 skrev (22 minutter siden): Hvordan samarbeider foreldrene? Ble dere sammen rett etter bruddet med foreldrene? Har datteren alltid vært slik eller har det toppet seg i det siste (kan være noe som plager henne ellers)? Hvordan opptrer du ovenfor barnet? Har du forsøkt å prate med barnet på egen hånd, for å forstå hva som plager henne? Jeg ble aldri kjent med datteren, da anser jeg forholdet som over. Nå spiller dem bak ryggen min. Jeg ønsker egen familie. Datteren gjemte seg i rommet. TS Anonymkode: cc125...3e8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå