AnonymBruker Skrevet 31. august #1 Skrevet 31. august Jeg trenger hjelp fra dere og håper noen kan svare hva jeg bør gjøre. For snart ett år siden så mistet jeg hunden min og det på bursdagen min. Datoen nærmer seg og jeg har ikke lyst å ha besøk og ikke har jeg lyst å bake kake, jeg vil ikke noe som helst. Jeg savner hunden min fortsatt og det at dagen nærmer seg plager meg mye, jeg føler han er her, jeg drømmer om han og jeg føler meg trist. Det har gått greit med tiden, men nå kommer tristheten tilbake. Vil det være dumt å si til folk at jeg vil helst være alene på dagen min? At jeg ikke vil feire? De vil sikkert synes at det er teit men jeg bryr meg ikke. Hva hadde du gjort? Anonymkode: 67630...3c8 7
AnonymBruker Skrevet 31. august #2 Skrevet 31. august Jeg mistet hunden min i januar, og på bursdagen hennes (i april) visste jeg at jeg kom til å få fullstendig sammenbrudd og bare gråte, så da ville jeg være i fred. Hva andre synes om slike valg driter jeg langt i, jeg må få lov til å sørge på min måte. Anonymkode: fff1e...1ee 3
AnonymBruker Skrevet 31. august #3 Skrevet 31. august Det er din dag, og du kan gjøre akkurat det du vil. Andre kan ta hensyn til deg og hva du trenger ❤️ Anonymkode: aebe6...a16 1 3
AnonymBruker Skrevet 31. august #4 Skrevet 31. august AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg trenger hjelp fra dere og håper noen kan svare hva jeg bør gjøre. For snart ett år siden så mistet jeg hunden min og det på bursdagen min. Datoen nærmer seg og jeg har ikke lyst å ha besøk og ikke har jeg lyst å bake kake, jeg vil ikke noe som helst. Jeg savner hunden min fortsatt og det at dagen nærmer seg plager meg mye, jeg føler han er her, jeg drømmer om han og jeg føler meg trist. Det har gått greit med tiden, men nå kommer tristheten tilbake. Vil det være dumt å si til folk at jeg vil helst være alene på dagen min? At jeg ikke vil feire? De vil sikkert synes at det er teit men jeg bryr meg ikke. Hva hadde du gjort? Anonymkode: 67630...3c8 Jeg hadde sagt at jeg føler ikke for feiring eller selskap i år, enten skjønner folk det eller ikke, det er opp til dem. Føler med deg, bruk dagen slik du trenger det. ❤️ Anonymkode: 55be4...8dd 2
AnonymBruker Skrevet 31. august #5 Skrevet 31. august Det første året av en sorg er det verste. Tror du årsdagen kan være en dag der du både kan sørge og samtidig tenke fremover? Kan du ha en privat minnestund og senere se litt på oppdrettere og valpekull, hvis du ønsker hund igjen? Én dør som lukkes, og en annen som åpner seg? Anonymkode: cd54f...ef7 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #6 Skrevet 31. august Hvis du ikke vil feire, så sier du det. Det er din dag og du bestemmer❤️ De som virkelig er glad i deg og respekterer deg bør godta dette! Jeg mistet min firbente bestevenn for snart 2 år siden, og det er fremdeles utrolig vondt😢 Spesielt når det nærmer seg den dagen.. Ta vare på deg selv, og tillat deg å sørge❤️ Anonymkode: 74286...235 3
AnonymBruker Skrevet 31. august #7 Skrevet 31. august Jeg er sikker på at de vil forstå det. Søsteren min gjorde det samme. Jeg har veldig lyst til å hjelpe henne, og om det er ved å la hanne være alene så gjør jeg det. Bare ver ærlig. Anonymkode: 889a4...dc8 1
Otilia Skrevet torsdag kl 14:47 #8 Skrevet torsdag kl 14:47 Ett års dagen nærmer seg her også og jeg savner hunden min hver eneste dag. 2
AnonymBruker Skrevet fredag kl 06:48 #9 Skrevet fredag kl 06:48 Otilia skrev (15 timer siden): Ett års dagen nærmer seg her også og jeg savner hunden min hver eneste dag. Føler med deg, virkelig.♥️ Jeg er veldig trist i disse dagene og tenker mye på han og føler han hele tiden. Livet er så trist og tomt uten hunden min.🥹 Anonymkode: 67630...3c8 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå