AnonymBruker Skrevet 31. august 2025 #1 Skrevet 31. august 2025 Vår datter i 20- årene er alvorlig syk nå. Vet ikke akkurat hvor lang tid hun har igjen. Jeg føler jeg trenger noen å snakke med. Venninner har ikke opplevd dette, mannen og jeg reagerer litt ulikt. Jeg forberede meg på en så rar måte. Blir praktisk, og det føles så kaldt. Rydder, vasker og forbereder rommene til søsken som da vil komme hjem i forhold til begravelse. (Studenter) Lurer på å ta kontakt med en prest. Har så behov for å vise bilder av henne gjennom oppveksten. Kjenner til en prest her i bygda, jeg ønsker at henne skal holde begravelsen. Kan jeg få en time hos presten? Er dette rart? Sliten mamma Anonymkode: ba042...a6c 26
AnonymBruker Skrevet 31. august 2025 #2 Skrevet 31. august 2025 Nei, ikke rart. Jeg er som deg. Holder meg flytende ved å være praktisk. Kontakt prest/kirke, de er veldig god støtte i en slik situasjon. (selv om man ikke er religiøs) Anonymkode: e05fc...5ed 4 9
AnonymBruker Skrevet 31. august 2025 #3 Skrevet 31. august 2025 Støtter å ta kontakt med presten du nevner. Føler med dere ❤️ Anonymkode: 8db9e...456 4
AnonymBruker Skrevet 31. august 2025 #4 Skrevet 31. august 2025 Ta kontakt med presten, trenger ikke å være kristen heller, de stiller opp på det meste de uavhengig av om du er ateist eller kristen. Det er en forjævlig situasjon du er i, ingen foreldre burde oppleve dette. Anonymkode: 110c1...be2 5 1 1
AnonymBruker Skrevet 31. august 2025 #5 Skrevet 31. august 2025 Veldig lurt å ta kontakt med prest, hen kan være en god samtale/sparringspartner for deg! Sender gode tanker din vei 💫 Anonymkode: 7ab37...083 4
AnonymBruker Skrevet 31. august 2025 #6 Skrevet 31. august 2025 Huff...føler med deg ❤️ Det er nok ganske vanlig å lene seg på praktiske ting når belastningen blir for stor. Jeg var akkurat som deg da min bror og mor døde. Hadde alle sangene klar før møte med begravelsesagenten og ryddet i klesskap osv. hjemme. Hjernen måtte ha noe konkret å forholde seg til, døden er ellers så uangripelig (eller hvilket ord man nå skal bruke på det). Bruk presten som sjelesørger, det er også ok å snakke med fastlegen hvis du har et godt forhold til vedkommende. Kanskje kan fastlegen henvise deg til "rask psykisk helsehjelp" allerede nå, slik at du får nødvendig støtte i tiden før og etter. Klem 💚 Anonymkode: 7e9d4...4a7 1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå