Partner med kompleks PTSD

[AnonymBruker]

Hei, partneren min har denne diagnosen og jeg lurer på om andre har erfaring med å være i et forhold med en partner som har dette? 

Anonymkode: 4faf7...13e

[AnonymBruker]

Hvordan arter det seg hos ham/henne? 

Jeg er sånn passe relasjonsskadd, men i hverdagen er det først og fremst høye lyder og brå bevegelser jeg har et problem med. 

Sitter alltid ytterst på en stol, og plasserer meg ubevisst i nærheten av rømningsveier.

Tror det er fint at du viser hensyn, men viktig at du ikke ender opp med å leve under en hel masse regler eller kontroll.

Anonymkode: 3a2fc...ace

[AnonymBruker]

det er oftest de som står dem nærest som får gjennomgå. 

Så... stålsett deg. Det blir krevende å alltid elske ham/henne

Anonymkode: 23477...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

det er oftest de som står dem nærest som får gjennomgå. 

Så... stålsett deg. Det blir krevende å alltid elske ham/henne

Anonymkode: 23477...b05

Hva legger du i denne?

Anonymkode: 4faf7...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvordan arter det seg hos ham/henne? 

Jeg er sånn passe relasjonsskadd, men i hverdagen er det først og fremst høye lyder og brå bevegelser jeg har et problem med. 

Sitter alltid ytterst på en stol, og plasserer meg ubevisst i nærheten av rømningsveier.

Tror det er fint at du viser hensyn, men viktig at du ikke ender opp med å leve under en hel masse regler eller kontroll.

Anonymkode: 3a2fc...ace

Ja, hun er lik deg på den måten. Jeg merker ikke stort til det når vi er sammen. Hun går på forskjellige piller for angstdempende, og gått i terapi. ikke merket noe til regler eller kontroll.

Anonymkode: 4faf7...13e

[Vera]

Jeg har det. Jeg lar meg ikke styre av diagnosen - og de fleste som kjenner meg vet ikke engang at jeg har det.

Partneren min (gjennom 15 år) merker det i dårlige perioder (når det er store endringer i livet, eller i samfunnet) ved at jeg prøver å ta mer kontroll over ting, blir veldig opptatt av rutiner, får noen panikkanfall (som jeg som regel ikke forteller om - dersom det ikke er sånn type anfall hvor jeg er helt sikker på at jeg dauer..da puster vi oss gjennom).  
Jeg bruker ingen medisiner for diagnosen - men må ha hjelp til å sove (av type allergimedisin) - fordi terapien jeg gikk i/går i fungerte veldig bra - og fokuset mitt var at livet skulle være mest mulig normalt uten for mange tilpasninger til min diagnose. Jeg er ikke diagnosen min..
 

[AnonymBruker]

Vera skrev (1 time siden):

Jeg har det. Jeg lar meg ikke styre av diagnosen - og de fleste som kjenner meg vet ikke engang at jeg har det.

Partneren min (gjennom 15 år) merker det i dårlige perioder (når det er store endringer i livet, eller i samfunnet) ved at jeg prøver å ta mer kontroll over ting, blir veldig opptatt av rutiner, får noen panikkanfall (som jeg som regel ikke forteller om - dersom det ikke er sånn type anfall hvor jeg er helt sikker på at jeg dauer..da puster vi oss gjennom).  
Jeg bruker ingen medisiner for diagnosen - men må ha hjelp til å sove (av type allergimedisin) - fordi terapien jeg gikk i/går i fungerte veldig bra - og fokuset mitt var at livet skulle være mest mulig normalt uten for mange tilpasninger til min diagnose. Jeg er ikke diagnosen min..
 

Takk for svar, prøver mest mulig å lære om diagnosen hennes!

Anonymkode: 4faf7...13e

[AnonymBruker]

Kjæresten min har det. Han sliter med sitt, men det påvirker ikke vår relasjon i stor grad. Han er den snilleste og flotteste mannen jeg vet om. Han har gått i terapi i mange år og får mye hjelp. Han prøver bevisst å ikke tynge meg for mye, det har han profesjonelle til. Vi kommuniserer godt og som par har vi det bra, men han har mye å bære. 

Anonymkode: 5831a...5b7

[AnonymBruker]

Pass på deg selv og ikke «føy deg» etter for mye. Viktig å ta vare på seg selv.

har et skrekk-eksempel på det i familien, hvor vedkommende har blitt totalt utslettet og kona har «all kontroll». Alt skjer på hennes premisser, og alle går på nåleputer rundt henne og ingen tørr si noe. Alt tolkes som feil.

i starten var alt fint, men det dukket opp mer og mer etter hvert som tiden gikk. 

Anonymkode: 3c611...cb4

[AnonymBruker]

Jeg har c-PTSD. Ingen i min nærhet er klar over det. Ikke en gang familien. 
Jeg er selv bevisst på ulike reaksjonsmønster og har jobbet MYE med å få kontroll. 

Anonymkode: 50b6b...f4c

[AnonymBruker]

Jeg har dette, eller langvarige alvorlige traumer i barndommen.

Det utarter seg ikke med mindre det skjer noe spesielt.
Jeg kan f.eks mislike store folkemengder, høye brå lyder. Synes det er vanskelig å gi folk konstruktiv kritikk og kan være noe unngående ved store konflikter.
Men egentlig ikke veldig mye mer enn gjennomsnittspersonen.

Fikk også tentativt diagnose bipolar, tar tabletter for det og er ganske mye mer stabil.

Har gått myyyye i terapi og tar ansvar for hvordan mine problemer kan påvirke og utarte seg. Tar ansvar for mine relasjoner når jeg er i møte med andre, og har lært at det er veldig lurt å være åpen for tilbakemeldinger.

Jeg har levd i et vakuum tidligere, hvor alle er enten idioter eller farlige.
Jeg kan slite med å stole på menn i starten av et forhold, men kan også hengi meg til partneren min og jeg oppleves nok som helt vanlig, trygg og oppegående.

Har sørget for at jeg ALDRI skal være noens byrde eller pasient. Man støtter hverandre i et forhold, og jeg skal ikke generelt ha mer støtte fordi jeg sliter. Man backer hverandre opp i vanskelige situasjoner, enten man har levd et enkelt liv, eller har kptsd.

Håper det hjalp 🤪

Anonymkode: 832bf...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har dette, eller langvarige alvorlige traumer i barndommen.

Det utarter seg ikke med mindre det skjer noe spesielt.
Jeg kan f.eks mislike store folkemengder, høye brå lyder. Synes det er vanskelig å gi folk konstruktiv kritikk og kan være noe unngående ved store konflikter.
Men egentlig ikke veldig mye mer enn gjennomsnittspersonen.

Fikk også tentativt diagnose bipolar, tar tabletter for det og er ganske mye mer stabil.

Har gått myyyye i terapi og tar ansvar for hvordan mine problemer kan påvirke og utarte seg. Tar ansvar for mine relasjoner når jeg er i møte med andre, og har lært at det er veldig lurt å være åpen for tilbakemeldinger.

Jeg har levd i et vakuum tidligere, hvor alle er enten idioter eller farlige.
Jeg kan slite med å stole på menn i starten av et forhold, men kan også hengi meg til partneren min og jeg oppleves nok som helt vanlig, trygg og oppegående.

Har sørget for at jeg ALDRI skal være noens byrde eller pasient. Man støtter hverandre i et forhold, og jeg skal ikke generelt ha mer støtte fordi jeg sliter. Man backer hverandre opp i vanskelige situasjoner, enten man har levd et enkelt liv, eller har kptsd.

Håper det hjalp 🤪

Anonymkode: 832bf...036

skulle jo stå etter**, ikke eller. 

Anonymkode: 832bf...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Pass på deg selv og ikke «føy deg» etter for mye. Viktig å ta vare på seg selv.

har et skrekk-eksempel på det i familien, hvor vedkommende har blitt totalt utslettet og kona har «all kontroll». Alt skjer på hennes premisser, og alle går på nåleputer rundt henne og ingen tørr si noe. Alt tolkes som feil.

i starten var alt fint, men det dukket opp mer og mer etter hvert som tiden gikk. 

Anonymkode: 3c611...cb4

Hvem er denne kona da? Hvordan vet du dette? 

Anonymkode: 4cccd...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, partneren min har denne diagnosen og jeg lurer på om andre har erfaring med å være i et forhold med en partner som har dette? 

Anonymkode: 4faf7...13e

Jeg har det selv, min partner ble overrasket når jeg etter noen år fortalte diagnosene mine for jeg er ganske så A4 i hverdagen 

Anonymkode: 6f20c...0dd

[AnonymBruker]

Min ex hadde det...men når man ikke  vil ta imot hjelp( terapi) og sjelden ta medisiner og i tillegg støte vekk de som er nær deg... så ble det brudd da. 

Anonymkode: 9ce44...f24

[AnonymBruker]

Så fint at du vil lære mer om dette! Håper du kan være en god støtte for partneren din. Har ingen personlig erfaring annet enn ei god venninne som har diagnosen. Hun kan i hverdagen slite med konsentrasjonen, søvn og krever mye egentid for å fungere normalt. Visse situasjoner kan være 'triggende', med mye følelser utløst på bakgrunn av ting vi andre ikke skjønner så mye av. Men da snakker vi gjerne om det og viser støtte.

 

Anonymkode: b2088...2e8

[AnonymBruker]

Ptsd er ekstremt komplekst.

Det er også helt individuelt. Har du ptsd pga. en voldtekt eller har du ptsd pga. en bilulykke. De to tingene kan ikke sammenlignes, derfor kan ikke oppførselen/utfordringene til de med ptsd heller sammenlignes. 

 

Les deg opp😊 flott at du vil lære.

Jeg har cptsd. Hatt det siden jeg var 7 år, er 40 nå. Min eksmann ble ødelagt av min oppførsel/sykdom.  Min nåværende mann har et mye vanskeligere liv pga mine utfordringer/reaksjoner. 

Mitt liv har vært vanskelig og vondt. 

Helt forskjellig for alle. Så snakk med din kjæreste og spørr henne. Hva vil hun du skal gjøre/ikke gjøre.  Hvorfor reagerer hun som hun gjør i forskjellige situasjoner   osv.

 

 

 

 

Anonymkode: 36211...46e

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med å være en partner med KPTSD, om det er nyttig. Bare å spør hvis det kan være til hjelp. Kjæresten min er ikke en type som ofte deltar på forum og sånn.

Han har også traumer, og er ganske skadet, men kommer mer til uttrykk som alkoholisme da. Min erfaring er at det er veldig vanskelig å være i et forhold med en som er unnvikende, men det kan jo også være fordi jeg har mine problemer. Men jeg er en som lærer og forsøker å ta til meg kunnskap fra folk som kan noe om det. Er vel kanskje egentlig typisk for meg som er traumatisert å velge en partner som er unnvikende. 😅

Anonymkode: 573ce...413