Havne utenfor arbeidslivet … ? Helsa sliter

[Måne1234]

Vet ikke hvor jeg skal begynne … er så lei meg … frustrert … kjenner på urettferdighet.. er bare 39 år… men siste årene har helsen blitt verre og verre . Migrene har blitt kronisk. Ligger mye til sengs. Helger og hver dag etter jobb. Har ikke noe livskvalitet igjen. Deppa og lei.  Orker ikke noe annet enn jobb. Ofte må jeg kaste inn håndkle på jobb også pga total utmattelse og migrene . Har også lavt stoffskifte som gjør at kroppen altid er på minus . Klarer ikke stabilisere verdiene med levaxin. Så mye symptomer på denne sykdommen også. Har mann og barn som per i dag har en kone og mamma som ikke orker noen ting . Tar mye tabletter for å komme meg gjennom dagene . Nå når jeg skriver dette ned ser jeg hvor dårlig jeg egentlig er. Presser meg på jobb for alt i verden for jeg orker ikke tanken på sykemelding . Og tankene flyr ofte over i å tenke om jeg bør bli uføretrygdet . Men hva liv er det da? Har ikke uføre forsikring pga jeg har altid fått avslag pga diagnosene mine . En kan ikke leve på 66% lønn vell…  og jeg vil ikke havne utenfor arbeidslivet før jeg er 40…. Hva liv er det 😭 nå er jeg bare deppa … ser ikke løsninger … kan ikke omskolere meg … klarer verken lese eller sitte foran en pc , migrene slår ut på d med engang . Tåler ekstremt dårlig stress og har så mange triggere . Og ja jeg mottar all behandling d er mulig å få for migrenen men ingenting tar d. Så eneste løsningen jeg ser er å melde meg ut av arbeidslivet for å bruke d jeg har av energi på hjem og barna . Men kjenner på hvilket liv blir d da… så meningsløst . 

[AnonymBruker]

Finnes etterhvert en god del forskning som viser at ketogent kosthold kan redusere eller fjerne migrene, og at det også kan stabilisere stoffskifte. Det krever at du er konsekvent, men om du kan bli mye bedre og kanskje fungere bra på det så er det jo verdt det.

Verdt å forsøke. Vil du gjøre det i samråd med leger kan du f.eks. ta kontakt med Hexebergklinikken (kjenner flere som har erfaring hatt veldig god erfaring med dem). 

Lykke til! ❤️

Anonymkode: 589f5...51e

[AnonymBruker]

«Og tankene flyr ofte over i å tenke om jeg bør bli uføretrygdet . Men hva liv er det da?»

La meg snu på det: hva slags liv er det du har nå - med så mye smerter og sykdom at du ikke fungerer som menneske?

Jeg har også vært der du er, jeg kjempet mot sykemelding med nebb og klør. Og når jeg først ble sykemeldt brukte jeg hele sykemeldingsåret på å kjempe meg opp i prosent. Jeg jobbet 40%, 50%, 60%, ned på 50 igjen, opp til 80, også ned igjen. Erfaringen min var at livskvaliteten min sank proporsjonalt med at andelen jobb økte. 

Da året med sykemelding var omme innså jeg at dette ikke var liv laga, og gikk over på AAP, fremdeles med ekstremt mye motstand og selvforakt. 

Nå har det gått snart to år, og på de årene har jeg lært så mye om meg selv! Det har vært en gave å få bli kjent med meg selv som jeg egentlig er, og ikke bare den versjonen av meg som er i kronisk alarmberedskap fylt av angst, utmattelse og sykdom som blusser opp hele tiden. Ungene har fått en mer tålmodig og tilstedeværende mamma, og jeg kjenner på så mye glede i hverdagen. Jeg har også endelig klart å få utbytte av behandling, noe som var umulig da jeg stod i jobb og hele nervesystemet mitt var kronisk overveldet. Nå har jeg begynt å søke på deltidsstillinger, og tenker det er veldig oppnåelig for meg å jobbe en halvstilling og samtidig ha det bra. 

Så må jeg spørre: er det egentlig meningsløst å bruke den energien du har på deg selv, hjemmet og barna? Er det ikke egentlig det som betyr mest her i livet? 

Jeg forstår godt at dette er en vanskelig situasjon, men bare vit at livet er ikke over om du må ta et steg tilbake og ta vare på deg selv - om det så er for en periode eller om det blir varig. Når du kommer deg mer til hektene får du også mer overskudd til å fylle dagene med aktiviteter som gir deg mening og gjør deg godt ❤️

Anonymkode: 537da...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Finnes etterhvert en god del forskning som viser at ketogent kosthold kan redusere eller fjerne migrene

Hvor var de referansene sa du?

Ts, du kan jo begynne med sykmelding? Du blir ikke umiddelbart uføretrygded 100%. Nav vil vite om du har restarbeidsevne som de kaller det, og hvor mye det er snakk om.
 

Anonymkode: 80c3e...c96

[Måne1234]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

«Og tankene flyr ofte over i å tenke om jeg bør bli uføretrygdet . Men hva liv er det da?»

La meg snu på det: hva slags liv er det du har nå - med så mye smerter og sykdom at du ikke fungerer som menneske?

Jeg har også vært der du er, jeg kjempet mot sykemelding med nebb og klør. Og når jeg først ble sykemeldt brukte jeg hele sykemeldingsåret på å kjempe meg opp i prosent. Jeg jobbet 40%, 50%, 60%, ned på 50 igjen, opp til 80, også ned igjen. Erfaringen min var at livskvaliteten min sank proporsjonalt med at andelen jobb økte. 

Da året med sykemelding var omme innså jeg at dette ikke var liv laga, og gikk over på AAP, fremdeles med ekstremt mye motstand og selvforakt. 

Nå har det gått snart to år, og på de årene har jeg lært så mye om meg selv! Det har vært en gave å få bli kjent med meg selv som jeg egentlig er, og ikke bare den versjonen av meg som er i kronisk alarmberedskap fylt av angst, utmattelse og sykdom som blusser opp hele tiden. Ungene har fått en mer tålmodig og tilstedeværende mamma, og jeg kjenner på så mye glede i hverdagen. Jeg har også endelig klart å få utbytte av behandling, noe som var umulig da jeg stod i jobb og hele nervesystemet mitt var kronisk overveldet. Nå har jeg begynt å søke på deltidsstillinger, og tenker det er veldig oppnåelig for meg å jobbe en halvstilling og samtidig ha det bra. 

Så må jeg spørre: er det egentlig meningsløst å bruke den energien du har på deg selv, hjemmet og barna? Er det ikke egentlig det som betyr mest her i livet? 

Jeg forstår godt at dette er en vanskelig situasjon, men bare vit at livet er ikke over om du må ta et steg tilbake og ta vare på deg selv - om det så er for en periode eller om det blir varig. Når du kommer deg mer til hektene får du også mer overskudd til å fylle dagene med aktiviteter som gir deg mening og gjør deg godt ❤️

Anonymkode: 537da...b94

Tusen takk for utfyllende svar. ❤️ godt å se at noen på kvinneguiden enda er seriøse og greie . Jeg får ta meg en tur til legen igjen og det er sant d du sier. Hvilket liv har jeg nå…: ingen livsglede . Bare smerter og frykt for å gå inn i en depresjon. Ser ikke lyst på noen ting lenger . Men klart økonomien skremmer meg om det skulle bli aap og uføre etter hvert. Det skremmer meg skikkelig med tre ungdommer i hus. 😣

[AnonymBruker]

Måne1234 skrev (1 time siden):

Tusen takk for utfyllende svar. ❤️ godt å se at noen på kvinneguiden enda er seriøse og greie . Jeg får ta meg en tur til legen igjen og det er sant d du sier. Hvilket liv har jeg nå…: ingen livsglede . Bare smerter og frykt for å gå inn i en depresjon. Ser ikke lyst på noen ting lenger . Men klart økonomien skremmer meg om det skulle bli aap og uføre etter hvert. Det skremmer meg skikkelig med tre ungdommer i hus. 😣

Jeg forstår godt at du er bekymret for økonomien ❤️ prøv likevel å ikke ta sorgene på forskudd - i første omgang har du ett helt år med sykemelding og full lønn. Jeg vil virkelig anbefale deg å være 100% sykemeldt fra dag én dersom det å jobbe/jobben i seg selv er med på å opprettholde et stressnivå som ikke er forenelig med god helse. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.

Klart: for noen er det god helse i det å være på jobb kanskje en gang i uka også, så det vil nok være individuelt. Håper du har en fastlege som spiller på lag og hjelper deg med å se det store bildet. 

Anbefaler også å lese deg opp på nervesystemet når/hvis du har kapasitet til det, og hvordan et nervesystem i kronisk alarmberedskap både skaper og forverrer sykdom og ubalanser i kroppen. Jeg deltok på noe som heter arbeidsrettet rehabilitering da jeg gikk over på AAP, og det var gull verdt. Særlig timene med psykomotorisk fysioterapi - det var helende å delta på selve timene, og jeg lærte så mye om hvordan vi mennesker henger sammen. 

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 537da...b94