AnonymBruker Skrevet 31. august #1 Skrevet 31. august Vi har datet i en mnd nå. Vi sees stort sett en til to ganger i uka. Bor bare minutter fra hverandre. Når det har blitt ett møte i uka har det vært pga praktiske ting som reise med jobb. Men er to ganger i uka lite? Anonymkode: 1e6be...969
AnonymBruker Skrevet 31. august #2 Skrevet 31. august Da jeg traff han jeg nå er gift med var dette (og alt annet) helt naturlig. Og svaret er egentlig - så ofte vi klarte å få det til, for var helt oppslukt i hverandre, men forstod jo når andre ting måtte prioriteres. Bodde da ca 45 minutter fra hverandre. Men var sammen hver helg, og møttes ofte 2-3 ganger i ukedagene også - ofte utendørs. Begge bodde med andre (kollektiv), så det begrenset litt, og gjorde at vi forsøkte å begrense overnattinger til helg. Etter et år bodde vi i praksis sammen, og fant oss noe eget. Anonymkode: 6d080...49f
AnonymBruker Skrevet 31. august #3 Skrevet 31. august Jeg synes det er lite, spesielt mtp.at man bor nær hverandre Anonymkode: d0e99...3c2 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #4 Skrevet 31. august Ts her. Vi er to voksne som har vært alene i flere år og begge har fylt livet med så mye annen mening enn en partner. Jeg har tidligere følt meg fanget i forhold fordi jeg har fått for lite alenetid og er redd for å havne der igjen, men ser at det kan virke noe rart for andre, og kanskje også for han jeg dater nå. Tenker jeg får ta det opp med han, for jeg er ikke uinteressert. Anonymkode: 1e6be...969 3
AnonymBruker Skrevet 31. august #5 Skrevet 31. august AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ts her. Vi er to voksne som har vært alene i flere år og begge har fylt livet med så mye annen mening enn en partner. Jeg har tidligere følt meg fanget i forhold fordi jeg har fått for lite alenetid og er redd for å havne der igjen, men ser at det kan virke noe rart for andre, og kanskje også for han jeg dater nå. Tenker jeg får ta det opp med han, for jeg er ikke uinteressert. Anonymkode: 1e6be...969 Da er ikke mitt svar like relevant. Vi var unge og stormende forelsket, og relativt frie studenter. Tenk på hva som er riktig og godt for deg. Og snakk åpent med han om hvordan han føler det. Hva alle vi her inne mener er egentlig irrelevant Anonymkode: 6d080...49f 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #6 Skrevet 31. august Om jeg skulle datet nå, så hadde 2 ganger i uken blitt umulig. 1 gang i uken hadde også blitt litt stress. Noen av oss lever rett og slett liv hvor det er lite tid til dating, eller tiden til dating nedprioriteres for andre ting. Anonymkode: c3482...3dc 1 2
AnonymBruker Skrevet 31. august #7 Skrevet 31. august Er sammen med en jeg har datet siden i mars nå. Vi får som regel ikke til å møtes mer enn 2 ganger i uka 😅 Bor like ved hverandre, men begge har travle liv. Er vel kanskje en av grunnene til at man flytter sammen etter hvert 😂 Anonymkode: ece95...3f8 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #8 Skrevet 31. august AnonymBruker skrev (7 timer siden): Vi har datet i en mnd nå. Vi sees stort sett en til to ganger i uka. Bor bare minutter fra hverandre. Når det har blitt ett møte i uka har det vært pga praktiske ting som reise med jobb. Men er to ganger i uka lite? Anonymkode: 1e6be...969 Så ofte vi har mulighet, både da vi begynte å date og nå 2,5 år etterpå. Prioriterer hverandre høyest. Det var naturlig fra starten av. Så er denne mannen min bestevenn og sjelevenn også da❤️ Du vet når du vet... Jeg var sammen med en hyggelig mann før jeg møtte min nåværende, og jeg så han kanskje 1 eller 2 ganger i uka, det var jeg som hadde mest bremsen på. Ikke fordi jeg ikke ville de han, men hadde ikke det behovet jeg har nå med min nåværende. Så var ikke han forrige rett for meg heller da... Den kjærligheten jeg har til nåværende er noe jeg aldri har opplevd før,og jeg er 40..... Anonymkode: 1df50...f76 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #9 Skrevet 31. august AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Så ofte vi har mulighet, både da vi begynte å date og nå 2,5 år etterpå. Prioriterer hverandre høyest. Det var naturlig fra starten av. Så er denne mannen min bestevenn og sjelevenn også da❤️ Du vet når du vet... Jeg var sammen med en hyggelig mann før jeg møtte min nåværende, og jeg så han kanskje 1 eller 2 ganger i uka, det var jeg som hadde mest bremsen på. Ikke fordi jeg ikke ville de han, men hadde ikke det behovet jeg har nå med min nåværende. Så var ikke han forrige rett for meg heller da... Den kjærligheten jeg har til nåværende er noe jeg aldri har opplevd før,og jeg er 40..... Anonymkode: 1df50...f76 Ville altså "ikke likte han". Anonymkode: 1df50...f76
AnonymBruker Skrevet 31. august #10 Skrevet 31. august Nesten hver dag. Det er ikke alltid vi er så lenge sammen av gangen, men vi bor nærme nok til at det er veldig koselig å ha en kveldstur, en kaffe eller bare si hei og kline litt 😄 det er herlig å være forelsket! Før vi kysset og gikk all inn så traff vi hverandre bare 1-2 ganger i uka. Anonymkode: db2d6...e24 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #11 Skrevet 31. august I starten møttes vi to ganger i måneden. Vi bor 2,5 time unna hverandre, og han hsr et barn. Derfor møttes vi annenhver helg de første månedene. Etter 3.date begynte vi å overnatte hos hverandre hele helger. Vi er sammen så ofte vi kan. Oftere nå, siden jeg har møtt ungen. Hadde vi bodd i samme by, så hadde vi nok møttes oftere. Men synes egentlig ikke 2 ganger i uka er lite etter bare en måned. Anonymkode: cc845...626 1
AnonymBruker Skrevet 31. august #12 Skrevet 31. august Er ikke dette litt aldersbetinget? Jeg hadde en annen type forelskelse når jeg var 20 enn nå som 49. (Tror jeg da) Siste jeg datet var alt for lite. 1 og noen ganger 2 ganger i uka. Jeg var ikke fornøyd og det var heller ikke de stormende følelsene, men vi ble veldig glad i hverandre og er gode venner nå. Anonymkode: 207c1...4cc
AnonymBruker Skrevet 31. august #14 Skrevet 31. august Jeg flyttet inn til min nåværende ektemann etter 3 mnd. Før det så vi hverandre nesten hver helg og et par ganger etter jobb. Den gang hadde vi ingen andre forpliktelser enn jobb. Anonymkode: 3ef7d...b69
AnonymBruker Skrevet 1. september #15 Skrevet 1. september Jeg er k50 og merker at det fort blir masete når jeg dater, og da backer jeg ut. Hvis jeg opplever at daten krever for mye eller blir fornærmet pga at jeg ikke møter han nok, da mister jeg både motivasjon og gnist. Når ikke engasjement og følelser rekker å komme før maset begynner, da blir det over og ut før han har klart å tenke seg om. Det er vel gjerne der forskjellen kommer på det å date som ung eller som voksen/eldre, for når en er kommet oppi åra så har en allerede et liv, og da må en tilpasse det til datinglivet og datinglivet må tilpasses den etablerte hverdagen og livet. Anonymkode: d85d2...6cc
Engel Skrevet 2. september #16 Skrevet 2. september Som voksen dater, fortsatt med hjemmeboende ungdommer annenhver uke (jeg) og full jobb som ofte krever litt mer enn 40 timer i uka (begge) +ønske om å holde meg i god form: vi har til nå møttes maks 1-2 ganger i uka. Fortrinnsvis i helgene. Vanskelig å få tid til mer selv om vi bor kun 15 min unna hverandre med bil. Jeg tenker også at det holder jeg da... Har blitt glad i min egentid etter mange år alene. Men jeg tenker det er viktig å snakke om det, hvor ofte man tenker det er greit å være sammen.
AnonymBruker Skrevet 2. september #17 Skrevet 2. september Har møttes 2-3 ganger i uka siden vi begynte å date, enda oftere nå som vi er sammen, men det passer oss veldig godt. Jeg bor nærmere arbeidsplassen hans enn det han gjør og kan kjøre ham og hente ham der og kjøre ham hjem, og ingen av oss har barn. Men det er ingen fasit, dere gjøre som dere ønsker. Anonymkode: 0f59b...d56
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå