Bare å få sagt det høyt til noen

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg er så stresset for tiden. Derfor er jeg våken nå. Våknet brått opp av drømmer/tanker om bekymringer og med hjertebank. Det er en kombinasjon av bekymringer, for lite tid til avslapning, for lite ferie og at alt går så fort. De hverdagslige tingene. Jeg vet hva som ville hjulpet. Å bare ha noen å fortelle det til, som kunne stable kortene litt med meg. Få det litt på avstand og vite at man ikke er helt alene. Ikke fordi jeg har så mye å klage over, men bare å få sagt det høyt til noen og føle på at noen er der og støtter meg. Hva gjør folk når de ikke har en sånn person? 

Anonymkode: 1b334...bc6

[AnonymBruker]

Hvis du sov til halv syv er du heldig. Jeg har vært våken siden 4, av samme grunn. 

Anonymkode: 6eaf1...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva gjør folk når de ikke har en sånn person?

Jeg snakker med meg selv, skriver det ned eller jeg tar det med ChatGPT. 

Anonymkode: 12ee1...bc6

[AnonymBruker]

Jeg finner på folk i fantasien som jeg snakker med. Har aldri hatt en relasjon der jeg kan snakke om tyngre ting, men har tidligere gått flere år i terapi, så bruker det.

 

Anonymkode: bb99b...f13

[AnonymBruker]

Hvis man ikke har noen å snakke med i sin nærhet så må man gjerne ta kontakt med noen i enten helsevesen eller kommune. Noen har samtaler med fastlegen. I kommunen finnes det lavterskeltilbud for psykisk helse. Det er gratis og du behøver ikke noen henvisning, du kan ta kontakt selv. Det går også an å snakke med f.eks. prest, de har opplæring og erfaring i å snakke med folk som står i mer eller mindre vanskelige situasjoner. Man må ikke være religiøs og hvis du gir beskjed om at du ikke er religiøs så vil de ikke fokusere på religion i samtalen.

Anonymkode: dc9fa...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg merker at jeg er så stresset for tiden. Derfor er jeg våken nå. Våknet brått opp av drømmer/tanker om bekymringer og med hjertebank. Det er en kombinasjon av bekymringer, for lite tid til avslapning, for lite ferie og at alt går så fort. De hverdagslige tingene. Jeg vet hva som ville hjulpet. Å bare ha noen å fortelle det til, som kunne stable kortene litt med meg. Få det litt på avstand og vite at man ikke er helt alene. Ikke fordi jeg har så mye å klage over, men bare å få sagt det høyt til noen og føle på at noen er der og støtter meg. Hva gjør folk når de ikke har en sånn person? 

Anonymkode: 1b334...bc6

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis du sov til halv syv er du heldig. Jeg har vært våken siden 4, av samme grunn. 

Anonymkode: 6eaf1...c87

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg snakker med meg selv, skriver det ned eller jeg tar det med ChatGPT. 

Anonymkode: 12ee1...bc6

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg finner på folk i fantasien som jeg snakker med. Har aldri hatt en relasjon der jeg kan snakke om tyngre ting, men har tidligere gått flere år i terapi, så bruker det.

 

Anonymkode: bb99b...f13

Oi, dette var trist å lese.. jeg har dessverre samme skavanke: jeg overtenker og står jeg i komplekse situasjoner og våkner f.eks kl 03.00 på natta går hjernen rett enn i situasjonen og begynner å analysere. Men jeg har heldigvis en ektefelle  som orker å høre på meg og støtter. Jeg har dog også brukt AI i enkelte tilfeller og skrevet tråder på KG, men sistnevnte har noen ganger bare gitt økt belastning ettersom mange elsker å «ta» TS i en tråd. 
 

Anonymkode: 15e46...e18

[AnonymBruker]

Jeg har ett lite nettverk. Jeg har stort sett vært deprimert i mitt liv, og har tidvis trengt noen å prate med. Jeg har noen ganger i forskjellige tider i livet, valgt å bruke sparepengene mine på noen timer hos psykolog for de mer alvorlige tingene.

Jeg har prøvd å ha en god relasjon med ett knippe venner som jeg snakker av og til med, ikke for å "bruke dem som psykolog", men for å snakke om livet, situasjoner som er ekstra tunge/slitsomme/vanskelige, reflektere litt sammen med dem. Noen er i lik livssituasjon, også har vi flere som er i totalt motsatt/annerledes situasjon. Utfordrer hverandre til å reflektere over hvorfor vi tar de valgene vi tar også videre..

Også snakker jeg en hel del med meg selv. Reflekterer, snakker tankene høyt ut, og prøver å utfordre meg selv noen ganger med å "svare/spørre" meg selv på en annen måte slik at jeg blir tvunget til se ting fra en annen side også. Noen få ganger skriver jeg tankene mine ned i en bok eller på ett ark - for meg fungerer ikke dette godt, men svært mange anbefaler det. 

Anonymkode: f0d58...615

[AnonymBruker]

Jeg har i alle år prøvd å bare skyve det inn i et mentalt kott og lukket døra, men nå i kombinasjon med en del andre fysiske plager går det bare ikke lenger. I min kommune har vi lavterskeltilbud for rask psykisk helsehjelp, og de har vært verdt sin vekt i gull denne perioden! De har hjulpet med teknikker for å sette ting i perspektiv, og tror at på sikt vil det hjelpe både på søvn og stressmestring.

Anonymkode: 04d40...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg merker at jeg er så stresset for tiden. Derfor er jeg våken nå. Våknet brått opp av drømmer/tanker om bekymringer og med hjertebank. Det er en kombinasjon av bekymringer, for lite tid til avslapning, for lite ferie og at alt går så fort. De hverdagslige tingene. Jeg vet hva som ville hjulpet. Å bare ha noen å fortelle det til, som kunne stable kortene litt med meg. Få det litt på avstand og vite at man ikke er helt alene. Ikke fordi jeg har så mye å klage over, men bare å få sagt det høyt til noen og føle på at noen er der og støtter meg. Hva gjør folk når de ikke har en sånn person? 

Anonymkode: 1b334...bc6

Går til privat psykolog.

Anonymkode: c1863...bcb