Ulike tanker om fremtiden i et forhold

[AnonymBruker]

Kjæresten min har et barn fra tidligere ekteskap. Det var eksen han flyttet sammen med og giftet seg med, det var henne han skapte familie med. Selv har jeg aldri vært gift, og har heller ikke barn. Jeg er ufrivillig barnløs, og nå er det for sent for meg å få barn. Dette har vært en stor sorg, men jeg har jobbet meg gjennom det og har akseptert at det ble sånn. Det er også en del andre drømmer i livet jeg har måttet akseptere at ikke ble som jeg håpte og drømte om. Jeg føler at det siste store jeg fortsatt har drømmer om, er å flytte sammen med en kjæreste, gjerne gifte oss også, men aller viktigst er å skape et liv og et hjem sammen. Men kjæresten vil ikke gifte seg flere ganger, og er også veldig usikker på om han noen gang vil flytte sammen med en kjæreste igjen. Han sier ikke nei, men sier heller ikke så mye mer. Han unngår samtalen, vil ikke snakke om det. Det eneste han har sagt er at han ikke kan gi meg et svar på det nå. Vi har vært sammen i to år, og vi er godt voksne, så jeg syns jo den samtalen bør komme snart. Jeg er i villrede, skal jeg bli værende i dette forholdet hvis han ikke vil flytte sammen en gang fremtiden/ om noen år? Jeg er jo glad i han og vil være sammen med han, men samtidig føler jeg på to ting; skal jeg bli i forholdet og dermed måtte akseptere at enda en drøm ikke blir mulig å få til? (Drømmen om samboerskap med en kjæreste). Og det andre jeg føler på dreier seg om hans følelser for meg, jeg får ikke til å riste av meg følelsen av at jeg ikke er like viktig for han som han er for meg, siden han ikke vil flytte sammen på lengre sikt. Eller at jeg har dypere følelser enn han. Han sier at jeg betyr veldig mye for han, at han er så glad for at det er oss to, og han har ved noen anledninger sagt at jeg er hans for alltid. Men hvordan bli et skikkelig «oss» når han ikke vil flytte sammen? Jeg føler også litt på at det var eksen som ble familien hans, som han gjorde alle disse tingene sammen med, flytte sammen, gifte seg, få barn.. og når han ikke vil ha noen av disse tingene med meg, så føler jeg at det er eksen hans som ble den viktigste kjæresten i hans liv, hvor minnene av alt dette samlivet ligger for alltid. Hva blir jeg da? Hvis vi bare skal være kjærester som besøker hverandre i livene våre, men ikke får til noe felles for fremtiden?

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

For meg er det veldig viktig at jeg og partner vil det samme, så for meg hadde dette absolutt vært et «enten eller». Enten prate om å flytte inn sammen, eller gå.

Jeg synes det er utrolig viktig å være på samme bølgelengde, og vil man to forskjellige ting så er man jo ikke det. Jeg har sett mange rundt meg kaste bort mange år på forhold som egentlig var dømt til å feile fordi begge fra starten ville forskjellige ting, men så har begge kanskje bare ventet på og håpt at den andre skulle ombestemme seg.

For meg ville det nok blitt en prat for å finne ut om man faktisk er på samme bølgelengde, høre hvilken fremtid han ser for seg og legge frem hva du selv trenger for at det skal fungere for deg. Ikke minst dette med å stille dine egne krav, man må liksom ikke glemme å sette seg selv først heller. Man trenger det man trenger, sånn er det bare. Noen ting kan man kanskje være mer fleksibel på enn andre, mens noen ting kjenner man at man ikke kan ofre.

Anonymkode: ac157...2d4

[AnonymBruker]

Er dine ønsker viktigere enn hans? 

Han vet av erfaring hva dine ønsker bringer med seg og vil kanskje ikke gjenta dette. 

Dere er kanskje ikke helt kompatible. 

Anonymkode: e7d2b...1cb

[AnonymBruker]

Hans fortid må du sette strek over. Fremtiden ser dere ulikt på. Synes du skal avslutte og søke en som vil det samme. 

Anonymkode: 6e54c...8e3

[AnonymBruker]

Slik du legger det frem, så er dere ikke kompatible til å være "resten av livet" sammen.

Dere vil helt forskjellige ting i livet.

Anonymkode: 99640...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

For meg er det veldig viktig at jeg og partner vil det samme, så for meg hadde dette absolutt vært et «enten eller». Enten prate om å flytte inn sammen, eller gå.

Jeg synes det er utrolig viktig å være på samme bølgelengde, og vil man to forskjellige ting så er man jo ikke det. Jeg har sett mange rundt meg kaste bort mange år på forhold som egentlig var dømt til å feile fordi begge fra starten ville forskjellige ting, men så har begge kanskje bare ventet på og håpt at den andre skulle ombestemme seg.

For meg ville det nok blitt en prat for å finne ut om man faktisk er på samme bølgelengde, høre hvilken fremtid han ser for seg og legge frem hva du selv trenger for at det skal fungere for deg. Ikke minst dette med å stille dine egne krav, man må liksom ikke glemme å sette seg selv først heller. Man trenger det man trenger, sånn er det bare. Noen ting kan man kanskje være mer fleksibel på enn andre, mens noen ting kjenner man at man ikke kan ofre.

Anonymkode: ac157...2d4

Takk for fint svar, jeg er enig med det du skriver her. Jeg har alltid tenkt det samme selv også. Men nå når jeg står i situasjonen selv så er det mer vanskelig, for det betyr jo å evt gi opp et forhold med en mann jeg er veldig glad i og trives godt sammen med. Veldig trist. 

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er dine ønsker viktigere enn hans? 

Han vet av erfaring hva dine ønsker bringer med seg og vil kanskje ikke gjenta dette. 

Dere er kanskje ikke helt kompatible. 

Anonymkode: e7d2b...1cb

Nei absolutt ikke, mine ønsker er ikke viktigere enn hans. Ønskene våre er like viktig. Men når såpass viktige behov og ønsker spriker i ulike retninger, så er det veldig vanskelig når vi begge to vil være sammen. Da må jo enten den ene gi opp sine ønsker for å kunne fortsette sammen, eller begge blir skadelidende fordi forholdet tar slutt.

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hans fortid må du sette strek over. Fremtiden ser dere ulikt på. Synes du skal avslutte og søke en som vil det samme. 

Anonymkode: 6e54c...8e3

Ja, men det er lettere sagt enn gjort å sette en strek over fortiden, når han har barn sammen med henne og de har mye kontakt av den grunn. (Godt samarbeid og godt vennskap, og det er jo veldig bra for barnets del). Men de har noe stort sammen som alltid vil være med dem, og klart jeg tenker litt på det, når forholdet vårt forblir på «helgekjæreste»- stadiet. Da vil vi aldri være i nærheten av å skape noe stødig og trygt sammen. Jeg forstår vel bare ikke hvorfor han ikke vil at forholdet vårt skal utvikle seg i den retningen, når vi betyr så mye for hverandre. Ønsker bare å høre litt refleksjoner og erfaringer her. Kan det bli bra selv om jeg må gi opp drømmen min om samboerskap? 

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Slik du legger det frem, så er dere ikke kompatible til å være "resten av livet" sammen.

Dere vil helt forskjellige ting i livet.

Anonymkode: 99640...b11

Han ser jo for seg resten av livet sammen, men vil ikke snakke om samboerskap, og kan ikke gi noe svar på det temaet pr i dag. Kanskje han ser for seg å være kjærester på hver vår tue, resten av livet. Jeg har tatt opp temaet noen få ganger gjennom tiden vi har vært sammen, men han sier minimalt. 

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? En venninne på 45 ble akkurat gravid med første barn. Både min mormor og min farmor fikk siste barn i midten av 40-årene på 50-tallet.

Anonymkode: e9212...cba

[AnonymBruker]

Har vært i helt identisk situasjon. Vi elsket hverandre,men var desverre ikke kompitable med hverandre. Så jeg ble nødt til å gjøre det slutt. Selv om jeg var glad i han. Rett og slett fordi årene gikk og jeg følte at jeg kastet vekk livet mitt ved å aldri få oppfylt egne drømmer.

Anonymkode: b83c8...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor gammel er du? En venninne på 45 ble akkurat gravid med første barn. Både min mormor og min farmor fikk siste barn i midten av 40-årene på 50-tallet.

Anonymkode: e9212...cba

Alder er ikke så viktig, men jeg kan ikke bli gravid lenger.  

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har vært i helt identisk situasjon. Vi elsket hverandre,men var desverre ikke kompitable med hverandre. Så jeg ble nødt til å gjøre det slutt. Selv om jeg var glad i han. Rett og slett fordi årene gikk og jeg følte at jeg kastet vekk livet mitt ved å aldri få oppfylt egne drømmer.

Anonymkode: b83c8...bef

Så leit å høre😔 Forstod han at det måtte bli sånn? Jeg begynner å føle på det samme.. 

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, men det er lettere sagt enn gjort å sette en strek over fortiden, når han har barn sammen med henne og de har mye kontakt av den grunn. (Godt samarbeid og godt vennskap, og det er jo veldig bra for barnets del). Men de har noe stort sammen som alltid vil være med dem, og klart jeg tenker litt på det, når forholdet vårt forblir på «helgekjæreste»- stadiet. Da vil vi aldri være i nærheten av å skape noe stødig og trygt sammen. Jeg forstår vel bare ikke hvorfor han ikke vil at forholdet vårt skal utvikle seg i den retningen, når vi betyr så mye for hverandre. Ønsker bare å høre litt refleksjoner og erfaringer her. Kan det bli bra selv om jeg må gi opp drømmen min om samboerskap? 

Anonymkode: c265a...9e6

Det kan bli bra for han, men ikke for deg. Du må jo leve resten av forholdet på kompromiss med deg selv. 

Anonymkode: 6e54c...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

(...) Jeg føler at det siste store jeg fortsatt har drømmer om, er å flytte sammen med en kjæreste, gjerne gifte oss også, men aller viktigst er å skape et liv og et hjem sammen. Men kjæresten vil ikke gifte seg flere ganger, og er også veldig usikker på om han noen gang vil flytte sammen med en kjæreste igjen. Han sier ikke nei, men sier heller ikke så mye mer. Han unngår samtalen, vil ikke snakke om det. Det eneste han har sagt er at han ikke kan gi meg et svar på det nå. 

Anonymkode: c265a...9e6

Han vil ikke flytte sammen med deg, han vil aldri ha en "hustru" (gift eller ugift) igjen, han vil ikke skape et felles hjem. Han vil bare ha en godværskjæreste. 

Dropp ham og finn en annen som vil det samme som deg. Og helst en som kan kommunisere som et voksent menneske. 

Anonymkode: 7d63c...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han vil ikke flytte sammen med deg, han vil aldri ha en "hustru" (gift eller ugift) igjen, han vil ikke skape et felles hjem. Han vil bare ha en godværskjæreste. 

Dropp ham og finn en annen som vil det samme som deg. Og helst en som kan kommunisere som et voksent menneske. 

Anonymkode: 7d63c...14a

Godt mulig du har rett. Jeg klarer ikke droppe han før jeg har klart å få han med på den store samtalen, men hittil vrir han seg unna. Han er konfliktsky, og er sikkert redd for å miste meg hvis han sier at han ikke vil at vi skal bli samboere. Den siste setningen din er egentlig enda viktigere, det at han ikke vil kommunisere og snakke om disse temaene, er et ganske stort rødt flagg. Tror ikke han forstår det selv, at han mangler kommunikasjonsevner og en vilje til å forbedre dette. Har nevnt det for han mange ganger, at dette er viktig for meg (og for de fleste). Han lover å prøve bedre, men det blir aldri sånn. Men han er snill og god, og vi trives godt sammen i hverdagen. Det er så mye bra der, så jeg skulle virkelig ønske han viste litt forbedringspotensiale her.

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg klarer ikke droppe han før jeg har klart å få han med på den store samtalen, men hittil vrir han seg unna.

Han vrir seg unna fordi han har skjønt at han kan kjøpe seg tid ved å vri seg unna... Du venter tålmodig på SAMTALEN... lol, kommer ikke å skje.

Slutt med alt dette "han forstår ikke" han "skjønner bare ikke" - er bare tull.   

Anonymkode: 7d63c...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Han vrir seg unna fordi han har skjønt at han kan kjøpe seg tid ved å vri seg unna... Du venter tålmodig på SAMTALEN... lol, kommer ikke å skje.

Slutt med alt dette "han forstår ikke" han "skjønner bare ikke" - er bare tull.   

Anonymkode: 7d63c...14a

Jeg tror ikke han sitter der kalkulert og beregnelig og planlegger å vri seg unna for å kjøpe tid, så kynisk er han ikke. Han har også åpnet opp for god kontakt mellom barnet sitt og meg, og det hadde han selvsagt ikke gjort hvis han så en ende på forholdet. Du trenger forresten ikke le deg skakk ihjel av det jeg sier, for dette er vanskelig og vondt, og man ler ikke av andre som har det vanskelig.

Anonymkode: c265a...9e6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere ikke trenger "den store samtalen".

Han har sagt sitt, han vil ikke gifte seg med deg, og han vil trolig heller ikke bli samboer med det.

Han er konfliktsky og evner ikke å kommunisere godt nok i et parforhold (jeg er villig til å vedde på at hans eks ville nevnt dette som store årsaker til at det ble slutt mellom dem, og at det trolig var hun som gjorde det slutt), noe som gjør det umulig for en partner (nå deg) å ha det godt i forholdet. 

Han vil i prinsipp ha deg som en helgekjærest (du bruker det ordet). Likevel vil han at du kanskje på sikt skal få et godt forhold til hans barn - og det sier han etter to år i forholdet til en kvinne som han knapt er mer engasjert i enn at han holder henne som helgekjæreste, men ikke vil involvere henne ordentlig i eget liv.

 

Han har gjort det klart hvor han står. Du trenger ikke flere samtaler med ham, for om han nå "ombestemmer seg" så kan du ikke vite om han da mener alvor, eller om han bare gjør det fordi han ikke vil miste deg her og nå, og uansett har du ingen garantier for at han egentlig vil gjennomføre hverken samboerskap eller giftemål - og han kommer garantert til å finne en rekke "gode grunner" for å utsette et ev. samboerskap.

Hadde jeg stått i den situasjonen hadde jeg sagt til ham at jeg var glad i ham, men at jeg hadde innsett at vi har altfor forskjellige verdier og ønsker for fremtiden, og at jeg også har innsett at jeg trenger en mann som er mindre konfliktsky og langt bedre til å kommunisere enn han er. Hadde ønsket ham lykke til videre og bedt ham ikke kontakte meg mer.

Du kommer til å vente i årevis på denne mannen, og i mellomtiden vil du mesteparten av tiden føle deg ensom og ikke prioritert, Ts. Merkedager, helligdager og høytider, ferier - han vil ha planer for seg, sitt barn, sin familie. Ikke med deg.

 

Ikke kast bort flere år av ditt liv på å vente på en mann som ikke vil forplikte seg til deg! ❤️ 

Anonymkode: 15f50...567