Fortell meg om din verste kjærlighetssorg...

[AnonymBruker]

... jeg trenger å vite at jeg ikke er alene om å føle på disse følelsene og at det blir bedre ❤️

Nylig singel, vi var forlovet, skulle bli samboere, voksne og etablerte med gode jobber begge to, nærhet, humor, alt varpå stell, så bare BOM- han hadde ikke de "riktige følelsene" lenger...

Jorden forsvinner under føttene mine og jeg griper etter alt jeg kan for å få dagene til å forte seg mot en bedre fremtid. Føles som man sliter med å puste, det å dusje er en kamp, langt mindre å jobbe, spise og trene...

 

Snakk med meg, fortell meg hvordan hadde du det og hvordan har du det nå? ❤️

Anonymkode: 46a9e...f2c

[AnonymBruker]

Jeg flyttet 50 mil for ham, en lørdag gikk han ut sammen med en kompis, kom ikke hjem om natten og dagen etter dumpet han meg. Heldigvis hadde jeg en venninne 1.5 t unna, kjørte til henne mens jeg gråt som en foss. 
Kom meg tilbake til hjembyen etter et par uker. Gikk ned 14 kg, ukontrollerte gråteanfall til stadighet og ville egentlig dø. Syntes også det hadde vært «lettere» om han hadde dødd fra meg, for da hadde jeg sluppet å tenke så mye på hva jeg kunne gjort annerledes, bla bla. 
 

Noen mnd senere tok han kontakt, for singellivet var visst ikke så gøy likevel, og det utviklet seg til en hekt for min del. Han ringte, jeg dro på besøk, også hadde vi det gående liksom. Kom meg ut av det til slutt.

Nå har jeg det bra. Han ble gjeldsslave, jeg har kjøpt meg leilighet alene. Jeg har hatt flere stabile forhold siden, han har vel bare hatt en psycho kjerring. 
I ettertid så ser jeg hvor jævli dum jeg var, og jeg har lært å aldri basere min lykke på andre. Når jeg endelig kom meg «ovenpå» igjen kan jeg ha det helt fint alene, jeg har jobb og venner å fylle tiden min med og TRENGER ikke en mann. 
Det går over, hold ut! 
Jeg er evig takknemlig for gode venner som dro meg ut av huset! 

Anonymkode: 9d7e5...f4a

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe av det lignende som deg og trodde jeg bokstavelig talt skulle gå til grunne, så vondt var det.

Etter ett par år gikk det litt over og jeg traff en ny mann.

Etter flere barn og mange år sammen, gikk jeg fra han fordi han ikke behandlet oss på en bra måte (psykisk vold).

Det er en sorg og ikke minst en kjærlighetssorg som er ufattelig vondt og vanskelig å prøve å komme seg gjennom.

Det som hjelper meg er å prøve å være sosial, gjøre ting jeg blir glad av, skrive en liste over negative ting i forholdet og fokusere på hva som gjør meg godt.

Å oppleve at noen får en slik vending i forholdet er forferdelig vondt og det er sikkert en liten trøst nå men du kommer deg gjennom dette!

Denne personen var tydeligvis ikke ment for deg!

Bruk tiden på å fokusere på å bli den beste utgaven av deg selv!

En god klem til deg, kjærlighetssorg er tungt,

Anonymkode: 65046...bd7

[AnonymBruker]

Jeg hadde min i desember , herregud som jeg grein og var helt ødelagt hele julen . Aldri hatt det så vondt før , og jeg er snart 40 🙈 trygla han om å ombestemme seg , flaut når jeg ser tilbake på det , og når jeg klarer å se at han virkelig ikke var god nok for meg . 
Nå har jeg møtt en ny , og jeg føler faktisk at det er mannen i mitt liv . 

Anonymkode: b1074...e3c

[AnonymBruker]

Et år siden bruddet her. Var grusomt de første ukene,men jeg lot han være i fred. Livet gikk videre på et vis selv om savnet satt som en klo i hjertet. Det begynte å gå bedre etter nesten 6 mnd uten kontakt,da han plutselig sendte mld. Alle følelsene kom tilbake som en flodbølge,og det ble noen mld frem og tilbake, før jeg ba han slette nr mitt, jeg ønsket ingen kontakt, og jeg blokkerte han overalt. 

Nå går det veldig fint med meg, jeg har fått han på avstand og ser nå at han ikke var bra for meg, en befriende følelse.

Anonymkode: c8ac8...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 21.31):

... jeg trenger å vite at jeg ikke er alene om å føle på disse følelsene og at det blir bedre ❤️

Nylig singel, vi var forlovet, skulle bli samboere, voksne og etablerte med gode jobber begge to, nærhet, humor, alt varpå stell, så bare BOM- han hadde ikke de "riktige følelsene" lenger...

Jorden forsvinner under føttene mine og jeg griper etter alt jeg kan for å få dagene til å forte seg mot en bedre fremtid. Føles som man sliter med å puste, det å dusje er en kamp, langt mindre å jobbe, spise og trene...

 

Snakk med meg, fortell meg hvordan hadde du det og hvordan har du det nå? ❤️

Anonymkode: 46a9e...f2c

Jeg (mann) har nylig vært i en sammenlignbar situasjon. Godt voksen. Trodde jeg hadde funnet den store kjærligheten for andre gang. Var 3 meter over himmelen. Jo nærmere vi kom å ta det store steget jo mer endret ting seg. Jeg oppdaget ting som var helt uforenlig med å fortsette forholdet. Allikevel prøvde jeg å ta det opp og reparere forholdet. Da begynte hun bare å krangle. Til slutt innså jeg at virkeligheten var en helt annen enn jeg trodde. Hun sviktet meg på så mange måter. Jeg gjorde det slutt. Hun var bare iskald. Jeg var totalt knust.

Har brukt flere måneder nå bare på å komme meg i vater. Værste jeg har opplevd noen gang, tror jeg. Har brukt litt terapi og søkt råd. Men mest av alt har jeg forsøkt å bare ta det med ro og finne tilbake gleden i ting og gjenoppta hverdagslivet. 

Kjærlighetssorg er utrolig tøfft enten man er mann eller dame. Det begynner å bedre seg. Har fått ting på avstand. Jeg skiller nå mellom hvem hun virkelig er og min drøm om hva jeg trodde vi skulle bli. Innser at jeg må gi plass slik det kan være mulig for andre å komme inn og oppfylle den drømmen istedet, kanskje bedre. 

Det er utrolig viktig å begynne å innse forskjellen på hvem denne personen virkelig er  og drømmebildet du hadde i hodet. Det er når du tar vekk det filteret at det begynner å bli lettere å få ting på avstand. 

Anonymkode: 75399...926

[AnonymBruker]

Når kjæresten og mannen min gjennom 17 år viste seg å ha hatt et forhold til en felles bekjent over lang tid, og bestemte seg for å bryte ekteskapet og familien for å følge sin egen lykke. Jeg satt ruinert tilbake (emosjonelt, økonomisk, sosialt osv). Nå har også barna våre valgt å bo mest hos sin far fordi de mistrives med å bo trangt og leve med mindre materielle goder hos meg. Det er helt grusomt, og jeg har ikke kjent på glede eller lykke på flere år - og jeg lurer daglig på hva som egentlig er meningen med livet . Har lært en ting, og det er å aldri gjøre seg avhengig av et annet menneske - uansett hvem det er. Plutselig står du der, helt fullstendig alene. 

Anonymkode: 97aa9...22c

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med han i 3 år. Og jeg har aldri vært så forelsket, elsket noen så høyt, aldri følt meg så høyt elsket av noen. Og sexen vår var ut av denne verden, ikke kommet i nærheten med noen andre. Men vi hadde forskjellige ønsker for framtiden, så vi måtte bare gjøre det slutt. Siste natten vår, så lå vi og klamret oss desperat til hverandre. For vi elsket jo hverandre fortsatt. Så hadde virkelig ille kjærlighetssorg etter det. Og jeg sliter jo med å finne en ny, da ingen blir bra nok, eller jeg føler ikke så mye. Og det tok meg mange år, og komme over han. 

Anonymkode: 29620...367

[AnonymBruker]

Den dagen glemmer jeg aldri. Han sa: «Jeg elsker deg, men…». 
Svart hull i to år. 
 

Han fant meg på messenger 10 år etterpå. Skilt, ett barn. Ønsket å «gjenopprette kontakt». Jeg bare lo og ignorerte han. 

Anonymkode: d1acf...79c

[AnonymBruker]

Den dagen jeg fortalte kjæresten at jeg var gravid-fortalte han meg at han hadde holdt på med ei bak ryggen min ei stund, og det at jeg var gravid ødela hans planer.

Hans tvang meg til abort (truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort, men det hadde han aldri klart) og kvelden før jeg tok abort fortalte han meg at dama han stod i med, satt ute på byen med venninnene sine og feiret at jeg skulle ta abort.

Hadde det rimelig jævlig noen år etter det ja.

Anonymkode: b762a...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 22.17):

Jeg flyttet 50 mil for ham, en lørdag gikk han ut sammen med en kompis, kom ikke hjem om natten og dagen etter dumpet han meg. Heldigvis hadde jeg en venninne 1.5 t unna, kjørte til henne mens jeg gråt som en foss. 
Kom meg tilbake til hjembyen etter et par uker. Gikk ned 14 kg, ukontrollerte gråteanfall til stadighet og ville egentlig dø. Syntes også det hadde vært «lettere» om han hadde dødd fra meg, for da hadde jeg sluppet å tenke så mye på hva jeg kunne gjort annerledes, bla bla. 
 

Noen mnd senere tok han kontakt, for singellivet var visst ikke så gøy likevel, og det utviklet seg til en hekt for min del. Han ringte, jeg dro på besøk, også hadde vi det gående liksom. Kom meg ut av det til slutt.

Nå har jeg det bra. Han ble gjeldsslave, jeg har kjøpt meg leilighet alene. Jeg har hatt flere stabile forhold siden, han har vel bare hatt en psycho kjerring. 
I ettertid så ser jeg hvor jævli dum jeg var, og jeg har lært å aldri basere min lykke på andre. Når jeg endelig kom meg «ovenpå» igjen kan jeg ha det helt fint alene, jeg har jobb og venner å fylle tiden min med og TRENGER ikke en mann. 
Det går over, hold ut! 
Jeg er evig takknemlig for gode venner som dro meg ut av huset! 

Anonymkode: 9d7e5...f4a

Da dere holdt på igjen etter noen måneder, forklarte han hvorfor han dumpet deg etter en kveld på byen? 

Anonymkode: d1acf...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Den dagen jeg fortalte kjæresten at jeg var gravid-fortalte han meg at han hadde holdt på med ei bak ryggen min ei stund, og det at jeg var gravid ødela hans planer.

Hans tvang meg til abort (truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort, men det hadde han aldri klart) og kvelden før jeg tok abort fortalte han meg at dama han stod i med, satt ute på byen med venninnene sine og feiret at jeg skulle ta abort.

Hadde det rimelig jævlig noen år etter det ja.

Anonymkode: b762a...3b0

Denne her tar kaka…

Anonymkode: d1acf...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Den dagen jeg fortalte kjæresten at jeg var gravid-fortalte han meg at han hadde holdt på med ei bak ryggen min ei stund, og det at jeg var gravid ødela hans planer.

Hans tvang meg til abort (truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort, men det hadde han aldri klart) og kvelden før jeg tok abort fortalte han meg at dama han stod i med, satt ute på byen med venninnene sine og feiret at jeg skulle ta abort.

Hadde det rimelig jævlig noen år etter det ja.

Anonymkode: b762a...3b0

Fy f.. Dette er jo ren og skjær ondskap... 😟

Anonymkode: 75399...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fy f.. Dette er jo ren og skjær ondskap... 😟

Anonymkode: 75399...926

Et halvt år senere hadde dama han stod i med gjort det slutt, så da kom han på døra med blomster og ba om godt vær og fridde-jeg sa nei, selv om jeg hadde lyst å si ja.

Fikk kjærlighetssorgen på nytt, men visste at det var for mye svik til at jeg hadde klart å vært med han.💔

Anonymkode: b762a...3b0

[AnonymBruker]

Samboere, vært sammen 4 år. Vi hadde våre problemer men noe jeg trodde vi skulle fikse. Viste seg at mens jeg jobbet med mine problemer jobbet hun med å bytte meg ut.

Lang historie kort, hun fant en liten bagatell å avslutte forholdet, skyldte på meg for alt men prøvde liksom å støtte meg igjennom det. Viste seg at hun allerede hadde funnet en annen som var offisielt på plass 2 mnd etter bruddet. 

Tok lang tid å komme over dette, var spesielt vanskelig med tanke på at hun bevist brukte mine svake sider og usikkerheter mot meg når hun gjorde det slutt.

Men når det er sagt så er jeg veldig glad for at det er slutt. Jeg har lært meg at jeg ikke trenger noen. Jeg har nå blitt et flott eksemplar av en mann som jeg er stolt av. Jeg er lykkelig og driver med mange ting som min forrige samboer ville ha sabotert. 

Har forøvrig nå en ny kjæreste ❤️

Anonymkode: d761a...18b

[AnonymBruker]

Var 23 år, sammen med en mann på 40, som bare tenkte på srg selv, så jeg gikk fra han, det var også tegn på at han var utro. Han brydde seg ikke om at jeg gikk og ville fortsatt være "venner" (les: ha meg tilgjengelig i hylla) 

Anonymkode: 54142...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den dagen jeg fortalte kjæresten at jeg var gravid-fortalte han meg at han hadde holdt på med ei bak ryggen min ei stund, og det at jeg var gravid ødela hans planer.

Hans tvang meg til abort (truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort, men det hadde han aldri klart) og kvelden før jeg tok abort fortalte han meg at dama han stod i med, satt ute på byen med venninnene sine og feiret at jeg skulle ta abort.

Hadde det rimelig jævlig noen år etter det ja.

Anonymkode: b762a...3b0

Fy faen! Ekkel type! Good riddance!

Anonymkode: 54142...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den dagen jeg fortalte kjæresten at jeg var gravid-fortalte han meg at han hadde holdt på med ei bak ryggen min ei stund, og det at jeg var gravid ødela hans planer.

Hans tvang meg til abort (truet med å skyte meg hvis jeg ikke tok abort, men det hadde han aldri klart) og kvelden før jeg tok abort fortalte han meg at dama han stod i med, satt ute på byen med venninnene sine og feiret at jeg skulle ta abort.

Hadde det rimelig jævlig noen år etter det ja.

Anonymkode: b762a...3b0

For noen hudkledde demoner 😨

Anonymkode: 55aad...0db

[AnonymBruker]

Jeg står i den akkurat nå. Savner han hver eneste dag. Føler han er The One for meg, og han har alt jeg ser etter. Jeg elsker han, helt oppriktig.

Anonymkode: cead6...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da dere holdt på igjen etter noen måneder, forklarte han hvorfor han dumpet deg etter en kveld på byen? 

Anonymkode: d1acf...79c

Nei…og grunnen han oppga da han dumpet meg, var at han ikke svevde på en rosa sky lengre…altså hallo, fyren var over 40!! Men var forholdsvis nyskilt da vi traff hverandre. Påstod han var ferdig for lenge siden da han brøt ut, at han egentlig ville være singel lenge, men så traff han meg. Ble fort lei, tydeligvis. 

Anonymkode: 9d7e5...f4a