Mistrivsel i jobb, føles håpløst ut

[Anonyme Lina]

Hei,

 

Jeg trenger litt råd til hvordan jeg kan endre tankegangen. Jeg jobber nå i offentlig sektor, i et yrke som er preget av tidsfrister, mange saker, høyt tempo og stress. Jeg har utdanning innenfor dette, men har i utgangspunktet tenkt at jeg skal søke studier til neste år. Jeg eier egen bolig, kjøpt i år, og må derfor jobbe ved siden av studier uansett. Jeg klarer ikke tanken på å holde ut i min nåværende jobb til neste høst, og har søkt på jobber i over et halvt år - uten napp.. Jeg sliter også med tanken på at man må jobbe resten av livet, ha 5 uker ferie i året, og jeg er så sliten etter jobb at jeg ikke har kapasitet til noe. Jeg drar på trening, men det er noe tvangspreget da jeg har strevd av og på med spiseforstyrrelser i ti år (jeg er mye bedre nå; stabil vekt osv, men trives ikke i kroppen min). Jeg vet denne tankegangen må endres, da man må jobbe for å forsørge seg selv, så det handler nok om at jeg ikke har rett yrke/jobb nå. Jeg har heller ikke barn, noe jeg i utgangspunktet ønsker meg, men ser ikke hvordan man skal få det til når man er så sliten etter jobb..? Ikke har jeg overskudd til å date, og jeg har vært singel ett år etter at min ekssamboer var utro mot meg (vi var sammen i fem år). 

 

Føler at alt er håpløst, jeg er så sliten og vil bare gi opp. Men så vil jeg egentlig ikke det heller, jeg vil bare få det bedre, men hvordan? 

 

Jeg er i midten av 20-årene, hvis det har noe å si. 

[Soft mann]

Arbeidslivet har aldri vert enkelt, det er bare noe du må venne deg til. Det vil alltid være personer som du ikke kommer overens med, slik er det bare. Dette er veldig tøft for din generasjon som har vert med venner som en plukker. Nå er det slutt på å plukke arbeidskollega. 
 

tenker det går seg til for deg og😉

[Raven.Writingdesk]

Anonyme Lina skrev (13 minutter siden):

 

Ikke har jeg overskudd til å date, og jeg har vært singel ett år etter at min ekssamboer var utro mot meg (vi var sammen i fem år). 

 

Føler at alt er håpløst, jeg er så sliten og vil bare gi opp. Men så vil jeg egentlig ikke det heller, jeg vil bare få det bedre, men hvordan? 

 

Jeg er i midten av 20-årene, hvis det har noe å si. 

Hei.

For det første så er det positivt at du har bestemt deg for å ta en målrettet retning i livet mot noe du ønsker deg og mobiliserer krefter for å få til dette. Følelsen du beskriver om å være sliten etter jobb og ha lite overskudd er normalt,  noe de aller fleste vil kjenne igjen. At du klarer å trene ved siden av er jo virkelig flott og imponerende.

Du beskriver en del andre utfordringer som foregår parallelt med jobben din: blant annet at du har slitt med spiseforstyrrelser (som du nå har klart å stabilisere ?) og du har nylig gått gjennom ett brudd med en som var utro men har ikke overskudd til å date.

Jeg vil jo påstå at til å være i 20 åra har du oppnådd og opplevd utrolig mye! Å jobbe seg gjennom ett brudd og utroskap er en massiv belastning, på toppen av dette har du allerede en spiseforstyrrelse i bunn og du har stått i fullt arbeid i en stilling du mistrives i.

Jeg er imponert.

og jeg tenker at du er en fighter som kommer til å nå langt i livet.

Du har kanskje allerede nådd lenger og utviklet deg mer enn de fleste.

Vær litt mer raus med deg selv, og stolt av deg selv. Noen ganger er livet så tøft at det eneste du trenger å gjøre er å holde deg selv flytende. Forvent ikke mer. Jeg skjønner at det er vanskelig å se nå, men du kommer mest sannsynlig til å se deg tilbake og tenke at du er stolt av hva du oppnådde denne perioden i livet.

Så mitt råd? Små skritt, ta en dag i gangen og senk litt kravene du stiller til deg selv.

Vær flinkere til å snu deg og se bakover hvor du faktisk kom fra og hvor langt du allerede er nådd. Du kommer til å få deg ny jobb, med det pågangsmotet ditt. Bare gi det litt tid. 

Endret 30. august av Raven.Writingdesk

[Anonyme Lina]

Soft mann skrev (33 minutter siden):

Arbeidslivet har aldri vert enkelt, det er bare noe du må venne deg til. Det vil alltid være personer som du ikke kommer overens med, slik er det bare. Dette er veldig tøft for din generasjon som har vert med venner som en plukker. Nå er det slutt på å plukke arbeidskollega. 
 

tenker det går seg til for deg og😉

Ja, jeg trives egentlig godt med mine kollegaer, heldigvis. Har jobbet flere plasser og det har ikke alltid vært tilfelle, men har funnet ut at man bare må ha en hyggelig tone, man trenger ikke bruke noe mer energi på de enn nødvendig. Umulig å gå overens med alle her i verden 😅

[Anonyme Lina]

Raven.Writingdesk skrev (31 minutter siden):

Hei.

For det første så er det positivt at du har bestemt deg for å ta en målrettet retning i livet mot noe du ønsker deg og mobiliserer krefter for å få til dette. Følelsen du beskriver om å være sliten etter jobb og ha lite overskudd er normalt,  noe de aller fleste vil kjenne igjen. At du klarer å trene ved siden av er jo virkelig flott og imponerende.

Du beskriver en del andre utfordringer som foregår parallelt med jobben din: blant annet at du har slitt med spiseforstyrrelser (som du nå har klart å stabilisere ?) og du har nylig gått gjennom ett brudd med en som var utro men har ikke overskudd til å date.

Jeg vil jo påstå at til å være i 20 åra har du oppnådd og opplevd utrolig mye! Å jobbe seg gjennom ett brudd og utroskap er en massiv belastning, på toppen av dette har du allerede en spiseforstyrrelse i bunn og du har stått i fullt arbeid i en stilling du mistrives i.

Jeg er imponert.

og jeg tenker at du er en fighter som kommer til å nå langt i livet.

Du har kanskje allerede nådd lenger og utviklet deg mer enn de fleste.

Vær litt mer raus med deg selv, og stolt av deg selv. Noen ganger er livet så tøft at det eneste du trenger å gjøre er å holde deg selv flytende. Forvent ikke mer. Jeg skjønner at det er vanskelig å se nå, men du kommer mest sannsynlig til å se deg tilbake og tenke at du er stolt av hva du oppnådde denne perioden i livet.

Så mitt råd? Små skritt, ta en dag i gangen og senk litt kravene du stiller til deg selv.

Vær flinkere til å snu deg og se bakover hvor du faktisk kom fra og hvor langt du allerede er nådd. Du kommer til å få deg ny jobb, med det pågangsmotet ditt. Bare gi det litt tid. 

Tusen takk for gode ord! Det setter jeg veldig stor pris på ❤️ Jeg prøver å ta en dag om gangen, og gjøre noe fint hver dag for meg selv. Og det er noe med det at det kan føles ut som ting tar så lang tid når man har det vanskelig, men så ser man seg tilbake og ser at man har fått til mye på den tiden. Det er jeg for dårlig på dessverre, har alltid higet etter det neste, og ikke sett hva jeg allerede har fått til.

[AnonymBruker]

Vi jobber for å ha inntekt. Om du ikke vil jobbe, da må du få inn penger på ett annet vis. For alle er jo enige om at det å leve, koster en del penger uansett hvordan du vrir og vender på det.

Jeg ville heller prøvd å fokusere på en ting av gangen. Det å fokusere på "resten av livet" når man er i 20årene er ganske demotiverende.

Anonymkode: 52017...fe4

[AnonymBruker]

Tror at det kan være lurt å studere mer nå mens du er ung, siden du ikke trives i sektoren du jobber i. Tenker du å velge et yrke med mulighet for hjemmekontor, så er det nok ikke så dumt det heller

Anonymkode: 3fff0...ee1

[Anonyme Lina]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi jobber for å ha inntekt. Om du ikke vil jobbe, da må du få inn penger på ett annet vis. For alle er jo enige om at det å leve, koster en del penger uansett hvordan du vrir og vender på det.

Jeg ville heller prøvd å fokusere på en ting av gangen. Det å fokusere på "resten av livet" når man er i 20årene er ganske demotiverende.

Anonymkode: 52017...fe4

Ja, jeg tror jeg må forsøke å ta en ting om gangen, men har dessverre alltid tenkt langt frem i tid

[Anonyme Lina]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror at det kan være lurt å studere mer nå mens du er ung, siden du ikke trives i sektoren du jobber i. Tenker du å velge et yrke med mulighet for hjemmekontor, så er det nok ikke så dumt det heller

Anonymkode: 3fff0...ee1

Det er også det jeg tenker. Har du noen tips til yrker med muligheter for hjemmekontor? Jeg ser selv på økonomi nå

[AnonymBruker]

Anonyme Lina skrev (46 minutter siden):

Det er også det jeg tenker. Har du noen tips til yrker med muligheter for hjemmekontor? Jeg ser selv på økonomi nå

Jeg ville nok forsøkt å finne et yrke som ikke står i fare for å gradvis forsvinne pga. AI. Økonomi er nok litt i faresonen der, det kommer an på hva du spesialiserer deg i. Noe sjeldent med spisskompetanse er nok lurt.

Anonymkode: 3fff0...ee1

[Anonyme Lina]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg ville nok forsøkt å finne et yrke som ikke står i fare for å gradvis forsvinne pga. AI. Økonomi er nok litt i faresonen der, det kommer an på hva du spesialiserer deg i. Noe sjeldent med spisskompetanse er nok lurt.

Anonymkode: 3fff0...ee1

Føler de fleste yrkene som ikke forsvinner omhandler å jobbe med mennesker, og det er vel egentlig litt det jeg søker meg bort ifra.. Eller i mindre grad enn jeg gjør nå i alle fall