Liv på andre planeter..

[AnonymBruker]

debatant skrev (1 minutt siden):

At det finnes flere typer bevis forradrer ikke det at evolusjon aldri er observert. Mmattematiske bevis er bare en type bevis, og er sannsynliggjort. En løser f.eks. ikke en krimgåter eller evolusjon med matematiske bevis.  Darwin sa at en ville finne eksempler på evolusjon om en lette. Det gjør en ikke.

Neandertalere er helt klart mennesker, og faller godt innenfor den menneskelige variasjon. De hadde sine særegenheter, som mange andre grupper.

Å ta dna til inntekt for evolusjon er absurd.

Å ikke gjøre det er absurd.

Anonymkode: 9efe3...7e4

[debatant]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å ikke gjøre det er absurd.

Anonymkode: 9efe3...7e4

Det er lett å påstå. Men det er aldri observert at mutasjoner har tilført genomet informasjon. Det er realiteten.

[Midgard]

debatant skrev (20 minutter siden):

Det er lett å påstå. Men det er aldri observert at mutasjoner har tilført genomet informasjon. Det er realiteten.

Så situasjonen er identisk FØR og ETTER en mutasjon?

go figure !!

[debatant]

Midgard skrev (2 timer siden):

Så situasjonen er identisk FØR og ETTER en mutasjon?

go figure !!

er det noen som mener det?

[Midgard]

debatant skrev (19 minutter siden):

er det noen som mener det?

Ja DU!

[debatant]

Midgard skrev (3 minutter siden):

Ja DU!

For en tåplig stråmann

[Midgard]

debatant skrev (12 minutter siden):

For en tåplig stråmann

Nei, du bokstavelig mener det er det samme. Ingen ny informasjon er pr definisjon at de er lik før og etter. 

det tåpelige er at du ikke forstår hva du sier.

[Eureka!]

Midgard skrev (17 timer siden):

Jeg sier det er en stråmann, så i grunn er alt feil. 
 

For at liv skal kunne dannes, i prinsippet ingen proteiner er nødvendig. 
Liv i dag er kjemi. Om liv har startet naturlig har det skjedd gjennom kjemi. Men det første liv har ikke kunne benytte samme kjemiske kompleksitet som i dag. Dette er en "no-brainer". SÅ.. hvor simpelt kan kjemien være og fortsatt være eksempel på liv.  
 

Du skrev hva forfatteren mener det henger sammen, og han misforstår fullstendig. 
Altså, du kan sikker sjekke matematikken og få dette til å stemme. Men hva hjelper det om hele premissrekken ikke er hentet fra virkeligheten. 
Du bør ikke bruke dette som faktabok. 

Hva det ( ie liv) må ha blitt til er irrelevant. Og kollagen har ikke kommet fra ingen plasser for plutselig dukke opp. (slik sannsynlighets beregningen i boken påstår). En rekke bakterier og sopp har de nødvendige forløperene til kollagen.  Det er da mere en annen måte å benytte noe som allerede eksisterte. 

1) Ateiseter ? Nå bommer du på ballen. Ateister har ingenting med dette å gjøre. Det er ingenting i ateismen som sier noe om hvordan liv ble til. Religiøse gjør det, vitenskapen gjør det, ateismen ikke. 

2) Med utsagnet "tror jeg handler om at man ikke vet så mye om kompleksiteten rundt liv. " så var det naturlig for meg i tenke på at du mener at vitenskapen ikke vet så mye. Det er feil, det vitenskapen som vet mye (men ikke alt), det er religiøse som vet lite, svært lite. Vitenskapen forsker, tester, lager hypoteser tester på nytt osv osv. Religiøse bidrar ingenting på feltet. 

3) Trenger man 100% ? Hva betyr det ?
Hva er din prosentdel for å akseptere bibelsk skapelse. I samme "faktabaserte skala" er dette et definitivt 0%.

Merk også at at vitenskapen ikke hevder å ha fullstendige svar, men den jobber med hypoteser som gradvis blir bedre. Man vet mye allerede, og det er enda mye å finne ut. Men det er også vitenskapen som gir de eneste plausible forklaringene.

1) Blant toppforskere er det nok klart flest er ikke-troende. Det troende toppforskere gjør av forskning gjør de uten innblanding av religion. Forskning som ikke er sekulær er i prinsippet ikke forskning i det hele tatt. Man kan ikke putte en gud i noen forklaringsmodel og komme styrkende ut. 

2) Igjen ingen grunn til å angripe ateister, det er ikke de som påstår noe om hvordan liv ble til.

Jeg ser ikke hvor denne kommer fra. Hva er dette et motsvar på?

Det var svært uredelig !
Det er de som ser på en NATURLIG hendelse som sitter på data, det er de undersøkelser kommer med forklaringer og kan basere en mening på noe.

Det religiøse har er ingenting. Merk Det er flere religiøse tekster, også norrøne, som viser til skapelse av liv. 
Ingen har noe å underbygge meningene, vitenskapen HAR det. 

Igjen, kan virke som du mener at religion vet mere enn vitenskapen, meget merkelig.
Skal du gå etter kunnskap, har du bare ett valg.

Den boken er nok en faktabok. Hele underholdningen med boken er rene "sjokkerende" fakta. Og den har fått kritikk som "irriterende lite faktafeil". Men ang det temaet så må en jo legge konteksten selv. Forfatteren mener verken at livet har blitt skapt eller blitt til naturlig. Det var bare en skildring av kompleksiteten. 

Midgard skrev (17 timer siden):

1) Ateiseter ? Nå bommer du på ballen. Ateister har ingenting med dette å gjøre. Det er ingenting i ateismen som sier noe om hvordan liv ble til. Religiøse gjør det, vitenskapen gjør det, ateismen ikke. 

Ateister bortviser begrepet Gud. Ikke bare religion i seg selv, men også det teistiske bildet av en skapende bevissthet. Ateister "vet" dermed at "det i alle fall ikke ble liv på den måten".. Om man kan si det sånn. Jeg tenker man har satt seg selv i en ganske høy posisjon når man hevder å vite at det helt sikkert ikke finnes noen gud. Og at livet IKKE har blitt til på den måten. Da sier de faktisk veldig mye om hvordan det ble til, for det utelater jo et stort alternativ. Og man står igjen med langt færre..?; naturlig/tilfeldig, status quo eller aliens.. Eller noe vi enda ikke har tenkt på. 

Sagt enklere, en ateist kan gjerne si at han ikke vet hvordan livet har blitt til, "men det er i alle fall ikke skapt av noen bevissthet/noen gud". 

Jeg vet ikke om du klarer å se det samme som jeg ser i et slikt utsagn. Men når man ikke vet, så kan man ikke utelukke heller. Disse går logisk ikke sammen i samme setning. 

Midgard skrev (17 timer siden):

2) Med utsagnet "tror jeg handler om at man ikke vet så mye om kompleksiteten rundt liv. " så var det naturlig for meg i tenke på at du mener at vitenskapen ikke vet så mye. Det er feil, det vitenskapen som vet mye (men ikke alt), det er religiøse som vet lite, svært lite. Vitenskapen forsker, tester, lager hypoteser tester på nytt osv osv. Religiøse bidrar ingenting på feltet. 

Nej. Mente absolutt ikke det. Og er enig. Innen noen religioner blir det jo også bannlyst å lese vitenskap. 

Midgard skrev (17 timer siden):

3) Trenger man 100% ? Hva betyr det ?
Hva er din prosentdel for å akseptere bibelsk skapelse. I samme "faktabaserte skala" er dette et definitivt 0%.

Det er mange som hevder å vite hvordan alt henger sammen. De simplifiserer alt, og der vet jeg at mange gjør det av å mangle det komplekse bildet og kunnskapsløshet. De mest skråsikre vet minst. Mange ateister sier at evolusjonsteorien er en plausibel forklaring og at livet ble til sånn! Ikke noe mer å diskutere. Og selvfølgelig religiøse er jo like skråsikre. Ikke bare på hvordan livet ble til, men sin egen religion som eneste riktige. 

Som agnostiker er jeg selvfølgelig ikke 100% på noen tro. Jeg er noen dager på 47,8% bibelsk skapelse. Da pga av at jeg finner det interessant at bibelen har beskrevet noe som høres ut som evolusjon, noen tusen år før noen tenkte tanken på det. 

Midgard skrev (17 timer siden):

Merk også at at vitenskapen ikke hevder å ha fullstendige svar, men den jobber med hypoteser som gradvis blir bedre. Man vet mye allerede, og det er enda mye å finne ut. Men det er også vitenskapen som gir de eneste plausible forklaringene.

Ja og det er det fantastiske. Hvis den hadde hatt det ville den mistet troverdighet. Det er akkurat derfor vi kan stole på vitenskap. Bare synd at noen ateister identifiserer sin tro med vitenskap, uten å huske at vitenskapen ikke har gjort noen konklusjon på om det finnes en skaper eller ei. 

Midgard skrev (18 timer siden):

Jeg ser ikke hvor denne kommer fra. Hva er dette et motsvar på?

Nei ikke noe motsvar. Bare at jeg mente å påpeke at vi ikke har noen konklusjon på hvordan livet har blitt til. Det er en vesentlig forskjell på evolusjon og evolusjonsteorien. Jeg har kun forsøkt å argumentere på det at vi faktisk ikke vet, da jeg opplevde deg som "troende" på at livet har blitt til SÅNN, naturlig. Når jeg diskuterer med religiøse høres jeg sikkert mer ut som en ateist selv :) 

[Midgard]

Eureka! skrev (2 timer siden):

Den boken er nok en faktabok. Hele underholdningen med boken er rene "sjokkerende" fakta. Og den har fått kritikk som "irriterende lite faktafeil". Men ang det temaet så må en jo legge konteksten selv. Forfatteren mener verken at livet har blitt skapt eller blitt til naturlig. Det var bare en skildring av kompleksiteten. 

Underholdende?, joda kan godt hende. Relevant og korrekt fremstilt? nei, ikke fult så mye.

Jeg har ikke lest boken. Jeg kjenner ikke til forfatter og har bare info om inholdet via det du har gitt meg.

Har spurt chat om innholdet i kap 19. Legger den ved i sin helhet under "spoiler" for ikke avsporing. Har ikke gått nå nøye inn i hva den sier, men ser både flere nye punkter, men også det punktet som er tatt opp her, ikke virker så bra fremstilt.
 

Sitat

Kapittel 19 — The Rise of Life — detaljert faktasjekk

Dette kapitlet samler mange historiske anekdoter, mye populærvitenskap og en del spekulasjon. Under følger en punktvis, kapittel-spesifikk gjennomgang av påstander jeg (ut fra kapitteloppsummeringer og «vanlige sitater» fra teksten) kjenner igjen fra Brysons framstilling, med vurdering av om de er faktiske feil, utdaterte eller overforenklede / spekulative i lys av moderne forskning. Jeg parafraserer Bryson (unngår lange sitater av opphavsrettsbeskyttet tekst) og viser kilder for hver vurdering.

Spoiler

1) Stanley Miller-eksperimentet — gassblanding og betydning

Hva Bryson formidler (parafrase): Miller i 1953 blandet gasser (metan, ammoniakk og hydrogensulfid i noen oppsummeringer) og slo gnister; resultatet ble en «hearty broth» med aminosyrer, men at dette ikke nødvendigvis viser hvordan livet faktisk oppsto fordi atmosfæren kanskje var annerledes.
Vurdering: delvis korrekt + én konkret rettelse. Miller-Urey brukte i den originale 1952/53-versjonen metan (CH₄), ammoniakk (NH₃), hydrogen (H₂) og vanndamp (H₂O) — ikke hydrogen-sulfid (H₂S) i den opprinnelige «klassiske» oppstillingen. Senere eksperiment (bl.a. 1958-varianter / gjenanalyse) som inkluderte svovel-gasser viste at tilsetting av H₂S kan gi et større utvalg av aminosyrer, så H₂S er relevant — men det var ikke Miller-Ureys første, standardoppsett.  

Korrigert formulering du kan stole på: Miller-Urey-experimentet demonstrerte at organiske byggesteiner (aminosyrer) kan dannes fra en gunstig gassblanding + energi; resultatets relevans for tidlig jord avhenger sterkt av hvilke gasser som faktisk fantes i atmosfæren.  

⸻

2) Tidlig jord-atmosfære — «Miller-atmosfæren» vs dagens konsensus

Hva Bryson antyder: at Millers oppsett er et godt modellforsøk for den tidlige atmosfæren.
Vurdering: utdatet/overforenklet — moderne geokjemi viser at tidlig jord trolig var ikke sterkt reduserende (CH₄/NH₃-dominerende), men mer «svakt reduserende / nøytralt» (CO₂ + N₂ med litt H₂/CO/rare reduserte gasser). Det betyr at elektrisk gnist i en CH₄–NH₃ atmosfære produserer mange organiske molekyler mye enklere enn i en CO₂–N₂-dominerende atmosfære. Konsekvens: Millers resultater viser at abiogen kjemi kan fungere i visse miljøer, men de løser ikke opprinnelsen på jorden uten ytterligere forbehold.  

Oppdatert notat: moderne forskning fokuserer derfor også på alternative miljøer (locale reduserte lommer, hydrotermale kilder, vulkansk utslipp, meteorittleveranser, is-miljøer) som kan gi de nødvendige forholdene.  

⸻

3) Hvor mange og hvilke proteiner trengs — «opptil en million»

Hva Bryson skriver (parafrase brukt i flere sammendrag): menneskekroppen trenger mange forskjellige proteiner — Bryson nevner et høyt tall (i populærtekstene gjengis det som «opptil en million ulike typer»).
Vurdering: unøyaktig presis-tall, men ikke faglig «umulig». Begrepet «hvilke proteiner» er definisjonsavhengig: menneskegener ~20–22 000 protein-kodende gener, men på grunn av alternativ spleising og post-translasjonelle modifikasjoner (proteoformer) kan antall unike proteoformer/varianter være langt høyere — estimater i litteraturen spenner fra hundretusener til millioner av proteoformer. Så Brysons «opptil en million» er et svært grovt anslag, ikke en nøyaktig vitenskapelig etat.  

Korrigering: bruk «titusen-til-flere hundretusen/ millioner av proteoformer avhengig av definisjon» hvis du vil være nøyaktig.  

⸻

4) «Ingen har lykkes i å skape liv i laboratoriet siden 1953»

Hva Bryson (og enkelte studieguides/parafraser) antyder: at moderne vitenskap er omtrent like langt fra å lage liv som Miller var i 1953.
Vurdering: utdatert. Siden Brysons bok utkom (2003) har syntetisk biologi gjort betydelige fremskritt: i 2010 laget Craig Venter-teamet et komplett kjemisk syntetisert bakteriegenom (Mycoplasma mycoides JCVI-syn1.0) som ble satt inn i en mottakercelle og styrte cellens livsprosesser — et tydelig bevis på at vi kan konstruere og «boote» livskontrollerende genomisk materiale i en celle. Videre arbeid (minimalcelle-prosjekter, JCVI-syn3.0 mm.) har redusert kompleksitet og økt forståelsen av hva som kreves for selvreplikasjon. Det betyr ikke at vi fullt skjønner abiogenese eller kan bygge et friskt fungerende celleliv fra helt ikke-levende komponenter i en enkel, komplett reproduksjonsprosess, men utsagnet om «ingen framgang» er nå misvisende.  

Presisering: vi har laget syntetiske genomer og syntetiske celler (bootstrapped), men fullstendig re-konstruksjon av abiogenese (liv fra helt ikke-levende kjemi i kontrollert laboratorie-forstand) er fortsatt et aktivt forskningsfelt.  

⸻

5) «Proteiner kan ikke oppstå tilfeldig» — sannhetsgehalt for sannsynlighetsargumentet

Hva Bryson driver fram: poengterer at sjansen for at lange, fungerende proteiner (f.eks. kollagen med >1 000 aminosyrer) dannes tilfeldig, er praktisk talt null — et argument for hvor mirakuløst livet fremstår.
Vurdering: dette er en retorisk / filosofisk framstilling med en kjerne av matematisk sannhet (rene tilfeldighetsberegninger uten seleksjon gir ekstremt små odds), men den kan være misvisende vitenskapelig fordi den forutsetter helt tilfeldig, én-stegs samling av lange proteiner uten mellomliggende prototrinoder, seleksjon, katalyse eller repeterende byggeprinsipper. Moderne abiogenese-forskning viser mange plausible steg (små peptidaggregater, ribonukleotider, katalyse i mineralflater, is/termal syklus osv.) som dramatisk endrer sannsynlighetsregnestykket. Kort: Bryson gjør et gyldig poeng om at enkel tilfeldighet ikke forklarer alt, men han overdriver om man tolker det som «umulig» i et vitenskapelig perspektiv.  

⸻

6) «RNA-verden» og løsningen på kylling-vs-egg-problemet

Hva Bryson omtaler: at DNA, proteiner og cellemembraner er avhengige av hverandre — «hvem kom først?» — og at dette er et stort problem.
Vurdering: korrekt at dette er et grunnleggende problem; RNA-verden-hypotesen (RNA som både informasjon og katalysator) er en ledende, empirisk underbygget modell som tilbyr en mulig løsning. Siden 2000-tallet har forskere laget ribozymer som kan katalysere reaksjoner, og eksperimenter har demonstrert selv-forsterkende / selvreplikerende RNA-systemer i laboratoriet. Dermed bør Brysons framstilling omtales som «korrekt problemstilling, men etter 2003 har eksperimentell framgang gjort RNA-løsningen sterkere enn han kanskje antyder».  

⸻

7) Gjenfunnet Miller-prøve og svovel (H₂S) — nyanser som mangler i kapittelet

Hva Bryson sier (parafrase): at Miller fikk noen aminosyrer; kapittelet antyder begrenset kapasitet.
Vurdering / oppdatering: gjenanalyse av gamle Miller-prøver og senere varianter (inkludert H₂S-tilsetning) viste et langt større spekter av aminosyrer enn ofte sitert; dette understreker at geologiske/ vulkanske svovel-kilder kan ha vært viktige i prebiotisk kjemi. Altså: det finnes mer kjemisk produktivitet i disse eksperimentene enn tidlige oppsummeringer kanskje gir inntrykk av.  

⸻

😎 «Livet oppsto veldig tidlig» — tidsangivelse

Hva Bryson skriver (parafrase): livet dukker opp tidlig i jordens historie (han bruker analogi med et døgn).
Vurdering: dette står fortsatt for seg. Fossile/ geokjemiske spor viser livsfunn tilbake til ~3.5–3.8 milliarder år siden (nyere funn pekte på 3.7–3.77 Ga i enkelte tolkninger). Tolkningene er delvis kontroversielle fordi svært gamle bergarter er sterkt metamorfisert, men konklusjonen om tidlig oppstått liv er godt støttet av nyere funn.  

⸻

9) Retorikk vs. nøyaktighet — anekdoter om forskere og «mirakler»

Hva Bryson gjør ofte i kapittel 19: bruker sterke formuleringer («proteiner er små mirakler», «sjokk at livet tilfeldigvis oppsto»), og farger historien med anekdoter.
Vurdering: dette er en litterær/ populærstil-teknikk — fin for lesbarhet, men det kan gi et noe misvisende inntrykk av vitenskapens sikkerhet/ konsensus. Slike formuleringer bør tolkes som stilistisk, ikke som strengt kvantitative vitenskapelige påstander. (Dette gjelder hele boka; kap.19 merket av retorisk språk.)  

⸻

Oppsummering — hvilke konkrete formuleringer i kapittel 19 bør du merke deg som ikke-lenger presise eller feilaktige?
    1.    Påstand om at Miller-Urey-blandingen i 1953 inneholdt H₂S — feil for originaleksperimentet; H₂S ble brukt i senere varianter og gjenanalyser som viste mer mangfold i produktene.  
    2.    Setninger som sier «vi er ikke nærmere å syntetisere liv nå enn i 1953» — utdatert etter syntetisk genom-arbeid (2010) og påfølgende minimalcelle-forskning.  
    3.    Rå, enkelt-tilfeldighets-sannsynlighetsnummer (at lange proteiner «aldri» kan dannes tilfeldig) — overforenkling, fordi moderne modeller viser mange mellomtrinn og katalytiske/struktur-assisterte veier som endrer sannsynlighetsregnestykket.  
    4.    Tallfestninger om «antall proteiner» bør presenteres med forbehold (spesifiser om man mener proteinkodende gener, distinkte proteiner, eller proteoformer).  

 

Jeg holder på min opprinnelig anbefaling om ikke å bruke boken som en faktabok. 

 

Eureka! skrev (2 timer siden):

Ateister bortviser begrepet Gud. Ikke bare religion i seg selv, men også det teistiske bildet av en skapende bevissthet.

Nei. Ateisme er ikke en aktiv påstand. Ateisme er å IKKE anerkjenne teistisk påstand for en gud. Det er ikke å påstå at det ikke finnes guder. Man kan fint forenkle dette ned til at ateister ikke tror på gud. Jeg vil mene at alle ateister ikke vil ha problemer med det. Men det er ikke automatisk slik at de legger noe mere i det. Det er derfor svært vanskelig å flytte målstengene slik at de ikke inkluderer påstander. Det er ingenting veien for at noen ateister tar dette både ett, to eller ti skritt videre. Men det er ikke noe grunnleggende i ateismen selv.  

Forskjellen er at man kan mene at noen ikke er skyldig, og samtidig mene det betyr ikke at de er uskyldig. 
Det handler om at man er ikke overbevist på at påstanden om skyld er oppfylt. Noe som blir en direkt analog til religion og gud.
 

Eureka! skrev (2 timer siden):

Ateister "vet" dermed at "det i alle fall ikke ble liv på den måten".. Om man kan si det sånn.

//

Sagt enklere, en ateist kan gjerne si at han ikke vet hvordan livet har blitt til, "men det er i alle fall ikke skapt av noen bevissthet/noen gud". 

Nei, du kan ikke det. Dessuten er teisme om tro ikke viten (kommer tilbake til det lengre ned).

Eureka! skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke om du klarer å se det samme som jeg ser i et slikt utsagn. Men når man ikke vet, så kan man ikke utelukke heller. Disse går logisk ikke sammen i samme setning. 

Tro => Teisme
Viten => Agnostisisme

Agnostisk teist → tror på Gud, men mener vi ikke kan vite det sikkert.
Agnostisk ateist → tror ikke på Gud, men sier vi kan ikke vite sikkert.
Gnostisk teist → tror på Gud og hevder å vite det.
Gnostisk ateist → tror det ikke finnes Gud, og hevder å vite det.

 

Eureka! skrev (2 timer siden):

Det er mange som hevder å vite hvordan alt henger sammen. De simplifiserer alt, og der vet jeg at mange gjør det av å mangle det komplekse bildet og kunnskapsløshet. De mest skråsikre vet minst. Mange ateister sier at evolusjonsteorien er en plausibel forklaring og at livet ble til sånn! Ikke noe mer å diskutere. Og selvfølgelig religiøse er jo like skråsikre. Ikke bare på hvordan livet ble til, men sin egen religion som eneste riktige. 

De ateister som sier det, vet ikke hva evo.t handler om. 

Eureka! skrev (2 timer siden):

Som agnostiker er jeg selvfølgelig ikke 100% på noen tro. Jeg er noen dager på 47,8% bibelsk skapelse. Da pga av at jeg finner det interessant at bibelen har beskrevet noe som høres ut som evolusjon, noen tusen år før noen tenkte tanken på det. 

Som et par hakk ovenfor, "som agnostiker, er jeg selvfølgelig ikke 100% sikker i min viten"
 

Eureka! skrev (2 timer siden):

Ja og det er det fantastiske. Hvis den hadde hatt det ville den mistet troverdighet. Det er akkurat derfor vi kan stole på vitenskap. Bare synd at noen ateister identifiserer sin tro med vitenskap, uten å huske at vitenskapen ikke har gjort noen konklusjon på om det finnes en skaper eller ei. 

Nei, men... er ikke tidspunktet for å tro på en skaper når det finnes grunnlag for å konkludere for det. 
Ateister har, ut fra mitt syn, det korrekte utgangspunkt med å vente til tilstrekkelig data er tilgjengelig for de tror i dette spørsmålet.

Endret 26. september 2025 av Midgard

[Eureka!]

Midgard skrev (På 26.9.2025 den 11.59):

Underholdende?, joda kan godt hende. Relevant og korrekt fremstilt? nei, ikke fult så mye.

Jeg har ikke lest boken. Jeg kjenner ikke til forfatter og har bare info om inholdet via det du har gitt meg.

Har spurt chat om innholdet i kap 19. Legger den ved i sin helhet under "spoiler" for ikke avsporing. Har ikke gått nå nøye inn i hva den sier, men ser både flere nye punkter, men også det punktet som er tatt opp her, ikke virker så bra fremstilt.
 

Det er unødvendig å diskutere en bok. Den har liten relevans her og jeg tok kun ut en enkel skildring som eksempel. Du kjente verken til forfatter eller bok, og kan da heller ta et enkelt google-søk, lese om forfatter og se at den er anerkjent og hvilke priser den har mottatt. Da blir det ikke opp til deg å anerkjenne den eller ikke, eller å vurdere om det er en faktabok eller ei. Den er dog over 20 år gammel. 

Midgard skrev (På 26.9.2025 den 11.59):

Nei. Ateisme er ikke en aktiv påstand. Ateisme er å IKKE anerkjenne teistisk påstand for en gud. Det er ikke å påstå at det ikke finnes guder. Man kan fint forenkle dette ned til at ateister ikke tror på gud. Jeg vil mene at alle ateister ikke vil ha problemer med det. Men det er ikke automatisk slik at de legger noe mere i det. Det er derfor svært vanskelig å flytte målstengene slik at de ikke inkluderer påstander. Det er ingenting veien for at noen ateister tar dette både ett, to eller ti skritt videre. Men det er ikke noe grunnleggende i ateismen selv.  

Forskjellen er at man kan mene at noen ikke er skyldig, og samtidig mene det betyr ikke at de er uskyldig. 
Det handler om at man er ikke overbevist på at påstanden om skyld er oppfylt. Noe som blir en direkt analog til religion og gud.

Her blir det jo begrepsdiskusjon. Fra Store norske leksikon er Ateisme antakelsen om at gud eller guder ikke finnes. Vanligvis forstås ateisme også som det å avvise all slags religion. 
Å avvise all slags religion gjør jo også meg til en ateist, heh, men jeg ser at begrepet omfatter mer... "Vår tids toneangivende ateister... De sier i stedet at sannsynligheten for at Gud eller guder finnes, er så forsvinnende liten i lys av det vi nå vet om verden at det er teistene som har bevisbyrden: Det er de som må bevise at Gud eksisterer, mens ateister ikke trenger å bevise at Gud ikke eksisterer. De mener at så lenge teistene ikke har kommet med noe holdbart bevis, har mennesker all grunn til å leve ut fra antakelsen om at guder ikke finnes (snl leksikon ateisme).

Så den er grei. Jeg har antatt at begrepet var like skråsikkert som folk jeg har snakket med om temaet.
Men jeg tror ateister flest tenker at enten er det bibelsk skapelse, eller ingen Gud og skapelse. Noe som gjør det veldig lett å "velge side" iom bokstavelig bibelsk skapelse ikke har skjedd. 

Midgard skrev (På 26.9.2025 den 11.59):

Agnostisk teist → tror på Gud, men mener vi ikke kan vite det sikkert.
Agnostisk ateist → tror ikke på Gud, men sier vi kan ikke vite sikkert.
Gnostisk teist → tror på Gud og hevder å vite det.
Gnostisk ateist → tror det ikke finnes Gud, og hevder å vite det.

Jeg visste ikke om denne skillnaden du listet her. Jeg har tatt alle ateister for å være Gnostisk ateist, så det var fint å lære at det finnes en Agnostisk ateist også. 

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (På 30.8.2025 den 19.20):

Joda, statistikken er faktisk krystallklar på det: Man har bevist at planter er vanlige. Alle stjerner har minst én planet. Bare i vår galakse, Melkeveien, finnes det muligens hundrevis av millioner av planeter, hvorav en betydelig andel av dem ligger i den beboelige sonen. Dermed er sannsynligheten for at Jorden er den eneste planeten med liv, mikroskopisk. (Ref. Drake-ligningen).

Når det er sagt, statistikk og sannsynlighetsregning kan ikke noe noe som helst om hva som faktisk er tilfellet - det er i hovedsak lek med tall, men likevel er statistikken tydelig 😉 

Med slike regnestykker kan man jo komme fram til hva som helst. Prøv f.eks å kjøre et slikt regnestykke på om du eksisterer i tid og rom. Når begge disse størrelsene går mot uendelig store så går sannsyneligheten for at du eksisterer innenfor disse størrelsene ned mot null.

Anonymkode: 72c2c...bb1

[Midgard]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Prøv f.eks å kjøre et slikt regnestykke på om du eksisterer i tid og rom.

Ja, HVA er sannsynligheten for at man eksisterer ??

Sett den gjerne i kontrast med sannsynligheten for at man IKKE eksisterer ?.. Temmelig lik null siden jeg sitter å svare på din post.

Når det gjelder "tid og rom", hva annet er det ?

[debatant]

Mezzosoprena skrev (På 30.8.2025 den 19.20):

Joda, statistikken er faktisk krystallklar på det: Man har bevist at planter er vanlige. Alle stjerner har minst én planet. Bare i vår galakse, Melkeveien, finnes det muligens hundrevis av millioner av planeter, hvorav en betydelig andel av dem ligger i den beboelige sonen. Dermed er sannsynligheten for at Jorden er den eneste planeten med liv, mikroskopisk. (Ref. Drake-ligningen).

Når det er sagt, statistikk og sannsynlighetsregning kan ikke noe noe som helst om hva som faktisk er tilfellet - det er i hovedsak lek med tall, men likevel er statistikken tydelig 😉 

Så spørsmålet er hvordan oppstår det første livet? Og hvordan opptar det næring?

Hva er din kilde for at alle stjerner har planeter?

Endret 4. oktober 2025 av debatant

[AnonymBruker]

Nå har NASA nylig annonsert at de mest sannsynlig har funnet tegn til tidligere liv på Mars, og stemmer det, noe alt tyder på så langt, så betyr vel også det at det er ekstremt sannsynlig at det er fullt av liv i universet 

https://www.nasa.gov/news-release/nasa-says-mars-rover-discovered-potential-biosignature-last-year/

Anonymkode: 9c2fb...ab5

[debatant]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Nå har NASA nylig annonsert at de mest sannsynlig har funnet tegn til tidligere liv på Mars, og stemmer det, noe alt tyder på så langt, så betyr vel også det at det er ekstremt sannsynlig at det er fullt av liv i universet 

https://www.nasa.gov/news-release/nasa-says-mars-rover-discovered-potential-biosignature-last-year/

Anonymkode: 9c2fb...ab5

På 90 tallet fant NASA fant bevis for liv på Mars på Antarktis da kongressen debatterte budsjett kutt for dem. Mars stenen den gangen viste seg å være en vulkansk sten. NASA fikk pengene.

Det var åpenbart ett forsøk på å påvirke kongressen.

Endret 4. oktober 2025 av debatant

[debatant]

Midgard skrev (På 25.9.2025 den 16.51):

Så situasjonen er identisk FØR og ETTER en mutasjon?

go figure !!

Nei. Hvor har du det fra?

Endret 5. oktober 2025 av debatant

[Mezzosoprena]

debatant skrev (19 timer siden):

Så spørsmålet er hvordan oppstår det første livet? Og hvordan opptar det næring?

Hva er din kilde for at alle stjerner har planeter?

Tror du missa poenget mitt 100% 🤣

[debatant]

Mezzosoprena skrev (4 timer siden):

Tror du missa poenget mitt 100% 🤣

Jeg går rett til kjernen av problemet ditt. Hyggelig at du synes det er gøy:)

Endret 5. oktober 2025 av debatant

[Midgard]

debatant skrev (21 timer siden):

Nei. Hvor har du det fra?

Jeg vet du sliter med å ta inn over deg informasjon du får, så hvor faller du av nå ?

Legg også merke til at fra jeg kom med sitatet du henviser til i går ble avsluttet innen fire timer. 
Konklusjonen er det samme i dag som da. DU, mener at situasjon før og etter en mutasjon er identisk. 

Det er selfølgelig bare tull. Situasjon ER endret, det ER ny informasjon, dette er (burde være) innlysende logisk.. 
Men din vrangforestilling og fanatisk uredelig tilnærming, lar deg ikke følge logikk.. og der står du i dag også. 

Midgard skrev (På 25.9.2025 den 16.51):

Så situasjonen er identisk FØR og ETTER en mutasjon?

go figure !!

debatant skrev (På 25.9.2025 den 19.49):

er det noen som mener det?

Midgard skrev (På 25.9.2025 den 20.08):

Ja DU!

debatant skrev (På 25.9.2025 den 20.12):

For en tåplig stråmann

Midgard skrev (På 25.9.2025 den 20.26):

Nei, du bokstavelig mener det er det samme. Ingen ny informasjon er pr definisjon at de er lik før og etter. 

det tåpelige er at du ikke forstår hva du sier.

 

[debatant]

Midgard skrev (34 minutter siden):

Jeg vet du sliter med å ta inn over deg informasjon du får, så hvor faller du av nå ?

Legg også merke til at fra jeg kom med sitatet du henviser til i går ble avsluttet innen fire timer. 
Konklusjonen er det samme i dag som da. DU, mener at situasjon før og etter en mutasjon er identisk. 

Det er selfølgelig bare tull. Situasjon ER endret, det ER ny informasjon, dette er (burde være) innlysende logisk.. 
Men din vrangforestilling og fanatisk uredelig tilnærming, lar deg ikke følge logikk.. og der står du i dag også. 

 

Om en ikke er istand til å lese en hel kommentar i den sammenheng den er skrevet, forstår jeg ikke hvorfor en deltar i tråden.

Endret 6. oktober 2025 av debatant