Det er ikke nødvendig sånn at barndom med mindre skjerm er den beste barndommen.

[AnonymBruker]

Skjermbruk har blitt ett veldig polarisert tema de siste årene, da jeg fikk mine barn som nå begge er i tenårene var det ikke så mye diskutert enda hvor lenge, hyppig og ofte barn skulle sitte med skjerm. Jeg tror mange av oss foreldre til barn i 13-20 års alderen potensielt var mindre kritisk til dette enn de som nå har barn fra 0-13. Det kan jo skyldes at bruk av pad og skjerm var såpass nytt at man hadde ikke like mye fokus på det som i dag? ( Noen er sikkert uenig med meg og jeg venter spent på alle foreldre med barn i samme aldersspenn som mine som kan fortelle meg hvor flinke de har vært til å begrense sine barns skjermbruk) 

Jeg bor i ett tettbygd strøk og her er det mange barnefamilier. Jeg har ofte kjent noen stikk av sjalusi og utrygghet rundt min rolle som mor når jeg har sett nabobarna hoppe på trampolinen den 8 timen i strekk, og vet at mine barn kom inn for tre timer siden og har brukt disse timene blant annet på skjerm. Eller når små nabobarn er ute på lekeplassen klokka 7 om morgenen og da har mine små sovet enda..

Så har jeg begynt å observere ting: de små søsknene som ble sendt ute til å leke klokka 7 er slemme med hverandre, det er spark og slag og skrik og hyl. Ingen voksne er der og grensesetter. Naboungene på trampolina sin «lek» består ofte av å kaste ting hardt på hverandre og hvem som tar til tårene rulleres det på, også hvem som stenges ute av leken. Nabojenta som «alltid» er ute går ofte ensom og finner ingen å leke med. Hvis mine har sagt nei fordi de allerede har tilbrakt timesvis ute og vil nå slappe av inne, har hun bare satt seg på en stein utenfor huset vårt og blitt sittende der for seg selv. Fordi hun er jo ikke velkommen hjem enda. Hun skal være ute og leke.

Flere av disse barna har bytta skole fordi de sliter med det sosiale og opplever seg være utestengt. Flere av foreldrene kjenner jeg såpass godt at jeg har hørt deres historie. Barna våre har gått på samme skole og aldersforskjell er ikke større enn at flere av dem har hatt samme lærere. Vi har også hatt episoder som alle foreldre men opplever skolen sin håndtering og hva man kan forvente - særdeles ulikt.

En av foreldrene sa til meg at du har jo så trygge og tilfredse barn, de er så sikre på seg selv, derfor er det enklere for dere. Så begynte jeg å tenke: ja, hvor kommer den selvsikkerheten fra da? Kanskje fordi vi anser veldig mye som «godt nok» ? Og det er greit å faktisk nyte både skjerm, ultraprossessert mat innimellom og ikke trenger man være «best» i noe som helst. Heller ikke mest populær. Og velg heller selskapet til noen få venner du setter pris på en mange som gjør deg usikker og mistilpasset. 
 

Jeg har tenkt tilbake på min egen barndom og mange av de beste stundene forgikk når vi spilte supermario på Nintendo, når vi chattet på mIRC med fremmede, fullførte ett spill på PC, Prince of Persia, eller Wolfenstein. Om kvelden så jeg «neighbours» med mamma, etterfulgt av Melroce Place, og ikke glem når «Beverly Hills 90210» kom. Det var saker det! 
 

Det virker som mange foreldre i dag gjør barneoppdragelsen sin til ett prestisjeprosjekt hvor barnet skal bli ett slags supermenneske uten behov for noe så banalt som å slappe av eller gire ned (med skjerm/tv) spise god (og tidsvis ) usunn mat, velge selv når det skal få fri og når det skal sosialiseres fordi nå er det på tide å «leke ute».

Det er veldig upopulært å slå ett slag som for skjerm, men det gjør jeg altså. Så lenge skjermbruk ikke står i vegen for at de også får nok søvn, fysisk aktivitet, skole og sosialt samvær, og så lenge skjerm ikke består av ting som er skadelig for psyken, så er det liten vits i å skulle sitte her å ha felles føring for når de skal få lov til å kjøpe seg mobil, disponere iPad, hvor mange timer er tillat osv. 

Pass på dere yngre foreldre at dere ikke presser på barna deres urealistiske idealer. I så fall antar jeg at du også lever opp til dem selv? 

Anonymkode: 7a87b...0ff

[AnonymBruker]

Det handler ikke alltid om skjerm, men om oppdragelse, personlighet, oppvekst, miljø, økonomi osv. 

De barna som har skjerm tilgjengelig hele tiden, helt uten kontroll, kan risikere å se ting de ikke bør, bli avhengige osv. De som har kontrollert skjermbruk går det bedre med. 

Anonymkode: a88fc...678

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvilken boble du har levd i, men jeg har eldre tenåringer og skjermtid var definitivt et tema i hele landet allerede før de begynte på skolen. Det var på ingen måte ukritisk bruk av skjerm og de fleste barn hadde nettbrett fra før skolestart. Barna sine, som sitter på skjerm tre timer i strekk, er kanskje tilfredse, men de lærer ikke sosiale ferdigheter slik barn som er ute sammen med andre gjør. Ja, det blir litt krangling av det også, det er nettopp slike ting barn trenger å lære å navigere. Krangling er ikke det samme som utrygghet eller utilfredshet, det er en naturlig del av samhandling med andre barn. Jeg oppfatter ikke dagens oppdragelse som et prestisjeprosjekt, på ingen måte. Det er en vanskelig balansegang mellom skjermtid og aktiviteter som gir dem ferdigheter de trenger for å klare seg bra i livet. Klart barn også skal få nyte skjermtid, men overdrevet bruk (som tre timer i strekk er) er heller ikke bra. Du har etter min mening på ingen måte klart denne balansen godt så jeg blir litt overrasket over hvor belærende du er i innlegget ditt og ikke minst at du setter likhetstegn ved å leke og det å være slem og bli mobbet. Jeg synes hele innlegget ditt er hårreisende og tror du trenger å gå litt i deg selv før du kritiserer andre.

Anonymkode: ab165...b07

[AnonymBruker]

Er veldig enig med deg. Sønnen min er 12 år. Aldri satt noen begrensninger på skjerm. 

Gjorde egentlig alt feil, for sendte tidlig i barnehagen og hadde tidlig barnevakt.

Men uansett det er noen få krav jeg setter. Å det er at han skal være skikkelig syk hvis han skal være hjemme fra skolen, lekser skal være gjort, han skal møte på alle fotballtreninger som er 5 ganger i uka nå. Og han skal legge seg slik at han er opplagt neste dag.

Det blir mest spilling på vinterhalvåret, da kan han sitte i flere timer i helgene. Men han møter kompisene inne i gamet. Ellers er han mye ute med kompiser, som han går ut frivillig å det har han alltid gjort.

Jeg har vært veldig opptatt av at det trenger ikke å skje noe heletiden tiden. Barna har helg og trenger å koble av med det dem har lyst til også.

Han har mange kompiser, blitt veldig god i engelsk som han ikke har lært på skolen. Han har alltid hatt god fantasi å har ikke hatt problemer med å leke alene.

Anonymkode: 2f9ff...b14

[AnonymBruker]

Ingen har sagt at alle får en god barndom uten skjerm. Poenget er at det kan gi bedring for mange, men sa bør det også vøre standard og ikke opptil hver enkelt. Derfor bør man ha aldersgrense på smartphone. At en del foreldre er gode på å regulere barns skjermtid er ikke et argument, all den tid mange nettopp ikke er gode på det og det uansett er vanskelig å regulere det siden barna har smartphonen på seg. Skjerm generelt trenger ikke å "forbys". Man kan innføre mer spesifikke regler, og de bør gjelde for alle.

Anonymkode: fcf30...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvilken boble du har levd i, men jeg har eldre tenåringer og skjermtid var definitivt et tema i hele landet allerede før de begynte på skolen. Det var på ingen måte ukritisk bruk av skjerm og de fleste barn hadde nettbrett fra før skolestart. Barna sine, som sitter på skjerm tre timer i strekk, er kanskje tilfredse, men de lærer ikke sosiale ferdigheter slik barn som er ute sammen med andre gjør. Ja, det blir litt krangling av det også, det er nettopp slike ting barn trenger å lære å navigere. Krangling er ikke det samme som utrygghet eller utilfredshet, det er en naturlig del av samhandling med andre barn. Jeg oppfatter ikke dagens oppdragelse som et prestisjeprosjekt, på ingen måte. Det er en vanskelig balansegang mellom skjermtid og aktiviteter som gir dem ferdigheter de trenger for å klare seg bra i livet. Klart barn også skal få nyte skjermtid, men overdrevet bruk (som tre timer i strekk er) er heller ikke bra. Du har etter min mening på ingen måte klart denne balansen godt så jeg blir litt overrasket over hvor belærende du er i innlegget ditt og ikke minst at du setter likhetstegn ved å leke og det å være slem og bli mobbet. Jeg synes hele innlegget ditt er hårreisende og tror du trenger å gå litt i deg selv før du kritiserer andre.

Anonymkode: ab165...b07

Ja der var du  

Jeg antar du har aldri sett en film på over tre timer? Eller spilt Nintendo over 3 timer? Siden du mener barna dine tar skade av dette? I sommer så vi Shindlers liste her med tenåringene. Helt fantastisk opplevelse og felles enighet om at vi ønsker å dra til auswitch. De er veldig opptatt av hva som foregår i Palestina for øyeblikket, noe de har lært mer om via skjermene sine enn oss, og dette ble det lange samtaler om, og hvordan verden var da versus hvordan den er i dag.

Jeg ser du hevder at barn med skjerm ikke sosialiseres, men det har du ingen belegg for å si noe om. De fleste barn tilbringer timesvis på skolen, i SFO og som jeg sier så skal ikke skjermtid gå på bekostning av sosialisering. Du ser ut til å glemme at mye sosialisering også kan foregå gjennom skjermbruk, blant annet via gaming. Jeg husker broren min på 90-2000 tallet kunne få tre fire kompiser på besøk som alle bar med seg sine gigantiske stasjonære Pc’er, også rigger de seg opp for helga og spilte sammen. I dag trenger ikke ungene gjøre det, men samhold skjer altså også mye gjennom spill og skjerm. Anbefaler deg å se «Ibelin»  

Poenget mitt om barna som tyr til både mobbing og vold utendørs var altså ikke at det automatisk skjer etter den 8 timen på trampoline, men at manglende regulering og oppfølging av voksne kan føre til uheldig opplevelser gjelder ikke bare via skjerm men også i det virkelige liv. 

Anonymkode: 7a87b...0ff

[Zwish]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Skjermbruk har blitt ett veldig polarisert tema de siste årene, da jeg fikk mine barn som nå begge er i tenårene var det ikke så mye diskutert enda hvor lenge, hyppig og ofte barn skulle sitte med skjerm. Jeg tror mange av oss foreldre til barn i 13-20 års alderen potensielt var mindre kritisk til dette enn de som nå har barn fra 0-13. Det kan jo skyldes at bruk av pad og skjerm var såpass nytt at man hadde ikke like mye fokus på det som i dag? ( Noen er sikkert uenig med meg og jeg venter spent på alle foreldre med barn i samme aldersspenn som mine som kan fortelle meg hvor flinke de har vært til å begrense sine barns skjermbruk) 

Jeg bor i ett tettbygd strøk og her er det mange barnefamilier. Jeg har ofte kjent noen stikk av sjalusi og utrygghet rundt min rolle som mor når jeg har sett nabobarna hoppe på trampolinen den 8 timen i strekk, og vet at mine barn kom inn for tre timer siden og har brukt disse timene blant annet på skjerm. Eller når små nabobarn er ute på lekeplassen klokka 7 om morgenen og da har mine små sovet enda..

Så har jeg begynt å observere ting: de små søsknene som ble sendt ute til å leke klokka 7 er slemme med hverandre, det er spark og slag og skrik og hyl. Ingen voksne er der og grensesetter. Naboungene på trampolina sin «lek» består ofte av å kaste ting hardt på hverandre og hvem som tar til tårene rulleres det på, også hvem som stenges ute av leken. Nabojenta som «alltid» er ute går ofte ensom og finner ingen å leke med. Hvis mine har sagt nei fordi de allerede har tilbrakt timesvis ute og vil nå slappe av inne, har hun bare satt seg på en stein utenfor huset vårt og blitt sittende der for seg selv. Fordi hun er jo ikke velkommen hjem enda. Hun skal være ute og leke.

Flere av disse barna har bytta skole fordi de sliter med det sosiale og opplever seg være utestengt. Flere av foreldrene kjenner jeg såpass godt at jeg har hørt deres historie. Barna våre har gått på samme skole og aldersforskjell er ikke større enn at flere av dem har hatt samme lærere. Vi har også hatt episoder som alle foreldre men opplever skolen sin håndtering og hva man kan forvente - særdeles ulikt.

En av foreldrene sa til meg at du har jo så trygge og tilfredse barn, de er så sikre på seg selv, derfor er det enklere for dere. Så begynte jeg å tenke: ja, hvor kommer den selvsikkerheten fra da? Kanskje fordi vi anser veldig mye som «godt nok» ? Og det er greit å faktisk nyte både skjerm, ultraprossessert mat innimellom og ikke trenger man være «best» i noe som helst. Heller ikke mest populær. Og velg heller selskapet til noen få venner du setter pris på en mange som gjør deg usikker og mistilpasset. 
 

Jeg har tenkt tilbake på min egen barndom og mange av de beste stundene forgikk når vi spilte supermario på Nintendo, når vi chattet på mIRC med fremmede, fullførte ett spill på PC, Prince of Persia, eller Wolfenstein. Om kvelden så jeg «neighbours» med mamma, etterfulgt av Melroce Place, og ikke glem når «Beverly Hills 90210» kom. Det var saker det! 
 

Det virker som mange foreldre i dag gjør barneoppdragelsen sin til ett prestisjeprosjekt hvor barnet skal bli ett slags supermenneske uten behov for noe så banalt som å slappe av eller gire ned (med skjerm/tv) spise god (og tidsvis ) usunn mat, velge selv når det skal få fri og når det skal sosialiseres fordi nå er det på tide å «leke ute».

Det er veldig upopulært å slå ett slag som for skjerm, men det gjør jeg altså. Så lenge skjermbruk ikke står i vegen for at de også får nok søvn, fysisk aktivitet, skole og sosialt samvær, og så lenge skjerm ikke består av ting som er skadelig for psyken, så er det liten vits i å skulle sitte her å ha felles føring for når de skal få lov til å kjøpe seg mobil, disponere iPad, hvor mange timer er tillat osv. 

Pass på dere yngre foreldre at dere ikke presser på barna deres urealistiske idealer. I så fall antar jeg at du også lever opp til dem selv? 

Anonymkode: 7a87b...0ff

Enig med deg helt til «liten vits i å skulle sitte her å ha felles føring for når de skal få lov til å kjøpe seg mobil, disponere iPad, hvor mange timer er tillat osv. »

- for meg handler dette om at man plutselig skal/kan være  tilgjengelig for sosial press/stress og potensiell mobbing, når som helst og hvorsomhelst. Stor forskjell fra å koselig se på «melrose place» eller spille mario sammen, eller behovet for å koble av med en serie, (som jeg absolutt forstår og unner barnet mitt) til all dritten det å ha en skjerm/mobil med sosiale medier konstant på seg, eller scrolle hjernedødt fra video til video med potensielt også «skadelig» innhold. 

[AnonymBruker]

Zwish skrev (1 minutt siden):

Enig med deg helt til «liten vits i å skulle sitte her å ha felles føring for når de skal få lov til å kjøpe seg mobil, disponere iPad, hvor mange timer er tillat osv. »

- for meg handler dette om at man plutselig skal/kan være  tilgjengelig for sosial press/stress og potensiell mobbing, når som helst og hvorsomhelst. Stor forskjell fra å koselig se på «melrose place» eller spille mario sammen, eller behovet for å koble av med en serie, (som jeg absolutt forstår og unner barnet mitt) til all dritten det å ha en skjerm/mobil med sosiale medier konstant på seg, eller scrolle hjernedødt fra video til video med potensielt også «skadelig» innhold. 

Jeg synes det er ironisk at du ønsker å forebygge sosialt press via å skape sosialt press. Og:

En ting er «skadelig innhold» men på hvilken måte var Melrose Place mindre «dritt» enn for eksempel barn i dag som følger youtubere som har gaming kanaler, eller barna ser en tegneserie på skjermen sin? 

Anonymkode: 7a87b...0ff

[Zwish]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg synes det er ironisk at du ønsker å forebygge sosialt press via å skape sosialt press. Og:

En ting er «skadelig innhold» men på hvilken måte var Melrose Place mindre «dritt» enn for eksempel barn i dag som følger youtubere som har gaming kanaler, eller barna ser en tegneserie på skjermen sin? 

Anonymkode: 7a87b...0ff

Nettopp, null problem med «tegneserie på skjermen sin», var enig i det som ble sagt i størsteparten av op. Melrose place fordi op nevnte melrose place, har ikke noe særlig forhold til det selv, så kunne like gjerne sagt pippi, løvenes konge el bluey da. Hvordan forebygge press ved å skape press? (Oppriktig nysgjerrig) 

[AnonymBruker]

 Veldig uenig med deg. Har barn som er 14-17. vi begynte med strenge begrensninger på tv (fikk bare se nrk-suoer, og filmer sammen med oss), og har hatt strengt begrenset skjermtid siden, har det ennå.  
En krangel mellom  barn på trampolina er uendelig mer lærerikt enn tid tilbrakt på TikTok. Og jeg kjenner overhodet ikke igjen at småbarn blir sent ut uten pass og barn som ikke får lov gå hjem. Selvfølgelig er det ikke det som er prestisjebarneoppdragelse, jeg vet ikke om jeg forsto hva du mente. Hvorfor kan ikke nabojenta få komme inn og slappe av og spille hjemme hos dere da? 

Anonymkode: fdc36...c4e

[AnonymBruker]

Man slapper ikke av med skjerm altså, vi lærer barna å *faktisk* slappe av. Å distrahere hjernen sin med skjerm er noe helt annet. 

Anonymkode: 13d50...69b

[AnonymBruker]

Zwish skrev (17 minutter siden):

Hvordan forebygge press ved å skape press? (Oppriktig nysgjerrig) 

Presset er foreldre mellom, og dette vil selvfølgelig forplante seg ned mellom barna, foreldrene dømmer barn som eventuelt ser skjerm, har en telefon, og bringer dette videre ned til barna sine. Det er prestisje å være mest mulig «sunn» ut ifra foreldrene sin definisjon. Når foreldre lager så store saker ut av hvordan andre barn skal oppdra barna sine så er det klart dette vil kunne overføres til barna seg mellom. Jeg tror allerede den trenden er i gang: enkelte barn er mer «prestisjebarn» enn andre og kan da se litt ned på de andre barna som ikke er like «flinke» som dem. Dette er jo holdninger de får direkte fra foreldrene sine. 
Hva skjedde med «live and let live» ? Akseptere ulikheter? 
 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 Veldig uenig med deg. Har barn som er 14-17. vi begynte med strenge begrensninger på tv (fikk bare se nrk-suoer, og filmer sammen med oss), og har hatt strengt begrenset skjermtid siden, har det ennå.  
En krangel mellom  barn på trampolina er uendelig mer lærerikt enn tid tilbrakt på TikTok. Og jeg kjenner overhodet ikke igjen at småbarn blir sent ut uten pass og barn som ikke får lov gå hjem. Selvfølgelig er det ikke det som er prestisjebarneoppdragelse, jeg vet ikke om jeg forsto hva du mente. Hvorfor kan ikke nabojenta få komme inn og slappe av og spille hjemme hos dere da? 

Anonymkode: fdc36...c4e

Fordi jeg respekterer mine barns grenser og lærer dem å lytte til seg selv og sine behov.

Hvis de allerede har lekt med denne nabojenta i to av de fire, fem timene de var utendørs og de ønsker å gire ned før sengetid så er det akkurat hva de skal.

( Og; det skal sies at denne nabojenta kan faktisk ikke «slappe av» med en film, ikke vil hun se en film på engelsk fordi engelsk kan hun ikke, hun blir urolig under filmen/foretyrrer, og det skal helst foregå noe styrt av voksne når hun er på besøk hos oss fordi evnen til å selvundrholde seg er ganske fraværende) 

Du sier «en krangel på trampolina er mer lærerikt enn tik-tok». Nå er jeg ingen fan av tik-tok og har ikke sagt at skjerm = tik-tok. Det er også noe «anti skjermforeldre» ser ut til å tro. Mine unger ser lite/ingenting på tik-tok, men f.eks tegner på tegneprogram eller spiller spill. Men poenget med «krangelen på trampolina» var at det fremsto ikke som noe særlig hyggelig øyeblikk, og disse situasjonene oppstår ikke av og til men tidvis ganske ofte. Å være i ett konfliktfylt miljø hvor du kanskje ikke har noe alternativ til å forlate fordi du har fått beskjed om å være ute på trampolina når du egentlig kanskje ønsker å slappe av på rommet (potensielt med skjerm) - tror jeg ikke automatisk er bedre for barn, fordi det foregår «ute i friskluft». 

Anonymkode: 7a87b...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Man slapper ikke av med skjerm altså, vi lærer barna å *faktisk* slappe av. Å distrahere hjernen sin med skjerm er noe helt annet. 

Anonymkode: 13d50...69b

Fortell meg hvordan du lærer barna dine å *faktisk* slappe av? 

Anonymkode: 7a87b...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Man slapper ikke av med skjerm altså, vi lærer barna å *faktisk* slappe av. Å distrahere hjernen sin med skjerm er noe helt annet. 

Anonymkode: 13d50...69b

Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan barna dine faktisk slapper av ? 
jeg bruker skjerm og distraherer hjernen, skrur liksom stress, mas og verden utenfor av med og distrahere hjernen for og slappe av på kveldstid. Hva er ditt triks? 

Anonymkode: dabc5...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvilken boble du har levd i, men jeg har eldre tenåringer og skjermtid var definitivt et tema i hele landet allerede før de begynte på skolen. Det var på ingen måte ukritisk bruk av skjerm og de fleste barn hadde nettbrett fra før skolestart. Barna sine, som sitter på skjerm tre timer i strekk, er kanskje tilfredse, men de lærer ikke sosiale ferdigheter slik barn som er ute sammen med andre gjør. Ja, det blir litt krangling av det også, det er nettopp slike ting barn trenger å lære å navigere. Krangling er ikke det samme som utrygghet eller utilfredshet, det er en naturlig del av samhandling med andre barn. Jeg oppfatter ikke dagens oppdragelse som et prestisjeprosjekt, på ingen måte. Det er en vanskelig balansegang mellom skjermtid og aktiviteter som gir dem ferdigheter de trenger for å klare seg bra i livet. Klart barn også skal få nyte skjermtid, men overdrevet bruk (som tre timer i strekk er) er heller ikke bra. Du har etter min mening på ingen måte klart denne balansen godt så jeg blir litt overrasket over hvor belærende du er i innlegget ditt og ikke minst at du setter likhetstegn ved å leke og det å være slem og bli mobbet. Jeg synes hele innlegget ditt er hårreisende og tror du trenger å gå litt i deg selv før du kritiserer andre.

Anonymkode: ab165...b07

Høres mer ut som det er du som må gå i deg selv, for dette var skivebom

Anonymkode: 796ea...4be

[AnonymBruker]

Har barn på 12-15. Har ikke hatt skjermtid, fordi det har vært unødvendig. De er veldig aktive med idrett, skoleflinke og de har mange gode venner. Da de var små spratt de bort fra skjermen så fort det ringte på. De prioriterte alltid venner før skjerm, og ringte også på hos andre. Men som mor ville jeg satt strenge regler rundt skjerm dersom jeg oppfattet at barna ofte valgte skjerm framfor venner, idrett, utetid osv.

Anonymkode: d552d...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja der var du  

Jeg antar du har aldri sett en film på over tre timer? Eller spilt Nintendo over 3 timer? Siden du mener barna dine tar skade av dette? I sommer så vi Shindlers liste her med tenåringene. Helt fantastisk opplevelse og felles enighet om at vi ønsker å dra til auswitch. De er veldig opptatt av hva som foregår i Palestina for øyeblikket, noe de har lært mer om via skjermene sine enn oss, og dette ble det lange samtaler om, og hvordan verden var da versus hvordan den er i dag.

Jeg ser du hevder at barn med skjerm ikke sosialiseres, men det har du ingen belegg for å si noe om. De fleste barn tilbringer timesvis på skolen, i SFO og som jeg sier så skal ikke skjermtid gå på bekostning av sosialisering. Du ser ut til å glemme at mye sosialisering også kan foregå gjennom skjermbruk, blant annet via gaming. Jeg husker broren min på 90-2000 tallet kunne få tre fire kompiser på besøk som alle bar med seg sine gigantiske stasjonære Pc’er, også rigger de seg opp for helga og spilte sammen. I dag trenger ikke ungene gjøre det, men samhold skjer altså også mye gjennom spill og skjerm. Anbefaler deg å se «Ibelin»  

Poenget mitt om barna som tyr til både mobbing og vold utendørs var altså ikke at det automatisk skjer etter den 8 timen på trampoline, men at manglende regulering og oppfølging av voksne kan føre til uheldig opplevelser gjelder ikke bare via skjerm men også i det virkelige liv. 

Anonymkode: 7a87b...0ff

Ingen er uenige i det. Det er merkelig at denne debatten kommer opp igjen. De som er "mot" skjerm/mobil snakker om barn som får lov til å helt uritisk bruke skjerm. Jeg så en dokumentar her om dagen om noe som heter 764. Der har du ytterpunktet av ukritisk skjermbruk. Foreldrene til disse barna ante ikke hva barna deres drev med! De fleste er jo ikke så ille, men det er mye tull som skjer uten at foreldre får det med seg.

Så har du de som er for skjerm, som ignorer det mot-gruppa mener og bare snakker om egne, pliktoppfyllende barn. Som legger fra seg mobilen etter en liten stund og går ut og leker med alle vennene sine, drar på fotballtrening og gjør lekser.

Det er to helt forskjellige diskusjoner. Men skjerm og mobilbruk ER et problem for mange barn. 

Anonymkode: a88fc...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fortell meg hvordan du lærer barna dine å *faktisk* slappe av? 

Anonymkode: 7a87b...0ff

 

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan barna dine faktisk slapper av ? 
jeg bruker skjerm og distraherer hjernen, skrur liksom stress, mas og verden utenfor av med og distrahere hjernen for og slappe av på kveldstid. Hva er ditt triks? 

Anonymkode: dabc5...db7

Mest populært er guidet meditasjon, yoga nidra el på youtube foreks. Vi har også ei venninne som er yogalærer og har spilt inn noen til oss. Da går man gjennom hele kroppen og slapper av i hele, med unger legger man til å først spenne muskelen før man slapper av i den for å skjønne konseptet og lære muskler å kjenne. Man kan også bruke rolig yoga, kommer ann på behovet.
Pusteøvelser er fine å bruke, både til stillhet og rolig avspenningsmusikk. Man kan legge til en sans hvis det trengs, himalaya saltlampe foreks har fint lys. Vi har også stjernehimmel lys i en skilpadde som også har diverse "white noise", regnskog lyd ol, og solnedgangslampe. 
Puslespill kan være fint, slapper ofte godt av med det. Det finnes mange måter altså. 

Anonymkode: 13d50...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Presset er foreldre mellom, og dette vil selvfølgelig forplante seg ned mellom barna, foreldrene dømmer barn som eventuelt ser skjerm, har en telefon, og bringer dette videre ned til barna sine. Det er prestisje å være mest mulig «sunn» ut ifra foreldrene sin definisjon. Når foreldre lager så store saker ut av hvordan andre barn skal oppdra barna sine så er det klart dette vil kunne overføres til barna seg mellom. Jeg tror allerede den trenden er i gang: enkelte barn er mer «prestisjebarn» enn andre og kan da se litt ned på de andre barna som ikke er like «flinke» som dem. Dette er jo holdninger de får direkte fra foreldrene sine. 
Hva skjedde med «live and let live» ? Akseptere ulikheter? 
 

Fordi jeg respekterer mine barns grenser og lærer dem å lytte til seg selv og sine behov.

Hvis de allerede har lekt med denne nabojenta i to av de fire, fem timene de var utendørs og de ønsker å gire ned før sengetid så er det akkurat hva de skal.

( Og; det skal sies at denne nabojenta kan faktisk ikke «slappe av» med en film, ikke vil hun se en film på engelsk fordi engelsk kan hun ikke, hun blir urolig under filmen/foretyrrer, og det skal helst foregå noe styrt av voksne når hun er på besøk hos oss fordi evnen til å selvundrholde seg er ganske fraværende) 

Du sier «en krangel på trampolina er mer lærerikt enn tik-tok». Nå er jeg ingen fan av tik-tok og har ikke sagt at skjerm = tik-tok. Det er også noe «anti skjermforeldre» ser ut til å tro. Mine unger ser lite/ingenting på tik-tok, men f.eks tegner på tegneprogram eller spiller spill. Men poenget med «krangelen på trampolina» var at det fremsto ikke som noe særlig hyggelig øyeblikk, og disse situasjonene oppstår ikke av og til men tidvis ganske ofte. Å være i ett konfliktfylt miljø hvor du kanskje ikke har noe alternativ til å forlate fordi du har fått beskjed om å være ute på trampolina når du egentlig kanskje ønsker å slappe av på rommet (potensielt med skjerm) - tror jeg ikke automatisk er bedre for barn, fordi det foregår «ute i friskluft». 

Anonymkode: 7a87b...0ff

Men jeg skjønner ikke hva som er poenget ditt? Du har følt deg utrygg og sjalu (dårlig samvittighet for skjermbruk?) på om andre takler foreldrerollen/oppdragelse bedre enn deg, samtidig som du hele tiden har tenkt at «bra nok» er bra nok, og du har gode trygge barn, noe mange du har vært sjalu på ikke har. Men barneoppdragelse som prestisje, det virker det da ikke som de du forteller om har? 
Jeg er for øvrig enig i at man ikke skal ha urealistiske idealer, og at voksne må følge sine egne standarder. Er også enig at felles regler, være seg skjermtid eller annet er noe tull. 
Men selvom mine barn også kan ha tre timer skjermtid i strekk, ville jeg foretrukket at de var ute på trampoline. Men godt nok er jo godt nok. 
Jeg syns ikke vi skal være så kritiske mot hverandre, verken den ene eller andre veien. 
 

Anonymkode: fdc36...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ingen er uenige i det. Det er merkelig at denne debatten kommer opp igjen. De som er "mot" skjerm/mobil snakker om barn som får lov til å helt uritisk bruke skjerm. Jeg så en dokumentar her om dagen om noe som heter 764. Der har du ytterpunktet av ukritisk skjermbruk. Foreldrene til disse barna ante ikke hva barna deres drev med! De fleste er jo ikke så ille, men det er mye tull som skjer uten at foreldre får det med seg.

Så har du de som er for skjerm, som ignorer det mot-gruppa mener og bare snakker om egne, pliktoppfyllende barn. Som legger fra seg mobilen etter en liten stund og går ut og leker med alle vennene sine, drar på fotballtrening og gjør lekser.

Det er to helt forskjellige diskusjoner. Men skjerm og mobilbruk ER et problem for mange barn. 

Anonymkode: a88fc...678

Jeg har snakket med barnet mitt om 764 og dette er ikke noe nytt.

For ca 10 år siden hadde du «blue whale challenge» som er nøyaktig samme greia, kanskje til og med forløperen eller fundamentet for 764. Siden mine unger vet at jeg ikke driver å fordømmer gaming og blir hysterisk om de forteller ting fra spillverden så har de også fortalt meg for lengst om «pedo rom» som finnes på blant annet «uskyldige» plattformer som Roblox. (Shlep er hyppig samtaleemne hjem her) 

 

Jeg er for øvrig uenig med deg i at debatten handler om kritikk mot foreldre som er «ukritisk» mot skjerm. Kritikken er generelt mot skjermbruk, og enkelte foreldre gjør store greier ut av å redusere skjermtid, selv om de har liten dialog eller innsikt i hva som faktisk foregår når barna er på en skjerm. Som eksempel kan vi ta dette med gaming: å game er sosialt og noe man gjør sammen. Vi kan ha med barn på hyttetur og etter en lang dag utendørs ønsker de å game sammen men barna har 1 time skjermtid. Når denne er brukt må de trygle foreldrene om en time til. Å game tre timer på kveldstid til tross for at man for eksempel var utendørs fra klokka var 09.00 - 18.00 og game fra 18.00-21.00/22.00 er fyfy og helt uaktuelt. Vi har hatt med barn på hytta som ikke tørr å be foreldrene sine om den tredje timen med skjermtid for å sitte å game mer. De skjønner at det er sett ned på av foreldrene. Og dette skjønner jeg faktisk ikke, spesielt ikke når de har brukt store deler av dagen ellers til å være utendørs, de har vært sosiale sammen og ønsker nå å fortsette å spille sammen, men det får de ikke. Det er slike ting som blir helt meningsløst for meg. Da mener jeg det handler mer om prestisje og kampsak enn reell «skade» barna pådrar seg. Barna sin oppdragelse har blitt en prestisjesak. Og jeg mener de bidrar til å påføre barna skam og utrygghet for å ha lyst til å gjøre noe som er helt normalt og vanlig, og kanskje til og meg ganske sunt for psyke og velvære.

Anonymkode: 7a87b...0ff