I gode og onde dager, men hvordan holde ut?

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift i noen år. Ingen fellesbarn.  Mannen og jeg har ikke vært intime på minst 3 år. Det er like mye min feil som hans uten å gå nærmere inn på det, men vi har separate soverom. Da vi møttes så var han slank, muskuløs, aktiv og veltrent. Nå trener han ingenting, har gått opp minst 40 kg i vekt de siste to årene og ser skikkelig feit ut. Han ser ikke bare feit ut. Han er det. Han blir latere og latere og peser bare han reiser seg opp fra en stol. Jeg orker knapt på se på ham  Jeg er lei meg for det, men jeg klarer ikke å se den fine mannen jeg en gang giftet meg med mer. Jeg vet han var overvektig før vi møttes, men da vi ble kjent var han ikke det. Det er som om han ga opp hele livsstilsprosjektet etter at vi giftet oss. Han sier hele tiden at han SKAL ta seg sammen, men det går tydeligvis gale veien. Hjemme spiser han normalt og delvis sunt til hverdags, men kommer det til selskaper så trykker han innpå som om han aldri hadde sett mat og kaker før. Familien kikker, men sier ingenting. Dette er bare ikke normalt.

Vi har snakket om kosthold, helse og livsstil så ufattelig mange ganger at jeg ikke orker det mer. Jeg har foreslått sprøyter for å redusere inntaket, men det sier han at vil bli for dyrt. Han har ikke de pengene. Gang på gang sier han at han må gjøre noe, at han vet og skal slanke seg/spise normalt. Det skjer ingenting. Han holder kanskje ut i et par uker (som jeg ser) og så går det galt et eller annet sted. Han later som han slanker seg, men jeg vet han spiser når jeg ikke ser det. Her på KG vet jeg man får pepper om man føler avsky for et menneske med så kraftig overvekt, men jeg vet snart ikke om jeg holder ut mer  Er det håp om at han kommer til å ta tak selv eller må jeg bare gå? Jeg orker ikke ta på ham lengre. Jeg gir han kyss som i god morgen og god natt, men det er det. Jeg er jo glad i mannen, men man skal vel leve sammen mer enn som gode venner og fordi det er praktisk? Hvordan holder man ut? Jeg vil jo egentlig ikke gå, for jeg vil ha tilbake mannen min!!

Anonymkode: 2f5de...3b3

[AnonymBruker]

Jeg ville vært ærlig med ham, at hans forhold til mat er en alvorlig spiseforstyrrelse og at han må søke hjelp for dette og årsaken som ligger bak spiseforstyrrelsen.

Jeg ville også sagt at jeg savnet ham, at jeg ønsker å fortsette å dele livet med ham, man at du nå har innsett at du ikke kan fortsette lenger så lenge han ikke søker profesjonell hjelp for sine problemer, og at hvis dere skal ha noe håp om å redde ekteskapet så må både dere to i parterapi og han må oppsøke lege/psykolog for profesjonell hjelp for spiseforstyrrelsen og årsakene til den.

Jeg ville også sagt at jeg er klar for å støtte ham fullt ut i den prosessen - men da bare hvis han selv tar dette på alvor, at han tar behandling på alvor og at han i praksis og varig viser at han forplikter seg til å bli frisk og til å gå over til en sunn livsstil.

Om han ikke er villig til dette hadde jeg sagt at jeg med stor sorg da dessverre må innse at dette forholdet er over og så sette i gang prosessen med å gå fra hverandre. 

Om han ikke vil endre på ting så er jo dette forholdet uansett over...

❤️

Anonymkode: 04550...413

[AnonymBruker]

Måten du skriver på her, gjør at jeg tenker du er veldig overfladisk.

Er det fysiske utseende virkelig alt for deg? Hva om mannen din kom ut for en stygg ulykke, og derav mistet beina sine, og ble tvunget til å sitte i rullestol. Livskvaliteten går ned, og det gjør da også det fysiske utseende eller behovet/ønsket om å vedlikeholde seg. 

Hadde du tenkt det samme? at han var feit og stygg? 

 

Hvorfor må HAN bare ta seg sammen? Er ikke ett ekteskap noe man er to i? Om du ønsker han vel, hvorfor stiller du ikke spørsmålet "hvordan ble det slik" istedenfor "hvorfor gidder han ikke". Se på årsakene til situasjonen. Dere som er TO som elsker hverandre, hvorfor hjelper dere ikke hverandre? 

Anonymkode: 991f1...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ville vært ærlig med ham, at hans forhold til mat er en alvorlig spiseforstyrrelse og at han må søke hjelp for dette og årsaken som ligger bak spiseforstyrrelsen.

Jeg ville også sagt at jeg savnet ham, at jeg ønsker å fortsette å dele livet med ham, man at du nå har innsett at du ikke kan fortsette lenger så lenge han ikke søker profesjonell hjelp for sine problemer, og at hvis dere skal ha noe håp om å redde ekteskapet så må både dere to i parterapi og han må oppsøke lege/psykolog for profesjonell hjelp for spiseforstyrrelsen og årsakene til den.

Jeg ville også sagt at jeg er klar for å støtte ham fullt ut i den prosessen - men da bare hvis han selv tar dette på alvor, at han tar behandling på alvor og at han i praksis og varig viser at han forplikter seg til å bli frisk og til å gå over til en sunn livsstil.

Om han ikke er villig til dette hadde jeg sagt at jeg med stor sorg da dessverre må innse at dette forholdet er over og så sette i gang prosessen med å gå fra hverandre. 

Om han ikke vil endre på ting så er jo dette forholdet uansett over...

❤️

Anonymkode: 04550...413

Tusen takk ❤️ Dette var et fint svar som ga meg mye. 

Anonymkode: 2f5de...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Måten du skriver på her, gjør at jeg tenker du er veldig overfladisk.

Er det fysiske utseende virkelig alt for deg? Hva om mannen din kom ut for en stygg ulykke, og derav mistet beina sine, og ble tvunget til å sitte i rullestol. Livskvaliteten går ned, og det gjør da også det fysiske utseende eller behovet/ønsket om å vedlikeholde seg. 

Hadde du tenkt det samme? at han var feit og stygg? 

 

Hvorfor må HAN bare ta seg sammen? Er ikke ett ekteskap noe man er to i? Om du ønsker han vel, hvorfor stiller du ikke spørsmålet "hvordan ble det slik" istedenfor "hvorfor gidder han ikke". Se på årsakene til situasjonen. Dere som er TO som elsker hverandre, hvorfor hjelper dere ikke hverandre? 

Anonymkode: 991f1...c2b

Regnet med at noe sånt ville komme… Vi HAR faktisk jobbet sammen både han og jeg. Jeg er slettes ikke overfladisk, men når han vet hvor ekkelt jeg synes det er at han har blitt så tykk. Alle andre kan være så tykke de bare vil, men jeg vil ikke ha en slik mann. Så ja, utseende er faktisk viktig for ellers så kunne man giftet seg med den styggeste man visste om da. Ville DU gjort det kanskje??

 Vet at jeg legger hodet på hoggestabben. Om du ser svaret som den over ditt innlegg skrev så ser du hvor mye mer produktivt og oppmuntrende det svaret var enn det oppgulpet her. Men ja, jeg visste det ville komme slike, for jeg har sett det før.

Anonymkode: 2f5de...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Måten du skriver på her, gjør at jeg tenker du er veldig overfladisk.

Er det fysiske utseende virkelig alt for deg? Hva om mannen din kom ut for en stygg ulykke, og derav mistet beina sine, og ble tvunget til å sitte i rullestol. Livskvaliteten går ned, og det gjør da også det fysiske utseende eller behovet/ønsket om å vedlikeholde seg. 

Hadde du tenkt det samme? at han var feit og stygg? 

 

Hvorfor må HAN bare ta seg sammen? Er ikke ett ekteskap noe man er to i? Om du ønsker han vel, hvorfor stiller du ikke spørsmålet "hvordan ble det slik" istedenfor "hvorfor gidder han ikke". Se på årsakene til situasjonen. Dere som er TO som elsker hverandre, hvorfor hjelper dere ikke hverandre? 

Anonymkode: 991f1...c2b

Men mannen hennes har jo ikke vært utsatt for en ulykke som resulterte i at han ble tjukk? Det er jo et helt annet dilemma?

Og man er ikke to om å opprettholde egen helse. Man har selv ansvar for den. Jeg forstår godt om ts ikke ønsker å være intim med han lenger dersom han plutselig har blitt feit. Jeg hadde heller ikke tent på det. Det er svært lite attraktivt å la seg selv forfalle helt. 

Du må kanskje bare si det rett ut ts, at enten så tar han seg sammen (for det er stort sett vilja det står på) ellers så finner du en annen🙂

Anonymkode: 2e03b...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Måten du skriver på her, gjør at jeg tenker du er veldig overfladisk.

Er det fysiske utseende virkelig alt for deg? Hva om mannen din kom ut for en stygg ulykke, og derav mistet beina sine, og ble tvunget til å sitte i rullestol. Livskvaliteten går ned, og det gjør da også det fysiske utseende eller behovet/ønsket om å vedlikeholde seg. 

Hadde du tenkt det samme? at han var feit og stygg? 

 

Hvorfor må HAN bare ta seg sammen? Er ikke ett ekteskap noe man er to i? Om du ønsker han vel, hvorfor stiller du ikke spørsmålet "hvordan ble det slik" istedenfor "hvorfor gidder han ikke". Se på årsakene til situasjonen. Dere som er TO som elsker hverandre, hvorfor hjelper dere ikke hverandre? 

Anonymkode: 991f1...c2b

Det finnes ting man kan gjøre noe med i dette livet, og ting man ikke kan gjøre noe med.

Å ikke gjøre noe med fedme er respektløst ovenfor en partner. 

Og når man blir behandlet slikt, er det greit å gjøre noe med det.  

Anonymkode: 59cb0...a6a

[AnonymBruker]

Vil sidestille det med alkoholisme. Jeg har sluttet å drikke alkohol, fordi det ødelegger for meg selv og det går utover ekteskapet. Jeg tar ansvar. Fordi jeg elsker og respekterer mannen min. Jeg trener og holder meg i form. Det skylder jeg 

1. meg selv

2. barnet mitt

3. mannen min

 

Mannen din MÅ våkne. Du kan «vekke» ham. Men han må til syvende og sist gjøre jobben selv. 

Anonymkode: be8fe...d9e

[AnonymBruker]

Hvordan er deres kommuniksjon? Høres muligens noe ovenfra og ned, og ikke på dypere nivå. Han aier at han skal gjøre noe med det. Men kanskje reflekter litt over kommunikasjonen dere innimellom, hvordan kan du heller hjelpe han, hva er hans motivasjon. Kan det være andre ting som påvirker? 

For å gjøre så stor endring som du beskiver er det helt avhengig av egen /indre motivasjon for å lykkes. Ikke fordi man opplever seg "truet" til det eller gjør det for noen andre. 

Legger til disclaimer på slutten: jeg vet ikke noe om dette, og du beskriver det ikke. Ikke ment som hat /kritikk men mer som et råd for deg å reflektere over 🙂

Anonymkode: 3c11f...4dd

[AnonymBruker]

Er han så overvektig kan han vel få slankesprøyter eller noe på blå resept. Det virker som mange har god effekt av det 

Anonymkode: e7619...378

[AnonymBruker]

Stor forskjell på å legge på seg noen kilo og det å gi totalt faen , forfalle helt og ikke ta vare på egen helse.

Forloveden min hadde litt bamsemage da vi traff hverandre. Det gjør meg ingenting.  Han er obs på hva han spiser og drikker og er helt inneforstått og enig om at overvekt og fedme er uakseptabelt da han har et ansvar ovenfor seg selv og barna sine. 

Selv er jeg slank og veltrent og har vært det hele livet. Jeg er opptatt av en sterk og frisk kropp og forventer det samme av partner. Ikke pga utseendet, men fordi jeg vil at han skal holde seg sunn og sterk. 

 

Anonymkode: 4b7b6...0e7