Hvordan snakke om mat med kraftig overvektige foreldre med overvektige barn?

[AnonymBruker]

For guds skyld ikke si noe eller vis din misnøye foran barna. Å få ødelagt forholdet sitt til mat og kroppen, er nok på sikt mye mer skadelig enn å være lubben som barn.

Anonymkode: 42d70...886

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tenker at det er svært mange langt mer alvorlige ting foreldre kan feile på enn at maten er for mye eller for fet, eller at barna er lubne. Det går nok helt fint om de ellers er gode foreldre. 

Anonymkode: 1ca2f...cd9

Helt enig,

Og dette er uansett ikke TS sin sak eller noe hun skal snakke med andre foreldre om. Belærende voksne er utrolig slitsomme. Hadde noen begynt slik med meg hadde jeg tatt igjen med samme mynt. Det hadde vært gøy å se ansiktet til TS når hun får høre alle de tingene hun selv gjør feil og som andre reagerer på. Det er alltid så festlig med foreldre som totalt mangler selvinnsikt og tror de selv er perfekte og derfor er berettiget til å kritisere andre. 

Anonymkode: 65781...d45

[AnonymBruker]

det er selfølgelig ikke bra at foreldrene ikke gjør noe med det men det er heller ikke noe du har noe med 

jeg og mannen min har vært overvektig begge to å er veldig redd for at vi kommer til å få overvektige barn, hvis det skjer så er det jeg og mannen min sitt ansvar å gjøre noe med det, jeg hadde ikke likt hvis alle andre komenterete på det

Anonymkode: 7c201...0a9

[AnonymBruker]

Gjesp gjesp. Går ikke å snakke med overvektige folk om vekt, de vil ikke innse at de er problemet. De leter etter en unnskylding uansett for å slippe ansvaret. Jeg har den sykdommen eller den sykdommen så jeg kan ikke gå ned i vekt.  Det er bare tull alt sammen. 

Spis mindre kcal, det fører til vekt tap enkelt å greit. Det finnes ingen sykdom som gjør at du ikke gå ned i vekt borsett fra lipødem men da får du faktisk gå til legen.

Jeg er så lei av å lese denne grininga fra mennesker som er overvektige og ikke klarer å ta ansvar for egen vekt. Dere mangler ikke noe annet disiplin

Jeg selv har vært overvektig BMI på 37. Jeg har andre grunnsykdommer som lavt stoffskifte med mere som gjør det vanskelig for meg å gå ned i vekt. 

Men kodeordet her er vanskelig og ikke umulig. 

Om jeg med mine grunnsykdommer og tidligere overvekt klarer å gå ned fra en bli på 37 til 22 uten hjelp fra noe annet et disiplin så klarer alle det. Ta dere sammen

Anonymkode: cae8e...9a8

[Minimee86]

Tenker først og fremst at foreldrene ikka kan nok pm mat og ernæring selv til å kunne videreføre dette og at de spiser det dem er vant til. Kan du ikke invitere på middag, frokost, lunsj et eller annet?  Helsepersonell er allerede inni bilde. Hjelp de heller med å forstå verdien av sunnere mat enn å melde dem inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 13.35):

Synes det er vanskelig å vite hva man burde si? 

Har ikke lyst til å bli verken moralpoliti eller kaloripoliti, men de spiser seg jo syke.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mat og om akkurat overvekt?

 

Fordi det handler om identitet og personlighet. Og mye skam. Du treffer en sårbar nerve, og da opplever du motstand. 
Det er en lang prosess å gå ned i vekt, og de fleste vet ikke hvor de skal starte... det er livsstilsendring og det tar tid. Oppsummert så tar de ikke vare på seg selv eller er glad i seg selv. De ser ikke konsekvensene. De har ikke kunnskap om mat, helse og fysisk aktivitet. De har ikke lært det selv. Når de sier "jeg spiser ikke så mye", og du ser en foran deg med BMI som tydelig sier overvekt, så lever de i fornektelse og tror resten av verden tror på det de sier. De har det ikke helt bra med seg selv. Bare fortsett å komme med små "stikk" og gi kunnskap litt og litt om mat, og gå heller i retning av hva kroppen trenger.... Kroppen trenger ikke loff og smør og sjokolademelk som "standard", kroppen trenger næring, som den type mat overhodet ikke gir. 

Anonymkode: 29058...f04

[Thyra]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Gjesp gjesp. Går ikke å snakke med overvektige folk om vekt, de vil ikke innse at de er problemet. De leter etter en unnskylding uansett for å slippe ansvaret. Jeg har den sykdommen eller den sykdommen så jeg kan ikke gå ned i vekt.  Det er bare tull alt sammen. 

Spis mindre kcal, det fører til vekt tap enkelt å greit. Det finnes ingen sykdom som gjør at du ikke gå ned i vekt borsett fra lipødem men da får du faktisk gå til legen.

Jeg er så lei av å lese denne grininga fra mennesker som er overvektige og ikke klarer å ta ansvar for egen vekt. Dere mangler ikke noe annet disiplin

Jeg selv har vært overvektig BMI på 37. Jeg har andre grunnsykdommer som lavt stoffskifte med mere som gjør det vanskelig for meg å gå ned i vekt. 

Men kodeordet her er vanskelig og ikke umulig. 

Om jeg med mine grunnsykdommer og tidligere overvekt klarer å gå ned fra en bli på 37 til 22 uten hjelp fra noe annet et disiplin så klarer alle det. Ta dere sammen

Anonymkode: cae8e...9a8

Vanskelig eller umulig..

Vanskelig for en person, kan være umulig for en annen. Det kommer litt an på hva de ellers har å stri med.

Selvsagt, om det å være slank er det viktigste i livet, og prioriteres over alt annet, så er det sikkert mulig for alle. Men hvor mye skal man ofte for å nå målet? Å konstant være så sulten at man blir slapp, svimmel, energiløs og ukonsentrert. Det går fort utover både innsatsen på jobb, tilstedeværelsen med barna, evnen til å ta tak i viktige ting i hverdagen, livsgleden...

Forresten, mennesker med lipødem kan vel også gå ned i vekt generelt, men ikke på problemområder. Lipødem rammer vanligvis ikke hele kroppen.

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2025 den 14.27):

Så hva er det egentlig som hjelper? 

Helsesykepleier gjør ikke annet enn å gjøre målinger, konstatere at barnet er overvektig, og si at det er viktig å spise sunt.

Fastlegen tar blodprøver, men gjør ikke annet enn å oppmuntre til å spise sunt og bevege seg mer. 
 

 

Anonymkode: d6e23...166

Hva mer mener du at du kan tilføre, da? Hva kan du si til dem som legen ikke allerede har sagt, og som er konstruktivt, og ikke bare bidrar til å få dem til å føle seg mislykket?

Lege/helsestasjon kunne kanskje henvise til en ernæringsfysiolog, som gir dem hjelp til å sette opp en fornuftig "diett". Barn skal som hovedregel ikke slankes, men "vokse inn i vekten sin".

Kostholdsråd kan også være vanskelig siden det er litt ulike teorier. Er det høyt kaloriinntak, karbohydrater eller ultraprosessert mat som er verstingen for vekten?

Det kan også være underliggende sykdommer her som du kanskje ikke vet om. 

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 14.12):

Meld til barnevernet. Dette er mishandling og vil få konsekvenser for resten av livet til barna. 

Anonymkode: 8d6e1...0c0

Hva tror du barnevernet kan gjøre, da? Skal de begynne å sende alle overvektige barn i fosterhjem eller på institusjon? Og tror du det nødvendigvis hadde løst problemet?

Noen barn legger lettere på seg, noen har sterkere sultfølelse. Etterhvert som de blir større kan de også smug spise mellom måltidene.

Om barna ellers har det godt hos foreldrene er det å bli tatt bort fra hjemmet et stort traume, som også kan trigge mer overspising.

Fosterforeldre er heller ikke "perfekte", det er ikke slik at ingen barnevernsbarna sliter med overvekt.

[AnonymBruker]

Thyra skrev (28 minutter siden):

Vanskelig eller umulig..

Vanskelig for en person, kan være umulig for en annen. Det kommer litt an på hva de ellers har å stri med.

Selvsagt, om det å være slank er det viktigste i livet, og prioriteres over alt annet, så er det sikkert mulig for alle. Men hvor mye skal man ofte for å nå målet? Å konstant være så sulten at man blir slapp, svimmel, energiløs og ukonsentrert. Det går fort utover både innsatsen på jobb, tilstedeværelsen med barna, evnen til å ta tak i viktige ting i hverdagen, livsgleden...

Forresten, mennesker med lipødem kan vel også gå ned i vekt generelt, men ikke på problemområder. Lipødem rammer vanligvis ikke hele kroppen.

Nei nå lager du bare unnskyldninger.

De med overvekt som ikke vil slanke seg sier de tingene du kommer med her. Ja det vanskeligere for noen å slanke seg enn andre men det meste handler om vilje.

Jeg har møtt så mange som sier jeg er heldig for den fysikken jeg har, men det er timer med arbeid bak den. 

Det er ikke vanskelig å spise sunt. Det som folk sliter med er at de spiser for mye. 

Om du spiser 3000 kcal i sjokolade eller sunn mat så vil du gå opp i vekt. 

Dritt lei av disse usannhetene. Er faktisk bare å ta ansvar for seg selv

Anonymkode: cae8e...9a8

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei nå lager du bare unnskyldninger.

De med overvekt som ikke vil slanke seg sier de tingene du kommer med her. Ja det vanskeligere for noen å slanke seg enn andre men det meste handler om vilje.

Jeg har møtt så mange som sier jeg er heldig for den fysikken jeg har, men det er timer med arbeid bak den. 

Det er ikke vanskelig å spise sunt. Det som folk sliter med er at de spiser for mye. 

Om du spiser 3000 kcal i sjokolade eller sunn mat så vil du gå opp i vekt. 

Dritt lei av disse usannhetene. Er faktisk bare å ta ansvar for seg selv

Anonymkode: cae8e...9a8

Kjenner jeg blir sint..du sitter bak tastaturet og er perfekt.  Du sitter og sier at det bare er å spise mindre..nei det er ikke det.

Men kanskje du skal lære der folkeskikk og skjønne at ingen er like. Oh at sånne mennesker som deg gjør at gå ned i vekt er vanskelig ( om du ikke skjønner hva jeg mener..så skjønner du ikke problemet)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nei nå lager du bare unnskyldninger.

De med overvekt som ikke vil slanke seg sier de tingene du kommer med her. Ja det vanskeligere for noen å slanke seg enn andre men det meste handler om vilje.

Jeg har møtt så mange som sier jeg er heldig for den fysikken jeg har, men det er timer med arbeid bak den. 

Det er ikke vanskelig å spise sunt. Det som folk sliter med er at de spiser for mye. 

Om du spiser 3000 kcal i sjokolade eller sunn mat så vil du gå opp i vekt. 

Dritt lei av disse usannhetene. Er faktisk bare å ta ansvar for seg selv

Anonymkode: cae8e...9a8

Mange sier at jeg er heldig med fysikken min også, men det ligger ikke noe som helst arbeid bak.

Jeg har alltid hatt god apetitt. Ikke trengt å begrense eller tenke over hva jeg spiser for å holde vekta. I perioder har jeg spist middag to ganger om dagen, drukket sjokomelk til alle måltider og en stratos om dagen ++ for å prøve å legge på meg, men det er håpløst.

Noe må være forskjellig fra person til person ifht vektoppgang/vektnedgang /apetitt? Hvis alle måtte jobbe like hardt som jeg for å legge på seg, ville vi vært ytterst få som var overvektig? Jeg nekter å tro at det er 'bare bare' å gå ned i vekt!

Anonymkode: 835a6...54b

[Thyra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei nå lager du bare unnskyldninger.

De med overvekt som ikke vil slanke seg sier de tingene du kommer med her. Ja det vanskeligere for noen å slanke seg enn andre men det meste handler om vilje.

Jeg har møtt så mange som sier jeg er heldig for den fysikken jeg har, men det er timer med arbeid bak den. 

Det er ikke vanskelig å spise sunt. Det som folk sliter med er at de spiser for mye. 

Om du spiser 3000 kcal i sjokolade eller sunn mat så vil du gå opp i vekt. 

Dritt lei av disse usannhetene. Er faktisk bare å ta ansvar for seg selv

Anonymkode: cae8e...9a8

Ja, det koker nok ofte ned til vilje. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at ikke alle har vilje til å la hele livet handle om å holde seg slank. At ikke alle har vilje til å kjenne på sultfølelsen 24/7, til å være slappe og energiløse, mangle overskudd til jobb og familie. For dette er faktisk virkeligheten for enkelte. 

Du dømmer dem for manglende vilje og karakterstyrke om de ikke er villige til å ofre alt for å være slanke. Der er vi ulike. 

Det er kanskje ikke vanskelig å spise sunt, men det er vanskelig å la være å spise for mye når man har sterk sultfølelse. Ikke umulig, men det vil ofte gå utover andre ting i livet, og da er jo spørsmålet om det til syvende og sist er verdt det. Hvor mye er det verdt å ofte for å være slank? Er det å bære slank det viktigste i livet?

Endret 3. september av Thyra
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 time siden):

Ja, det koker nok ofte ned til vilje. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at ikke alle har vilje til å la hele livet handle om å holde seg slank. At ikke alle har vilje til å kjenne på sultfølelsen 24/7, til å være slappe og energiløse, mangle overskudd til jobb og familie. For dette er faktisk virkeligheten for enkelte. 

Du dømmer dem for manglende vilje og karakterstyrke om de ikke er villige til å ofre alt for å være slanke. Der er vi ulike. 

Det er kanskje ikke vanskelig å spise sunt, men det er vanskelig å la være å spise for mye når man har sterk sultfølelse. Ikke umulig, men det vil ofte gå utover andre ting i livet, og da er jo spørsmålet om det til syvende og sist er verdt det. Hvor mye er det verdt å ofte for å være slank? Er det å bære slank det viktigste i livet?

Kanskje litt svart hvitt her.... Slank og overvektig... snu spørsmålet: er det å være overvektig det viktigste i livet? Å skulle komme med motargumenter for å forbli overvektig eller spise mat som ikke gir kroppen annet enn tomme kalorier?

Fysisk aktivitet og riktig kosthold gir overskudd. En sjokoladeplate på 200 gram gir et lite rush og energi der og da, men  så kommer nedturen. 

Men igjen: å starte en sånn endringsprosess krever litt, ja. 

Det viktigste i livet er absolutt ikke å være slank etter min mening, men alle fordelene som kommer med riktig kosthold og fysisk aktivitet som økt energi og en mer stolthet og god følelse over kroppen og helsen. Det føles ikke godt å ha 20 kg for mye.... da lyger man til seg selv. Det finnes nok andre ting som er viktigere i livet, men at god helse er viktig, er det vel ingen tvil om.

Anonymkode: 29058...f04

[Thyra]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje litt svart hvitt her.... Slank og overvektig... snu spørsmålet: er det å være overvektig det viktigste i livet? Å skulle komme med motargumenter for å forbli overvektig eller spise mat som ikke gir kroppen annet enn tomme kalorier?

Fysisk aktivitet og riktig kosthold gir overskudd. En sjokoladeplate på 200 gram gir et lite rush og energi der og da, men  så kommer nedturen. 

Men igjen: å starte en sånn endringsprosess krever litt, ja. 

Det viktigste i livet er absolutt ikke å være slank etter min mening, men alle fordelene som kommer med riktig kosthold og fysisk aktivitet som økt energi og en mer stolthet og god følelse over kroppen og helsen. Det føles ikke godt å ha 20 kg for mye.... da lyger man til seg selv. Det finnes nok andre ting som er viktigere i livet, men at god helse er viktig, er det vel ingen tvil om.

Anonymkode: 29058...f04

Men hva om man er fysisk aktiv, hva om man spiser (stort sett) sunt, men for mye fordi man er konstant sulten. Da spiser man ikke mat som gir tomme kalorier, men normal nat til nan blir mett.

Det går jo ikke an å snu dette spørsmålet, det blir ikke samme sak. For mange er det å skulle være slank en evig kamp. Det er ingen som kjemper for å holde seg overvektig!

Det føles nok ikke godt å være 20 kilo overvektig, men det føles heller ikke godt å være konstant sulten. Sunn mat og trening gir overskudd, ja. Å være sulten gir ikke overskudd.

 

[AnonymBruker]

Thyra skrev (12 minutter siden):

Det føles nok ikke godt å være 20 kilo overvektig, men det føles heller ikke godt å være konstant sulten. Sunn mat og trening gir overskudd, ja. Å være sulten gir ikke overskudd.

De fleste normalvektige går ikke rundt og tenker “slank = sulten, overvektig = mett”. Det handler mer om hva man spiser – riktig mat gjør at kroppen selv regulerer metthet uten at man føler seg konstant sulten. For normalvektige er ikke disse tankene så styrende... overvektige og normalvektige tenker og opplever ting forskjellig. Jeg blir lei meg og trist når jeg ser en overvektig kvinne, men prøver å skjule det. Fordi jeg vet at veien fram til normalvektig er lang, er de overvektige nok vil det resultere i masse løs hud f eks når de går ned. Det er som med rus.... man er bare matavhengig... og det synes. Det handler om hjernen også.
 

Anonymkode: 29058...f04

[Thyra]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De fleste normalvektige går ikke rundt og tenker “slank = sulten, overvektig = mett”. Det handler mer om hva man spiser – riktig mat gjør at kroppen selv regulerer metthet uten at man føler seg konstant sulten. For normalvektige er ikke disse tankene så styrende... overvektige og normalvektige tenker og opplever ting forskjellig. Jeg blir lei meg og trist når jeg ser en overvektig kvinne, men prøver å skjule det. Fordi jeg vet at veien fram til normalvektig er lang, er de overvektige nok vil det resultere i masse løs hud f eks når de går ned. Det er som med rus.... man er bare matavhengig... og det synes. Det handler om hjernen også.
 

Anonymkode: 29058...f04

De går ikke rundt og tenker det, nei. Ikke alle har lik sultfølelse, og ikke alle har lik forbrenning. Det er ikke alle som må gå konstant sulten for å være normalvektige, men for noen er det slik. Og når man er konstant sulten er det vanskelig å ignorere sultfølelsen.

Hadde det bare vært så enkelt, at om man spiste riktig så regulerte kroppen sult- og metthetsfølelsen etter kaloribehovet. Slik er det dessverre ikke for alle. Da hadde ikke slankemedisin blitt så populært.

Du blir trist når du ser en overvektig kvinne, skriver du? Blir du like trist når du ser en overvektig mann? Er det verre å være overvektig som kvinne?

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 13.35):

Kjenner flere som er veldig overvektige som nå også begynner å få veldig overvektige barn.

Enkelte har fortalt at helsestasjonen eller fastlegen har uttrykt bekymring for barnets vekt. 

Jeg kjenner den samme bekymringen.

 

Men jeg synes det er veldig rart at foreldrene ikke gjør mer?

At de ikke tar flere grep?

 

Lar barnet spise rent smør,

lar barnet gumle i seg ost,

spise loff med bare smør, 

spise bare masse pasta druknet i ketchup, 

bare spise potet med smør, 

osv.

Barna får drikke så mye juice og sjokolademelk det vil til frokost/lunsj.

 

Foreldrene kjøper fruktpuré, fet ost, og annet veldig usunt snacks.

Brus, is og sjokolade ble introdusert veldig tidlig.

Under måltider har jeg forsøkt å ymte frempå at det er viktig med grønnsaker, men da har foreldrene avvist med at ungen ikke liker grønnsaker. 

 

Foreldrene er kraftig overvektige selv.

Under samtaler uten barna tilstede har foreldrene kunnet uttrykke at de synes det er så vanskelig å være så overvektig. 

At de ikke forstår hvorfor de fortsetter å gå opp i vekt. 

Når de snakker om sitt eget kosthold så skulle man tro at de spiste som spurver.

 

Synes det er vanskelig å vite hva man burde si? 

Har ikke lyst til å bli verken moralpoliti eller kaloripoliti, men de spiser seg jo syke.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mat og om akkurat overvekt?

Anonymkode: d6e23...166

Hva tror du at du skal kunne si som lege og helsestasjon ikke sier?

[AnonymBruker]

Thyra skrev (7 minutter siden):

De går ikke rundt og tenker det, nei. Ikke alle har lik sultfølelse, og ikke alle har lik forbrenning. Det er ikke alle som må gå konstant sulten for å være normalvektige, men for noen er det slik. Og når man er konstant sulten er det vanskelig å ignorere sultfølelsen.

Hadde det bare vært så enkelt, at om man spiste riktig så regulerte kroppen sult- og metthetsfølelsen etter kaloribehovet. Slik er det dessverre ikke for alle. Da hadde ikke slankemedisin blitt så populært.

Du blir trist når du ser en overvektig kvinne, skriver du? Blir du like trist når du ser en overvektig mann? Er det verre å være overvektig som kvinne?

Ja, blir like trist når jeg ser en mann som er overvektig. Vi er alle mennesker, og kroppens funksjoner er ikke så ulikt fra menneske til menneske... Shit in= shit out. Lite fysisk aktivitet: lavere forbrenning, mindre muskler, lavere forbrenning... overskudd av mat (merk at det nødvendigvis ikke avhenger av mengde men innhold)=  omdannes til fett. Sjokolade eller sukker påvirker hjernens belønningssystem og man kan bli avhengig... sukker gjør også noe med blodsukkeret i kroppen, det blir ustabilt.. påvirker nervesystemet også. Trening f eks gjør samme nytten med hjernens belønningssystem, derfor noen blir treningsnarkomane... 😉

Anonymkode: 29058...f04

[AnonymBruker]

Thyra skrev (4 timer siden):

Hva mer mener du at du kan tilføre, da?

TS her.

Hittil har jeg for det meste bare skåret opp frukt eller grønnsaker og satt fram i skåler.

Gulrøtter i staver, små buketter med blomkål og brokkoli, oppdelte cherrytomater, eple eller appelsin delt i båter.

Har jeg stått i en situasjon hvor jeg har servert barnet så har jeg lagt litt grønnsaker og et lite stykke fisk på tallerkenen.

Ikke servert bare pasta eller potet.

Til dessert / snacks så kan jeg gjerne ordne i stand litt fruktsalat, eller et fruktfat, som kommer i tillegg til sjokolade og godteri.

I mellom måltider kan jeg tilby en banan, et oppskåret eple i skål, en skrellet gulrot, osv.

Står det skåler med godteri på bordet foran de så prøver jeg å lære bort det å sende videre.

Alt nevnt over er ting jeg gjør for alle barn jeg omgås i familien og blant venner. 
Ikke noe jeg kun gjør for de som sliter med overvekt.

Har barna allerede drukket to glass med sjokolademelk så har jeg satt kartongen tilbake i kjøleskapet (sammen med andre ting)

Jeg opplever at barna spiser både frukt og grønnsaker, men gis de anledning til å bare spise pasta, eller bare spise potetgull og sjokolade, så gjør de jo heller det.

Anonymkode: d6e23...166