Hvordan snakke om mat med kraftig overvektige foreldre med overvektige barn?

[AnonymBruker]

Barnevernet er vel det rette for slike foreldre 

Anonymkode: dd1ab...9f3

[Thyra]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barnevernet er vel det rette for slike foreldre 

Anonymkode: dd1ab...9f3

Hva skal barnevernet gjøre, tenker du? Helt konkret?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 13.35):

Kjenner flere som er veldig overvektige som nå også begynner å få veldig overvektige barn.

Enkelte har fortalt at helsestasjonen eller fastlegen har uttrykt bekymring for barnets vekt. 

Jeg kjenner den samme bekymringen.

 

Men jeg synes det er veldig rart at foreldrene ikke gjør mer?

At de ikke tar flere grep?

 

Lar barnet spise rent smør,

lar barnet gumle i seg ost,

spise loff med bare smør, 

spise bare masse pasta druknet i ketchup, 

bare spise potet med smør, 

osv.

Barna får drikke så mye juice og sjokolademelk det vil til frokost/lunsj.

 

Foreldrene kjøper fruktpuré, fet ost, og annet veldig usunt snacks.

Brus, is og sjokolade ble introdusert veldig tidlig.

Under måltider har jeg forsøkt å ymte frempå at det er viktig med grønnsaker, men da har foreldrene avvist med at ungen ikke liker grønnsaker. 

 

Foreldrene er kraftig overvektige selv.

Under samtaler uten barna tilstede har foreldrene kunnet uttrykke at de synes det er så vanskelig å være så overvektig. 

At de ikke forstår hvorfor de fortsetter å gå opp i vekt. 

Når de snakker om sitt eget kosthold så skulle man tro at de spiste som spurver.

 

Synes det er vanskelig å vite hva man burde si? 

Har ikke lyst til å bli verken moralpoliti eller kaloripoliti, men de spiser seg jo syke.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mat og om akkurat overvekt?

Anonymkode: d6e23...166

Tenker at dette er på ingen måte noe du skal prate med folk om - det angår ikke deg på noe som helst måte. La det være til de som faktisk har ansvar for å følge opp slikt  

Anonymkode: e3fc3...3dc

[AnonymBruker]

Hva slags faglig bakgrunn har du til å snakke med foreldre om dette? Helsestasjon, lege e.l vil melde bekymringsmelding til barneverntjenesten om de ser at foreldrene ikke kan ivareta omsorgen for barna på en god nok måte.

Anonymkode: 90d91...ccd

[AnonymBruker]

aksase skrev (På 30.8.2025 den 14.34):

Det er ikke din jobb å ta tak i dette. Det må de selv og helsevesenet ordne opp i.

Som overvektig og etter hvert fedmesyk selv, vet jeg hvor umulig det kan være å klare å kontrollere vekten. Ofte går vektproblemer i arv, og det skyldes ikke alltid bare kosthold og livsstil, men skyldes nok ofte også en sannsynligvis arvelig hormonsykdom. For mange av de overvektige gjør underproduksjon av et spesielt hormon at man ikke føler normal metthet og kanskje også er langt hyppigere sulten. Sult er en ekstremt sterk kraft som er utrolig vanskelig å kjempe mot. Overvektige kan stappe i seg mat fordi de ikke klarer å stå i mot sulten samtidig som tårene triller av forvilelse fordi de vet at de ikke burde gjøre det.

Jeg har fått hjelp av hormonsprøyter, populært kalt "slankesprøyter", og jeg må si det ble en helt ny verden. Hvis de fleste normalvektige har et slikt forhold til sult og metthet som jeg har når jeg går på de hormonene, er det ikke rart at det er enkelt å kontrollere vekta.

DETTE!!! Jeg går også på slankesprøyte, og det å bli kvitt "matstøyen" i hodet og føle meg mett når jeg skal samt lite søtsug er en helt ny verden for meg. Det føles fantastisk. Og som noen andre skrev over her: om alle overvektige hadde visst hva som skulle til og hvordan,s å hadde ingen vært overvektige. 

Anonymkode: 04cf9...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 14.44):

Det skal mye til å få stoppet den negative spiralen.

Tjukke foreldre med tjukke barn er som narkomane. De vet at det er galt, men ser ikke noen løsning på problemet, fordi de ikke evner å tenke lenger enn til neste kakestykke.

Noen ganger opererer de seg, og klarer å spise mindre kake en periode.

Anonymkode: 00e89...b5e

Idiot.

Anonymkode: 04cf9...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags faglig bakgrunn har du til å snakke med foreldre om dette? Helsestasjon, lege e.l vil melde bekymringsmelding til barneverntjenesten om de ser at foreldrene ikke kan ivareta omsorgen for barna på en god nok måte.

Anonymkode: 90d91...ccd

Hvilken faglig bakgrunn mener du at man må ha for å snakke med mennesker i familie og omgangskrets som klager over egen overvekt?

Fastleger og helsestasjonen kan ikke melde i fra til Barnevernstjenesten om alle overvektige barn.

Da hadde ikke Barnevernstjenestene hatt annet å gjøre.

Anonymkode: d6e23...166

[AnonymBruker]

Kanskje du heller burde jobbe med deg selv. Du har virkelig ikke noe med det å gjøre (med mindre du er fastlegen ellers helsesykepleieren deres, og hvis du er det så burde du be om opplæring på jobben i hvordan du tar dette opp når du ikke vet det fra før) 

Anonymkode: 0948f...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Kanskje du heller burde jobbe med deg selv. Du har virkelig ikke noe med det å gjøre (med mindre du er fastlegen ellers helsesykepleieren deres, og hvis du er det så burde du be om opplæring på jobben i hvordan du tar dette opp når du ikke vet det fra før) 

Anonymkode: 0948f...180

Nå er det slik at de voksne selv har tatt opp temaet ved forskjellige anledninger.

Siden det ikke er snakk om kun étt enkelt par, eller én enkelt situasjon, men et tema som dukker opp med ujevne mellomrom så kunne jeg trenge noen råd om hva man bør svare i slike situasjoner. 
 

Men den kollektive oppfattelsen her inne virker å være:

Overvekt snakker man ikke om.

Punktum.

Anonymkode: d6e23...166

[AnonymBruker]

Det er noe i maten eller miljøgifter. Se på North Kardashian, enorm. Og unge studenter, mange er gigantiske. Folk i forrige generasjon ble ikke så svære

Anonymkode: 07a18...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2025 den 20.29):

Alle de matvarene du nevner er hovedkosten til min eldste. Potet med smør. Pasta. Har med oste stenger i matboks hver dag. Ikke lettost, vanlig ost. Jenta består bare av pasta snart. Hun er ikke overvektig av den grunn. Spiser frukt da. Men null grønnsaker. Jo, gulrot. 
 

Fedme er arvelig. Grusomt men sant. Når foreldre gir totalt faen i egen helse, hvorfor tror du de bryr seg om barnas? 

Anonymkode: a42b1...b51

Slike jenter er ofte magre og strektynne til de er 12-13. Da eser de ut pga pubertet og lavere aktivitet. Noen holder til de er 18-19.  Men da blir de dundrer.  

Anonymkode: 07a18...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er noe i maten eller miljøgifter. Se på North Kardashian, enorm. Og unge studenter, mange er gigantiske. Folk i forrige generasjon ble ikke så svære

Anonymkode: 07a18...b97

Er dette personen du mener?

Den jenta er 12 år gammel

 

Anonymkode: d6e23...166

[GMT800]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er noe i maten eller miljøgifter. Se på North Kardashian, enorm. Og unge studenter, mange er gigantiske. Folk i forrige generasjon ble ikke så svære

Anonymkode: 07a18...b97

Jeg jobber med ungdom, og det er sjelden jeg ser noe mer enn noen tilfeller av lett overvekt blant dem..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

DETTE!!! Jeg går også på slankesprøyte, og det å bli kvitt "matstøyen" i hodet og føle meg mett når jeg skal samt lite søtsug er en helt ny verden for meg. Det føles fantastisk. Og som noen andre skrev over her: om alle overvektige hadde visst hva som skulle til og hvordan,s å hadde ingen vært overvektige. 

Anonymkode: 04cf9...361

Støttes! Samme her, og det er overgangen fra å kunne spise ti brødskiver til lunsj, tre porsjoner middag, svær dessert og konstant søtsug til å ta en liten yoghurt til lunsj, en nøktern middagsporsjon og null søtsug.

Anonymkode: 1ca2f...cd9

[Biloba]

.

Endret 4. september av Biloba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 13.35):

Kjenner flere som er veldig overvektige som nå også begynner å få veldig overvektige barn.

Enkelte har fortalt at helsestasjonen eller fastlegen har uttrykt bekymring for barnets vekt. 

Jeg kjenner den samme bekymringen.

 

Men jeg synes det er veldig rart at foreldrene ikke gjør mer?

At de ikke tar flere grep?

 

Lar barnet spise rent smør,

lar barnet gumle i seg ost,

spise loff med bare smør, 

spise bare masse pasta druknet i ketchup, 

bare spise potet med smør, 

osv.

Barna får drikke så mye juice og sjokolademelk det vil til frokost/lunsj.

 

Foreldrene kjøper fruktpuré, fet ost, og annet veldig usunt snacks.

Brus, is og sjokolade ble introdusert veldig tidlig.

Under måltider har jeg forsøkt å ymte frempå at det er viktig med grønnsaker, men da har foreldrene avvist med at ungen ikke liker grønnsaker. 

 

Foreldrene er kraftig overvektige selv.

Under samtaler uten barna tilstede har foreldrene kunnet uttrykke at de synes det er så vanskelig å være så overvektig. 

At de ikke forstår hvorfor de fortsetter å gå opp i vekt. 

Når de snakker om sitt eget kosthold så skulle man tro at de spiste som spurver.

 

Synes det er vanskelig å vite hva man burde si? 

Har ikke lyst til å bli verken moralpoliti eller kaloripoliti, men de spiser seg jo syke.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mat og om akkurat overvekt?

Anonymkode: d6e23...166

Hvordan snakke med mobberen...

Anonymkode: befa8...5f1

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2025 den 13.35):

Kjenner flere som er veldig overvektige som nå også begynner å få veldig overvektige barn.

Enkelte har fortalt at helsestasjonen eller fastlegen har uttrykt bekymring for barnets vekt. 

Jeg kjenner den samme bekymringen.

 

Men jeg synes det er veldig rart at foreldrene ikke gjør mer?

At de ikke tar flere grep?

 

Lar barnet spise rent smør,

lar barnet gumle i seg ost,

spise loff med bare smør, 

spise bare masse pasta druknet i ketchup, 

bare spise potet med smør, 

osv.

Barna får drikke så mye juice og sjokolademelk det vil til frokost/lunsj.

 

Foreldrene kjøper fruktpuré, fet ost, og annet veldig usunt snacks.

Brus, is og sjokolade ble introdusert veldig tidlig.

Under måltider har jeg forsøkt å ymte frempå at det er viktig med grønnsaker, men da har foreldrene avvist med at ungen ikke liker grønnsaker. 

 

Foreldrene er kraftig overvektige selv.

Under samtaler uten barna tilstede har foreldrene kunnet uttrykke at de synes det er så vanskelig å være så overvektig. 

At de ikke forstår hvorfor de fortsetter å gå opp i vekt. 

Når de snakker om sitt eget kosthold så skulle man tro at de spiste som spurver.

 

Synes det er vanskelig å vite hva man burde si? 

Har ikke lyst til å bli verken moralpoliti eller kaloripoliti, men de spiser seg jo syke.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om mat og om akkurat overvekt?

Anonymkode: d6e23...166

Fordi foreldrene lider av matavhengighet og barna lider av det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan snakke med mobberen...

Anonymkode: befa8...5f1

Hvis de hadde opplevd seg som mobbet så antar jeg at de ikke ville ha delt disse tingene?

Er man i familie eller i nær omgangskrets så snakker man jo om ting?

Være seg dyrtid, kostnader, kjærlighetsrelasjoner, trassalder, samlivsbrudd, investeringer, helseutfordringer, osv?

Jeg vet ikke om det ligger så mye mer omsorg i det å ikke snakke om ting heller 

Anonymkode: d6e23...166

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (På 31.8.2025 den 14.34):

Nettopp. Vi som sakt har sønn som e overvektig. Vi ble sendt til barnelege på sykehuset. Alt vi fikk beskjed om var ikke gi godteri og brus på hverdag ( som han absolutt ikke fikk) og gi sunn mat( som han fikk) ( vi var inn og ut på sykehuset i 1 år)

Vi fikk ikke enæring fysiolog...det mente de vi ikke trengte 🤦

Nå står vi alene om dette...vi har hat han på trening senter.. svømming etc...han går ikke ned...vi vet at det ligger noe annet bak..men får ikke noe hjelp

Så dessverre er det vanskelig å.få hjelp om man er overvektige. Blot som går til legen å si at du ikke har der bra. Da går du beskjed om å drikke vann og ta Paracet 

Høres litt ut som min oppvekst. Begge foreldrene mine var slanke. Søsken og jeg hadde ca samme vekt ved fødsel, der stoppet det. Jeg la på meg, søsken forholdt seg normal.
Har skrevet dette en gang før, her inne, og fikk beskjed fra noen «eksperter» om at jeg måtte ha hatt et inaktivt liv. Fikk ikke noe svar, da jeg spurte hvilken type trening de anbefalte, for en baby på noen mnd.. Vi søsken har hatt samme kosthold, logisk nok, kun hjemmelaget, da dette var åttitallet. Det var heller ikke vanlig å fråtse i godteri, den gang. Ikke hadde vi hatt råd til det heller, uten at vi var fattige. 
Oppover barneårene, fikk jeg, og foreldrene mine, fikk høre fra lege og helsestasjon at jeg måtte begynne å trene, og slutte å spise godteri. Jeg trente da rundt 15 timer i uka. Fotball, langrenn, aerobic (-da jeg sluttet med fotball), håndball, syklet mye, svømming osv. Organisert trening- med unntak av sykling og svømming. 
Godteri spiste jeg ikke på over fem år, i håp om å gå ned i vekt. Likevel la jeg på meg. Resten av fam, forble normale. 
Nå har det vært stabilt i sikkert nærmere femten år. Stabilt veldig høy vekt. Jeg går ikke ned, jeg går ikke opp… Lager, som jeg har vokst opp med, mat fra bunnen, til mine barn. Der er ene barnet stor, de andre normale. Akkurat slik som da jeg var liten/ det er for meg og foreldre/ søsken, pr i dag. Hvorfor, skulle jeg gjerne visst. (-treningsnivå er det samme, for mine barn også, som det var for oss)

Jeg tror aldri jeg har blitt trodd, lyttet til, når jeg har sagt dette. Tross lege, helsestasjon har vært den samme, for oss søsken. De måtte da se oss søsken, foreldre, og legen var i fotballgruppa, så han visste jo hvor mye jeg trente, bare der.

Det er ikke så enkelt som «spis mindre, tren mer», i mine øyne. Skulle mitt kosthold være så j, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har gått opp i vekt heller, på mange, mange år. 
 

Anonymkode: 1538a...6ea

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er noe i maten eller miljøgifter. Se på North Kardashian, enorm. Og unge studenter, mange er gigantiske. Folk i forrige generasjon ble ikke så svære

Anonymkode: 07a18...b97

Duber ikke frisk i hode!!!