Reisen til sitronbåt nr 2

[GulSitron]

På fredag var HB steget til 11.4 - noe som er ganske bra. Ser ikke like herja og blek ut som jeg nok gjorde første uka. Hcg hadde sunket fra 2000iu/l til 85iu/l og det er jo ganske raskt egentlig. Ikke uforventa heller med tanke på at de fjernet hele graviditeten og egglederen. Blir dog litt trist av å tenke på det siden jeg testa så ofte for å se at den økte normalt tidligere til at jeg nå tester for å se at den nærmer seg null så syklusen kan starte på nytt. 
 

Lette etter noe i et skap på rommet for en liten stund siden, og der lå body med tilhørende bukse, to par pitte små sokker med "I♥️dad/I♥️mom" på og graviditetstesten jeg overrasket samboer med når den viste positivt. Det var som et slag i magen og følelsene tok litt overhånd. Satt på badet og gråt - for jeg hadde allerede sett for meg en fremtid med fødsel til sommeren, spark og liv i magen og ikke minst en samboer som trolig hadde vært mye mer behjelpelig og involvert enn forrige graviditet. Den testen er på en måte det eneste sikre beviset jeg hadde på graviditeten, så å se på den og samtidig vite at alt er borte var skikkelig vondt. 
 

Hadde samtale med psykologen i dag. Det ble ikke noe av forrige time siden jeg var så sliten. Måtte avlyse legetimen samme dagen. Det er frustrerende å føle at man blir helt felgkjørt av å f.eks gå i matbutikken i 15minutter kun for å ligge halvdød på sofaen i mange timer etterpå for å hente seg inn igjen. Kroppen orker mer enn hodet om dagen og det er veldig uvant. Og en del av meg føler at det er ufortjent å ha sofa tjeneste store deler av dagen, mens "alle andre" orker både jobb og å gjøre noe etter jobb. 
 

Lufta det litt for psykologen og vi kom vel egentlig frem til at det er ufortjent å være så hard mot seg selv, for jeg hadde aldri vært så hard mot ei venninne eller samboer dersom det var de som hadde mista to liter blod og vært i sjokk. 
 

Jeg er fortsatt takknemlig for at jeg lever, selv om det endte uten voksende mage. Er også takknemlig for samboeren min og det fåtallet av ekte venner jeg har - de som sjekker in og spør hvordan det går og spør fordi de bryr seg og ikke for å få mer info. Har iaf funnet et par stykker som kun spør for å få info og ikke fordi de oppriktig bryr seg. 
 

Jeg gruer meg også litt til den første menstruasjonen. Er litt redd for at det kanskje blir en heavy runde med sterke smerter. Blodet bryr jeg meg ikke så mye om per nå, for jeg vet at blodprosenten er i bedring og at jeg ikke har en aktiv blødning lengre. Blødde kraftig to dager etter inngrepet og det varte i ca en uke, 5 dager - som en vanlig menstruasjon. Kraftig blødning i to dager også dabbet det naturlig av. 
Gruet meg litt med tanke på sex også, men da med tanke på smerter. Kan på en måte "føle" smerten jeg hadde under gyn.undersøkelsen i akuttmottaket når jeg tenker på det. Det er heldigvis ikke smertefullt under samleie, og dersom det blir ubehagelig endrer vi bare på stillingen eller fullfører på andre måter. Samboer er veldig på at jeg ska ha det bra hele tiden. 
At jeg noen gang har vært med noen som ikke har tatt de samme hensynene eller brydd seg på den måten så lenge de selv får det de vil ha er helt vilt å tenke på! 
 

Det går altså litt opp og ned, spesielt psykisk. Rent fysisk er jeg mer tilbake til normal drift, ting tar bare litt ekstra tid. Det kan også se ut til at jeg skal delta i en begravelse om ikke så lenge, bestemoren min er dårligere og da jeg snakket med henne sist så hadde hun så vidt krefter til å snakke. Men hun er seg selv lik enda og jeg fikk masse kjeft for at jeg ikke hadde fortalt at jeg var gravid og for at sønnen min visste om graviditeten "så tidlig".. Det at jeg mistet så mye blod og kunne strøket med selv gikk henne hus forbi - og det synes jeg egentlig er ganske sårende. 

[GulSitron]

Long time no sea. 🌊 

Lever tildels med bomull i hodet. Er fortsatt sykemeldt og skal etter planen være det frem til den 14.12 - da går jeg i ferie og har ferie til den 27.12, da står jobb for tur. Skal i hvertfall gjøre et forsøk eller to. Sliter med hodepine etter kort tid i sosialt lag, så det blir spennende - men det er også noe jeg gleder meg til! Savner rutinene og jobben. Fastlegen er veldig på at jeg selv skal få styre sykemelding. Han kommer ikke til å pushe meg ut i arbeid med det første fordi hodet ikke har vært helt med. Vi har god dialog rundt det hele og er enige i planen fremover. 
 

Var innom jobb for en ukes tid siden, hadde ikke fått svar fra legen ang blodprøver - så jeg fikk en kollega til å titte. Hcg var da på 3, altså "i null". Fikk også vite at min workwife er gravid, men hun hadde ikke ønsket å si noe til meg fordi jeg har gått igjennom det jeg har gjort. Veldig omtenksomt av henne å ikke ville "gni det inn", men jeg ble så glad på hennes vegne! ♥️ Selv om det gikk rett vest for min del synes jeg det er koselig at venner får positive nyheter. 
 

Siden kroppen er i null nå så kan jeg forvente eggløsning og menstruasjon. Eggløsning hadde jeg nå, fikk positiv strimmel den 08.12. Burde egentlig avvente til etter menstruasjon for å ha en dato å gå ut ifra, men det er ganske vanskelig å holde seg unna kjæresten og prevensjon er ikke noe vi har i hus. Den dagen jeg evt står med positiv test skal jeg ringe fastlegen slik at han får henvist til tidlig ultralyd for å se at svangerskapet ligger i livmor og ikke utenfor. Han sa det var veldig viktig å ta kontakt med en gang. 
 

I dag er jeg 4DPO, har uvi og omgangssyken. 5åringen ble dårlig i går. Skjønte at det var noe når han ikke spiste noe særlig til middag og kvelds, klaget over magesmerter og så litt blek ut. Før han dusja var magen rar og da han la seg og akkurat hadde sovna brå våkna han og sa han hadde vondt i magen og i halsen. Typisk han å si vondt i halsen når han er kvalm og må spy. Han sier det samme når han blir bilsyk, og da er det bare å leke ninja og finne frem bøtte, klut og papir. Får så vondt av han også for han spenner seg så mye i kroppen når han kaster opp, akkurat som om kroppen låser seg. Tar ikke imot instrukser og hylgråter. Ser heldigvis ut som at det er et mildt forløp denne gangen *bank i bordet*.