Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Når jeg sier noe, blir jeg motsagt. Når jeg gjør noe som f.eks å lage mat, så stilles det spørsmål rundt hvorfor jeg har gjort slik og slik. Har også fått kommentar på at «oi, du har jo kledd deg pent..». 
I pausene tar de tiden, og når jeg ankommer jobb, så sjekker de klokken. 
Vi jobber med barn, og jeg får ofte spydige kommentarer på at enkelte av de minste (1 år og oppover) kaller meg «mor», da jeg er litt varmere og imøtekommende overfor dem. Resten foretrekker en kjøligere rolle. 
Når vi er utendørs med barna, så passer mine kollegaer på å følge med på hvem jeg snakker med, eller at de kommer for å avskjære praten. Jeg står aldri og prater lenge, og mister aldri fokus på barna. Har vært i yrket i 10 år til nå, og er trent i blikket. 
Likevel får jeg en følelse av å bli både dirigert, tråkket på og umyndiggjort. Begynte å jobbe på dette stedet for rundt 1 år siden.. 
Jeg bare kjenner nå at gleden og yrkesstoltheten har begynt å dø nå, fordi jeg får kritikk for å være den jeg er. Man er liksom bare trygg om man går rundt og er stille. Åpner jeg munnen blir ordene scannet, kommentert eller kritisert. Også handlingene.

Jeg er ikke perfekt, men kjenner nå at ting har begynt å bli utfordrende. Man er fanget på arbeidsplassen i 7,5 t hver dag, og kommer seg ikke unna før i pausene. Selvtillitten føler jeg har begynt å skrante. Er bare så sliten og lei..

Vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg bare kjenner at jeg er drittlei de jeg jobber med. De lever livet på jobben og gjør ikke stort på fritiden. Ute i samfunnet er de grå mus som ingen legger merke til. Helt malplasserte og rare..

Anonymkode: a67eb...fb2

  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Søk ny jobb, ikke kast bort livet ditt på et dårlig arbeidsmiljø. 

  • Liker 6
  • Hjerte 2
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet

Huff, for noe herk. Ville nok søkt nye jobber, eller evt forsøke å sette deg i respekt, være skikkelig tydelig. Men om det med dette arbeidsmiljøet er jo usikkert. 

Anonymkode: c765a...22e

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan har disse hønene du jobber med tid og oppmerksomhet nok å gi barna? Det er jo DEG de passer. Hjelpe meg, for en gjeng. Sier som første kommentar; begynn aktivt å søke jobb. I mellomtiden, prøv å lat som ingenting, opptre som om du ikke forstår hva de driver med og ha fokus 100% på jobben og ungene. Ikke gi de gleden av å kue deg.

Anonymkode: 99011...9c6

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, for noe herk. Ville nok søkt nye jobber, eller evt forsøke å sette deg i respekt, være skikkelig tydelig. Men om det med dette arbeidsmiljøet er jo usikkert. 

Anonymkode: c765a...22e

Rettelse. Om det funker** 

Anonymkode: c765a...22e

AnonymBruker
Skrevet

Husk også at når du etterhvert kommer inn på intervju - ikke nevn noe av det negative med arbeidsplassen. Du kan heller si "jeg synes det er viktig å skape et godt arbeidsmiljø og at alle ansatte bidrar på det, for det sikrer også at barna får det beste av oss! (Det siste om det er innenfor barnehage du tenker fortsette, da)

Anonymkode: 99011...9c6

  • Liker 6
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Om det er så ille som du beskriver, helt uten noen som helst grunn, så snakk med ledelsen eller fagforbundet ditt. Det er også opp til deg å finne deg ny jobb. 

Anonymkode: 762fe...bea

AnonymBruker
Skrevet

Blir du kalt mor av ungene i barnehagen og syns det er ok?? Jeg tror kanskje du trenger litt veiledning, ja.

Anonymkode: 663c6...9e4

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor mange er det som driver med dette? Alle kolleger på din avdeling? Flere avdelinger? Holder leder på sånn også? Gjør de det mot andre enn deg?

Jeg spør fordi jeg lurer på om det er mulig å bytte avdeling, eller gå sammen med andre og varsle om dårlig arbeidsmiljø. Det enkleste er nok å bytte jobb.

Anonymkode: 2a62f...d41

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvordan har disse hønene du jobber med tid og oppmerksomhet nok å gi barna? Det er jo DEG de passer. Hjelpe meg, for en gjeng. Sier som første kommentar; begynn aktivt å søke jobb. I mellomtiden, prøv å lat som ingenting, opptre som om du ikke forstår hva de driver med og ha fokus 100% på jobben og ungene. Ikke gi de gleden av å kue deg.

Anonymkode: 99011...9c6

Fokuser på de gode øyeblikkene med  barna, og tenk og planlegg for at du skal videre. Jeg er lærer og er helt sikker på at du vil finne et bedre arbeidsmiljø neste gang.

Så er det lurt å ta en liten skanning av seg selv også. Er det noe jeg kan forandre for at ting skal gå lettere? Kanskje er det ikke det i ditt tilfelle, men ofte kan små grep gjøre det enklere å fungere i en gruppe.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Blir du kalt mor av ungene i barnehagen og syns det er ok?? Jeg tror kanskje du trenger litt veiledning, ja.

Anonymkode: 663c6...9e4

Jeg sier ikke at det er greit nei, men at jeg blir mobbet når noen av barna sier dette. Dette er 1 åringer, og jeg vet at det de egentlig sier, er at de savner mamma og lurer på hvor de er. Ikke at jeg er deres mor. Mine kollegaer tolker dem helt feil.

 

Anonymkode: a67eb...fb2

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Uff, dette var vondt å lese! Det høres overhodet ikke ut som noen god situasjon og høres ut som et giftig arbeidsmiljø med tanke på det du skriver. Sånn her skal du absolutt ikke ha det! En sånn arbeidshverdag kan på sikt gjøre at du får både psykisk og fysisk uhelse, så det er absolutt noe du skal ta på alvor. Jeg tenker at å varsle ledelsen om at det er en ukultur i barnehagen og varsle fagforening om varsling hos ledelsen ikke når fram. Ellers så kan du søke ny jobb, selv om det er urettferdig at det er du som skal bytte jobb. Nå har vi jo kun din versjon av historien, men basert på den vil jeg jo si at du faktisk blir mobba. 

Angående det at du får kommentarer på at du er for varm: Det å møte barn med varme og omsorg er en veldig god egenskap, og det at barn søker seg til deg når de trenger trøst og trygghet er et tegn på at du gjør en god jobb. Og så lenge du i tillegg klarer å sette tydelige og konsekvente grenser så er det en god oppskrift på en trygg og god voksenperson!❤️ 

Anonymkode: da1ea...1cf

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Enten må du bytte arbeidssted eller så må du tilpasse deg. Kle deg som de og oppfør deg som de.

Anonymkode: 5572b...e13

AnonymBruker
Skrevet

 

Det første du bør gjøre er- Ha fokus på barna og følg de rutinene og oppgavene du skal. Vær lojal mot det som er bestemt og ha fokus på det du skal. Ikke sitt lengre i pausen utover tiden. Kom tidsnok på jobb. Dine kollegaer vil da se at du har endret kurs og gjør det du skal. 
det tar ikke lang tid før de ser at du er på plass igjen og da vil kritikken avta. 
Hvis de fortsetter å pirke og korrigere etter du først har endret deg så begynn å observer tilbake. Ser du en kollega prate med andre tar de de på fersken og sier at de må spre seg og være med barna. Når du da tar de på ting NÅR det skjer vil du ta tilbake makten. Men sørg for at du gjør det du skal først og jobb med deg selv. 

Anonymkode: 1a3ca...d52

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Når jeg sier noe, blir jeg motsagt. Når jeg gjør noe som f.eks å lage mat, så stilles det spørsmål rundt hvorfor jeg har gjort slik og slik. Har også fått kommentar på at «oi, du har jo kledd deg pent..». 
I pausene tar de tiden, og når jeg ankommer jobb, så sjekker de klokken. 
Vi jobber med barn, og jeg får ofte spydige kommentarer på at enkelte av de minste (1 år og oppover) kaller meg «mor», da jeg er litt varmere og imøtekommende overfor dem. Resten foretrekker en kjøligere rolle. 
Når vi er utendørs med barna, så passer mine kollegaer på å følge med på hvem jeg snakker med, eller at de kommer for å avskjære praten. Jeg står aldri og prater lenge, og mister aldri fokus på barna. Har vært i yrket i 10 år til nå, og er trent i blikket. 
Likevel får jeg en følelse av å bli både dirigert, tråkket på og umyndiggjort. Begynte å jobbe på dette stedet for rundt 1 år siden.. 
Jeg bare kjenner nå at gleden og yrkesstoltheten har begynt å dø nå, fordi jeg får kritikk for å være den jeg er. Man er liksom bare trygg om man går rundt og er stille. Åpner jeg munnen blir ordene scannet, kommentert eller kritisert. Også handlingene.

Jeg er ikke perfekt, men kjenner nå at ting har begynt å bli utfordrende. Man er fanget på arbeidsplassen i 7,5 t hver dag, og kommer seg ikke unna før i pausene. Selvtillitten føler jeg har begynt å skrante. Er bare så sliten og lei..

Vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg bare kjenner at jeg er drittlei de jeg jobber med. De lever livet på jobben og gjør ikke stort på fritiden. Ute i samfunnet er de grå mus som ingen legger merke til. Helt malplasserte og rare..

Anonymkode: a67eb...fb2

De  foretrekker å ha en kjøligere tone mot barna? Hjelp! Får lyst til å si at du bør bytte jobb for din egen del, men trist for barna da! Har du noen idé om når dette begynte? Hva som har utløst det? Hvordan merker du at de tar tida på deg under pauser, og hvorfor gjør de det? 

Anonymkode: 29e94...6d5

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke sikkert det heller. Så små barn har ikke ord for voksenperson og kan ikke alltid navn "mamma" kan være det nærmeste ordet de har for trygg voksenperson og behøver heller ikke bety at de savner mamma der og da men at de trenger din hjelp til noe. Det du burde gjøre er å si "Jeg er Eva, mamma er på jobb, trenger du hjelp?" Og så finne ut hva du hjelper dem med. Ikke for at de skal svare, men fordi du skal sette ord på hverdagen til barna. 

Ville også tenkt at dersom kollegene har forandret seg så kanskje det er en grunn? Har du kommet mye for sent? Har du vært for lenge på pause? Er det noe du kan endre? 

Og hvis ikke, bytt jobb:)

Anonymkode: 9fcb5...a37

AnonymBruker
Skrevet

Danceoff GIFs | Tenor

Anonymkode: ddd30...fca

AnonymBruker
Skrevet

Du er nederst på rangstigen i hønsegården. Jeg har det og sånn. Ubehagelig men ikke uvanlig. Får vondt i magen av alltid å bli nedvurdert og kritisert. 

Anonymkode: 999db...405

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg bare kjenner at jeg er drittlei de jeg jobber med. De lever livet på jobben og gjør ikke stort på fritiden. Ute i samfunnet er de grå mus som ingen legger merke til. Helt malplasserte og rare..

Tja, siste avsnittet fikk meg til å tenke at det nok er en annen side av denne historien og?

Måten du dømmer og omtaler kollegaene dine her får meg til å tenke at det kanskje er deg som bør jobbe med deg selv?

Anonymkode: c7a46...57c

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Noen liker ikke at nye kollegaer er flinke, har andre metoder, er godt likt osv. Sjalusi lenge leve.

Anonymkode: 4c4da...634

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...